Årsrapport 2012 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Sogn og Fjordane

Transkript

1 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Sogn og Fjordane 1

2 1.0 INNLEIING 2.0 TILSYNET MED DEI KOMMUNALE BARNEVERNTENESTENE 2.1 Rapporteringar frå kommunar og barnevernstenester 2.2 Tilsyn på grunnlag av fristoverskriding 2.3 Tilsynssaker etter barnevernsloven 2.4 Systemrevisjonar 2.5 Anna tilsyn 2.6 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONANE 3.1 Tilsynssaker etter forskrift om tilsyn med barnevernsinstitusjonar 3.2 Barnevernsinstitusjonar, omsorgssentra for mindreårige og sentra for foreldre og barn 3.3 Institusjonar underlagt tilsyn Samtalar med barna 3.4 Bruk av tvang 3.5 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonane 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING 4.1 Klagar retta mot kommunane 4.2 Andre forvaltningssaker knytte til kommunane 4.3 Klagar retta mot institusjonane 5.0 RÅD OG RETTLEIING 2

3 1.0 INNLEIING Fylkesmannens tilsynsansvar etter lov om barnevernstenester omfattar tilsynet med kommunane, barnevernsinstitusjonane, sentra for foreldre og barn, og omsorgssentra for mindreårige, jf. barnevernlova (bvl.) 2-3 fjerde ledd, 5-7 og 5A-7. I følgje forskrift om tilsyn med barnevernsinstitusjonar skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide ein årsrapport om tilsynsverksemda, jf. 14. Årsrapporten om institusjonane inngår i denne årsrapporten, som såleis er ei samla framstilling av tilsynet og klagebehandlinga hjå Fylkesmannen. Mot slutten av rapporten er det eit eige kapittel om rådgjevings- og rettleiingsverksemda som Fylkesmannen har utført, og som ikkje er ledd i tilsyn. 2.0 TILSYNET MED DEI KOMMUNALE BARNEVERNTENESTENE 2.1 Rapporteringar frå kommunar og barnevernstenester Ved utgangen av 2012 var det 19 barnevernstenester som utførte oppgåvene for dei 26 kommunane i fylket. Fylkesmannen har gjennomgått dei halvårlige rapporteringane frå kommunane, per 30. juni og 31. desember, og dei sluttførte fristskjemaa frå barnevernstenestene, som er sende til Fylkesmannen ved utgangen av kvart kvartal. Dataa gir kunnskap om barneverntenesta, irekna tilsette, meldingar, undersøkingar og tiltak. Dataa gir også kunnskap om fristoverskridingar, kor mange barn som har tiltaksplan og omsorgsplan, kor mange som er plassert i fosterheimar og omfanget av tilsynet med barn i fosterheimar. Dataa er brukte for å forstå utviklinga over tid og den faktiske situasjonen i kommunane. Samanhaldne med data frå Statistisk sentralbyrå og andre kunnskapskjelder, gir dataa eit grunnlag for tilsyn og anna oppfølging av kommunane. Halvårsrapportane er sende inn til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dataa er tilgjengelege for kommunane i Rapporteringsbanken på nettstaden til departementet. 2.2 Tilsyn på grunnlag av fristoverskridingar Fylkesmannen har på grunnlag av gjennomgangen av fristskjema frå barnevernstenestene, fått kunnskap om fristoverskridingar. I 2012 har Fylkesmannen teke kontakt med 5 kommunar i Sogn og Fjordane for å få nærare klårgjering av årsakene til fristoverskridingane. Fylkesmannen har også følgd opp kommunane mellom anna gjennom rådgjeving og rettleiing, jf. forskrift om mulkt etter barnevernlova. Det er i 2012 ikkje gitt mulkt til nokon av kommunane i Sogn og Fjordane. 2.3 Tilsynssaker etter barnevernlova, jf. bvl. 2-3 fjerde ledd Tilsynssaker 1 (hendingar og forhold underlagt tilsyn) Ikkje avslutta saker ved utgangen av * Innkomne saker i Behandla saker i Behandla saker i 2012 konkludert med lovbrot 3 Ikkje avslutta saker ved utgangen av Felles for fleire av tilsynssakene Fylkesmannen har handsama er at dei ofte omhandlar fleire tema i sakshandsaminga etter bvl. Døme på dette er klage på melding, gjennomføring av undersøkingar, kommunens oppfølging av barn plassert i institusjon og fosterheim, partsrettar og partsstatus, klage på sakshandsamarar, spørsmål om dokumentinnsyn i undersøkinga, teieplikt, manglande tilsynsførar, sakshandsaming i høve sak i Fylkesnemnda, langvarig frivillig plassering jf ledd. *Ei av sakene vart sendt vidare til settefylkesmann i Hordaland, og er ikkje handsama hjå oss. Denne var ferdig handsama først i januar Tilsynssak er ei sak der Fylkesmannen har vurdert at motteken informasjon krev tilsynsmessig oppfølging. 3

