Årsrapport 2013 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Hedmark

Transkript

1 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Hedmark 1

2 1.0 INNLEDNING 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra barneverntjenestene 2.2 Tilsyn på grunnlag av fristoversittelser 2.3 Tilsynssaker etter barnevernloven 2.4 Systemrevisjoner 2.5 Annet tilsyn 2.6 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynssaker etter forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 3.2 Barneverninstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn Samtaler med barna 3.4 Tvang 3.5 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonene 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING 4.1 Klager rettet mot kommunene 4.2 Andre forvaltningssaker overfor kommunene 4.3 Klager rettet mot institusjonene 5.0 RÅD OG VEILEDNING 2

3 1.0 INNLEDNING Fylkesmannens tilsynsansvar etter lov om barneverntjenester omfatter tilsynet med barneverntjenestene i kommunene, barneverninstitusjonene, sentre for foreldre og barn, og omsorgssentre for mindreårige, jf. barnevernloven (bvl.) 2-3 fjerde ledd, 5-7 og 5A-7. Ifølge forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten, jf. 14. Tilsvarende gjelder for tilsynet med sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn 28. Årsrapporten om institusjonene inngår i foreliggende årsrapport, som er en samlet fremstilling av Fylkesmannens tilsyn og klagebehandling. Avslutningsvis i rapporten er det et eget kapittel om rådgivnings- og veiledningsvirksomhet som Fylkesmannen har utført, som ikke er ledd i tilsyn. 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra barneverntjenestene Ved utgangen av 2013 var det 16 barneverntjenester som ivaretok oppgavene for de 22 kommunene i fylket. Fylkesmannen har gjennomgått de halvårlige rapporteringene fra kommunene og de sluttførte fristskjemaene som ved utløpet av hvert kvartal er sendt Fylkesmannen. Dataene gir kunnskap om barneverntjenesten, herunder ansatte, meldinger, undersøkelser og tiltak. Dataene gir også kunnskap om fristoversittelser, hvor mange barn som har tiltaksplan og omsorgsplan, hvor mange som er plassert i fosterhjem og omfanget av tilsynet med barn i fosterhjem. Dataene er brukt for å forstå utviklingen over tid og den faktiske situasjonen i barneverntjenestene/kommunene. Sammenholdt med data fra Statistisk sentralbyrå og andre kunnskapskilder, gir dataene et grunnlag for tilsyn og annen oppfølging. Halvårsrapportene er sendt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dataene finnes tilgjengelig for kommunene i Rapporteringsbanken på departementets nettsted. 2.2 Tilsyn på grunnlag av fristoversittelser Fylkesmannen har på grunnlag av gjennomgåtte fristskjemaer fra barneverntjenestene fått kunnskap om fristoversittelser. I 2013 har Fylkesmannen tatt kontakt med 5 barneverntjenester i Hedmark for å få klarhet i årsakene til fristoversittelsene, og fulgt opp blant annet gjennom råd og veiledning og møter, jf. forskrift om mulkt etter barnevernloven. Hedmark har utarbeidet en egen prosedyre med rutiner for oppfølging ved kommunens overskridelse av frister i barnevernloven 6-9 jf. mulktforskriften. Det er i 2013 ikke gitt mulkt til noen av kommunene i Hedmark. 2.3 Tilsynssaker etter barnevernloven, jf. bvl. 2-3 fjerde ledd Tilsynssaker 1 (hendelser og forhold underlagt tilsyn) Ikke avsluttede saker ved utgangen av Innkomne saker i Behandlede saker i Behandlede saker i 2013 konkludert med lovbrudd 9 Ikke avsluttede saker ved utgangen av et er noe lavere enn året før, mens antall saker med lovbrudd tilnærmet likt. Lovbruddene omhandler manglende oppfølging av fosterhjem, manglende planer, mangelfull oppfølging av omsorgsovertakelser, fristbrudd og saksbehandlingsfeil. 1 Tilsynssak er en sak hvor Fylkesmannen har vurdert at mottatt informasjon krever tilsynsmessig oppfølging. 3

