MØTEINNKALLING. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen

Transkript

1 MØTEINNKALLING Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Møtedato: Møtested: Verran, Fosdalen Tidspunkt: 12:00-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf mobil eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Jon Arve Hollekim møter kl for å orientere om "Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie". -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Unntatt off. PS 17/7 Referater PSG-møte PS 17/8 PS 17/9 Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie - videre prosess Høring om forslag til fremtidig regional struktur i NAV PS 17/10 Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 PS 17/11 Rapport Inn-Trøndelag regionalt fond 2016 PS 17/12 Eventuelt Utvalgssaksnr -3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /7 Arkivsaksnr: 2017/971 Klassering: REFERATER PSG-MØTE Trykte vedlegg: Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat ASG Forslag til vedtak: Følgende referater tas til orientering: Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat ASG

6 REFERAT MØTE I INNTRØNDELAG NÆRINGSFOND Sted: Næringstorget i Steinkjer Tilstede: Trygve Wannebo, Inderøy kommune, Hallvard Sandnes, Snåsa kommune, Susanne Bratli sekretær for Inntrøndelagssamarbeidet Gunn Tangstad og Bodil Vekseth Steinkjer kommune Forfall: Astrid S Fuglesang Steinkjer, Jarle Kirkeberg Verran kommune Agenda Sak 12/ 17 Søknad &Action Søknaden er sendt ut i forkant av møtet og ble presentert av Gunn. Vedtak: Søknad vedtatt. Innvilges kr til prosjekt & Action Sak 13/ 17 Videre jobbing med arbeidsfordeling og sekretariatsfunksjonen for 2017 a. Utarbeide forslag til vedtak til ASG/PSG Bakgrunn for saken. 5 % av bevilgningen til regionalt fond er satt av til å dekke sekretariat for Inntrøndelag Næringsfond. Bevilgningen til fondet de siste 3 år var : 2015: kr 2016: kr og 2017: kr. I samme periode har oppgaver og samarbeidet i Inntrøndelag økt: antall saker (2014, 11 saker, saker og saker) Det forventes at antall saker øker i 2017 på grunn av endringene av bevilgninger og saksbehandlingsrutiner i Innovasjon Norge. Det faglige samarbeidet i Inntrøndelag samarbeid utvikles stadig. I tillegg pålegges sekretariatet nye oppgaver rundt saksbehandlingsrutiner og rapportering mm fra ASG. Saksgrunnlaget som ble presentert besto av et regneark med liste over oppgaver og tidsbruk. Aktuell situasjon En sekretariat innenfor bevilgningen til regionalt fond vil bety ca 2,5 time pr uke i Sekretariat med dagens tjenester betyr 6,75 t pr uke. En endring til 2,5 t pr uke betyr i praksis at sekretariatet kun kan tilby å tilrettelegge søknadsbehandling pr e-post. Tjenesten vil da inneholde følgende oppgaver: motta søknader, tildele saksbehandler i kommunen, utsending av agenda for e-postmøter, skrive referat fra møter og oversende disse til sekretariatet for Inntrøndelag. Alle andre oppgaver må den enkelte kommune utføre. Inntrøndelag Næringssamarbeid ønsker at minimum dagens tjenester opprettholdes, og utfordrer ASG til å vurdere hvordan sekretariatsfunksjonen skal finansieres. b. Bestilling fra ASG: Regionalt næringsfond for Inn-Trøndelag: Det ønskes en oversikt over bevilgningssakene fra de siste tre år og en vurdering av resultatet av disse. Vurdering av resultat av disse de siste 3 år effekt av regionalt fond de 4 siste år. Vedtak: a. -6-

7 Steinkjer Næringsselskap henvender seg til sekretariatet for Inntrøndelag næringssamarbeid om at kr til sekretariatet for Inntrøndelag Næringssamarbeid ikke tilstrekkelig for oppgaven. Bevilgningen dekker ikke driften av oppgavene knyttet til administrering av fondet og samarbeidet i Inntrøndelag næringssamarbeid. ASG oppfordres til å behandle fremtidig ressurs til drift av sekretariatet for Inntrøndelag Næringssamarbeid. b. Hvis det ønskes en resultatmåling av effekt de siste 3 år med et innhold ut over ordinær rapportering anbefaler næringsmedarbeiderne at det utarbeides en ekstern rapport til en kostnad på ca kr ( tilbud fra TFOU). Sak 14/ 17 Endrede retningslinjer for Inn-Trøndelag regionalt fond a. Hvilke behov har kommet fra ASG? Vedtak Dagens retningslinjer sendes ut og saken settes opp på agendaen i neste møte. Næringsansvarlig i hver kommune gjennomfører en forventningssamtale med sin rådmannen før saken behandles i ASG. Sak 15/ 17 Vurderingsskjema del- og sluttutbetaling Vedtak: utsettes til saken om ressurs til sekretariat er behandlet Sak 16/ 17 Utbetaling på regionale fond, rutiner / timesatser Gunn orienterte om bakgrunn for saken og standardvilkårene fra NTFK. Tilsagnsbrevet ble endret i hht til nye rutiner. Vedtak: Informasjonen ble tatt til orientering Bodil Vekseth Referent -7-

8 REFERAT MØTE I INNTRØNDELAG NÆRINGSFOND 14. MARS 2017 Sted: Næringstorget i Steinkjer Tilstede: Trygve Wannebo, Inderøy kommune, Hallvard Sandnes, Snåsa kommune, Susanne Bratli sekretær for Inntrøndelagssamarbeidet Gunn Tangstad og Bodil Vekseth Steinkjer kommune, Astrid S Fuglesang Steinkjer, Forfall: Jarle Kirkeberg, Verran kommune Agenda Sak 17/ 17 Arbeidsform i møtene/arbeidsfordeling mellom Strategisk Næringsplan og Byregionprogrammet a. hvordan gjøres dette? - Hvem har ansvaret for hva? Innspill i møtet: - Målet for Byregionprogrammet: Øke verdiskapingen på de råvarene som vi sitter på I denne regionen. Fordi analysen sier at vi klarer ikke å ivareta de råvarene vi har. Målet i denne fasen er å lage en plan for hvordan dette skal gjøres. - Strategisk Næringsplan for Inn-Trøndelag har tre strategier er: regionalisering, næringsutvikling og posisjonering. Byregionprogrammet skal levere på næringsutvikling. - Satsinger som kan levere på Byregionprogrammet og Strategisk Næringsplan for Inn- Trøndelag er kartlagt og Anders inviterer til et møte 28. april, mål om å se på hvordan de ulike pågående satsinger, planer og programmer kan konkretiseres og utføres i regi av Byregionprogrammet. Mål om å bli kjent med hverandres prosjekt og se om det kan lages et felles sekretariat el. l. - Fokuset i Byregionprogrammet er Inn-Trøndelag. Men Anders mener at det er vanskelig å lage en kraftsamling uten å se utenfor de fire kommunene. - hvordan skal effekten av Byregionprogrammet måles? Nyetableringer, utvikling av eksisterende næringsliv, koordinering av tiltak? - Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag er overordnet. Byregionprogrammet skal være et verktøy for å iverksette denne planen. - Byregionprogrammet kan være den som oversetter kunnskap til næringslivet. - Hva skal vi gjøre for at næringslivet skal modnes til å ta tak i og anvende kunnskap. - Verrankonferansen 2017 PSG har bestilt konferanse, dette må vi vurdere behov, rammer, økonomi og organisering rundt. Vedtak: Lage en fast struktur på møtene i Inn-Trøndelagsfondet slik at Anders orienterer om status for arbeidet i Byregionprogrammet og løfter inn problemstillinger som han ønsker å reise/diskutere med næringsrådgiverne. Anders lager en agenda for og -8-

9 leder den delen av møtet. Målet er at arbeidet med handlingsplanen for den regionale næringsplanen konkretiserer arbeidet med Byregionprogrammet. PSG har bestilt at det skal være Verrankonferansen i regi av Inn- Trøndelagssamarbeidet hvert år. Anders får ansvaret for levere et notat til neste møte i Inn-Trøndelag regionalt fond den 28. mars. Notatet skal avklare behovet i de ulike satsingene og hos næringslivet, mulige rammer, økonomi og organisering av en næringslivskonferanse i Verran. Anders henter bistand fra næringsmedarbeiderne i fondet for innspill. Argumentere for og mot en konferanse i år. Den 7. april er det møte i PSG, der vi legger fram en anbefaling. sak 18/17 Søknad fra Fosdalen AS - hvordan håndtere dette ved sykefravær Vedtak: Det er kommunene som veileder og saksbehandler sakene, og legger fram vurdering og innstilling til Inn-Trøndelag regionalt fond. Der gjøres vedtak om innstilling og videre saksbehandling. Vi må forfølge dette prinsippet også ved sykdom. sak 19/17 Henvendelsen fra Inn-Trøndelag Regionalt fond til sekretariatet (ASG/PSG) vedr. finansiering av sekretærfunksjonen for fondsarbeidet Det er ikke dekning for den jobben som gjøres per i dag. Susanne vil be om at vi lager et notat vedr. den mest hensiktsmessige organisering og finansieringen av sekretariatsfunksjonen for fondet. Det tas utgangspunkt i det nivået som er i dag. SNS lager dette notatet. Vedtak: Det er ønskelig at et vedtak vedr. organisering og finansiering er fattet innen 1. mai sak 20/17 Nye retningslinjer Inn-Trøndelag regionalt fond Innspill i møtet: Målet er at retningslinjer/vedtektene skal samsvare med den den nye strategiske næringsplanen for Inn-Trøndelag. Se på fullmaktsstruktur og beløpsgrenser slik at det er mer hensiktsmessig og effektivt for våre kunder og for vår saksbehandling. Sak 21/17 Kort orientering om ny klyngesatsing og arbeid i regionen - Det blir send ut invitasjon vedr. etablering av klynge for å levere anbud til større utbyggingsprosjekt i regionen. - Innherred Capasity group, det leveres nå et første, felles anbud. Arbeidet opp mot store anbud som de kan levere sammen knyttet til elektrifisering av jernbanene er også i gang. - Mer Effektiv produksjon, kick-off 29. mars. behov for at dere som næringssjefer prioriterer dette. Nå er dette arbeidet på vei inn i hovedprosjekt. - Det etableres nå en kreativ klynge, avdeling av Tindved på Inderøy (gamle barneskolen). Arbeidet favner kreative næringsaktører i hele Inn-Trøndelag. -9-

10 Ref. ASF

11 MØTEPROTOKOLL Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen Møtedato: Tidspunkt: 12:00-15:30 Møtested: Inderøy, Skarnsundet Følgende medlemmer møtte: Navn Jacob B Almlid Torunn Austheim Peter Ardon Truls Eggen Rolf Bosnes Nanna Dyrendal Verran kommune Steinkjer kommune Inderøy kommune Snåsa Kommune HTV Steinkjer Kommune HTV Inderøy kommune Forfall Morten Aakvik Anne Rita Riseth HTV Verran Kommune HTV Snåsa kommune Følgende fra administrasjonen møtte: Susanne Bratli, sekretær Inn-Trøndelag Liv Inger Marsdal Næss I tillegg møtte: Jon Arve Hollekim orienterte om prosessen med vekst- og attføringsbedrifter Helsesaker v/liv Inger M. Næss: Folkehelsealliansen og vår deltakelse i den, - to møter pr år og ett hovedfokus pr år. I 2016 var det transport. I 2017 er det kosthold (samt opprettholde fokus på transport). Status knyttet til nyopprettet arbeidsgruppe for innføring av velferdsteknologi og orientering om hvordan gruppa oppfatter mandatet o ASG: Tillitsvalgt inn i arbeidsgruppa, tidsplan lages og presenteres for ASG Søknad på midler til innføring av velferdsteknologi det skrives felles søknad Mulig søknad på innovasjonsmidler til frisklivssatsning o ASG: Det er ingen åpenbare prosjekter i INTR Nasjonale opptrappingsplaner og hvordan vi forholder oss til dem? Evt. -11-

12 o Saken om felles kommuneoverlege. ASG: Utredning om sammenslåing av kommuneoverlegene frist 1.juni, gjenta bestillingen fra ASG o Folkehelseprogrammet o Hvordan spre informasjon ut og inn av ASG -12-

13 AS 17/9 Referater ASG Trykte vedlegg: Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat PSG Forslag til vedtak: Følgende referater tas til orientering: Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Følgende referater tas til orientering: Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat Inn-Trøndelag regionale næringsfond Referat PSG AS 17/10 Orienteringssak om felles psykologstilling for Inn-Trøndelagskommunene Forslag til vedtak: Redegjørelsen om status knyttet til felles psykolog i Inn-Trøndelagskommunene tas til orientering. Psykolog-stillingen vurderes på nytt i budsjettprosessen i Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Redegjørelsen om status knyttet til felles psykolog i Inn-Trøndelagskommunene tas til orientering. Psykolog-stillingen vurderes på nytt i budsjettprosessen i AS 17/11 Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 Forslag til innstilling: Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 tas til orientering Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 tas til orientering -13-