4 2.4 Systemrevisjonar Fylkesmannen har gjennomført tilsyn som systemrevisjon med tema frå barnevernlova i 3 kommunar. Alle tilsyna gjekk inn i det landsomfattande tilsynet med det kommunale arbeidet med undersøking og evaluering av hjelpetiltak til heimebuande barn, initiert av Statens helsetilsyn. Det vart funne brot på krav stilte i eller i medhald av lov eller forskrift i alle tilsyna som er gjennomførde. Nokre døme på lov- og/eller forskriftsbrot er: «Kommunen sikrar ikkje at gjennomføring av undersøking skjer i samsvar med regelverket.» «Kommunen sikrar ikkje at evaluering av hjelpetiltak til heimebuande barn blir gjennomført i samsvar med regelverket.» «Kommunen sikrar ikkje barns rett til medverknad i undersøkings- og evalueringsfasen i samsvar med regelverket.» 2.5 Anna tilsyn Det har ikkje vore gjennomført anna type tilsyn i Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet Det landsomfattande tilsynet i 2011 og 2012 avdekka at få kommunar dokumenterer arbeidet i undersøkingssakene i tilstrekkeleg grad, trass i at det ligg føre både rutinar og sakshandsamingsverktøy (Kvello) som skal sikre dette. Rutinane som ligg føre på dei reviderte områda blir i varierande grad følgt opp i praksis, og er til dels lite kjent blant dei tilsette. Mangelfull dokumentasjon medfører at det er vanskeleg å sjå kva barnevernsfaglege vurderingar som er gjort, og kva som ligg til grunn for konklusjonen i undersøkinga. Det er ikkje alle kommunar som sikrar alle barn som har fylt 7 år får høve til å medverke i undersøkings- og evalueringsfasen. Samanlikna med gjennomføring av undersøking er evaluering av iverksette hjelpetiltak ei lite prioritert oppgåve. Tiltaksplanen blir i liten grad nytta som eit oppfølgingsverktøy i arbeidet med å evaluere om det hjelpetiltaket som er sett i verk, fungerer etter intensjonen. Alle kommunar fekk avvik på evaluering av hjelpetiltak. Kommunane har ikkje etablert eit system som sikrar at avvik på barnevernområdet systematisk vert avdekka, rapportert, handtert og vidareformidla til kommuneleiinga. Det er ikkje gjennomført ROS analysar eller tilsvarande kartlegging i forhold til om det er fare for svikt på dei reviderte områda. 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONANE 3.1 Tilsynssaker etter forskrift om tilsyn med barnevernsinstitusjonar, jf. 11 Tilsynssaker 2 (hendingar og forhold underlagt tilsyn) Ikkje avslutta saker ved utgangen av Innkomne saker i Behandla saker i Behandla saker i 2012 konkludert med lovbrot 3 0 Ikkje avslutta saker ved utgangen av Sogn og Fjordane har ikkje handsama saker jf. 11 i Tilsynssak er ei sak der Fylkesmannen har vurdert at motteken informasjon krev tilsynsmessig oppfølging. 3 Med lovbrot meiner vi også brot på forskrift, fordi forskrift er heimla i lov. 4

