SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen 26.09.2016 Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen 30.09.2016 Arkivsaksnr: 2016/2247 Klassering: VEKST OG ATTFØRINGSBEDRIFTER I HEL ELLER DELVIS OFFENTLIG EIE I INN-TRØNDELAGSREGIONEN. STATUS OG RAMMEBETINGELSER. Trykte vedlegg: Grunnlagsnotat av 12.08.2016 Karakteristika ved bedriftene Forslag til vedtak: 1. Grunnlagsnotatet "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn- Trøndelagsregionen. Status og rammebetingelser" tas til etterretning. 2. Prosessen videreføres i fase 2 med oppdrag å utrede både samarbeidsmodeller og sammenslåingsmodeller. 3. Samtlige aktuelle bedrifter (Stas AS, Snåsaprodukter AS, Jekta AS, Flyndra AS), Reko AS og tjenesteenhet Mestring og Oppfølging (tidligere Arbeidssentralen) inkludert, tar del i utredningen. Det engasjeres en ekstern prosjekt-/ utredningleder. 4. Utredningsarbeidet må forankres både på kommunenivå og bedriftsnivå 5. Det er ønskelig at utredningen blir ferdig i løpet av 2016 og komme til beslutning tidlig i 2017.
Saksopplysninger: Det vises til sak i PSG 01.02.16 "Samarbeid mellom vekst og attføringsbedrifter i Inn-Trøndelag" PSG vedtok følgende i saken: Med basis i vedlagte rapport startes et utredningsarbeid med å tydeliggjøre: Aktuelle brukere/målgrupper i Inn-Trøndelag Aktørenes (Vekst/attføringsbedriftene, NAV og Kommunene) mål Aktørenes ressurser og tiltak Hvilke kommunale oppgaver som kan løses av vekst/attføringsbedriftene Metode for måling av måloppnåelse Aktuelle samarbeidsmodeller mellom aktørene. Det engasjeres en sekretær til arbeidet med bistand fra vekst/attføringsbedriftene og ASVL Det forutsettes at arbeidet finansieres gjennom et spleiselag mellom vekst/attføringsbedriftene Sluttrapport til PSG forventes ved utgangen av april." ASG vedtok følgende anbefaling i sitt møte 02.03.16: "ASG anbefaler at utredning vekstbedrifter bestilt av PSG avventer resultatet av forhandlingene om intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Snåsa, Verran og Steinkjer." På PSG-møtet 08.04.16 var saken satt opp som drøftingssak. PSG vedtok følgende: "Ang. utredning om samarbeid mellom vekst og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag: Til møtet i mai legges det fram forslag i tråd med vedtak i sak 16/3." ASG behandlet sak i møte 02.05.16 hvor følgende ble vedtatt: "Det arbeides videre med å definere innhold i utredning/prosjekt med utgangspunkt i notatet fra Jon Arve Hollekim og drøftingene i dette møtet. Det tas sikte på en endelig anbefaling om innhold og organisering i neste møte i ASG. PSG holdes fortløpende orientert om saken" På ASG-møtet 30.05.16 ble følgende vedtatt: "Det foretas en grunnlagsutredning/kunnskapsinnhenting med følgende innhold: Beskrivelse av de ulike vekst- og attføringsbedriftene Grensesnittet mellom vekstbedrifter og attføringsbedrifter NAVs strategier, virkemidler og retningslinjer Eierne bes om å informere sine bedrifter" Jon Arve Hollekim ble leid inn til å gjennomføre denne grunnlagsutredningen/kunnskapsinnhentingen. I denne saken behandles grunnlagsnotatet fra Jon Arve Hollekim og de anbefalinger som gis i notatet. Kort oppsummert kan følgende hovedkonklusjoner leses ut av grunnlagsnotatet: De typiske vekstbedriftene, Stas AS, Snåsaprodukter AS, Jekta AS og Flyndra AS, har varierende utfordringer, men gjennomgående oppfattes økonomien å være presset både på eiernivå og bedriftsnivå. De interne forutsetningene i bedriftene, den generelle økonomiske situasjonen, kapasiteter og kompetanse har ikke endret seg stort fra 2012 da Inn-Trøndelagsregionen tok det første utredningsinitiativet. Utviklingen i de statlige rammebetingelsene, med indirekte mindre vekt på skjermet virksomhet, vil kunne legge økt press på kommunale ressurser. Dette både i form av forventning til tildeling av nye oppgaver (reserverte kontrakter) og eventuelle andre bidrag, herunder finansielle. ASVLs (Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter) varslede fokus på kommunemarkedet er en del av dette bildet. I sum betyr dette at vekstbedriftene vil kreve mer ressurser og oppmerksomhet fra kommunene. I den grad kommuneeierskapet per dato oppfatter at bedriftene er sårbare og krevende å håndtere med dagens struktur, så vil de forhold som danner grunnlaget for en slik oppfatning sannsynligvis forsterkes i tiden som kommer. Vekstbedriftenes skjebne vil i økende grad være avhengig av kommunal velvilje og bruk.
