KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal kommune
Side 1
Innhold BAKGRUNN...1 Planprogram...2 Lovhjemmel...2 Hensikt...3 Utarbeiding og innhold...3 FORMÅL...3 PLANPROSESS...4 Planprosess og framddrift...4 Organisering...4 Medvirkning...4 UTREDNINGSBEHOV...5 Klimagassregnskap...5 Lokal energiutredning...6 Transport...6 Hva er klima og energivennlige bygg i Tydal?...6 Vedlegg: 1. TKEs lokale energiutredning 2005 Vedlegg til TKEs lokale energiutredning 2005 2. Trønderenergi - Lokal energiutredning for Tydal kommune 2013 3. Klimagass utslipp i kommunene 2009 til 2015 versjon 1.0 Side 2
Klimagass dashboard- forklaring Side 3
Klima- og energiplan P L A N P R O G R A M - K O M M U N E D E L P L A N F O R E N E R G I O G K L I M A BAKGRUNN Kommunal planstrategi for Tydal 2016-2019 ble vedtatt av kommunestyret 01.12.2016 (KST- sak 107/16). I planstrategien står det at kommunedelplan for klima og energi skal utarbeides i 2017. FNs klimapanel slår i sin femte hovedrapport fast at klodens klima allerede har endret seg. Temperaturen har økt med 0,85 o C siden førindustriell tid, og uten omfattende globale tiltak vil det ikke være mulig å begrense temperaturøkningen til to grader. Det er sannsynlig at menneskeskapte utslipp har vært den dominerende årsaken til temperaturøkningen. Konsekvensene av videre temperaturøkning er kjente. Det blir mer ekstremvær som tørke, ekstrem nedbør, stormer, samt havnivåstigning, tap av naturmangfold, mangel på mat og rent vann, og spredning av sykdommer. Alt dette vil gi omfattende risiko for skade på liv, helse og miljø, og med betydelige konsekvenser for den økonomiske utviklingen. Risikoen er størst for dem med få muligheter til å tilpasse seg endringene; fattige mennesker i den fattige delen av verden. Men også Norge og nordmenn vil rammes. For Tydal kommune er det viktig å gjøre sin del av den globale dugnaden som kampen mot klimaendringene er. Ved å gjennomføre målrettede tiltak på de områder der kommunen kan bidra best til reduserte klimagassutslipp, vil kommunen være en del av løsningen på klimaproblemet, og bidra til oppfyllelse av nasjonale klimamål. En kommunedelplan for klima og energi vil være styrende for kommunens politikk på klima- og energiområdet på tvers av sektorer. Side 4
I samsvar med statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene skal vi: a) Sikre at kommunen går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp b) Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunen c) Sikre at kommunen bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Planretningslinjen sier videre at: «kommunene skal i sin kommuneplan eller kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen». Planprogram Når vi utarbeider eller reviderer kommunedelplaner for temaer og virksomhetsområder, skal vi følge de føringer og prosesskrav som gis i plan- og bygningslovens 11-12 til 11-15. Dette betyr blant annet at det er krav om utarbeiding av planprogram. Lovhjemmel I plan- og bygningsloven 4.1 heter det: «..Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av Side 5
planmyndigheten.». Flere bestemmelser om planprogramfinnes i plan og bygningsloven 11-13. Hensikt Planprogrammet skal bidra til at planprosessen blir mer oversiktlig, gjennomsiktig og forutsigbar. Det er derfor viktig at disse aspektene blir ivaretar i planprogrammet. På denne måten styrkes grunnlaget for god medvirkning og relevante innspill videre i planprosessen. Man kan si at planprogrammet er en oppskrift på hvordan en den kommende planen blir. For øvrig er framlegging av planprogram er et ledd i varsling av planoppstart. Utarbeiding og innhold Det er kun kommunene som kan utarbeide kommunedelplaner for tema og virksomhetsområder. Når en slik plan skal utarbeides eller endres, blir derfor kommunen forslagsstiller, planmyndighet og ansvarlig for både utarbeiding og fastsetting av planprogram. Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Planprogrammet skal gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier, for eksempel kommunens hjemmeside. Fristen for uttalelse skal være minst 6 uker. FORMÅL Vi skal lage en klima- og energiplan som skal gjelde i perioden 2017 2021. Planen skal være et lokalt styringsverktøy som skal sette seg som mål å Redusere utslippene Side 6