14 AS 17/12 Rapport Inn-Trøndelag regionale næringsfond 2016 Forslag til innstilling: Rapport fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond tas til orientering Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til innstilling enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Det forventes fortsatt at næringsapparatet framlegger en samlet rapport over innvilgede saker fra det regionale næringsfondet de siste tre år med en vurdering av effekten av støtten. Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Rapport fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond tas til orientering. Det forventes fortsatt at næringsapparatet framlegger en samlet rapport over innvilgede saker fra det regionale næringsfondet de siste tre år med en vurdering av effekten av støtten. AS 17/13 Vedtekter/retningslinjer for tildeling av støtte fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond - justering Forslag til innstilling: Forslag til "Vedtekter/retningslinjer for tildeling av støtte fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond" vedtas. Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Saken ble vedtatt utsatt til neste møte AS 17/14 Inn-Trøndelag næringssamarbeid. Sekretariatsfunksjonen Forslag til vedtak: Det er et mål å beholde en sekretariatsfunksjon for det regionale næringsfondet/næringssamarbeidet på linje med det som var i Kommunene i Inn-Trøndelagsregionen vil bidra med det resterende beløpet som trengs for å opprettholde 2016-nivå, fordelt mellom kommunene i henhold til fordelingsnøkkelen for Inn-Trøndelagsregionen. Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak ble endret slik: Sekretariatsfunksjonen utføres innen rammen på 5 % av bevilgningen til fondet. Vedtak i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Sekretariatsfunksjonen utføres innen rammen på 5 % av bevilgningen til fondet. AS 17/15 Personvernombud Inn-Trøndelagsregionen Forslag til vedtak: Det opprettes et felles personvernombud for kommunene i Inn-Trøndelagsregionen. Rollen som personvernombud legges til en av de ansatte i arkivtjenesten i en av kommunene. Personvalget må være klart senest En 20 % stillingsressurs fra høsten 2017 fordeles ut fra vedtatt fordelingsmodell mellom kommunene. -14-

15 Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Saken ble utsatt til neste møte i ASG. AS 17/16 Eventuelt -15-

16 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /8 Arkivsaksnr: 2016/2247 Klassering: X66 UTREDNING MULIGE SAMARBEIDSMODELLER OG/ELLER SAMMENSLÅINGSLØSNINGER VEKST OG ATTFØRINGSBEDRIFTER I KOMMUNAL HEL ELLER DELEIE - VIDERE PROSESS Trykte vedlegg: "Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie", , Jon A Hollekim Rådgivning Utrykt vedlegg: Grunnlagsnotatet "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn- Trøndelagsregionen. Status og rammebetingelser", Forslag til vedtak: Prosessen videreføres med sikte på en sammenslåing av vekst- og attføringsbedriftene i Inn-Trøndelag. Et eieroppdrag om sammenslåing av bedriftene må forankres i de respektive kommunene på en god måte. Som en del av prosessen forutsettes det at det utvikles en eierstrategi for et nytt felles vekstselskap i Inn-Trøndelag. Dette må på plass før arbeidet med sammenslåing av de gamle selskapene til ett nytt vekstselskap starter. Spørsmål om fordeling av eierskap, nytt selskap eller fusjon, kapitalgrunnlag, samarbeid/sammenslåing med Reko AS, krav til lokal forankring og aktivitet, grenseoppgang brukere/målgrupper, områder for kommunale oppdrag, konsekvenser for ansatte, kontoradresse for et nytt selskap mv, vil være en del av den videre prosessen. For å sikre god fremdrift engasjeres det fortsatt en ekstern prosjektleder. Det er et mål at prosessen skal være sluttført i løpet av året. -16-

17 Saksopplysninger: Det vises til sak 16/22 "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn- Trøndelagregionen. Status og rammebetingelser" hvor PSG vedtok følgende: 1. Grunnlagsnotatet "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn- Trøndelagsregionen. Status og rammebetingelser" tas til etterretning. 2. Prosessen videreføres i fase 2 med oppdrag å utrede både samarbeidsmodeller og sammenslåingsmodeller. 3. Samtlige aktuelle bedrifter (Stas AS, Snåsaprodukter AS, Jekta AS, Flyndra AS), Reko AS og tjenesteenhet Mestring og Oppfølging (tidligere Arbeidssentralen) inkludert, tar del i utredningen. Det engasjeres en ekstern prosjekt-/ utredningsleder. 4. Utredningsarbeidet må forankres både på kommunenivå og bedriftsnivå 5. Det er ønskelig at utredningen blir ferdig i løpet av 2016 og komme til beslutning tidlig i Nå foreligger sluttrapporten fra denne fasen "Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger for vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie". Jon A Hollekim Rådgivning v/jon Arve Hollekim har vært prosjektleder for utredningen/prosessen. Styreledere og daglig ledere i bedriftene har inngått i en prosjekt/referansegruppe. Gruppen har gjennomført to fellesmøter. Møtene er gjennomført på grunnlag av utarbeidede notater fra prosjektleder og delbidrag/innspill fra bedriftene. I rapporten gjøres det rede for ulike samarbeids- og sammenslåingsløsninger. Det vises til rapportens sammendragskapittel for en nærmere beskrivelse. Fra sammendraget refereres et felles notat utarbeidet av styrelederne og en framdriftsplan for videre prosess. Styrelederne for bedriftene har formulert en felles holdning til den videre oppfølgning, sammenfattet slik: Det vises til pågående prosjekt for å utrede muligheter for samarbeid og/eller sammenslåing av vekstbedriftene og Reko. Vi har i møte 16/3 mellom styrelederne i Stas, Flyndra, Jekta og Reko (Snåsaprodukter var forhindret fra å møte) drøftet dette videre Selskapenes styreledere er etter en samlet vurdering av den oppfatning at det på sikt vil være mest hensiktsmessig å samle vekstselskapene (Stas, Flyndra, Jekta og Snåsa Produkter) i et felles aksjeselskap. Dette selskapet skal ivareta de tjenester og oppdrag som er forankret i selskapenes vedtekter og strategier (herunder eierstrategier). Selskapene er i dag ganske forskjellige i sine tilbud, og det vil være påkrevd å starte opp et arbeid mellom selskapene hvor man gjennomgår dagens produkter/tjenester/tilbud, styrker og svakheter, muligheter og trusler. Dette vil være svært viktig for å kunne planlegge et nytt felles selskap. Det vil også være nødvendig å avklare om et nytt selskap skal skje gjennom en fusjon av vekstselskapene eller ved at man etablerer et nytt selskap og overfører virksomhet fra de eksisterende selskaper. Dette vil gi oss et selskap som skal kunne gi et godt og stabilt tilbud til de som er brukere av tiltakene/tilbudene i dag, og sørge for et solid selskap som er i stand til å møte dagens utfordringer, men også utfordringer på lengre sikt. Eierne må på prinsipielt grunnlag vurdere styreledernes anbefaling, sikre bred forankring i egne kommuner til en slik strategi om utvikling av et felles vekstselskap for Inn Trøndelags regionen. Reko vil naturlig være en nær partner til det nye selskapet og kan på sikt bli en del av det. For å sikre framdrift i neste fase av arbeidet, oppfordres eierne til å stille kapasitet og kompetanse til selskapenes rådighet. -17-

18 Såvel rapporten som styreledernes notat understreker betydningen av en sikker politisk forankring i de respektive kommuner for et eieroppdrag om gjennomføring av en samarbeids-/sammenslåingslinje. En mulig grov prosessplan kan se slik ut: April April/mai Mai Juni August Oktober Desember Politisk styringsgruppe Fellesmøte eiere og bedriftene v/styrelederne Formell behandling strategi/eieroppdrag ASG og PSG Politisk behandling kommunene Gjennomføring/etablering samarbeid/sammenslåing Eventuell endelig politisk godkjenning Prosess sluttført Saksvurderinger: Ut fra anbefalingene i rapporten, og ut fra styrelederne i vekstbedriftenes tydelige råd foreslås det å gå videre med prosessen med tanke på sammenslåing av vekstselskapene i Inn-Trøndelag. Det forutsettes at et eieroppdrag om sammenslåing av bedriftene må forankres i de respektive kommunene på en god måte. Det vurderes også som viktig at det kommer på plass eierstrategi for et sammenslått selskap før selve arbeidet med sammenslåingen starter. En slik eierstrategi krever både tid og prosessressurser for å få laget. Prosessen med å utarbeide eierstrategien må involvere eierrepresentanter, styrene og selskapene. Det vurderes ikke som formålstjenlig at eieroppdraget er mer konkret på det nåværende tidspunkt. Spørsmål om fordeling av eierskap, nytt selskap eller fusjon, kapitalgrunnlag, samarbeid/sammenslåing med Reko AS, krav til lokal forankring og aktivitet, grenseoppgang brukere/målgrupper, områder for kommunale oppdrag, konsekvenser for ansatte, kontoradresse for et nytt selskap mv, vil være en del av den videre prosessen. For å sikre god fremdrift anbefales det å fortsatt engasjere en ekstern prosjektleder. Det anbefales også at arbeidet tar utgangspunkt i prosessplanen som foreslås i utredningen slik at prosessen skal være sluttført i løpet av året. -18-

19 Inntrøndelagsregionen Utredning mulige samarbeidsmodeller og/eller sammenslåingsløsninger vekst og attføringsbedrifter i kommunal hel eller deleie Jon Arve Hollekim (Jon A Hollekim Rådgivning) -19-1

20 Rapportinnhold 1. Kort introduksjon. Leseveiledning side 3 2. Sammendrag og anbefalinger side 4 3. Nærmere beskrivelse av oppdraget side Gjennomføringen av oppdraget side Om bedriftene side Rammebetingelsene for bedriftene side Mulige samarbeidsområder side Avtalebasert samarbeidsmodell side Sammenslåing av vekstbedriftene side Full sammenslåing side Konsekvenser for brukerne side Konsekvenser for kommunene side

21 1) Kort introduksjon. Leseveiledning. Denne utredningen eller rapporten er utarbeidet på oppdrag av Inn- Trøndelagsregionen regionsamarbeidet mellom kommunene Snåsa, Verran, Steinkjer og Inderøy. Utredningen omhandler mulige samarbeidsmuligheter og/eller sammenslåingsmuligheter for vekst og inkluderingsbedriftene i hel eller delvis kommunalt eie Jekta AS, Flyndra AS, Snåsaprodukter AS, Stas AS, Reko AS (51% eid av kommunene) og Enhet for mestring og oppfølgning i Steinkjer kommune. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen besluttet å iverksette utredningen på basis av et grunnlagsnotat med beskrivelser av status og rammebetingelser. Grunnlagsnotatet vedlegges og kan oppfattes som en del av det samlede utredningsmateriale. Prosessen har vært ledet av Jon Arve Hollekim (Jon A Hollekim Rådgivning). Han har også ivaretatt de prosjektadministrative oppgaver, skrevet dokumentasjonsgrunnlaget underveis og ført rapporten i pennen. Faktagrunnlaget i rapportene er sjekket av med bedriftene. Uansett står konsulenten eneansvarlig såvel for fakta som vurderinger med ett unntak; i rapporten er inntatt et notat med en felles tilrådning fra styrelederne for aksjeselskapene utarbeidet etter eget initiativ. Utenom de synspunkter som bedriftene har formulert via styreledernes notat er det konsekvent ikke referert eller forsøkt referert synspunkter på hverken prosess eller mulighetsområder fra enkeltbedrifter. Denne rapporten gir naturlig nok ikke alle svar. Det er dog forsøkt beskrevet aktuelle mulighetsområder som eiere og bedrifter selv må konkludere eventuell gjennomføring av

22 2) Sammendrag og anbefalinger. Bakgrunn Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen fattet følgende vedtak: Grunnlagsnotatet "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn-Trøndelagsregionen. Status og rammebetingelser" tas til etterretning. Prosessen videreføres i fase 2 med oppdrag å utrede både samarbeidsmodeller og sammenslåingsmodeller, basert også på bestillingen gitt av PSG Samtlige aktuelle bedrifter (Stas AS, Snåsaprodukter AS, Jekta AS, Flyndra AS), Reko AS og tjenesteenhet Mestring og Oppfølging (tidligere Arbeidssentralen) inkludert, tar del i utredningen. Det engasjeres en ekstern prosjekt-/ utredningsleder. Utredningsarbeidet må forankres både på kommunenivå og bedriftsnivå Det er ønskelig at utredningen blir ferdig i løpet av 2016 og kommer til beslutning tidlig i Prosessen Prosjektet er gjennomført i perioden ultimo november til ultimo mars og gjennomført i nær dialog med bedriftene. Styreledere og daglig ledere har inngått i en prosjekt/referansegruppe. Gruppen har gjennomført to fellesmøter. Møtene er gjennomført på grunnlag av utarbeidede notater fra prosjektleder og delbidrag/innspill fra bedriftene. Prosjektet har underveis oppfordret bedriftene til å ta opp mulighetsområdet til uforpliktende diskusjon i de respektive organisasjoner. På det tidspunkt rapporten produseres er utredningsarbeidet naturlig nok i ulikt grad forankret i bedriftsorganisasjonene