5 3.2 Barneverninstitusjonar, omsorgssentra for mindreårige og sentra for foreldre og barn Fylkesmannen har i løpet av 2012 ført tilsyn med i alt 4 barnevernsinstitusjonar, irekna 7 avdelingar/einingar. 3 institusjonar er statlege, og 1 institusjon blir eigd og drive av private. Av desse er det 1 ideell institusjon. I løpet av året har følgjande endringar skjedd: Ingen endringar i tal institusjonar eller avdelingar. familieheimar knytt opp mot den ideelle institusjonen varierer i løpet av året. Ved utgangen av året var det 4 barnevernsinstitusjonar, irekna 7 avdelingar/einingar. Det er ingen omsorgssentre for mindreårige i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen har også ført tilsyn med senteret for foreldre og barn som finst i Sogn og Fjordane. 3.3 Institusjonar underlagt tilsyn Barneverninstitusjonar underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Barneverninstitusjonar avd Eigar Sogn barn- og ungdomssenter Sunnfjord barn- og ungdomssenter Nordfjord barn- og ungdomssenter Stiftelsen Klokkergården 3 Stiftelsen Klokkergården Gjennomførde syst.rev. jf. 9 Lovpålagde besøk, jf. 8 4 Utførte besøk, jf. 8 Av dei umelde, jf. 8 Sum tal på samtalar med barn 2 Bufetat Bufetat Bufetat Sum barn plasserte på tilsynstidspunkta Sum Fylkesmannen planla å gjennomføra to besøk i familieheim (jf. bvl. 4-27) som har vore i bruk i Ved eit umeld tilsyn vart besøk i familieheimen vurdert som uaktuelt sidan ungdommen var på reise, og ved seinare planlagt besøk måtte heimen avlyse grunna sjukdom. Det er difor ikkje gjennomført besøk i familieheim i born/unge vi får samtale med er høgare på den private, ideelle institusjonen enn på dei statlege institusjonane. Ved meldte tilsyn får vi snakka med flest born/unge. Bebuarane deltek ofte på fritidsaktivitetar på ettermiddag/kveld. Når vi kjem på umelde tilsyn er mange av ungdommane opptekne utanfor institusjonen. I tillegg til individtilsyna har Fylkesmannen kontakt med bebuarar og personale på telefon og e-post. Kontakten gjeld klager, råd og rettleiing, innsending av tvangsprotokollar og varslingsrutinar ved bruk av skjermingsturar. Følgjande tema er gjennomgått i systemrevisjonane: Sogn og Fjordane har ikkje gjennomført systemrevisjon på barnevernsinstitusjonane i Sentra for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn 25 Sentra for foreldre og barn Ant. avd. Eigar Gjennomført tilsyn, jf. 25 annet ledd Sogn og Fjordane barn- og foreldresenter 1 Bufetat 1 Fylkesmanen gav ein merknad under tilsynet: «Ved inntak har ikkje senteret gode nok rutinar for informasjon til bebuarar om deira rettar.» 4 Institusjonar som tek imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkast minst fire gonger kvart år, dei øvrige minst to. Har institusjonen berre vore i drift ein del av året, kan kravet endrast forholdsmessig. 5