Redusere energibruken Øke andelen energi som kommer fra fornybare kilder PLANPROSESS Planprosess og framdrift Det forventes at planprogrammet blir lagt ut til høring i september 2017, og at kommunestyret vedtar planprogrammet i november 2017. Det legges opp til at selve kommunedelplanen blir lagt ut til høring februar 2018, og at kommunestyret behandler kommunedelplanen i andre halvdel av 2018. Selve utarbeidelsen av planen settes bort til ekstern aktør. Organisering Kommunens administrasjon ved sektor for teknikk og miljø, har hovedansvar for utarbeidelse og gjennomføring av kommunedelplanprosessen. Planprosessen foreslås ledet av en styringsgruppe består av sektorleder TM (leder), miljøvernrådgiver (sekretær), rådmann, ansvarlig for bygg og eiendom og landbruksrådgiver. Gruppa kan utvides ved behov. Medvirkning Plan- og bygningsloven 5-1 sier at forslagsstiller skal tilrettelegge for medvirkning. Kommunen har særskilt ansvar for å sikre at medvirkning er ivaretatt i planprosessen, enten planprosessen utføres av offentlige eller private aktører. I revisjonen av kommunedelplan for klima og energi legger Tydal kommune opp til følgende opplegg for medvirkning: Side 7
Lov- Formelle krav til medvirkning hjemme Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Pbl 11-13 Kommentar Annonseres i Selbyggen og på kommunens hjemmeside. Varsel om oppstart av planarbeid (med muligheter for å komme fremme innspill til det kommende planarbeidet). Høring og offentlig ettersyn av planforslag. Pbl 11-12 Pbl 11-15 Annonseres samtidig med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet. Annonseres i Selbyggen og på kommunens hjemmeside. Andre former for medvirkning Åpent orienterings- og innspillsmøte Lovhjemme Kommentar Pbl 5-1 Annonseres i Selbyggen og på kommunens hjemmeside. Dialog med barn og unge Pbl 5-1 Utarbeides et opplegg for dialog med elevråd/elever ved på ungdomstrinn. UTREDNINGSBEHOV Klimagassregnskap Statistisk sentralbyrå (SSB) sluttet i 2012 å publisere tall for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Bakgrunnen for dette var stor usikkerhet rundt metodebruken og kvaliteten på statistikken. Kommunen vil derfor legge til grunn tilsendt klimagassregnskap fra Sør-Trøndelag fylkeskommune for direkte og indirekte utslipp for kommunen som virksomhet og for Tydalssamfunnet. Klimaregnskapet vil gi informasjon om klimagassutslipp og energibruk i kommunen. Side 8
Lokal energiutredning I "Forskrift om energiutredninger", fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat gjeldende fra 1.1.2003, ble lokale nettselskaper pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Denne ordningen opphørte i 2015, og utredningsplikten ble erstattet av informasjonsplikt. Det vil si at nettselskapet på forespørsel fra kommunen skal bidra med informasjon som konsesjonær har om energiforsyningen i kommunen, og som er relevant i kommunal klima- og energiplanlegging. I arbeidet med klima- og energiplanen må derfor beregninger gjort i energiutredning fra 2013 revideres (vedlagt) av Trønderenergi. Gjeldende energiutredning beskriver status for energisystemet i kommunen. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, og biobrensel som benyttes stasjonært i kommunen. Den gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsmessig rasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen. Etablering av denne type faktagrunnlag er viktig for å legge til rette for en miljøvennlig utvikling av energisystemet. Landbruk Siden landbruk er den største klimagassutslippskilden i Tydal med 59 %, skal vi utrede aktuelle tiltak som kan redusere utslipp fra landbruket. Vi skal se på hvordan kommunen kan jobbe for å legge til rette for en utvikling i riktig retning. Transport 31 % av klimagassutslippene i kommunen kan relateres til transport og i forbindelse med planarbeidet er det behov for å gjøre utredninger innen området mobile kilder. Side 9
Utredningsarbeidet vil primært være orientert mot kommunens virkemidler for å redusere utslippene og diverse trafikkreduserende tiltak. Hva er klima- og energivennlige bygg i Tydal? Selv om vi har rikelig tilgang på elektrisk og ren kraft i Tydal vil det for framtiden være viktig å bygge klimavennlig. På den måten kan vi redusere energibruken totalt sett. Vi skal innhente erfaringer fra andre kommuner og sette opp kriterier for klima- og energivennlige bygg. Side 10