23 Det har naturlig nok aldri vært lagt opp til vært et krav - at bedriftene skulle ha gjennomført fulle interne prosesser underveis. Dette er en utredning for å identifisere realistiske muligheter for samarbeid eller sammenslåinger mellom bedriftene som grunnlag for beslutninger på eiernivå. Samarbeid og/eller sammenslåing Prosjektgruppen har i to fellesmøter hatt samarbeids- og sammenslåingsmuligheter på dagsorden og hvor aktuelle samarbeidsområder har dannet kjernen i samtalene. Dette har følgende logiske sammenheng; om samarbeidsområdene blir for mange så kan det i seg selv være et argument for sammenslåing. Er det behov for tettere samarbeid og eller sammenslåing? Behovet for et tettere samarbeid eller sammenslåing er ikke basert på en antakelse om krisetilstander for bedriftene. Vi har å gjøre med bedrifter som yter gode tjenester med basis i faglig engasjerte bedriftsmiljøer. Det er likevel et faktum at flere bedrifter de senere år har hatt betydelige økonomiske utfordringer og vært gjennom både refinansiering og/eller krevende omstillinger. Forsåvidt gjelder vekstbedriftene er den latente avhengigheten av kommunene som eiere og bestillere økende. Sterkere enheter/tettere samarbeid kan bidra til å utnytte ressursene såvel faglige som administrative bedre. Brukerne kan gis et bredere og eventuelt også et faglig styrket tilbud. Konkurransen om brukere og tiltak kan begrenses. Det samme gjelder konkurransen om tilgangen til det ordinære bedriftsliv om trenings- og arbeidsarenaer. Med endret NAV-organisering sentralt og lokal og med økt fokus på konkurranse og utnyttelse av ressursene - må spesielt de tradisjonelle vekstbedriftene være forberedt på større usikkerhet når det gjelder tildeling av tiltak og plasser. (AFT og VTA) I så måte er bedriftene i alle fall de minste sårbare for selv mindre endringer. Med et forpliktende samarbeid/sammenslåing kan kommunene som bestillere oppleve sterkere samarbeidspartner(e) med større evne til å håndtere bestillinger enten det gjelder ivaretakelse av brukere eller oppdrag

24 Det forutsettes for alle løsninger fortsatt en sikker lokal forankring og aktivitet omlag på dagens nivå. Samarbeidsområdene og forutsetninger. De skisserte aktuelle og drøftede samarbeidsområdene refereres kun stikkordsmessig i sammendraget: Ledelse Stab og støttetjenester Kompetansesamarbeid og faglig utvikling. Anbud og marked Brukerkoordinering generelt AFT-tiltaket Arbeidsforberedende trening - spesielt Piloter(forsøk) Næringslivskontakt En forpliktende avtalebasert samarbeidsmodell kan pr definisjon gjennomføres uten endringer i eierstrukturer. Det vil være aksjeselskapene som danner kjernen i en eventuell forpliktende samarbeidsavtale. Den kommunale enheten mestring og oppfølgning i Steinkjer tilknyttes samarbeidet så langt som naturlig. Det er enighet i prosjekt/referansegruppen om at det er potensialer knyttet til et tettere samarbeid på de punkter som er referert over. Det er ulike synspunkter på - og holdninger til - hvor praktisk gjennomførbar en bred samarbeidslinje er; dvs om det er mulig å avtalebasere et bredt samarbeid på en måte som gir tilstrekkelige gevinster for alle. Bedriftene kan selvsagt på eget initiativ initiere et tettere og forpliktende samarbeid. I praksis vil det være nødvendig med et tydelig felles og enhetlig eieroppdrag (strategi) som setter premissene for en forpliktende avtale mellom bedriftene om samarbeid

25 Spesielt om samarbeidsmodellen og anskaffelsesregelverket Forsåvidt gjelder samarbeidsmodellen så må det tas et forbehold for det offentlige anskaffelsesregelverket. Bedrifter med dominerende offentlig eie er underlagt dette regelverket. Det kan innebære begrensninger i mulighetene for å inngå direkte avtaler om leveranser av tjenester/ytelser som etter regelverket skal underlegges anbud. I tilfeller hvor offentlige aktører er i en samarbeidsposisjon gjelder unntaksregler, men unntaksmulighetene må juridisk avklares område for område. Sammenslåinger Det skisseres to sammenslåingsmodeller i rapporten: Delvis sammenslåing/etablering av et nytt felles vekstselskap for Inn- Trøndelagsregionen Sammenslåing av de tradisjonelle vekstbedriftene Snåsaprodukter AS, Jekta AS, Flyndra AS og Stas AS i et (tenkt) Trøndelag Vekst og Inkludering. (eventuelt med hele eller deler av produksjons/servicearenaen til Enhet for mestring og oppfølgning i Steinkjer) En sammenslåing kan skje på to måter; en fusjon av dagens selskaper eller etablering av et nytt selskap som overtar avtaler, forpliktelser og ansatte så langt som formålstjenlig for et nytt felles vekstselskap. Det innebærer at kommunene ivaretar de områder avtaler, forpliktelser og ansatte - som ikke går inn i det nye selskapet. Løsningen omfatter også en forpliktende avtalebasert samarbeidsløsning med Reko AS med omlag samme innhold som skissert i den generelle avtalebaserte modellen over. Kommunene eier det nye selskapet etter en omforent eierskapsfordeling. Det etableres eieravtaler og vedtekter som sikrer lokal forankring og aktivitet omlag på dagens nivå og med dagens innhold

26 Full sammenslåing vekstbedriftene og Reko AS Sammenslåing av de tradisjonelle vekstbedriftene og Reko AS i et selskap. (eventuelt med hele eller deler av produksjons/servicearenaen til Enhet for mestring og oppfølgning i Steinkjer) Dette er en løsning som i det korte løp ikke synes hensiktsmessig, jfr. også styreledernes uttalelse nedenfor. Det kan dog åpenbart være en løsning som etterhvert kan aktualiseres. Om eierne likevel skulle foretrekke en slik løsning i det kortere løp så bør den realiseres ved at 1) det etableres et nytt vekstselskap med overtakelser av virksomhet, avtaler og ansatte fra nåværende virksomheter så langt som formålstjenlig og 2) et felles vekstselskap inngår som datterselskap til AS Reko. Styreledernes notat/uttalelse. Styrelederne for aksjeselskapene har etter eget initiativ utarbeidet et notat/uttalelse som fremstår som en omforent anbefaling til eier om videre løp. Denne refereres i sin helhet: Alternativene er nærmere beskrevet i rapporten. Det vises til pågående prosjekt for å utrede muligheter for samarbeid og/eller sammenslåing av vekstbedriftene og Reko. Vi har i møte 16/3 mellom styrelederne i Stas, Flyndra, Jekta og Reko (Snåsaprodukter var forhindret fra å møte) drøftet dette videre Selskapenes styreledere er etter en samlet vurdering av den oppfatning at det på sikt vil være mest hensiktsmessig å samle vekstselskapene (Stas, Flyndra, Jekta og Snåsa Produkter) i et felles aksjeselskap. Dette selskapet skal ivareta de tjenester og oppdrag som er forankret i selskapenes vedtekter og strategier (herunder eierstrategier). Selskapene er i dag ganske forskjellige i sine tilbud, og det vil være påkrevd å starte opp et arbeid mellom selskapene hvor man gjennomgår dagens produkter/tjenester/tilbud, styrker og svakheter, muligheter og trusler. Dette vil være svært viktig for å kunne planlegge et nytt felles selskap. Det vil også være nødvendig å avklare om et nytt selskap skal skje gjennom en fusjon av vekstselskapene eller ved at man etablerer et nytt selskap og overfører virksomhet fra de eksisterende selskaper

27 Dette vil gi oss et selskap som skal kunne gi et godt og stabilt tilbud til de som er brukere av tiltakene/tilbudene i dag, og sørge for et solid selskap som er i stand til å møte dagens utfordringer, men også utfordringer på lengre sikt. Eierne må på prinsipielt grunnlag vurdere styreledernes anbefaling, sikre bred forankring i egne kommuner til en slik strategi om utvikling av et felles vekstselskap for Inn Trøndelags regionen. Reko vil naturlig være en nær partner til det nye selskapet og kan på sikt bli en del av det. For å sikre framdrift i neste fase av arbeidet, oppfordres eierne til å stille kapasitet og kompetanse til selskapenes rådighet. Eventuelt videre eieroppdrag avklaring av strategiske punkter En faktisk realisering av de skisserte alternativene vil - ut fra erfaring - forutsette et tydelig og enhetlig eieroppdrag basert på en omforent felles eierstrategi/holdning. Det vises til styrelederuttalelsen over og som foreslår en videre prosess fram mot etableringen av et nytt felles vekstselskap hvor dagens virksomheter gjennomgås for å avklare hvilke tilbud og tjenester i et nytt selskap. (også som grunnlag for å bestemme om måten en sammenslåing kan gjennomføres på en ren fusjon eller etablering av nytt selskap med overtakelse av aktuell virksomhet) Styreledernes klare råd om behovet for å sikre bred forankring for en slik målsetting må understrekes. Det er ikke formålstjenlig å initiere en slik prosess uten at eierne er forberedt på og gjennomføre en anbefaling når den måtte foreligge. Et eieroppdrag for videre arbeid kan selvsagt begrense seg til å understøtte innholdet retningslinjene i - styreledernes anbefalinger. Det er også fullt mulig og bør vurderes og tydeliggjøre mandatet eller forutsetningene på følgende punkter: - Eierskap. Det gjelder fordelingen av eierskap i et eventuelt nytt vekstselskap. Det gjelder også eierskapet i AS Reko. Dette dreier seg om kommunenes relative styrings- og eierposisjoner i selskapene. (ved bruk -27-9

28 av ulike aksjeklasser kan eierskapshensynet og styringshensynet håndteres ulikt.) - Nytt selskap eller fusjon av etablerte. Styrelederne tilrår og avvente dette inntil en intern utredning er utført. Dette kan være formålstjenlig, men det kan også være gode grunner for å gjøre en prinsippbeslutning allerede nå. I så fall synes den mest bærekraftige løsning å være å beslutte etablering av et nytt selskap. - Kapitalgrunnlag. Det kunne være formålstjenlig at eierne tydeliggjorde vilje til å sikre et tilfredsstillende kapitalgrunnlag for et nytt selskap allerede nå. - Oppgavefordeling Reko AS og vekstbedriftene. Dette er et sentralt punkt i alle fall i forhold til ansvaret for tiltaket Arbeidsforberedende trening. I dag ivaretar Reko 68 plasser, Jekta 7 plasser og Flyndra AS 10 plasser. Det har underveis i prosessen vært en direkte dialog om mulighetene for å finne en samarbeidsmodell i forhold til dette tiltaket. - Krav til det fremtidige selskapets lokale forankring og aktivitet. Det er åpenbart at et eventuelt felles vekstselskap vil måtte baseres på lokal forankring og aktivitet. Dette kravet kan eventuelt presiseres i et eieroppdrag. - Grenseoppgangen mellom Enhet for mestring og oppfølgning og et nytt vekstselskap. Denne grenseoppgangen må bygge på en avklaring av hvilke målgrupper et vekstselskap skal ivareta, og hvilke målgrupper som kommunene direkte må ivareta. Det pågår en intern prosess i Steinkjer kommune parallelt med dette prosjektet. - Avklaring av målgrupper. Dette vil naturlig avklares mer presist gjennom en prosess slik anbefalt av styrelederne. - Presisere områdene for kommunale oppdrag. Det kan være hensiktsmessig at eierne tydeliggjør ambisjoner om å gi en felles vekstbedrift nye oppgaver, jfr også ordningen med reserverte kontrakter. - Konsekvenser for ansatte. Det er sannsynligvis nødvendig for en god prosess at ansatte gis hensiktsmessige garantier for tilbud om arbeid

29 enten i ny bedrift eller i kommune. Det bør videre vurderes å klargjøre avtaleområdet for en ny vekstbedrift. - Kontoradresse for et eventuelt nytt selskap. Dette spørsmålet kan selvsagt utsettes med risiko for at en symbolsak kan i siste fase hindre en omforent løsning. Eierne bør vurdere å klargjøre en holdning samtidig med et nytt eieroppdrag. Eventuelt videre eieroppdrag og prosess Om eierne på det foreliggende grunnlag velger å gå videre med et konkretisert felles eieroppdrag til bedriftene så bør det skje etter en grundig forberedende behandling, jfr også styreledernes uttalelse. En konkret framdriftsplan kan se slik ut: April April/mai Mai Juni August Oktober/Nov Desember Politisk styringsgruppe Fellesmøte eiere og bedriftene v/styrelederne Formell behandling strategi/eieroppdrag ASG og PSG Politisk behandling kommunene Gjennomføring/etablering samarbeid/sammenslåing Eventuelle endelig politisk behandling Prosess sluttført