Selv om det ikke kan leses de dramatiske endringer i rammebetingelsene for attførings og vekstbedriftene ut stortingsmeldinger og proposisjoner, så er retningen tydelig eller forsterket: o Det ordinære arbeidsliv skal satses på som arena for utprøvning og dyktiggjøring i prinsippet også varige tilrettelegginger. Dette er det politisk enighet om. o Kapasiteten i dagens skjermede virksomhet vil ikke bli utfordret i vesentlig grad. Det vil være behov for skjermede virksomheter for å ivareta de mest utsatte gruppene, men generelt er monopolet politisk utfordret. o Det skal satses på konkurranse mellom tiltaksarrangører. Lokale virksomheter vil i økende grad bli utfordret fra større tiltaksarrangører (tendensen har vært tydelig lenge) I tillegg vektlegges følgende momenter i grunnlagsdokumentet: Kommunenes majoritetseierskap i Reko AS. Det fylkeskommunale 51 % eierskap i Reko A/S ble i 2013 overført til Inn-Trøndelagskommunene (minus Snåsa). Reko AS har i 2014 og 2015 gjennomført en betydelig omstilling i et forsøk på og tilpasse seg nye markedsforutsetninger på attførings-/inkluderingsområdet. Reko AS har avviklet alle egenarenaer for arbeidsutprøvning og arbeidspraksis. Det vil være spesielle grunner for å gjøre en nærmere vurdering av samarbeidsmuligheter mellom Reko AS og øvrige virksomheter etter den omlegging som Reko AS har gjennomført. (Med dagens eiersits i Reko AS, og hvor LHL har 49 % av aksjene, vil selvsagt strategisk initiativ av kommuneeierne måtte avklaras særskilt med LHL) Accretio AS er meldt oppløst. Denne bedriften ble etablerte av vekstbedriftene i Nord-Trøndelag i 2010 og hadde samarbeid på anbud og anskaffelser som kjernevirksomhet. Bedriften har nok spilt en marginal rolle i forhold til sine kjerneoppgaver, men bidratt til nettverksbygging og kompetanseoppbygging. Den vedtatte kommunesammenslåingen mellom Steinkjer og Verran. Det ligger i intensjonsplanen at de skjermede virksomheter sannsynligvis vil bli sammenslått. Det faktum at samtlige kommuner nå forplikter seg på å aktivisere bestemmelsene om Reserverte kontrakter gir nye muligheter; det gjenstår å se hvor betydelige. I en eventuell fase to må dette initiativet følges opp og eventuelt konkretiseres. En eventuell videre prosess vil vise om det er faktiske potensialer i samarbeidslinjen eller om det i løpet av høsten må konkluderes (i alle fall foreløpig) med at gevinsten ikke står i forhold til kostnadene. Samhandlings- og samarbeidstransaksjoner har også en kostnad i form av arbeidstid og fokus. I notatet beskrives ulike måter å følge opp prosessen på, ulike prinsipielle vedtakstyper: 1. Eierne avslutter prosessen (i denne omgang) ut fra den vurdering at grunnlagsnotat og annen oppdatert informasjon ikke gir grunnlag for videreføring; dvs. det antas lite sannsynlig at bruk av ressurser på en videre prosess vil lede fram til endringer av vesentlig verdi for eiere og bedriftsfellesskapet. 2. Eierne avslutter prosessen, med unntak av oppfølgningen av tidligere vedtak om å konkretisere samarbeid på anbudssiden (omtalt som bestillerkompetanse i det felles vedtaket i 2015) Oppfølgningen kan skje gjennom en videreføring av den pågående eieriniterte/organiserte utredning, eller gjennom et felles formulert oppdrag til de respektive styrer og hvor realisering overlates til bedriftenes initiativ. 3. Pkt 2; eventuelt supplert med videre utredning av samarbeidsmodeller. 4. Prosessen videreføres og med oppdrag og utrede både samarbeidsmodeller og sammenslåingsmodeller. Med grunnlag i oppdragets avgrensninger og motivasjon anser Jon Arve Hollekim det å ligge utenfor oppdraget å gi noen klare råd. Det eneste må være å understreke behovet for at eierne avklarer tydelig