4 2.4 Systemrevisjoner Fylkesmannen har gjennomført tilsyn som systemrevisjon i 3 kommuner, hvor tema var hentet fra barnevernloven. Følgende ble undersøkt gjennom tilsynene: Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Samtlige av tilsynene inngikk i det landsomfattende tilsynet rettet mot kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem, initiert av Statens helsetilsyn. Det ble funnet brudd på krav utledet av lov eller forskrift i 2 av de 3 gjennomførte tilsynene. Eksempel på lovog/eller forskriftsbrudd er: Kommunen sikrer ikke arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem. 2.5 Annet tilsyn Hedmark utførte ikke annet tilsyn i Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet Situasjonen og kapasiteten i enkelte kommuner i Hedmark er fortsatt anstrengt, tross tildeling av statlige midler til stillinger, herunder særlig de største kommunene. De små kommunene har tilstrekkelig kapasitet, men mangler noen steder kompetanse fordi det er vanskelig å rekruttere fagfolk til kommuner som ligger mer avsides. Oppgavemengden er jevnt over økende og flere saker svært krevende barnevernfaglig sett. Dette gir også utfordringer i forhold til organisering, struktur og internkontroll. De omfattende sakene tar også mer tid, og fristbruddene har derfor økt siden i fjor. Kommunene har også fått vanskeliggjort sitt arbeid på grunn av lang saksbehandlingstid i fylkesnemnda. De melder videre om flere ankesaker, og at dette er svært ressurskrevende. Fylkesmannen ser imidlertid en generell tendens, både gjennom tilsynssaker, oppfølging avrapportering og ved systemrevisjoner at den statlige barnevernsatsingen gir resultater. Vi ser barneverntjenester som arbeider mer grundig og på høyt faglig nivå i enkeltsaker. Det statlige fokuset på barnevern gjør at tjenestene også har økt støtte og forståelse fra kommuneledelsens side. Fylkesmannen fant mye god faglig oppfølging av barn i fosterhjem i forbindelse med systemrevisjonene, avvikene omhandler i all hovedsak mangler i styring og struktur på arbeidet. 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynssaker etter bvl. 2-3 b tredje ledd og forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 11 Tilsynssaker 2 (hendelser og forhold underlagt tilsyn) Ikke avsluttede saker ved utgangen av Innkomne saker i Behandlede saker i Behandlede saker i 2013 konkludert med lovbrudd 3 3 Ikke avsluttede saker ved utgangen av Sakene omhandler brudd på rettigheter under oppholdet på institusjonen, og at institusjonen ikke sikrer forsvarlig omsorg og behandling. 3.2 Barneverninstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn Fylkesmannen har i løpet av 2013 ført tilsyn med i alt 14 barneverninstitusjoner, herunder 24 avdelinger/enheter. Av institusjonene er 3 statlige, mens 11 institusjoner eies og drives av private, hvorav ingen av er ideelle institusjoner. I løpet av året har følgende endringer skjedd: 2 Tilsynssak er en sak hvor Fylkesmannen har vurdert at mottatt informasjon krever tilsynsmessig oppfølging. 3 Med lovbrudd menes også brudd på forskrift, fordi forskrift er hjemlet i lov. 4