30 3) Nærmere beskrivelse av oppdraget Oppdraget er initiert av Inn-Trøndelagsregionen og nærmere formulert i vedtak i Politisk styringsgruppe (PSG) bestående av ordførerne i Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer. Med grunnlag i et grunnlagsnotat med beskrivelser av status og rammebetingelser for virksomhetsområdet fattet PSG følgende vedtak Grunnlagsnotatet "Vekst og attføringsbedrifter i hel eller delvis offentlig eie i Inn-Trøndelagsregionen. Status og rammebetingelser" tas til etterretning. Prosessen videreføres i fase 2 med oppdrag å utrede både samarbeidsmodeller og sammenslåingsmodeller, basert også på bestillingen gitt av PSG Samtlige aktuelle bedrifter (Stas AS, Snåsaprodukter AS, Jekta AS, Flyndra AS), Reko AS og tjenesteenhet Mestring og Oppfølging (tidligere Arbeidssentralen) inkludert, tar del i utredningen. Det engasjeres en ekstern prosjekt-/ utredningsleder. Utredningsarbeidet må forankres både på kommunenivå og bedriftsnivå Det er ønskelig at utredningen blir ferdig i løpet av 2016 og kommer til beslutning tidlig i Henvisningen til bestillingen gitt av PSG gjelder et tilsvarende vedtak med beskrivelser av behovet for aktuelle utredningspunkter i et videre arbeid. Punktene er referert nedenfor: - Aktuelle brukere i Inn-Trøndelag - Aktørenes/bedriftenes mål - Aktørenes/bedriftenes ressurser og tiltak - Metode for måling av mål oppnåelse - Aktuelle samarbeidsmodeller Med unntak av metode for måling og måloppnåelser er punktene søkt besvart i det refererte grunnlagsnotatet og i denne rapporten. Når det gjelder metoder

31 for måling og måloppnåelse så må dette selvsagt avhengig av ambisjoner etableres som et eget prosjekt og med bred faglig tyngde. Dette er kommunisert til oppdragsgiver tidligere, Primo november ble formulert et brev til bedriftene med klargjøring av forventinger til prosjektet og og krav om medvirkning fra bedriftene. I møte ble gitt en underveisrapport til politisk styringsgruppe og med følgende tilbakemelding til prosjektledelsen: 1. Det planlegges en gjennomgang/orientering for felles formannskap for Inn-Trøndelagskommunene i møte Prosjektmandatet bekreftes med en forventning om at prosjektet gir eierne noen klare alternativer både for utvidet samarbeid og sammenslåing. 3. Målsettingen om leveranse ferdigstilt til medio mars opprettholdes, men er eierne er innstilt på og gi prosjektet og bedriftene nødvendig tid til å komme opp med realistiske/gjennomførbare forslag. 4) Gjennomføringen av oppdraget Jon A Hollekim Rådgivning v/jon Arve Hollekim har vært engasjert som prosjektleder, prosess og utredningsansvarlig. Rådgiver har rapportert til sekretariatsansvarlig Susanne Bratli som oppdragsgivers representant. Følgende hovedaktiviteter er gjennomført etter den formelle igangsetting medio november: - Ultimo november/primo desember. Prosjektleder gjennomført initialt en besøksrunde til bedriftene og gjennomførte kartleggingssamtaler med såvel styreledere som daglige ledere. Tema var hovedsakelig statusbeskrivelse, utviklingen i rammebetingelser og mulige samarbeidsog sammenslåingsmodeller. Med grunnlag i tilbakemeldinger ble satt opp en plan for konkret gjennomføring av utredningsarbeidet. - Primo januar. Prosjektleder utformer et mulighetsnotat som grunnlag for første felles samling

32 - Ultimo januar ble gjennomført orientering for felles formannskap gjennomføres en første felles samling mellom bedriftene og hvor mulighetsområdet ble gjennomgått og drøftet. - Februar/mars utarbeides et oppfølgingsnotat som grunnlag for forberedelser og gjennomføringen av det andre planlagte fellesmøtet mellom bedriftene. (20.03) Møtet tar for seg skisserte samarbeids og sammenslåingsmuligheter og drøfter mulig prioritering og konkretisering. - Medio mars gjennomføres et felles møte med NAV for etablering av felles forståelse for utviklingen i rammebetingelser - Administrativ styringsgruppe (ASG) i Inn-Trøndelagsregionen gis en foreløpig orientering om status og mulige konklusjoner. - Rapporten ferdigstilles rundt Prosjektet er i hovedsak gjennomført etter plan. I forhold til målsettingen av om å få på plass beslutninger/beslutningsgrunnlag før årsskiftet så var dette praktisk sett ugjennomførlig av to grunner; 1) oppdragsgivers behov for tid til å rigge selve prosjektet og 2) ønsket om å sikre en rimelig forankret prosess. Dette ble tidlig kommunisert inn til prosjekteier og akseptert, jfr også føringer gitt i PSG i møte Når det gjelder selve utredningen og dens forsøksvise anbefalinger så står prosjektleder ansvarlig for den. Referansegruppen bestående av styreledere og daglig ledere har i forkant fått anledning til å lese gjennom for kvalitetssikring av fakta mv

33 5) Om bedriftene. Det vises til Grunnlagsnotatet for en nærmere beskrivelsene av bedriftene og grensesnittet mellom bedriftene. Nedenfor er listet opp en del sentrale karakteristika ved de virksomheter som inngår i utredningen. (2015 tall) I Grunnlagsnotatet er det også gitt en del nærmere beskrivelser av virksomhetene. Karakter Mestring og oppfølgning Flyndra AS* Reko AS** Jekta AS Stas AS Snåsaprodukter AS Aksje Aksje- Aksje- Organisasjon Kommunal Aksje Aksjeselskap enhet selskap selskap selskap selskap Eierskap Steinkjer Inderøy Verran Steinkjer Snåsa 51 % Inn- Trøndelag Årsverk Omsetning (2015) 17, 9mill 11, 4 mill 7,9 mill 4,7 mill 43,7 mill Egenkapital 22,8 % 67,8% 66,7% 42% 65,7% Årsresultat (mill) 1,0 0,1-0,4-0,7 6,2 VTA-varig tilrettelagt AFT - arbeidsforbered Kvalifiseringsprogram 6 Arbeidstakere enkeltv 14 Arbeid for sosialhjelp 56 Avklaringsplasser 10 Lærebedrift Ja Ja Ja Ja *Flyndra AS har i tillegg 4 plasser under tiltaket Arbeid for stønad *AS Reko har i tillegg i et NTFK 20 ungdommer (drop outs) og 40 deltakere under tiltaket Arbeidsrettet rehabilitering. Bedriftene som omfattes av utredningen er de 100 prosent kommunalt eide aksjeselskapene Snåsaprodukter AS, Snåsa, Jekta AS, Verran, Flyndra AS, Inderøy, Stas AS, Steinkjer. (tradisjonelt omtalt som vekstbedriftene) Reko AS er 51 % eid av kommunene Steinkjer, Verran og Inderøy i

34 fellesskap.(tradisjonelt omtalt som attføringsbedrift) I tillegg kommer Enhet for Mestring og oppfølgning, en kommunal enhet i Steinkjer De tradisjonelle vekstbedriftene er Stas AS, Snåsaprodukter AS, Flyndra AS og Jekta As. Stas AS og Snåsaprodukter AS driver sin virksomhet med ressursgrunnlaget hovedsakelig i tildelte VTA plasser. Jekta AS og Flyndra AS ivaretar i tillegg tiltaket AFT arbeidsforberedende trening. Flyndra AS har utover det et antall kommunalt finansierte plasser for arbeidstilbud til personer med utviklingshemming og kvalifiseringsprogrammet. Reko AS har omstrukturert de siste årene og har ikke lenger egne arbeidsarenaer hverken for arbeidstrening eller varige arbeidstilbud. Bedriften baserer sitt tilbud om arbeidsrettede tiltak på samarbeid med det ordinære arbeidsliv, og i en begrenset grad vekstbedriftene. Reko AS er fra inneværende år konsernorganisert med 4 datterselskaper REKO Arbeid og karriere AS Reko Arbeidsinkludering AS AS Reko Kastvollen Rehabiliteringssenter AS Reko Eiendom AS Reko Arbeid og karriere AS retter seg bredt mot NAVs konkurranseutsatte arbeidstrettede tiltak, men også mot privatmarkedet. Reko Arbeidsinkludering AS ivaretar AFT-tiltaket arbeidsforberedende trening. Det er denne delen av Rekos virksomhet som ligger tettes opp til vekstbedriftene. Kastvollen Rehabiliteringssenter AS utgjør forøvrig en betydelig del av Reko AS Vekstbedriftene har historisk ivaretatt ansvaret for å etablere skjermede arbeidstilbud for personer som ikke makter å finne en plass i det ordinære arbeidsliv. Tiltaket Varig tilrettelagte arbeidsplasser utgjør kjernen av aktiviteten til vekstbedriftene. Over tid har vekstbedriftene tatt til seg også andre arbeidsrettede tiltak i form av arbeidstrening, arbeidspraksis, arbeidstrening mv

35 Denne typen tiltak eller plasser samles nå i stor grad i det nye tiltaket Arbeidsforberedende trening. (AFT) Både VTA plasser og AFT plasser tildeles forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Både vekstbedriftene og Reko AS kan forvente å bli godkjent etter den nye godkjenningsordningen som implementeres inneværende år. Reko AS er den suverent største arrangørene av AFT tiltak av våre vekstbedrifter. Selskapet har valgt å skille ut virksomheten i et eget datterselskap. Det er et åpenbart samarbeidspotensiale rundt AFT-ordningen mellom Reko AS og vekstbedriftene. I Grunnlagsnotatet er vekstbedriftenes sterke og svake sider nærmere beskrevet. Det synes å være skapt rimelig gode systemer og kulturer for ivaretakelse av de tiltak som bedriftene er tildelt enten ved direkte tildeling eller konkurranse. Det faglige engasjement fremstår som betydelig. Det er likevel åpenbare gjennomgående utfordringer - spesielt for vekstbedriftene: - Det er variasjoner, men gjennomgående har bedriftene slitt, og sliter, med å skaffe seg tilstrekkelig marginer. - Flere opplever begrenset kapasitet i ledelse og stab, men også for svak faglig kompetanse. - Rekrutteringsproblemer - Svak økonomi og ledelseskapasitet gir begrenset tid til utvikling og innovasjon dvs tid til feks å utvikle nye arbeidsarenaer eller utnytte de eksisterende på en bedre måte. - Begrensede ledelses og stabsressurser er i seg selv til hinder for å utvikle og utnytte samarbeidspotensialer eller generelt markedspotensialer. Markedssituasjonen for Reko AS og de øvrige vekstbedriftene arter seg forskjellig. Vekstbedriftene er i et relativt beskyttet marked forsåvidt gjelder

36 kjernevirksomheten med et marked i svært begrenset vekst. Reko AS er i et tilsvarende ubeskyttet marked, med sannsynligvis større vekstmuligheter men med en sterk og økende konkurranse. Enhet for mestring og oppfølgning i Steinkjer er underlagt kommunens helseavdeling. I enheten inngår den tidligere Arbeidssentralen, Rus og Psykiatri enheten mv. (se hjemmesiden) Enheten håndterer arbeidstreningsarenaer - så som hjelpemiddelsentralen på linje med de AS organiserte vekstbedriftene. Det vil være rasjonelle argumenter for å organisere produksjons- og servicearenaene i en tradisjonell vekstbedrift. Det argumenteres samtidig tungt helsefaglig for behovet for å ha arbeidstreningsarenaer og helsefaglig kompetanse i samme miljø for å optimalisere helsetilbudet til de tyngste brukerne innenfor rus og psykiatriområdet. Det pågår for tiden diskusjoner mellom Stas AS og Enhet for mestring og oppfølgning om oppgavefordeling og brukersamarbeid. Det vil være opp til kommunen som eier å konkludere. I denne rapporten skisseres en modell hvor eventuelt produksjons/servicearenaene inngår i vekstbedriften(e). 6) Rammebetingelsene for bedriftene En vurdering av rammebetingelser er også tatt opp i Grunnlagsnotatet. De viktigste momenter beskrives og eventuelt nyanseres i denne rapporten. 1. Konkurransebildet. Det er lagt opp til at arbeidsrettede tiltak, med unntak av AFT ordningen og VTA ordningen, i størst mulig grad skal konkurranseutsettes. NAV-systemet er dog gitt noen utvidede muligheter for å ivareta arbeidsrettede tiltak i egen regi dvs ved hjelp av egen stab og ressurser. Dette reduserer isolert sett etterspørselen etter tjenester fra eksterne aktører. Dette vil først og fremst gjelde arbeidsrettede tiltak som inngår i Rekos portefølje, jfr Rekos datterselskap Reko Arbeid og Karriere AS. Omfanget er likevel ikke så stort at det forventes å representere noen vesentlig trussel. Forsåvidt gjelder denne delen av Rekos markedssegment så er trusselen større fra store nasjonale aktører som uten lokale baser/kontorer konkurrerer om

37 oppdragene. Om Reko AS via sitt datterselskap skal kunne hevde seg i denne konkurransen, er samarbeid med aktører utenfor regionen like viktig som samarbeid innenfor. Forsåvidt gjelder AFT plasser og VTA plasser så vil disse fortsatt bli tildelt forhåndsgodkjente vekst og attføringsbedrifter. Inn-Trøndelagsbedriftene er godkjent og vil i det korte løp kunne forvente en tildeling av plasser som i dag. Over tid kan en ikke utelukke at også disse områdene vil bli underlagt konkurranse. 2. Regional og lokal organisering av NAV Endret regional og lokal organisering av NAV kan endre formen på beslutningsprosessene feks gjelder tildeling av AFT plasser og VTA plasser. (med unntak av Mestring og oppfølgning) Fra er fylkesnivåene sammenslått. Det følges to forskjellige systemer for tildeling av AFT og VTA plasser i de to fylkene og disse vil over tid måtte harmoniseres. Som anført over er det signalisert en tildeling i år og neste år på nivå som i dag (ingen vekst) og med en fordeling som i dag. Det er likevel ikke mulig å overse et mulig utviklingsbilde som vil innebære 1) generelt forsterkede krav til å dokumentere god utnyttelse av plasser 2) et system for tildeling som i større grad tar hensyn til nye forutsetninger og plassbehov enn historisk betingede fordelinger. Med en endret lokal organisering av NAV og med eventuell avvikling av selvstendige kontorer i den enkelte kommune så vil det forsterke et regionalt perspektiv på tildeling og fordeling på bekostning av den enkelte kommune og dets vekstbedrift. 3. Fokus på ordinære bedrifter som arena for trening og tilrettelegging. Arbeidsrettede tiltak har alltid hatt som primært siktemål å føre mennesker ut i ordinært arbeid. Dette fokuset er i senere tid forsterket. Dette gir seg flere utslag. Et utslag er det økte fokuset på det ordinære arbeidsliv som den mest effektive trenings- og utprøvningsarena for personer