6 3.3.1 Samtalar med barna, jf. forskrift om tilsyn med barnevernsinstitusjonar 8 Barnevernsinstitusjonar I 2012 snakka Fylkesmannen med 23 av 86 bebuarar på det tidspunktet tilsynet fann stad. Fylkesmannen ønskjer å ha samtale med alle ungdommane som er nye sidan førre tilsyn. Mange takkar ja til ein samtale og vi får informert dei om våre oppgåver. Fylkesmannen oppsøkjer ungdommane i fellesareala og gjev tilbod om samtale. Trass i at tilsynet er meld på førehand er nokre ungdommar ikkje til stades, opptekne med andre ting, eller dei ønskjer ikkje å snakka med oss. Under tilsyna deler Fylkesmannen ut eigne foldarar med informasjon om Fylkesmannen si tilsynsrolle ovanfor barn og unge som bur på barnevernsinstitusjonar. Melde tilsyn vert varsla ved brev til institusjonen. Bebuarane får varsel i eige brev med dato og klokkeslett for kva tid vi kjem, i dette brevet er det og lettlest informasjon om kvifor Fylkesmannen kjem på besøk til institusjonen. Sogn og Fjordane har innført eige varslingssystem på SMS og e- post for ungdommane for at dei lettare kan koma i kontakt med Fylkesmannen ved behov. Tilsynsbesøka blir gjennomført på tidspunkt der bebuarane vanlegvis er til stades, det vil seie ettermiddag/kveld. Under samtalane har det kome fram opplysningar om at enkelte av ungdommane opplever at det kan vere vanskeleg å koma i kontakt med saksbehandlaren sin. I tillegg rapporterer institusjonane under tilsyna at ansvarsgruppemøter ofte blir avlyst av desse barnevernstenestene. Vi har bedt det aktuelle fylket om å følgje opp ei slik sak der manglande oppfølging over lengre tid vart eit problem for ungdommen og institusjonen som klaga på dette. 3.4 Bruk av tvang, jf. forskrift om tilsyn med barnevernsinstitusjonar 7 fjerde ledd, og kap 3 og 4, jf. 26, i rettighetsforskriften Fylkesmannen får tilsendt tvangsprotokollane kvar månad. I tillegg går vi igjennom dei under tilsynet. I 2012 har vi har hatt mykje fokus på rutinane for å skriva tvangsprotokollar. Dei fleste institusjonane har eit forbetringspotensiale for å bli meir konkrete i skildringa av kva som medførte at tvang var naudsynt ovanfor ungdommen. I rubrikken i tvangsprotokollane om «kven utførte tvangen» skriv institusjonen i nokre tilfelle «dei tilsette på institusjonen» i staden for å skrive namnet til vedkommande. Vi har då bedt institusjonen om skrive namnet på den som utførde tvangen i praksis. Institusjonen sender som regel inn klagene umiddelbart når ungdommen ønskjer å klage. I samtaler med bebuarane under tilsynsbesøk kjem det fram opplysningar som tyder på at såkalla «skjermingsturar» ikkje alltid føregår like frivillig som det rettigheitsforskrifta pålegg institusjonane å praktisere. Dette har Fylkesmannen teke opp med leiarane for institusjonane etter tilsyna. Det er enkelte gonger relativt stort sprik mellom institusjonen si oppleving av kva praksis dei har, og dei opplevingane enkelte ungdommar gir uttrykk for i samtaler. Dette tema kjem Fylkesmannen til å følgje opp nærare i I 2012 er det for alle institusjonane kontrollert til saman 104 protokolleringar og vedtak. 3.5 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonane Hovudinntrykket er at bebuarane får tilfredsstillande omsorg og blir behandla på ein respektfull måte på barnevernsinstitusjonane i fylket vårt. Dei statlege institusjonane har i hovudsak ungdommar plassert med grunnlag i bvl ledd. Ein del av ungdommane med dette plasseringsgrunnlaget har ein tyngre problematikk som inneber at kommunen burde ha vurdert anna plasseringsheimel og andre institusjonar, jf og Fylkesmannen ser at det kan oppstå behov for å kunne bruke tvang reservert for rus og åtferdsplasserte, jf. kap. 4 i rettigheitsforskrifta. I høve rus og åtferdsplasserte ungdommar nyttar institusjonane mykje tvang med heimel i rettigheitsforskrifta 22, 24 og 25. Etter Fylkesmannen si vurdering har institusjonane fortsatt eit behov for opplæring i forhold til individuelle vurderingar og grunngjeving for tvangsbruken. Bruk av tvang vert protokollført, men den er ofte mangelfull, individuelle vurderingar er i stor grad ikkje synleggjort i protokollane. Det er i mange tilfelle problematisk for Fylkesmannen å få eit godt nok grunnlag for å vurdere om tvangsbruken var naudsynt eller ikkje. Fylkesmannen opplever at det er vanskeleg å få institusjonane til å endre praksisen sin i forhold til utfylling av tvangsprotokollane. Det vart innført ny rettigheitsforskrift med verknad frå 1. mars Institusjonane har gjennomført, eller planlegg å gjennomføra, opplæring av dei tilsette i samband med at forskrifta er revidert. 6

7 Den nye rettigheitsforskrifta, med ulike presiseringar i forhold til tvang og bebuarane sine rettar, har ført til at tilsette ved institusjonane har reist problemstillingar i forhold dette på enkelte område. Døme på ei problemstilling som er reist er at «husreglar» ved enkelte av institusjonane kan vere i strid med forskrifta. Bebuarane blir gjennom «husreglane» pålagt å levere frå seg mobiltelefonen når dei oppheld seg inne på institusjonen. Samstundes er det nedfelt i forskrifta at det skal fattast vedtak om avgrensing i bruken av elektroniske kommunikasjonsmidlar om ein bebuar vert nekta å bruke slikt utstyr i ein periode. Dette syner at tida er moden for ei revidering av «husreglane» enkelte av institusjonane har, slik at dei vert i tråd med revidert rettighetsforskrift. Fylkesmannen har sett på desse områda ved utføring av individtilsyna i 2012: - At det enkelte barn/ ungdom får skulegong i samsvar med regelverket - At det vert utarbeida handlingsplan for det enkelte barn/ungdom, og at handlingsplanane vert evaluert - At barnet/ ungdommen har gyldig vedtak og samtykke - At det enkelte barn/ ungdom vert følgt opp av den kommunale barnevernstenesta - Tilrettelegging av fritidstilbod, aktivitetar og interesser for bebuarane - Kommunikasjon, internett og telefonbruk for bebuarane - Bruk av fasesystem og skjermingsturar ved den private institusjonen - Politiattestar for tilsette - Protokollføring - At institusjonane overheld grensa med maks 14 dagars varigheit på tvangsvedtak 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING, jf. barnevernloven 6-5 og rettighetsforskriften 27 første og andre ledd 4.1 Klagar retta mot kommunane I 2012 har Fylkesmannen registrert følgjande når det gjeld klagesaker etter barnevernlova, jf. 6-5: Klager på enkeltvedtak Ikkje avslutta saker ved utgangen av Innkomne saker i Behandla saker i Ikkje avslutta saker ved utgangen av Utfallet av klagebehandlinga Avvist 3 Oppheva og tilbakesendt 1 Endra Stadfesta 3 Sum 5 7 Saksbehandlingstid 6 tre månader eller mindre over tre månader 5 2 To av sakene omhandla klage på vedtak gjort av Fylkesnemnda, og vart difor avvist. Sakene omhandlar: Klage på søknad om privat avlastingsheim. Ein gjeld klage på søknad om dekking av advokatutgifter, og ei gjeld krav om partsinnsyn i bekymringsmelding. Ei sak gjeld klage på avslutning av ettervernstiltak og ei anna gjeld klage på avslag om økonomisk støtte. I fem av dei sju avslutta sakene er sakshandsamingstida under tre månader. 4.2 Andre forvaltningssaker knytte til kommunane Sogn og Fjordane har i 2012 motteke to tvistesaker etter 8-3, der det er usemje om kven som var opphaldskommune på det aktuelle tidspunkt. Den eine saka er ferdighandsama og vart avvist, då partane ikkje først hadde freista å kome til semje om ei avtale utan å reise tvist. 5 Skal vere lik tal behandla klagar i 2012 i tabellen over. 6 Saksbehandlingstid er tida frå klagen kom inn hos Fylkesmannen til behandlinga var avslutta. 7