5 Hedmark var inhabil til å føre tilsyn med Fagertun hybelhus sine avdelinger i Hamar og Brumunddal frem til november Aleris fikk godkjent en ny avdeling i Elverum og en i Stor-Elvdal i løpet av året, men avdelingen i Stor-Elvdal fikk ikke beboere i løpet av Fire statlige institusjoner ble slått sammen til to (herunder et omsorgssenter). Ved utgangen av året hadde Fylkesmannen tilsyn med 16 barneverninstitusjoner, herunder 27 avdelinger/enheter. Fylkesmannen har ført tilsyn med 1 statlig omsorgssenter for mindreårige. I løpet av året har følgende endringer skjedd: Omsorgssenteret er slått sammen med en barneverninstitusjon til et barnevern- og omsorgssenter. Ved utgangen av året var det ett omsorgssenter for mindreårige med tre avdelinger. Det er ingen sentre for foreldre og barn i Hedmark. 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn Barneverninstitusjoner underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Barneverninstitusjoner Ant. avd Eier Gjenno m-ført syst.rev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 8 4 Utførte besøk, jf. 8 Herav uanmeldt, jf. 8 Sum antall samtaler med barn Sum barn plassert på tilsynstidspunktene Sum barn tilgjengelig f samtale Hedmark ungdoms- og familiesenter, Vien Hedmark ungdoms- og familiesenter, Stange 2 Bufetat Nei Bufetat Nei Kirkenær barnevern- og omsorgssenter 3 Bufetat Nei Fossumkollektivet, avdeling Solvold 1 Fossumstiftelsen Nei Fossumkollektivet avdeling Sørligard 1 Fossumstiftelsen Nei Rena ungdoms- og familiesenter 3 Odd Arne Moen Nei Klokkergårdenkollektivet 1 Stiftelsen Klokkergården Nei Nyseter 1 Stiftelsen Klokkergården Nei Lilletorpet 1 Stiftelsen Klokkergården Nei 2 (ikke beboere 1. halvår) Torpet og Korntorpet 2 Stiftelsen Klokkergården Nei Aleris ungplan Trysil 3 Aleris Nei Aleris ungplan Elverum 3 Aleris Nei Aleris ungplan Atna 1 Aleris Nei 0 (ikke bebodd) Frankmotunet 1 Tyrili Nei Tyrilitunet 1 Tyrili Nei Fagertun 2 Norsk Folkehjelp Nei 0 (pga inhabilitet) Sum 27 Nei Det har vært løpende kontakt med institusjonene gjennom året, ved råd og veiledning per telefon og oppfølging av tilsynsbesøk. Når det er gitt pålegg eller begrunnede meldinger jf. tilsynsforskriften etter tilsynsbesøk, har Fylkesmannen fulgt opp disse skriftlig til avvik er rettet både på system- og individnivå. 4 Institusjoner som tar imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen kun vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. 5

6 Hedmark har ikke hatt kapasitet til å foreta systemrevisjoner i barneverninstitusjoner i Vi får imidlertid omfattende informasjon om driften i den enkelte institusjon ved individtilsyn og klagebehandling, og mener at oppfølging av disse aktivitetene bidrar til bedre styring i samsvar med myndighetskravene. Ut fra en risikovurdering anser vi at systemrevisjoner ikke ville være riktig ressursprioritering. Omsorgssentre underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Omsorgssentre for enslige mindreårige Ant. avd. Eier Gjennomført syst.rev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 8 Utførte besøk, jf. 8 Herav uanmeldt, jf. 8 Sum antall samtaler med barn Sum barn plassert på tilsynstidspunktene 3 Bufetat Nei Sum Etter tilsyn med og oppfølging av omsorgssenteret anser Fylkesmannen dette for å være en velfungerende institusjon, og har derfor ikke prioritert å utføre tilsyn i form av systemrevisjon med omsorgssenteret Samtaler med barna, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 8 Barneverninstitusjoner I 2013 snakket Fylkesmannen med 111 av 235 av beboere på det tidspunktet tilsynet fant sted. Det var imidlertid kun 158 av de 235 beboerne som faktisk var tilgjengelig for samtale med Fylkesmannen. Med ikke tilgjengelig mener Fylkesmannen at beboeren var på rømmen, på permisjon, på behandlingstur, syk eller på annen måte ikke til stede under tilsynsbesøket. De samtalen som er foretatt er i all hovedsak enesamtaler som har foregått et skjermet sted. De resterende beboerne fikk tilbud om å ha samtale med Fylkesmannens tilsynsførere, men det er som regel alltid noen som reserverer seg. Ut fra dette har Hedmark snakket med 70 % av de beboerne som var til stede og tilgjengelig for samtale under tilsynsbesøket. For å informere beboerne om tilsynsbesøk og Fylkesmannens rolle, sendes det hvert år ut en plakat med orientering og kontaktopplysninger som skal henges opp på intstitusjonsavdelingene. Ved meldte tilsynsbesøk, sendes det ut et varsel som skal deles ut til alle beboerne. Institusjonen blir bedt om å gi beskjed til alle beboere og informere om deres rett til å snakke med tilsynsmyndigheten raskt etter ankomst på uanmeldte tilsynsbesøk. Beboere som ikke er til stede, men i nærheten, blir ofte tilringt. Tilsynsførerne har som mål å hilse på alle beboere og gi dem muligheten til å ha en samtale med tilsynsmyndigheten. Ofte tas det direkte kontakt med beboere. Hedmark reiser på tilsynsbesøk på en tid hvor de fleste beboere kommer hjem fra skole eller arbeid. Vår erfaring er at dette er et gunstig tidspunkt for å treffe flest mulig beboere. Senere på ettermiddagen er mange på aktiviteter. Omsorgssentre for enslige mindreårige I 2013 snakket Fylkesmannen med eller observerte 22 av 34 beboere på det tidspunktet tilsynet fant sted. De kke fikk snakket med var enten fraværende, syke eller vegret seg. De minste barna under 10 år ble observert i daglig aktivitet på avdelingen og snakket løsere med i den forbindelse. Vår erfaring er at de yngste barna også ofte snakker best norsk og kan formilde seg uten tolk. På uanmeldt besøk foregikk alle samtalene uten tolk, og inneholdt også observasjon på avdelingene. På meldte besøk fikk alle beboere over 10 år tilbud om tolkesamtale. Tilsynsbesøk på omsorgssenteret ble lagt til etter skoletid for barna. 3.4 Bruk av tvang, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7 fjerde ledd, og kap. 3 og 4, jf. 26, i rettighetsforskriften Hedmark ber ikke om å få tilsendt alle tvangsprotokoller på forhånd, men gjennomgår dem systematisk under tilsynsbesøket. 6