38 som skal tilbake til ordinært arbeid. Denne strategien bygger på etablert kunnskap om hva som anses korteste veg til fast plass i ordinært arbeidsliv. Det er enighet om at de tradisjonelle vekstbedriftene fortsatt vil være et nødvendig supplement til treningsarenaer i det ordinære arbeidsliv. Det vil alltid være brukere som har behov for spesiell tilrettelegging i en arbeidstreningsfase. Men som for VTA kan ikke vekstbedriftene uten videre påregne noen vekst kanskje heller motsatt og må i alle fall forberede seg på den muligheten over tid. 7) Mulige samarbeidsområder Bedriftene har gjennom utredningsprosessen tydelig uttrykt intensjoner og delvis behov for et tettere samarbeid. Pr i dag er samarbeidet begrenset og adhocmessig. Oppfatningen av samarbeidsbehovet er selvsagt sterkt varierende. 1) ledelse 2) stab og støtte, 3)kompetansesamarbeid og faglig utvikling, 4) anbud og marked 5)brukerkoordinering generelt, 6) AFT-tiltaket spesielt, 7)piloter, arenasamarbeid mv og 8) næringslivskontakt Ledelse Et fast etablert ledelsesmøte på administrativt nivå, med klare faste agendaer, er selvsagt en åpenbar forutsetning for å komme videre med samarbeidsambisjonene etter samarbeidsmodellen. Stab og støttetjenester Det er gjennomgående enighet blant vekstbedriftene om at den samlede ledelses-, stabs- og støtteressursen er begrenset og sårbar. Det gjelder både faglige stabsfunksjoner og administrative stabs og støttefunksjoner. Kompetansesamarbeid og faglig utvikling. Tiltaksarrangører avkreves dokumentasjon på at faglige krav tilfredsstilles. De faglige krav vil selvsagt være ulike avhengig av hvilke tiltak som ivaretas. Et forpliktende samarbeid kan gjøre det lettere for bedriften å oppfylle kvalitetskravene

39 Anbud og marked Bedriftene har tre sentrale markeder NAV, kommunene og bedriftsmarkedet. Det er krevende for de mindre bedriftene å holde seg med tilstrekkelig kvalifisert kompetanse på anbudsområdet. Dette kan begrense mulighetene for å hente inn nye aktivitetsområder, arbeids- og treningsarenaer. Brukerkoordinering generelt Det overordnede mål er å bidra til at brukerne får et optimalt tilbud. Et samarbeid om brukerivaretakelse åpner muligheten for flere arenaer og for tryggere faglig oppfølgning. AFT-tiltaket spesielt Det arbeidsrettede tiltaket AFT arbeidsforberedende trening er rettet mot personer som trenger vesentlig støtte og oppfølgning for å kunne dyktiggjøre seg for det ordinære arbeidsliv. Tiltaket omfatter tilbud med trening i skjermede omgivelser kombinert med trening i ordinært arbeidsliv. Tiltaket erstatter ulike praksistiltak i dagens ordning. Det synes å ligge et åpenbart samarbeidspotensiale mellom vekstbedriftene og Reko AS på dette området og hvor vekstbedriftene kan tilby arenaer og Reko AS tyngre faglig støtte. Piloter(forsøk) Et aktuelt samarbeidsområde er piloter eller forsøk. Det kan feks gjelde forsøk vedrørende samarbeid med privat og offentlig virksomhet om arbeidsarenaer som kan være aktuelle for brukerne. Generelt etterspørres større kraft til utviklingsarbeid. Næringslivskontakt Behovet for samhandling med næringslivet blir forsterket som følge av nye føringer. Det gjelder spesielt tiltaket AFT arbeidsforberedende trening hvor det legges opp til et treningsforløp hvor brukeren gradvis tenkes faset inn i

40 ordinær virksomhet via en skjermet oppstart. Det er en generell utfordring å skaffe næringslivsarenaer også arenaer i offentlig virksomhet. Det er betydelig konkurranse mellom aktørene om næringslivets oppmerksomhet fra NAV-systemet, vekst og attføringsbedriftene og andre som etterspørr muligheter for arbeidstrening som flyktningetjenesten. Et samarbeide for rekruttering av næringslivsarenaer, kombinert med koordinering av bruken, kan være nyttig for flere parter. 8) Avtalebasert samarbeidsmodell Avtalebasert samarbeidsmodell Karakteristika, forutsetninger og konsekvenser Mestring og oppfølgning Flyndra AS Jekta AS Stas AS Snåsa Produkter AS Reko AS 1.Modellen forutsetter et avklart enhetlig, felles eiereierstrategi/oppdrag som klargjør oppgaver og oppgavefordeling, brukeransvar og eventuelt organisatoriske hovedstrukturer innenfor en avtalebasert samarbeidsmodell 2. Det etableres en konkretisert og forpliktende avtale omfattende alle virksomhetene. Naturlige avgrensninger avklares i avtaler. ( som feks konsekvenser av at Mestring og oppfølgning er organisert som en kommunal enhet.) 3. Avtalen omfatter funksjonene 1) ledelse 2) stab og støtte, 3)kompetansesamarbeid og faglig utvikling, 4) anbud og marked 5)brukerkoordinering generelt, 6) AFT-tiltaket spesielt, 7)arenasamarbeid og 8) næringslivskontakt 4. Det bør vurderes å gi Reko AS ansvaret for AFT-tiltaket og at Arbeidsforberedende trening danner en kjerne i samarbeidsavtalen, jfr det gjennomgående krav om en avklart felles eierstrategi. 4.Avtalen regulerer oppmannsrolle, omfang av ytelser og økonomisk oppgjør

41 6..Eierstruktur og styring. Forøvrig endres ikke formelle eierskapsstrukturer eller styringslinjer. 7. Brukerne. Modellen åpner for visse muligheter til å styrke det faglige tilbudet og utvide tilbud til flere og til nye grupper. 8. Kommunene. Kommunene er eiere og bestillere. Eierrollen koordineres gjennom en enhetlig/koordinert eierstrategi, se krav til denne i eget ark. Avhengig av hvordan eierstrategien formuleres og samarbeidsavtalen formuleres kan en avtalebasert samarbeidsmodell gi virksomhetene noe større muligheter for å ivareta kommunale behov/tjenester. 9. Oppdrag og marked. Bedriftenes marked er grovt inndelt i NAV, Kommuner og bedrifter/privat. En avtalebasert modell bør gir muligheter for styrket konkurransekraft selvsagt helt avhengig av hvor effektivt et samarbeid kan bli

42 9) Sammenslåing av vekstbedriftene Sammenslåing av vekstbedriftene. Avtalebasert samarbeidsmodell ny vekstbedrift og Reko AS Mestring og oppfølgning Flyndra AS Jekta AS Stas AS Snåsa Produkter AS Reko AS 1.Modellen forutsetter en avklart enhetlig (felles) eierstrategi som klargjør oppgaver og oppgavefordeling, brukeransvar og eventuelt organisatoriske hovedstrukturer. 2.Organisering. Vekstbedriftene Flyndra AS, Jekta AS, Stas AS og Snåsa Produkter AS slås sammen til feks Trøndelag Vekst og Inkludering (TVI) Produksjons og servicedelen av Enhet for mestring og oppfølgning legges inni det nye selskapet enten gjennom en fusjon eller etablering av et nytt selskap. 3. Eierstrukturer og styring. Kommunene eier Trøndelag Vekst og Inkludering i fellesskap. 4.Krysseierskap Reko AS/ TVI AS. Modellen åpner for en vurdering av om det kan være hensiktsmessig med en form for ensidig eller gjensidig direkte eierskap på bedriftsnivå (krysseierskap) Dette kan muligens lettere forankre en tett samarbeidsordning. Dette må likevel nøye vurderes opp mot behovet for enkle og ryddige eierstrukturer. 5. Lokal forankring og aktivitet. Eierstruktur, eieravtaler og vedtekter for TVI sikrer lokal forankring og lokal aktivitet på omlag samme nivå som i dag. Dagens lokale selskapsnavn videreføres eventuelt som avdelingsbenevnelser. 6. Det et etableres et avtalebasert samarbeid mellom TVI og Reko AS. Avtalen omfatter funksjonene 1) ledelse 2) stab og støtte, 3)kompetansesamarbeid og faglig utvikling, 4) anbud og marked 5)brukerkoordinering generelt, 6) AFTtiltaket spesielt, 7)arenasamarbeid og 8) næringslivskontakt. 4. Det bør vurderes å gi Reko AS ansvaret for AFT-tiltaket og at Arbeidsforberedende trening danner en kjerne i samarbeidsavtalen

43 5.Avtalen regulerer oppmannsrolle, omfang av ytelser og økonomisk oppgjør. 6.Brukerne. Modellen åpner for større muligheter til å styrke det faglige tilbudet og utvide tilbud til flere og til nye grupper. 7. Kommunene. Kommunene er eiere og bestillere. Eierrollen koordineres gjennom en enhetlig/koordinert eierstrategi, se krav til denne i eget ark. En samling av vekstbedriftene bør gi virksomhetene større muligheter for/evne til å betjene kommunenes behov 8. Oppdrag og marked. Bedriftenes marked er grovt inndelt i NAV, Kommuner og bedrifter/privat. En sammenslåing av vekstbedriftene kombinert med en effektiv samarbeidsavtale med Reko AS bør gi muligheter for å styrke konkurransekraften i alle markeder 10) Full organisatorisk sammenslåing

44 Full organisatorisk sammenslåing av involverte bedrifter Mestring og oppfølgning Flyndra AS Jekta AS Stas AS Snåsa Produkter AS Reko AS 1.Modellen forutsetter en avklart enhetlig (felles) eierstrategi som klargjør forutsetningene for en sammenslåing og formen på denne. 2.Organisering. Den eneste naturlige, enkleste og mest effektive løsning er at vekstbedriftene, sammen med produksjons/servicedelen av Mestring og oppfølgning, slås sammen og inngår som et datterselskap til Reko AS. 3. Eierstrukturer og styring. Snåsa kommune inviteres eventuelt inn som medeier i Reko AS. 4. Lokal forankring og aktivitet. Eierstruktur, eieravtaler og vedtekter for Reko AS og datterselskap sikrer lokal forankring og lokal aktivitet på samme nivå som i dag. 6.Brukerne. Modellen åpner for vesentlig større muligheter til å styrke det faglige tilbudet og utvide tilbud til flere og til nye grupper. 7. Kommunene. Kommunene er eiere og bestillere. Eierrollen koordineres gjennom en enhetlig/koordinert eierstrategi, se krav til denne i eget ark. En samling av bedriftene bør gi virksomhetene større muligheter for/evne til å betjene kommunenes behov 8. Oppdrag og marked. Bedriftenes marked er grovt inndelt i NAV, Kommuner og bedrifter/privat. En sammenslåing av bedriftene bør gi klare muligheter for å styrke konkurransekraften i alle markeder 11) Konsekvenser for brukerne

45 Under beskrivelsene av samarbeids og sammenslåingsmodeller er mulige brukerkonsekvenser kort beskrevet. Det er en alminnelig oppfatning at dagens tilbud fungerer bra. Dette inntrykket bygger på NAVs evaluering av bedriftene som tiltaksarrangører og bedriftenes egenevalueringer. Et forpliktende samarbeid og sammenslåing - etter de linjer som er skissert i denne rapporten, vil gi muligheten for å styrke både det kvalitative innhold og bredden og mangfoldet i tilbudet også lokalt. Forpliktende samarbeid og/eller sammenslåing vil generelt gi virksomhetene større muligheter for å utnytte den faglige kompetanse på en mer fleksibel og målrettet måte. Samarbeid om marked, anbud, næringslivskontakt mv bør øke mulighetene for å fremskaffe flere arbeidsoppgaver og arbeidsarenaer for arbeidsforberedende trening og eventuelt tilrettelagte arbeidsplasser. Samarbeid om ledelse, stab, støtte og service vil kunne frigjøre ressurser til å styrke det faglige tilbudet. I hvilken grad kan en sammenslåing gi seg utslag i geografisk omfordeling av aktivitet og tiltaksplasser? En eventuell sammenslått vekstbedrift eid av de respektive kommunene vil kunne etableres med formelle betingelser - eierskap, eieravtaler, vedtekter mv som sikrer det som fellesskapet av eiere ønsker å sikre. Det er NAV som styrer fordelingen av tiltak jfr kjernetiltakene for vekstbedriftene VTA og AFT. Det må forventes at et mer sentralisert og regionalisert NAV med skjerpede krav til dokumentasjon av resultater vil ha sterkere fokus på både tildeling av tiltak og utnyttelse av disse. Om en ser på fordelingen av plasser mellom vekstbedriftene i dag, så må det åpenbart være historiske forutsetninger for disse. Fordelingen synes å være til fordel for de mindre bedriftene

