Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/1701-18 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Evaluering av Los-funksjonen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Funksjonen som Los videreføres som fast ordning med 0,65 årsverk. 2. Tiltaket er innarbeidet i budsjett og økonomiplan 2017-2020
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 28.02.2014 Ny tilskuddsordning for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom 2014 U 21.03.2014 Søknad om støtte til oppfølgingsog losfunksjoner for ungdom 2014-2016 I 08.04.2014 Bekreftlese på søknad «Oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom». S 19.05.2014 Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom - tilleggsbevilgning X 24.06.2014 Særutskrift - Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom - tilleggsbevilgning I 16.05.2014 Tildeling av midler til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom i 2014 U 19.08.2014 Invitasjon til et samarbeid om økt motivasjon for skole I 12.02.2015 Delrapport og regnskap for tilskudd 2014 til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Barne-, ungdoms-, og Bufdir Aktuelle elever og foreldre Bufdir U 19.02.2015 Rapportskjema Bufdir U 19.02.2015 Regnskapsskjema Bufdir U 20.02.2015 Namdalseid kommune - Delrapport og regnskap for 2014 I 31.03.2015 Oppølgings- og losfunksjoner Vegard Forøy I 01.12.2015 Informasjon og tilbakemelding fra Bufdir vedr. rapportering på "Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom" - 2014 Emina Simic U 22.06.2016 Rapport om støtte til oppfølgingsog losfunksjoner for ungdom I 24.06.2016 Utbetaling - Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom - 2016 S 27.11.2016 Evaluering av Los-funksjonen, seksjon for likestilling og inkludring Vedlegg Nr. Tittel
Saksopplysninger Kommunestyret har bedt om en evaluering av Los-funksjonen før behandling av budsjett og økonomiplan 2017 2020. Evalueringen er basert på erfaringer internt og på bakgrunn av tilbakemelding fra fire eksterne samarbeidspartnere. Bakgrunn: (Bufdir) innvilget i 2014 et tre-årig prosjekt med tittelen «Hjelp til selvhjelp for ungdom 14 18 år i Namdalseid.» Hovedmålet var at man gjennom tett oppfølging på elevenes arenaer (hjem, skole og fritid) skulle legge til rette for mer samordnede tiltak og tettere oppfølging av ungdom i en vanskelig livssituasjon. Herav kommer betegnelsen «los». Mål på individnivå: Øke tilstedeværelse på skolen og i opplæring (oppmøte på skolen, deltakelse i undervisningen og redusert fravær) Økt faglig fungering (økt innsats, bedre karakterer) Økt trivsel på skole og i opplæringssituasjon (økt sosial deltakelse, færre konflikter) Dette skal skje gjennom: tett og tilrettelagt oppfølging og veiledning i og utenfor skole los som er tilgjengelig for ungdom (hjem, skole og fritid) Mål på systemnivå: At ungdommene opplever at oppfølgingen er tilgjengelig og tilrettelagt og tilpasset deres behov At innsats fra flere instanser er koordinert og oversiktlig Dette skal skje gjennom: tett samarbeid med foreldrene koordinerte og helhetlige tiltak tilpasset den enkelte Hvert prosjektår går fra 30. juni til 1. juli. Prosjektperioden, med tilskudd fra Bufdir, avsluttes i juni 2017. Prosjektstøtte hvert år er kr 279 tusen og kommunen bidrar til finansieringen tilsvarende. Dette er løst blant annet gjennom prosjektledelse og synliggjøring av styrkingstiltak, husleie, samt utgifter til alternativ oppæring. Losen ble tilsatt medio august 14 og kom tidlig i gang med direkte arbeid med barn og unge. Ved oppstart av LOS-prosjektet høst -14 kom rektorene med forslag til elever som kunne trenge oppfølging utover det de selv kunne bidra med. Til sammen hadde losen kontrakt med 6 gutter og 2 jenter. Guttene ble ei gruppe som fikk ukentlig oppfølging, oftest som halve dager på tur. Noen ganger deltok de også på overnattingsturer. For to av guttene var dette et tilbud som i følge kontaktlærer «berga» dem på en måte som gjør dem i stand til å gjennomføre ungdomsskolen med vurderinger i alle fag. Jentene kom ikke inn i LOS-ordningen gjennom kontrakt, men hadde sporadiske samtaler. Høst -14 hadde losen også oppfølging av to ungdommer i videregående skole. I tillegg hadde losen gruppesamtaler med elever på ungdomstrinnet, noe som resulterte i utviklingsprosesser elev/elev og lærere/elever. Dette bidro til økt trygghet mellom elevene og