7 Klager på protokollene blir mottatt i alle former, både muntlig over telefon eller under tilsynsbesøk fra beboeren eller de blir skriftlig oversendt til fylkesmannen. Fylkesmannen ber som regel om en skriftlig redegjørelse og dokumentasjon fra institusjonen, og behandler klagen på dette grunnlag. I 2013 er det for alle institusjonene kontrollert til sammen 924 protokolleringer og vedtak. 3.5 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonene Fylkesmannen ser at alle institusjoner har krevende beboere, og er i enkelte tilfeller noe bekymret for om de er personalmessig og faglig rustet til disse utfordringene. Det er behov for gode faglige metoder som kan iverksettes for å unngå for mye tvangsbruk, noe enkelte institusjoner har utfordringer i forhold til. Det er en klar økning i tvangsprotokoller fra 2012 til Manglende opplæring av de ansatte og internkontroll i forhold til ansvar og oppgaver er avdekket i noen av institusjonene i år. De statlige institusjonene fungerer ikke bedre enn de private på dette området. Det er videre i mange tilfeller påkrevd at institusjonen samarbeider med annet hjelpeapparat, herunder særlig helsevirksomhet, og inntrykket er at dette ikke alltid fungerer tilstrekkelig. Flere av institusjonene har imidlertid ansatte med god kompetanse fra flere faggrupper, slik at de selv ivaretar mye av oppfølgingen av f.eks. beboernes helse. Blant annet er det en økning av psykologstillinger. Kollektivene som har beboere til behandling for rusproblemer, ser en utvikling av tilgang på syntetiske rusmidler som bekymrer. Disse rusmidlene er lett tilgjengelig og bruken er vanskeligere å avdekke. Av protokollføringene ser Fylkesmannen en økende bruk av rusmiddeltesting. Fylkesmannen har også en bekymring for at mange beboere ikke får full skolegang mens de oppholder seg på institusjon. Flere institusjoner, og kanskje særlig de mindre, viser imidlertid god individuell oppfølging av sine beboere. 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING, jf. barnevernloven 6-5 og rettighetsforskriften 27 første og annet ledd 4.1 Klager rettet mot kommunene I 2013 har Fylkesmannen registrert følgende når det gjelder klagesaker etter barnevernloven, jf. 6-5: Klager på enkeltvedtak Ikke avsluttede saker ved utgangen av Innkomne saker i Behandlete saker i Ikke avsluttede saker ved utgangen av Utfallet av klagebehandlingen Avvist 0 Opphevet og tilbakesendt 1 Endret 0 Stadfestet 1 Sum 5 2 Saksbehandlingstid 6 tre måneder eller mindre over tre måneder 2 0 Hedmark her generelt få rettighetsklager på kommunale vedtak. De klagene vi har mottatt omhandler ettervern, og reduksjon i eller avslag på hjelpetiltak. 4.2 Andre forvaltningssaker overfor kommunene Fylkesmannen har i 2013 ikke hatt andre forvaltningssaker eller tvistesaker knyttet til kommunene på barnevernområdet. 5 Skal være lik antall behandlede saker i 2013 i tabellen over. 6 Saksbehandlingstid er tiden fra klagen kom inn hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet. 7