46 I et overskuelig tidsperspektiv må en være forberedt på korrigeringer her hvor regionale behov vektlegges mer enn lokale behov. Selv små bevegelser her i form av endringer i tildelte VTA plasser og AFT plasser kan oppleves utfordrende for de minste selskapene. Det kan ikke utelukkes at et felles vekstselskap kan være med å motvirke negative lokale konsekvenser av slik endringer. 12) Konsekvenser for kommunene Kommunene er eiere og delvis bestillere og definerer i stor grad både forutsetninger og konsekvenser for/av en endret struktur. Jeg velger her og begrense kommentarene til den sammenslåingsmodellen som styrelederne har anbefalt og gå videre med. Kommunenes eierrolle Generelt vil endret eierskap endre styringslinjer og arbeidsmåter. I tilfelle etableringen av Trøndelag Inkludering og Vekst vil den enkelte kommune utøve sitt eierskap i fellesskap med de øvrige eiere. Tidligere har man hatt full styring med et lokal mindre vekstselskap etter omdanningen får man eierinnflytelse i regionalt større vekstselskap. Formelle styringsmuligheter/påvirkningsmuligheter reguleres av eierandeler, styringsandeler (i tilfelle forskjellige aksjeklasser), eieravtaler og vedtekter. Reelle styrings eller påvirkningsmuligheter - vil være avhengig av engasjement og påvirkningsevne, herunder kommunens vilje til å bruke selskapet. (bestillerrollen) Kommunens som bestiller og bruker. Kommunens bruk av bedriftene har to sider:

47 1. Bruk av bedriftene som instrument for å ivareta personer med behov for arbeids- eller aktivitetstilbud, utover de tilbud som ivaretas gjennom NAV-systemet. (VTA, AFT, mv) 2. Bruk av bedriftene for ivaretakelse av tjenester eller arbeid som kommunen har ansvaret for og som ellers ivaretas i egen regi eller gjennom kjøp. (reserverte kontrakter) Forsåvidt gjelder bistand til ivaretakelse av brukere så vil en større virksomhet normalt kunne 1) gi et sterkere faglig tilbud og 2) et bredere og mer fleksibelt tilbud med flere arenaer for arbeids og/eller aktivitetstilbud. Se også foran om konsekvenser for brukerne Når det gjelder bruken av en sammenslått vekstbedrift som instrument for ivaretakelse av kommunal tjenesteyting/oppgaver så er antakelsen at en større bedrift i større grad vil kunne evne å ta kommunale oppdrag. Tilrådningen er uansett at kommunene som eiere gir klare signaler om vilje til å bruke en felles vekstbedrift minst på samme nivå som i dag. Kommunene som samfunnsaktør og ivaretakelse av lokale interesser. Det er utvilsomt at bedriftene, og spesielt bedriftene lokalisert til Snåsa, Verran og Snåsa, ivaretar synlige aktiviteter i lokalsamfunnet og spesielt kanskje sentrumsfunksjoner og tilbud. I den grad disse tilbudene har et tilstrekkelig bærekraftig økonomisk fundament så vil disse bli videreført uavhengig av av bedriftsorganisering. Om det økonomiske fundamentet er svakt så er tilbudet på samme måte konstant utsatt uavhengig av bedriftsorganisering. En eventuell sammenslåing av bedriftene vil i liten grad få konsekvenser for de lokale tilbudene eller den lokale forankring. Det kan godt være at et større selskap vil være i bedre stand til å ivareta og utvikle disse enn de nåværende mindre selskapene

48 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /9 Arkivsaksnr: 2016/6841 Klassering: HØRING OM FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I NAV Trykte vedlegg: Høringsbrev Ikke trykte vedlegg: Høringsgrunnlag fra NAV: Forslag til vedtak: Inn-Trøndelagregionen har følgende merknader til forslag til fremtidig regional struktur i NAV: 1. Ved sammenslåing av Trøndelagsfylkene er det logisk med en sammenslåing av NAV til NAV Trøndelag. Vi ser også positivt på at omorganiseringen av NAV medfører en frigjøring og omdisponering av ressurser til de lokale NAV-kontorene. 2. Vi ser det som positivt at regionnivået skal ha en tydelig rolle som regional samfunnsaktør og at det skal bidra til å løse NAVs samfunnsoppdrag. 3. Forslaget til kriterier for lokalisering og vektingen av disse fremstår ulogisk og vi har følgende kommentarer: Dagens fylkeskontor er lokalisert til fylkeshovedstedene. Dette er lokaliseringer som allerede bør tilfredsstille kriterier knyttet til kompetansekrav og krav til infrastruktur. Kriteriet "Nærhet til tjenesten" ansees også urelevant fordi det ikke er brukerkontakt med regionkontoret og regionkontoret uansett skal forholde seg til NAV-kontor i hele regionen Regionkontoret skal ha en tydelig regional samfunnsaktør-rolle, derfor må det være av avgjørende betydning at det lokaliseres i nærheten av hovedsetene for viktige utviklingspartnere som fylkeskommune og fylkesmann. Siden hensikten er å redusere kostnader er det naturlig at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning vektlegges. I denne sammenheng tilsier all erfaring at lokalisering utenfor de største byene på sikt gir en mer stabil arbeidsstokk og lavere husleie. Summen av dette tilsier at regionkontoret for Trøndelag må lokaliseres til Steinkjer. Forslaget om at ledelsen for regionale spesialenheter samlokaliseres med regionkontoret støttes. -48-

49 -49-

50 Saksopplysninger: NAV sendte forslag om fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV på høring med høringsfrist Det er i hovedsak landsomfattende organisasjoner, NAV Fylkeskontor, fylkesmennene og fylkeskommunene som er høringsinstanser. Fylkeskommunene var ikke blant de opprinnelige høringsinstansene, men har fått ettersendt høringssaken med tilbud om å være selvstendige høringsinstanser. KS er høringsinstans på vegne av kommunene. Siden dette er en viktig sak for Steinkjer som administrasjonssenter, og dermed også for Inn- Trøndelagsregionen, foreslås det at Inn-Trøndelagsregionen ved politisk styringsgruppe (PSG) avgir høringsuttalelse. Høringssaken gjelder ny intern organisering av NAV s regionale og lokale virksomhet. Intensjonen med regionaliseringen er: NAV må følge samfunnsutviklingen. Digitalisering innebærer mulighet for å utøve tjenesten på nye måter. Krav om gevinstrealisering innebærer at NAV får færre ressurser samtidig som vi skal følge opp flere brukere. NAV må beholde/styrke bemanningen på NAV-kontorene, og på sikt redusere bemanning på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Ingen skal sies opp men mange vil få nye arbeidsoppgaver. NAV må etablere utviklingsdyktige regionkontor som både kan lede og bidra til utvikling av NAVkontorene, og som kan bidra til utvikling av tjenesteutøvelsen. Regionaliseringen av NAV har to hovedhensikter: Å frigjøre ressurser til oppgaver i NAV- kontorene og å lede og utvikle virksomheten regionalt på best mulig måte. Høringssaken fokuserer i særlig grad på at antall fylkeskontorer i NAV skal reduseres fra 19 til 11, dvs. omtrent tilsvarende ny fylkesinndeling. Videre skal antall lokale NAV-kontorer reduseres fra 457 til 357 på landsbasis. Disse endringene skal frigjøre 125 mill. kroner pr. år som skal omfordeles til å styrke de lokale NAVkontorene Også på direktoratsnivå legges det opp til budsjettreduksjon, med 20 mill. kr i 2017 og 35 mill. kr pr. år i de etterfølgende 3 årene. Det forventes reduksjon i antall ansatte i direktoratet med i alt 150 årsverk i løpet av nevnte 4 årsperiode. Det foreslås at Trøndelag skal være en av de 11 regionene i NAV og det legges til grunn at regionkontoret skal lokaliseres på et av de eksisterende fylkeskontor, dvs. Trondheim eller Steinkjer. Det antydes at delt lokalisering av regionkontoret i noen tilfeller kan være hensiktsmessig, men at samlokalisering er den foretrukne løsningen. For å beholde og utvikle kompetansemiljøer anbefales det også at det opprettes regionale spesialenheter, men at regionen selv får handlingsrom til å bestemme strukturen for disse. Det er ønskelig at ledelsen for de regionale spesialenhetene er lokalisert på samme sted som regionkontoret. Det legges til grunn i utredningen at regionnivået må være en aktiv regional aktør og bidra til at NAV kan løse sitt samfunnsoppdrag. Det skal være økt vekt på ledelse og mindre på styring. Dette skal gi økt handlingsrom på alle nivåer i NAV. Det ligger i utredningen at regiondirektøren får handlingsrom til å beslutte egen organisering av regionkontoret og stor frihet til å utøve sin rolle. Regionene skal være selvstendige regioner. Regionnivået skal også være en aktiv regional aktør og bidra til å løse NAV sitt samfunnsoppdrag. Videre fokuserer høringssaken på hvilke kriterier og vekting som NAV mener bør legges til grunn for lokaliseringen av de framtidige regionkontorene i NAV. Forslaget til kriterier og vekting av disse baserer seg på et faglig grunnlag og på KMDs "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon". Det foreslås følgende kriterier for valg av lokalisering av regionkontor: Krav om nærhet til tjenesten (vektes 10%) o Regionkontoret vil ha lite direkte brukerkontakt -50-

51 o Regionkontoret forholder seg til NAV-kontor i hele regionen Kompetansekrav til medarbeidere på regionkontoret (vektes 30% - og er et viktig vilkår) o Avgjørende med god tilgang til viktig kompetanse parametere for dette er bl.a: Befolkningsgrunnlaget i den aktuelle Bo- og arbeidsregion (BA-region) (SSB- NIBR) Forventet befolkningsframskriving for aktuell BA-region (SSB) Sysselsetting i den aktuelle kommune Innpendling i den aktuelle kommune Krav til infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljøer, offentlige myndigheter m.fl. (vektes 40%) o Dagens fylkeskontor er lokalisert til fylkeshovedstedene, som har nærhet til offentlig kommunikasjon. Et viktig kriterium pga møtevirksomhet. Eks MBA, AMU, ledermøter, kurs og kompetansevirksomhet. o Regionkontoret vil ha en tydelig regional samfunnsaktør-rolle. Det innebærer samarbeid med andre regionale aktører som KS, arbeidslivets parter, Fylkesmannen, fylkeskommunen, spesialisthelsetjenesten, utdanningsinstitusjoner med flere. Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning (vektes 20%) o Lønn og personellrelaterte driftskostnader, kostnader knyttet til omstilling, lokaliseringskostnader. o Effektiv oppgaveløsning er enklere å få til ved samlokalisering pga. tilgang til kompetanse. Saksvurderinger: Selv om kommunene ikke er høringsinstanser for forslaget om fremtidig regional struktur i NAV anbefales det at Inn-Trøndelagsregionen likevel vedtar en høringsuttalelse til dette forslaget. I styringsdokumentet for Inn-Trøndelagsregionen er Steinkjer som administrasjonssenter et av områdene det strategisk politiske samarbeidet vil ha fokus på å styrke. Hvordan NAV velger å organisere seg på regionnivå i Trøndelag vil være viktig for Steinkjer som administrasjonssenter. Inn-Trøndelagsregionen er også i gang med en prosess med sikte på å slå sammen NAV-kontorene til NAV Inn-Trøndelag. Den fremtidige ressursfordelingen internt i NAV-systemet med mer ressurser ut for å styrke de lokale NAV-kontorene vil være positivt for brukerne av NAV i kommunene. Det å omorganisere og effektivisere strukturen slik at det blir mer ressurser ut til brukerne av NAV er positivt. Det er også positivt at NAV tar hensyn til den nye regionale strukturen når de tegner sitt nye kart. Det er en naturlig følge av fylkessammenslåingen i Trøndelag at også NAV Nord-Trøndelag og NAV Sør-Trøndelag slås sammen til NAV Trøndelag. Spørsmålet i høringsbrevet er knyttet til kriteriene for lokalisering og vektingen av disse. I lys av at det kun er dagens lokaliseringer av fylkeskontor som er aktuelle for lokalisering av regionkontor fremstår valg av kriterier og vektingen noe merkelig. Dagens fylkeskontor er lokalisert til fylkeshovedstedene. Dette er lokaliseringer som allerede bør tilfredsstille kriterier knyttet til kompetansekrav og krav til infrastruktur. Siden kriteriet "Nærhet til tjenesten" også er urelevant fordi det ikke er brukerkontakt med regionkontoret og regionkontoret uansett skal forholde seg til NAV-kontor i hele regionen, ansees kun to av kriteriene som særs relevante i denne sammenheng: Siden regionkontoret skal ha en tydelig regional samfunnsaktør-rolle, må det være av avgjørende betydning at det lokaliseres i nærheten av hovedsetene for viktige utviklingspartnere som fylkeskommune og fylkesmann Siden hensikten er å redusere kostnader er det naturlig at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning vektlegges. I denne sammenheng tilsier all erfaring at lokalisering utenfor de største byene på sikt gir en mer stabil arbeidsstokk og lavere husleie. Summen av dette tilsier at regionkontoret for Trøndelag må lokaliseres til Steinkjer. Forslaget om at ledelsen for regionale spesialenheter samlokaliseres med regionkontoret støttes. -51-