elevenes opplevelse av å kunne påvirke sin egen skolehverdag. Gruppesamtalene åpnet også for at ungdommer, som i utgangspunktet ikke var med i LOS-prosjektet gjennom kontrakt, ønsket individuelle samtaler. Det kan ha dreid seg om 4-5 elever. En av avgangselevene løftet seg, delvis pga disse samtalene, faglig opp på et nivå tilstrekkelig til å komme inn på førstevalget i videregående skole. I 2015 fulgte losen opp to ungdommer i alderen 17 19 og 7 elever på ungdomstrinnet. Erfaringene var imidlertid at det måtte settes inn tiltak tidligere enn målgruppen 14 18 år. Det ble derfor i tillegg jobbet med to tre elever på mellomtrinnet. Gruppesamtalene ble tonet ned for å få mer tid til enkeltelever. I 2016 har losen fulgt opp 6 elever på ungdomstrinnet. To av elevene er spesielt invitert til et samarbeid om påvirkning av skolemiljøet i positiv retning. Temaet her er «Hvordan påvirker min egen adferd meg selv og mitt miljø?» I tillegg har losen fulgt opp en elev på småskoletrinnet, to elever på mellomtrinnet og bidratt til miljøarbeid i tre klasser med blant annet støttesamtaler med lærere og på foreldremøte der temaet har vært «Hvordan snakker vi om og med hverandre?». Et tiltak med besøkshund som relasjonsutviklende faktor er også prøvd ut. Losen fulgte opp to elever på videregående skole. Arbeidet på gruppenivå har i varierende grad og form fortsatt på begge skolene. Gruppetilbudet har også gitt mulighet til observasjon og betydningen av det kontekstuelle for funksjon på individ og gruppenivå. På bakgrunn av bl. a disse erfaringene tok losen i samarbeid med andre interne aktører, initiativ til møter med ledelsen for oppvekst hos fylkesmannen for å gå opp grensene for alternativ opplæring. Dette har også muliggjort særskilt individuell tilrettelegging av skolehverdagen for andre elever. Losen har deltatt på ansvarsmøter og samarbeidsmøter og hatt familiesamtaler. Omfang av foreldresamarbeid varierer fra sak til sak. Losen har satt fokus på foreldrerollen og inviterte høst -16 Ingrid Grimsmo Jørgensen til å holde foredrag for alle foreldre med barn i barnehage og skole i kommunen. Det har vært en dreining fra «brannslokking» til mer forebyggende arbeid i samarbeidet los og skolehelsetjenesten. Målet er bedre og mer sammenhengende tjenester til barn og unge i kommunen. I dette arbeidet deltar kommunen i et regionalt læringsnettverk i regi av KS med tema «Bedre samhandling for barn og unge». Familiekonsulenten er et annet prosjekt fra Bufdir som losen har engasjert seg i. Losen har samarbeidet med rektorene, lærere, foreldre, helsesøster, psykiatritjenesten i kommunen, Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), voksenpsykiatrien (VOP), Habiliteringstjenesten (HAB), PPT, barnevern, oppfølgingstjenesten i videregående (OT), videregående skoler, politi, Helse og familie, Omsorg og privat næringsliv. Oppfølgingstjenesten (OT) ved videregående skoler sier at Losen fungerer godt som kommunekontakt for dem, noe som styrker samarbeidsmulighetene for å få ungdom utenfor skolesystemet ut i arbeid. I tillegg fungerer losen som et bindeledd mellom ungdom på u-skolen som står i fare for ikke å begynne/gjennomføre videregående utdanning. OT sier videre at dersom ikke los videreføres, må andre i kommunen ta denne oppgaven da det er for viktig både i det sluttforebyggende arbeidet og i arbeid med å få ungdommer i aktivitet til at de kan klare seg uten en slik kontakt. OT har hatt et meget godt samarbeid med los- funksjonen og erfarer at den frie rollen losen har, betyr mye for mulighetene til å samarbeide på kort varsel og på en ikke byråkratisk måte. OT sier at lokalkunnskapen og koblingen opp imot grunnskolen er en
avgjørende faktor for at dette samarbeidet har vært så positivt. PPT har utelukkende positive erfaringer knyttet til samarbeidet med losen. De sier losen har bidratt med oppfølging av tiltak som i forkant er drøftet i samarbeidsmøter. Losen har også gjennomført observasjoner på ulike arenaer som har vært nyttig i sakene. Det er også viktig at losen har hatt mulighet til å gi veiledning og oppfølging i heimen. PPT mener losen har vært dyktig på samarbeid, og har vært en god drøftingspartner. Dersom los-funksjonen opphører, mener PPT at mulighetene til å etablere grupper som gjennomfører alternative arbeidsoppgaver vil bli redusert, kommunen mister et miljøskapende tiltak og reduserer oppfølging på hjemmebanen. For å utvikle dette samarbeidet bedre, foreslår PPT at det etableres en rutine for samarbeidet, knyttet til faste tidspunkt. Dette kan også involvere