8 4.3 Klager rettet mot institusjonene, jf. rettighetsforskriften 27 første og annet ledd Klager fra barna eller deres foresatte har vært forelagt muntlig og skriftlig form, noen fremlagt i tilsynsbesøk og andre ved direkte henvendelse til Fylkesmannen. Fylkesmannen har i 2013 behandlet 19 klager fra beboere på institusjonene eller fra deres foresatte. Alle klagene omhandler klager over enkeltvedtak, jf. rettighetsforskriften 26 første ledd, ingen av klagene gjelder andre brudd på rettighetsforskriften, jf. 27 annet ledd. et klager er nesten det samme som året før. Fylkesmannen ser at de fleste tvangstiltak som iverksettes både er nødvendige og lovlige. Klager i institusjon, jf. rettighetsforskriften 27 Ikke avsluttede klagesaker ved utgangen av 2012 Innkomne klager i 2013 Behandlede klagesaker i Klager over enkeltvedtak, jf. rettighetsforskriften og 22 24, jf. 26 første ledd og 27 annet ledd 19 Klager over andre brudd på forskriften, jf. rettighetsforskriften 27 annet ledd 0 Ikke avsluttede klagesaker ved utgangen av Utfallet av klagebehandlingen Avvist 0 Medhold 3 Ikke medhold 16 Sum 8 19 Majoriteten av klagen omhandlet begrensinger eller tvang i akutt faresituasjon. Det ble gitt medhold i to klager på tvang i akutt faresituasjon, og en på bevegelsesbegrensning. Saksbehandlingstid 9 tre måneder eller mindre over tre måneder RÅD OG VEILEDNING I henhold til barnevernloven 2-3 fjerde ledd, skal Fylkesmannen sørge for at kommunene får råd og veiledning. Fylkesmannen har løst oppgaven på følgende vis: Både institusjoner og kommuner henvender seg forholdsvis mye per telefon og e-post til fylkesmannen for råd - og veiledning. Fylkesmannen arrangerte et kurs på Kongsvinger våren 2013, i samarbeidet med politiet og helsevesenet, som med tittelen «Tør vi si fra» som omhandlet å melde til barnevernet og varsle politiet om vold og overgrep mot barn. Høsten 2013 holdt Fylkesmannen to samlinger for alle ansatte i kommunalt barnevern, med tittel «kommunens arbeid med fosterhjem». Fylkesmannen hadde et omfattende samarbeid med Bufetat Fagteam Hamar om innhold og opplegg for samlingen. Det var ca. 150 påmeldte på de to samlingene til sammen, og evalueringene ga forholdsvis høyt score på tilfredshet. Vi har også arrangert et dagsmøte for barnevernledere og etablert et nettverk for barnevernlederne i fylket. 7 Skal være lik summen av de to radene nedenfor (klager over enkeltvedtak og klager over andre brudd på forskriften) 8 Skal være lik antall behandlete klagesaker i 2013 i tabellen over. 9 Saksbehandlingstid er tiden fra klagen ble kjent hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet. 8

9 Fylkesmannen har for øvrig faste samarbeidsmøter med Bufetat og de andre embetene i regionen for å koordinere arbeidet mot kommunene og barneverninstitusjonene. Presse/media Fylkesmannen har til tider mange henvendelser fra media, og vi forsøker å gi den informasjonen som ønskes så raskt som mulig. Av aktuelle spørsmål/saker kan nevnes: Fristoversittelser og for dårlig kapasitet i kommunal barneverntjeneste. 9