8 4.3 Klagar retta mot institusjonane, jf. rettighetsforskriften 27 første og andre ledd Klager frå barna eller deira føresette som har vore lagt fram for munnleg eller skriftleg form, nokre av desse framlagde under tilsynsbesøk og andre ved direkte kontakt med Fylkesmannen. Fylkesmannen har i 2012 behandla 2 klager frå bebuarar på institusjonane eller frå deira føresette. Begge klagane gjeld klagar over einskildvedtak, jf. 26 første ledd, og ingen gjeld andre brot på rettigheitsforskrifta, jf. 27 andre ledd. Dette er ein stor reduksjon frå året før. Det er vanskeleg å sei årsaka til dette, men ein kan tenkje at det ofte oppstår ein «domino-effekt», slik at dersom ein klagar på noko, klagar gjerne fleire. I år har det vore lite av dette. Klager retta mot institusjon, jf. rettighetsforskriften 27 Ikkje avslutta saker ved utgangen av Innkomne saker i Behandla saker i Klagar over einskildvedtak, jf.rettighetsforskriften og 22-24, jf 26 første ledd og 27 andre ledd Klagar over andre brot på forskrifta jf. 27 andre ledd 2 Ikkje avslutta saker ved utgangen av Utfallet av klagebehandlinga Avvist Medhald Ikkje medhald 2 Sum 8 2 Begge sakene var klager på vedtak om avgrensing i bruk av elektroniske kommunikasjonsmidlar, jf. 24 i rettigheitsforskrifta. Ingen av klagarane fekk medhald. Saksbehandlingstid 9 tre månader eller mindre 2 over tre månader 5.0 RÅD OG RETTLEIING I medhald av barnevernlova 2-3 fjerde ledd bokstav a, skal Fylkesmannen sørgje for at kommunane får råd og rettleiing. Fylkesmannen har løyst denne oppgåva på følgjande vis. råd og rettleiing på telefon kurs/seminar som til dømes vald i nære relasjonar deltaking på kommunesamlingar to gonger per år, i tre regioner. arrangert og delteke på årleg fylkessamling for barnevernstilsette i stat og kommune, med fokus på grensegangar mellom barnelov og barnevernslov Vidareføring av «Kvello-samarbeidet» Embetsprosjektet «Sjumilssteget - til beste for barn og unge» i perioden Presse/media Fylkesmannen opplever til tider aktivitet frå media, og vi prøver å gje media den informasjon dei ønskjer, så raskt som mogleg. Av aktuelle spørsmål/saker kan nemnast: Tildeling av midlar til kommunalt barnevern. Innsyn i saker og fristbrot i kommunar. Fylkesmannen legg ut relevant informasjon fortløpande på våre heimesider. 7 Skal vere lik summen av dei to radane under (klagar over einskildvedtak og klagar over andre brot på forskrifta). 8 Skal vere lik tal behandla klagar i 2012 i tabellen over. 9 Saksbehandlingstid er tida frå klagen kom inn hos Fylkesmannen til behandlinga var avslutta. 8