hva man forventer av en videreført prosess og forankrer dette i de respektive styrer, eventuelt også i egne politiske organer. I notatet beskrives også hva som kan være et videre oppdrag og prosess dersom det besluttes en fase 2, etter alternativ 3 eller 4. Saksvurderinger: Grunnlagsnotatet gir en god beskrivelse av både status og rammebetingelser for vekst- og attføringsbedriftene. Kortversjonen er at den interne situasjonen i bedriftene presset, både på økonomi, kapasitet og kompetanse. Utviklingen går i tydelig retning av økt forventning til eierne/kommunene om tildeling av nye oppdrag (reserverte kontrakter) og økt finansiell bistand.. Dette betyr at vekstbedriftene vil kreve mer ressurser og oppmerksomhet fra kommunene. Siden det er tydelig at det innen attføringssegmentet stadig blir større konkurransen om kontraktene og at det er det ordinære arbeidslivet som skal satses på som opplæringsarena vil det å konkurrere om slike kontrakter være svært vanskelig for vekstbedriftene i Inn-Trøndelagsregionen. Dersom det skal være et mål å være med å konkurrere om slike kontrakter kreves mer kompetanse og større enheter enn det våre vekstbedrifter har. Ut fra tidligere prosesser og saker er det også i Inn-Trøndelagsregionen uttrykt ønske om mer samarbeid mellom bedriftene for å redusere sårbarhet og øke konkurransedyktigheten. Det vil derfor være formålstjenlig at det gås videre i en fase to i prosessen med oppdrag å utrede både samarbeidsmodeller og sammenslåingsmodeller (alt.4). Dette vil gi et godt beslutningsgrunnlag i neste omgang. Grunnlagsnotatet skisserer følgende oppdrag og prosess dersom det besluttes en fase 2, etter alternativ 3 eller 4: "I lys av utviklingen i rammebetingelser og nye brukerutfordringer skal utarbeides: 1. Konkretiserte og gjennomførbare tiltak for styrket ressurs-, tjeneste- og markeds- /brukersamarbeid, herunder samarbeid om utvikling av anbudskapasitet og kompetanse. 2. Alternative modeller for sammenslåing, herunder eventuelt konsernmodeller. Det vil være naturlig at samtlige aktuelle bedrifter, Reko AS og tjenesteenhet Mestring og Oppfølging (tidligere Arbeidssentralen) inkludert, tar del i utredningen. Tjenesteenhet Mestring og Oppfølging er en kommunal enhet i Steinkjer. Det vil kunne representere begrensninger i mulighetene for å delta i eventuelle formaliserte samarbeidsavtaler på noen områder. En sammenslåingsmodell hvor deler av tjenesteenhet Mestring og Oppfølging eventuelt inngår vil selvsagt kreve særskilte gjennomføringsprosesser. Det bemerkes at tjenesteenhet Mestring og Oppfølging får sitt virksomhetsområde utvidet i 2016 til områder som det ikke er aktuelt å outsource. Dette kan virke noe kompliserende på den videre prosess, men er selvsagt ikke hindrende. Et oppdrag som også innebærer sammenslåingsalternativer, må forankres både på kommunenivå og bedriftsnivå. Dette må hensyntas i forhold til en framdriftsplan, jfr målet om en avslutning av denne utredningen i høst." Forslag til beskrivelse av oppdrag og prosess anbefales vedtatt. Det anbefales at utredningen gjøres av bedriftene, men at den styres av en egen utredningsleder. Det vil være naturlig å engasjere Jon Arve Hollekim som en slik utredningsleder. Det er viktig at det ikke blir brukt mer tid på felles utredning uten at mål og krav er tilstrekkelig forankret, både på eiernivå og bedriftsnivå. En mulig framdriftsplan kan se slik ut: ASG/PSG Behandle grunnlagsdokument og videre prosess september Felles eiermøte med bedriftene oktober
Endelig eierbeslutning/oppdragsspesifikasjon Utredning fase 2 Beslutningsfase november ferdigstilles i løpet av desember januar/februar