52 Høringsinstanser i følge vedlagte liste Deres ref: Vår ref: 17/2171 Vår dato: Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids - og tjenestelinjen i N AV Arbeids - og velferdsdirektøren igangsatte våren 2016 et utredningsprosjekt for å vurdere en ny fremtidig regional struktur i Arbeids - og tjenestelinjen. Prosjektet har levert tre delrapporter. Det vedlagte høringsdokumentet er utarbeidet på bakgrunn av di sse delrapportene og de innspill vi har fått underveis. Høringsprosessen vil pågå i tidsrommet fra 20. mars til 28. april Utredningsprosjektet vil deretter gå nøye igjennom høringsinnspillene og utforme en endelig sluttrapport som overleveres Arbe ids - og velferdsdirektøren i juni Hensikten med regionalisering Arbeids - og tjenestelinjen i NAV har i dag en struktur som følger fylkesgrensene. Trendene i arbeidslivet og digitaliseringen i samfunnet generelt, gir muligheter til å samhandle og ut vikle NAVs tjenester mer effektivt innenfor et større geografisk område. Det pågår flere parallelle endringsprosesser som vil påvirke Arbeids - og tjenestelinjens oppgaver i fremtiden. Innad i NAV er det omfattende digitaliseringsprosesser og det er nylig lagt frem en rapport; «Utvikling av NAV - kontor», som skal legge til rette for en styrking av handlingsrommet for NAV - kontorene. Blant NAVs sentrale samarbeidspartnere, som fylkeskommunen og fylkesmannen, pågår egne regionale prosesser. Dette vil ha betydni ng for Arbeids - og tjenestelinjens oppgaveløsning. NAV jobber aktivt for å levere gode tjenester til personbrukere og arbeidsgivere. Et av formålene med å utrede regionalisering er å vurdere hvordan NAV kan styrke de brukernære tjenestene. Det omfatter bå de å frigjøre ressurser til oppgaver på NAV - kontorene, og å vurdere hvordan et fremtidig regionalt nivå kan støtte de brukernære oppgavene. Hva omfatter utredningen? Utredningen omfatter de delene av Arbeids - og tjenestelinjen som har en fylkesvis struktur i dag. Det vil si fylkeskontorene, Arbeidslivssentrene, Arbeidsrådgivningskontorene, rådgivende leger og noen andre tjenester. NAV - kontor, NAV Kontaktsenter og NAV H jelpemidler og tilrettelegging i Arbeids - og tjenestelinjen omfattes ikke av utredningen. Det samme gjelder øvrige deler av NAV, som direktoratet, Ytelseslinjen og Økonomilinjen. Hva spør vi om høringen? Utredningsprosjektet ønsker en bred høring hos sam arbeidspartnere og internt i NAV. Det er viktig for prosjektet å få innspill som bidrar til at vi kan organisere en hensiktsmessig fremtidig struktur slik at vi sammen kan utvikle det norske velferdssamfunnet. ARBEIDS - OG TJENEAVDELINGEN // ARBEIDS - OG VELFERDSDIREKTORA TET Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse : Økernveien 94 // 0579 Oslo Tel:

53 Utgangspunktet for høringen er høringsdokumentet i sin helhet. Utredningsprosjektet ber spesielt om tilbakemeldinger på følgende punkter: Høringspunkter 1 Regioninndelingen Hvilke kommentarer har dere til forslaget om inndelingen i regioner? 2 Frigjøring/omfordeling av ressurser til en norm på 20:80 I dag brukes 24 % av budsjettet på fylkesnivået og 76 % til NAV-kontorene. Hvordan oppleves en dreining fra 24:76 til en norm på 20:80 hvor minst 80 % av budsjettet skal anvendes på NAV-kontor? Hvordan sikrer vi at vi får det til? 3 Regionalisering og omfordeling av ressurser gir muligheter Det er behov for å frigjøre ressurser som i dag brukes på fylkesnivået og omfordele dem til bruk i NAV-kontorene. Hvilke positive konsekvenser vil dette gi? Hvilke negative konsekvenser ser dere? Kommentarer til målbildet? 4 Roller og oppgaver på regionalt nivå Hvordan vurderer dere de roller og oppgaver som foreslås på regionalt nivå? Er det noen av rollene og oppgavene på regionalt nivå som med fordel kan legges til NAV-kontor? 5 Organisering av regionale spesialenheter Hvordan vurderer dere de fire alternative forslagene til organisering av de regionale spesialenhetene? Hvor stort handlingsrom bør den enkelte region ha til å beslutte organisering av regionale spesialenheter? 6 Organisasjonskultur Hvilke tiltak bør gjøres for å styrke organisasjonskulturen og arbeidsmiljøet i forbindelse med gjennomføring av regionalisering? 7 Risikovurdering ved implementering av nye regioner Hvilke elementer bør inngå i risikovurderingen før vedtak om nye regioner fattes? 8 Kriterier for lokalisering Har dere synspunkter og/eller kommentarer til kriteriene (vurdering av vilkår og vekting) for beslutning om lokalisering av regionnivået? 9 Andre kommentarer Har dere andre kommentarer til prosjektets anbefalinger? -53-

54 Rammer for høringen Høringsdokumentet «Regionalisering gir muligheter delrapport 4», følger som vedlegg. I tillegg er de tre delrapportene som høringsdokumentet bygger på tilgj engelige. Dere finner dem på nav.no under nav.no/regionalisering. Den samme lenken ligger også på Regionaliseringsprosjektets side på NAVET. Det er også utarbeidet presentasjonsmateriale til høringsdokumentet i form av et foilsett (ppt) som ligger samme sted. Høringsfasen starter 20. mars og høringsfristen er 28. april Høringssvar sendes til nav.regionalisering@nav.no Alle høringssvar legges ut på nav.no/regionalisering etter høringsfristen. Dersom det er spørsmål knyttet til høringen, kan de rettes til Charlotte Lea på e - post nav.regionalisering@nav.no Vennlig hilsen Kjell Hugvik Arbeids - og tjenestedirektør Bjørn Lien Leder arbeidsgruppa To vedlegg: Vedlegg 1 : Høringsdokument Regionalisering gir muligheter Vedlegg 2 : Høringsinstanser (liste) -54-

55 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /11 Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /10 Arkivsaksnr: 2017/2050 Klassering: ÅRSMELDING FOR INN-TRØNDELAGSREGIONEN FOR 2016 Trykte vedlegg: Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 Forslag til innstilling: Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 tas til orientering Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Årsmelding for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 tas til orientering -55-

56 Saksopplysninger: Det er tidligere laget to årsmeldinger /årsrapporter for Inn-Trøndelagsregionen fra sekretariatet/administrasjonen: en for helsesamarbeidet og en for resten. Dette er nå slått sammen i ett dokument. Saksvurderinger: Det anbefales å ta årsmeldingen til orientering. -56-

57 -57-1

58 Innhold Årsmelding Inn-Trøndelagsregionen for Møtevirksomhet... 3 Administrativ styringsgruppe... 3 Politisk styringsgruppe... 3 Sekretariatet... 3 Årsrapport fra Kommunehelsesamarbeidet Inn-Trøndelag Organisering av kommunehelsesamarbeidet Aktivitet i Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus... 4 Møter knyttet til Distriktsmedisinsk senter Inn-Trøndelag (DMS Inn-Trøndelag)... 4 Møter knyttet til drift av kommunehelsesamarbeidet... 5 Samarbeidsmøter med de andre regionene i Nord-Trøndelag gjennom KS... 6 Dialogmøte mellom Inn-Trøndelagskommunene og Helse Nord-Trøndelag... 6 Deltaker/ medarrangør på kurs/ seminar... 6 Delprosjekter... 6 Videre utprøving av samhandlingsmodeller innen psykisk helsefeltet (Læring- og mestringstilbud)... 6 Videreføring av interkommunal kreftkoordinator... 7 Velferdsteknologi i Inn-Trøndelag... 8 Fagnettverk... 8 Stillinger knyttet til kommunehelsesamarbeidet... 8 Søknader i Økonomi... 9 Regnskap 2016 Kommunehelsesamarbeid i Inn-Trøndelag... 9 Videre arbeid

59 Årsmelding Inn-Trøndelagsregionen for 2016 Årsmeldingen for Inn-Trøndelagsregionen for 2016 er delt opp i to deler: En beskrivelse av møteaktivitet og viktige saker En årsrapport for kommunehelsesamarbeidet Møtevirksomhet Administrativ styringsgruppe Administrativ styringsgruppe (ASG) har hatt 11 møter og behandlet 68 saker. 3 av møtene var e- postmøter for behandling av næringssaker. Det har også vært avholdt styremøter i: Inn-Trøndelag regnskap og lønn Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor Inn-Trøndelag IKT Større saker til behandling i 2016 Det har i 2016 blitt igangsatt flere prosesser og sluttbehandlet viktige dokumenter for samarbeidet: Prosess med nytt styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen (dokumentet sluttbehandles i 2017) Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag med handlingsplan for 2016 Prosess og utredning for samarbeid/sammenslåing av vekst- og attføringsbedriftene Utredning om felles næringsapparat i Inn-Trøndelag Byregionprogrammet fase 2 NAV Inn-Trøndelag Felles kommuneadvokat i Inn-Trøndelag Politisk styringsgruppe Politisk styringsgruppe (PSG) har hatt 8 møter og behandlet 33 saker. 1 av møtene var e-postmøte for behandling av næringssak. PSG har i stor grad behandlet de samme sakene som ASG. I tillegg er PSG styringsgruppe for Byregionprogrammet fase 2. Sekretariatet Det har i løpet av året blitt endring i sekretariatet for Inn-Trøndelagsregionen. Anders H. Haraldsen har gått over som prosjektleder for Byregionprogrammet og Susanne Bratli har tatt over som sekretær. Sekretæren har deltatt på de fleste møtene i Inn-Trøndelag regionale fond for å sikre godt samarbeid og god saksflyt. Susanne Bratli /s/ sekretær for Inn-Trøndelagsregionen 3-59-

60 Årsrapport fra Kommunehelsesamarbeidet Inn-Trøndelag 2016 Organisering av kommunehelsesamarbeidet. Politisk styringsgruppe og administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet er styringsgrupper også for kommunehelsesamarbeidet. Helse- og omsorgslederne i kommunene utgjør referansegruppe. Rådmann og ordfører i Steinkjer kommune har ledet samarbeidet på administrativt og politisk nivå i Kommunehelsekoordinator-stillingen er plassert i stab i Avdeling for helse i Steinkjer kommune. Kommunehelsekoordinatoren har som oppgave å koordinere arbeidet med å opprettholde og videreutvikle samarbeidsområdene innen helse mellom kommunene Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa. Aktivitet i 2016 Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus I løpet av 2016 har det vært stor planleggingsaktivitet knyttet til Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus. Alle de interkommunale tiltakene som Snåsa, Inderøy, Verran og Steinkjer samarbeider om innenfor helseområdet skal samles i dette nybygget som etter planen skal være ferdig sommeren I tillegg vil bygget gi plass for flere av Steinkjer kommune sine helsetjenester samt beredskapstjenester som brann, ambulanse og sivilforsvaret. Familiens Hus er innlemmet i byggetrinn 1 i løpet av året. Steinkjerbygg KF er byggherre. I løpet av 2016 er det foretatt masseutskifting og forbelastning av tomta slik at den skal tåle å bli bebygd. Detaljprosjekteringen er kommet godt i gang. Det har vært stor grad av involvering av de ulike leietakerne for å sikre at arealene blir så godt tilpasset til aktiviteten som mulig. Samtidig med planleggingen av selve bygget, pågår et prosjekt som har til hensikt å fremme god samhandling mellom leietakerne i bygget når det står ferdig. Det er inngått avtale med SINTEF, og ansatte i SINTEF har ledet denne delen av prosjektet. I løpet av 2016 har det vært flere møter med mange involverte, - både ansatte, rådsmedlemmer og frivillige. Det ble søkt skjønnsmidler til helse- og beredskapshus-prosjektet for 2016 og prosjektet mottok kr i februar. Midlene har i stor grad blitt brukt til å kjøpe prosjekttjenester fra SINTEF. I desember 2016 ble det søkt videre skjønnsmidler for 2017, og i februar 2017 er det mottatt kr Møter knyttet til Distriktsmedisinsk senter Inn-Trøndelag (DMS Inn-Trøndelag) Kontaktutvalget for DMS Inn-Trøndelag hadde 2 møter i løpet av året, - mars og september. Folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag hadde 2 møter i løpet av året, - april og oktober