andre aktører i skolen, for eksempel helsesøster og psyk. sykepleier. BUP opplever at los- funksjonen har bidratt til et positivt samarbeid om de barna/ungdommene de har hatt felles oppfølging på. BUP og los har samarbeidet gjennom møter og telefonsamtaler, og dette samarbeidet har vært konstruktivt. De sier videre at det er vanskelig å si noe om konsekvensene dersom losen ikke hadde vært der, men at en avvikling av los på et generelt grunnlag vil være uheldig. BUP sier imidlertid at når det gjelder skole og tilpasninger, så har hjelpen losen har gitt til elev og skole vært nyttig. Ikke minst har dette bidratt til å gi mestringsfølelse til både elev og lærere. BUP mener at kompetansen i enda større grad bør brukes inn i skolen, samt i overganger mellom grunnskole og videregående skole. Politiet sier at losen har bidratt med informasjon i form av kunnskap om ungdomsmiljøet i kommunen, noe som ikke hadde blitt fanget opp ellers. Samarbeidet har fungert bra, med dialog begge veier. Losen har bidratt i bekymringssamtaler, oppfølgingsteam og inngåelse av ruskontrakter. Losen har god oversikt over de ungdommene som er aktuelle for politiet. LOSfunksjonen har fungert bra som et mellomledd mellom ungdom og politi. Etter å ha opprettet kontakt ser politiet muligheter for videre samarbeid. Politiet sier videre at ungdommene politiet har samarbeidet med losen om, bruker LOS-funksjonen som en kontaktperson som de tydeligvis har god relasjon til. Dette er viktig sier de da det er vanskelig for politiet å opprettholde en god relasjon pga. manglende tilstedeværelse. Ved ikke å videreføre LOS i kommunen, vil de aktuelle ungdommene miste den tette oppfølgingen som de til nå har fått, og som politiet ser på som en viktig del av den forebyggende jobben. Politiet sier videre at det har tatt tid før de ble kjent med LOS-funksjonen og hva den kan bidra med. De håper å kunne utvikle samarbeidet da de ser dette som et viktig kontaktpunkt i kommunen. Videre mener politiet at det er bra å gjøre ressursen kjent for mulige samarbeidspartnere og tydeliggjøre rollen med hva losen kan bidra med. Prosjektgruppa for los-funksjonen har også gjennomført en evaluering. For det første er det vanskelig å si helt sikkert hvordan situasjonen hadde vært uten los. Noen av tiltakene måtte ha blitt fulgt opp av andre i kommunen, og noen ville ikke ha blitt iverksatt. Gjennom LOSprosjektet har samarbeidet mellom enhetene blitt mer samordnet. Losen har bidratt til å se nye muligheter og iverksatt målrettede tiltak tilpasset den enkelte ungdom. Losen innehar en kompetanse som skaper trygghet både opp mot den enkelte ungdom, men også i samarbeidet med både interne og eksterne samarbeidspartnere. Prosjektgruppen mener at det er positivt at losen møter og ser ungdommene på ulike arenaer. Det at losen er fristilt skole, gjør det mulig å gjennomføre utradisjonelle møter med ungdom. Noen av ungdommene har kommunen lyktes godt med, andre ikke så godt. Gruppen ser på losfunksjonen som en miljøarbeiderstilling. Der barnevernet ikke har lyktes, har losen fulgt opp. Gruppen er skeptisk til å avvikle funksjonen.
Losen har vært svært fleksibel med tanke på arbeidstid (alle tider av døgnet) og arbeidsoppgaver, og dermed vært lett for ungdommene å få kontakt med når de har hatt behov. Det er jobbet både opp mot enkeltindivid og grupper, støtte og veiledning til foreldre, opp mot venner og andre relasjoner. Losen har hele familien i fokus. Losen har hjulpet ungdommene til å komme i kontakt med andre tjenester. Prosjektgruppen mener det er viktig å ivareta LOS-funksjonen med tanke på et arbeidsmiljø som ivaretar behovet for fellesskap, samt hindre utbrenthet. Losen har hatt en stillingsstørrelse tilsvarende 0,65 årsverk. Denne ressursen er for liten for å kunne følge opp alle behov. Vurdering Tilbakemeldinger på LOS-funksjonen i perioden 2014 2016 både internt i kommunen og fra eksterne samarbeidspartnere, viser at arbeidet har bidratt positivt både på system- og individnivå. Det å avslutte LOS-funksjonen nå anbefales ikke. Det er ønskelig å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet internt, men også styrke samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere slik at samhandlingen om barn og unge blir best mulig. Her har losen en viktig funksjon. I forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplan 2017-20 er det prioritert en videreføring av LOS-funksjonen i samme omfang som i prosjektperioden med 0,65 årsverk.