61 I alle disse møtene var det lagt fram rapporter som viser god drift og økonomistyring knyttet til de intermediære sengeplassene samt de kommunale øyeblikkelig-hjelp-døgnplassene. I løpet av 2016 har det vært drøftet ulike modeller for videre finansiering av de intermediære plassene siden Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag har behov for å redusere sine utgifter knyttet til disse plassene. Dette arbeidet er ikke avsluttet. I 2016 ble DMS driftet etter samme finansieringsmodell som tidligere, hvor kommunene spleiser på 1/3 og regionalt og lokalt helseforetak dekker 2/3. Møter knyttet til drift av kommunehelsesamarbeidet Politisk styringsgruppe har hatt 4 saker fra kommunehelsesamarbeidet til behandling i De fire sakene er: Strategiplan for velferdsteknologi i Inn-Trøndelagskommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer o Planen ble sendt til behandling i den enkelte kommune. o Interkommunalt fagnettverk knyttet til velferdsteknologi ble opprettet Årsrapport Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag o Rapporten ble tatt til orientering Årsrapport Miljørettet helsevern i Inn-Trøndelag o Rapporten ble tatt til orientering Felles psykolog i Verran og Snåsa og Steinkjer o Til tross for positivt vedtak i politisk styringsgruppe, ble det ikke funnet midler til dette i Administrativ styringsgruppe har hatt 9 saker fra kommunehelsesamarbeidet til behandling i De 9 sakene er: Forslag til organisering av fagnettverk i Inn-Trøndelagssamarbeidet o Framlagt reglement og maler for innkalling og rapportering benyttes inntil revidering blir nødvendig Årsrapport Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag o Rapporten ble tatt til orientering Årsrapport Miljørettet helsevern i Inn-Trøndelag o Rapporten ble tatt til orientering Strategiplan for velferdsteknologi i Inn-Trøndelagskommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer o Planen ble sendt til behandling i den enkelte kommune. o Interkommunalt fagnettverk knyttet til velferdsteknologi ble opprettet Felles psykolog for Steinkjer, Verran og Snåsa o Til tross for positivt vedtak i både administrativ og politisk styringsgruppe, ble det ikke funnet midler til felles psykolog i Orienteringssak om øyeblikkelig hjelp døgntilbud psykisk helse og rus o Tilbudet planlegges på DMS ved å utvide målgruppen for tilbudet som allerede er i drift for somatiske pasienter 5-61-

62 Orientering om frisklivsarbeidet i Inn-Trøndelagskommunene o Opprette fagnettverk folkehelse/ friskliv Sluttrapport læring og mestring for unge voksne med sammensatte helseplager o Faglige tilbakemeldinger om erfaring og nytte fra samarbeidsparter i prosjektet ble etterspurt. Tilbakemeldinger ble innhentet og positive erfaringer knyttet til et viktig tilbud for en sårbar målgruppe ble rapportert. Diskusjon ressurser innen samfunnsmedisin o Vurdering av ulike samarbeidsmodeller for kommuneoverlege, sett i sammenheng med samlet ressursbruk innen samfunnsmedisin, ble etterspurt. Det vil bli fulgt opp i Referansegruppa for kommunehelsesamarbeidet hadde 7 møter i perioden januar til november med tema tas opp videre i administrativ styringsgruppe. I tillegg tas opp tema fra KS-møtene, dialogmøtet med helseforetaket, andre samlinger/ møter hvor gruppedeltakerne har deltatt, - samt andre tema som gruppa ser det er viktig å diskutere. Ett av møtene var på Kastvollen med omvisning og presentasjon av tilbudet der. Samarbeidsmøter med de andre regionene i Nord-Trøndelag gjennom KS Kommunehelsekoordinatoren representerer Inn-Trøndelag i møter med KS og representanter fra de andre kommuneregionene i Nord-Trøndelag innenfor helseområdet, 4 møter. Dialogmøte mellom Inn-Trøndelagskommunene og Helse Nord-Trøndelag Dialogmøte 3. mai med fokus på noen av samarbeidsavtalene og arbeid for å opprettholde og videreutvikle et godt samarbeid mellom tjenestenivåene. Deltaker/ medarrangør på kurs/ seminar Deltok på dagsseminar om Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi på Værnes 21. januar. Deltok på Samhandlingskonferansen på Stiklestad 28. januar. Deltok på møte i Helseledernettverket på Stiklestad 30. januar og oktober på Stjørdal. Deltok på deler av seminaret "Folk Først" på Steinkjer 15. og 16. mars. Deltok på regional konferanse for Friskliv, læring og mestring i Trondheim april. Deltaker i redaksjonen tilknyttet samhandlingssidene for kommunene og Helse Nord-Trøndelag. Deltaker i ressursgruppe hos Fylkesmannen tilknyttet Friskliv i Nord-Trøndelag og har deltatt på samlinger i den forbindelse. Deltatt på møter knyttet til velferdsteknologi i Steinkjer kommune og friskliv i Snåsa. Delprosjekter Det er i 2016 arbeidet med følgende prosjekter i tillegg til helse- og beredskapshuset: Videre utprøving av samhandlingsmodeller innen psykisk helsefeltet (Læring- og mestringstilbud) Tilbudet for unge voksne med sammensatte psykiske og fysiske helseproblemer ble videreført fram til september Parallelt fortsatte arbeidet med å sikre varig finansiering av lærings- og mestringstilbudet uten å komme til noen løsning. Resultatet ble derfor at de unge overført til aktuelle tilbud i egen kommune. Tilbudet, som innebærer tett oppfølging over lang tid, ser ut til å 6-62-

63 være positivt for de unge. 80 % av de unge som har deltatt i prosjektet var i utdanning/ arbeid eller tilrettelagt arbeid ved avslutning av prosjektet. Avsluttet prosjektperiode innbefatter at det er opp til den enkelte kommune å inngå avtale med Friskgården om denne type tilbud for sine innbyggere. Det har vært kontakt med både Fylkeskommunen og Helseforetaket for å etablere varig finansiering av tilbudet, men det har ikke lyktes. Prosjektet fikk overført ca. kr fra 2015 for å arbeide med dette. Arbeidet med å finne varig finansiering av tilbudet ble derfor videreført også i Et viktig initiativ i denne sammenhengen er at Steinkjer kommune og Friskgården deltar i et FoU-prosjekt for å studere modeller for samhandling mellom offentlige tjenesteleverandører og sosial entreprenører. Prosjektet er i partnerskap med KS, en rekke kommuner og private aktører. Tiltaket ved Friskgården er et av flere case i dette prosjektet Innenfor case-virksomheten skal sentrale spørsmål knyttet til eierskap, drift og finansiering bli avklart. Prosjektet kom i gang på slutten av I 2016 la Fylkeskommunen ut anbud på et liknende tilbud overfor tilnærmet samme målgruppe. REKO vant anbudet som inkluderer Inderøy, Verran og Steinkjer. Friskgården i Grong vant anbudet som omfatter Snåsa kommune. Disse er nå i gang med et tilbud for ungdom som er i fare for å droppe ut av videregående skole. I 2015 ble det undersøkt muligheter for å søke Innovasjon Norge om støtte til OFU-prosjekt, men Innovasjon Norge meldte tilbake at dette prosjektet ikke så ut til å tilfredsstille kravene til den type prosjekt. Prosjektet ble avsluttet i løpet av Videreføring av interkommunal kreftkoordinator I 2016 ble den interkommunale kreftkoordinatorressursen lagt til DMS. Kreftforeningen har støttet stillingen med 60 %, og 40 % av kostnadene ble fordelt mellom kommunene etter fastsatt fordelingsnøkkel. Selv om Kreftforeningen i utgangspunktet var skeptisk til deling av stillingen, ble det til slutt enighet om å ansette to personer, - en kreftsykepleier og en onkologisk fysioterapeut. Dette har fungert godt i Høsten 2016 var Kreftforeningen igjen i kontakt med Inn-Trøndelagskommunene i forbindelse med at deres støtte ville bli redusert til 40 %. Inn-Trøndelagskommunene og Kreftforeningen hadde derfor et møte hvor det ble besluttet at Inn- Trøndelagskommunene fortsetter å samarbeide med Kreftforeningen, men den økonomiske støtten fra foreningen opphører. Det ble for dyrt for kommunene å ta kostnadene for 60 % av stillingen, og Kreftforeningen kunne ikke støtte mindre enn 100 % stilling. Kreftkoordinatorsatsningen videreføres derfor ved at Inn- Trøndelagskommunene spleiser på 40 % stilling. Tilbudet som kreftsykepleieren og fysioterapeuten gir, skal komme innbyggerne i hele regionen til nytte

64 Velferdsteknologi i Inn-Trøndelag Den felles strategiplanen for Velferdsteknologi i Inn-Trøndelag ble ferdigstilt i februar 2016 og ble lagt fram for administrativ og politisk styringsgruppe (se s. 4). Rapporten "Velferdsteknologisk laboratorium " ble også ferdigstilt februar Alle Inn- Trøndelagskommunene var med i siste del av dette prosjektet. Steinkjer kommune søkte skjønnsmidler for å prøve ut velferdsteknologiske løsninger for barn og unge med sammensatte behov, slik at de i større grad blir selvhjulpen når de ønsker å flytte i egen bolig. Inn-Trøndelagskommunene har deltatt i styringsgruppa for prosjektet, slik at erfaringene kan spres. Kommunehelsekoordinatoren har også en rolle i dette arbeidet. Fagnettverk Det ble etablert to fagnettverk i 2016, - "Velferdsteknologi" og "Folkehelse og friskliv" hvor kommunehelsekoordinatoren inntil videre kaller inn til møter og skriver referat. Det har hittil vært utfordrende å finne deltakere til fagnettverket for folkehelse og friskliv i alle kommunene. Det nettverket er derfor ikke oppe og går ennå. Innenfor velferdsteknologi ble det etablert et fagnettverk med to representanter fra hver kommune samt kommunehelsekoordinatoren. Fagnettverket gjennomgikk Velferdsteknologien ABC høsten 2016 i fem møter. Fagnettverket planlegger et kursopplegg for aktuelle ansatte i kommunene slik at innholdet i Velferdsteknologiens ABC blir utbredt i løpet av Stillinger knyttet til kommunehelsesamarbeidet 100 % stilling for kommunehelsekoordinator 60 % stilling for konsulent/ rådgiver innen miljørettet helsevern Søknader i 2016 Tilskudd til Tilskudd fra Mottatt beløp (kr) Rest fra 2015 (overført) Mottatt rest 2015 Samhandlingsmodell psyk. Fylkesmannen helsefeltet Inn-Trøndelag helse- og Skjønnsmidler beredskapshus (Steinkjer som søker) Velferdsteknologiens ABC Fylkesmannen Totalt Oversikten over prosjektmidlene viser at kommunehelsesamarbeidet fikk overført vel kr i Tilskudd fra Kreftforeningen knyttet til kreftkoordinator er ikke medregnet i denne oversikten

65 Økonomi Hittil har prosjektarbeidet i stor grad vært finansiert av prosjektmidler og gjenværende fondsmidler som skulle brukes til videreutvikling av helsesamarbeidet etter at DMS Inn-Trøndelag var etablert. I tillegg har kommunenes egeninnsats i form av deltakere i de ulike delprosjektene vært stor, og uten den hadde det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektene. Som tidligere år, har det også i 2016 vært innleid ekstern prosjektledelse til noen av prosjektene. I 2016 ble det i de interkommunale prosjektene lagt til en post benevnt prosjektadministrasjon og kommunehelsekoordinator. Dette ble gjort for at enhver innvilget søknad skulle være med å delfinansiere kommunehelsekoordinator- stillingen. Noe av utgiftene knyttet til søknadsskriving, rapportering og oppfølging forøvrig kunne dermed dekkes. Denne ordningen vil videreføres i Regnskap 2016 Kommunehelsesamarbeid i Inn-Trøndelag Nedenfor gjengis regnskapet for 2016 knyttet til kommunehelsekoordinator-stillingen: Videre arbeid I møte med referansegruppa i januar ble det pekt på fire områder som vil ha fokus framover: Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus. Målet er at det skal gi gevinster for hele regionen knyttet til tjenestekvalitet, tjenesteleveranse, kompetanseutvikling og tjenesteutvikling. Velferdsteknologi/ frihetsteknologi/ trygghetsteknologi/ mestringsteknologi mm er navn på teknologier det vil være aktuelt å ta i bruk i kommende år. Inn-Trøndelagskommunene har mål om å etablere systemer som ivaretar innbyggernes trygghet. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved DMS. Det er mål om at tilbudet blir brukt av alle kommunene. Rehabilitering. I tråd med opptrappingsplanen for rehabilitering som er annonsert, er det mål om å videreutvikle samarbeidet på det området. Liv Inger Masdal Næss /s/ Kommunehelsekoordinator 9-65-

66 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /12 Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen /11 Arkivsaksnr: 2016/5645 Klassering: RAPPORT INN-TRØNDELAG REGIONALE NÆRINGSFOND 2016 Trykte vedlegg: Rapport Inn-Trøndelag regionalt fond 2016 Forslag til innstilling: Rapport fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond tas til orientering Behandling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Forslag til innstilling enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Det forventes fortsatt at næringsapparatet framlegger en samlet rapport over innvilgede saker fra det regionale næringsfondet de siste tre år med en vurdering av effekten av støtten. Innstilling i Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen : Rapport fra Inn-Trøndelag regionale næringsfond tas til orientering. Det forventes fortsatt at næringsapparatet framlegger en samlet rapport over innvilgede saker fra det regionale næringsfondet de siste tre år med en vurdering av effekten av støtten. -66-