Tale ved kjedeoverrekkelse Rektor Dag Rune Olsen Fylkesmann, fylkesordfører, ordfører, nåværende og tidligere rektorer, gjester Sigmund! Håkonshallen, kongelig residens og festhall fra 1200- tallet, gir en ramme rundt dagens seremoni som inviterer til å markere lange linjer og akademiske tradisjoner; tradisjoner som strekker seg tilbake i tid lenge før Universitetet i Bergen ble etablert. Seremonier markerer overganger, men bekrefter og forsterker også varige verdier. Ved universitetet holder vi oss med enkelte seremonier som nettopp bekrefter og forsterker våre grunnleggende akademiske verdier. Det betyr ikke at universitetet ikke følger med i tiden og er en anakronistisk institusjon. Universitet som institusjon går 1000-1500 år tilbake i tid og er blant de lengst levende institusjonene i et moderne samfunn. Universitetsidéen har vist seg å være svært så levedyktig. 1
Tidligere i år hadde jeg gleden av å overvære «Sokrates forsvarstale» med Toralf Maurstad i rollen som Sokrates. I sin forsvarstale argumenterer Sokrates for at han nok er, slik som orakelet i Delphi hadde uttalt, den klokeste blant innbyggerne. Sokrates er kommet til denne erkjennelsen fordi han i motsetning til mange av de fremtredende innbyggerne han har snakket med innser at hans viten og innsikt er begrenset. Sokrates vet at han ikke vet, alt. Slik erkjennelsen er sentral i all kritisk, akademisk tenkning og representerer akademiske kjerneverdier. Men, Sokrates fremstår, i hvert fall i Maurstads tapning, som arrogant henført av sin egen retoriske fortreffelighet. Denne arrogansen forhindrer at hans innsikt blir lyttet til og tatt til følge. Fri, uavhengig og kritisk tenkning er hva et universitet dypest sett handler om. Samtidig må vi skal passe oss for å bli oss selv nok. Kunnskap har største verdi når den deles raust. Mange av oss ble både beveget og inspirert av Malala Yousafzai s tale til FN s generalforsamling tidligere i sommer, hvor hun avslutter med å si: One child, one teacher, one pen and one book can change the world. Education is the only solution. Education First. 2
Sterke ord av en ung, men like fullt meget reflektert, jente og som minner oss om betydningen av utdanningsinstitusjonene. Statsminister Jens Stoltenberg har ved flere anledninger uttalt at «kunnskap trumfer alt». Forskning og høyere utdanning er viktigere enn noen gang og det moderne kunnskapssamfunnet er utenkelig uten sterke universiteter. Som nytt rektorat har vi det privilegium å ta over ledelsen av en internasjonalt anerkjent forsknings- og utdanningsinstitusjon. UiB har under ledelse av Sigmund Grønmo og hans rektorat - levert høyere utdanning og forskning av fremste kvalitet og har forvaltet sitt samfunnsansvar svært så godt. Det nye rektoratet er opptatt av å bygge på de verdier som er skap og videreutvikle institusjonen langs 5 akser: Et samfunnsoppdrag i endring Universitetet i Oslo var fra starten sentral i utdannelsen av embedsmenn. Universitetet bidro til økonomisk og sosial vekst, samtidig som det spilte en sentral rolle i den norske nasjons- og identitetsbyggingen i unionstiden. Også i dag har universitetet en viktig rolle i å bidra til en demokratisk samfunnsutvikling. Formidling av kunnskap er viktig fordi det bidrar til en opplyst 3
befolkning. Forskningsresultater vil i økende grad ligge til grunn for politiske beslutninger. Forskning som favner mange fagområder er nødvendig for å møte de store, globale utfordringene. Forskning ligger i økende grad til grunn for innovasjon, bærekraftig vekst og fremtidig velferd. Våre utdanningsprogrammer forventes å gi kompetent og kunnskapsrik arbeidskraft. Samfunnsoppdraget vil endres. Universitetet kan bare gjøre seg selv relevant for samfunnet dersom vi evner å sette langsiktige mål, prioritere grunnleggende, fri og uavhengig forskning. I denne sammenhengen er det passende å sitere Sir Geoffrey Boulton som i artikkelen «What are universities for» som utkom i 2001: «Slipshod thinking is leading to demands that universities cannot satisfy, whilst obscuring their most important contributions» Men UiB er også universitetet i Vestlandets hovedstad. Som kunnskapsinstitusjon er vi ikke alene, men den største. Det forplikter. Sammen med de andre har vi ett, felles mål: vi skal styrke kunnskapsregionen Bergen. Da må vi samarbeid, både med forsknings- og utdanningsinstitusjonene, annen offentlig sektor, 4
næringsliv og det politiske miljøet i byen og regionen. Vi vil sette oss i førersetet for dette samarbeidet. Når man spiller på lag er det viktigste at laget har suksess, ikke hvem som scorer målene. Fra elite til masseutdannelse På midten av 1960- tallet overførte NRK TV doktorgradsdisputaser fra universitetsaulaen i Oslo. Odde TV- produksjoner er altså ikke noe som så dagens lys med Bergensbanen minutt- for- minutt. Neste fredag feirer vi universitetets nye doktores, som det etter hvert har blitt 250 årlig. Universitetsutdanning på bachelor- og masternivå er tilgjengelig for alle med formell studiekompetanse. Fra å «ligge ved universitetet» som det het tidligere, er det å fullføre på normert studietid mer i tråd med tidens krav. Universitetsutdannelse er ikke lenger en skolering for de få, men snarere et tilbud til folk flest. Kunnskapssamfunnet kan bare bygges gjennom en høyt utdannet befolkning; et robust demokrati hviler på opplyste borgere. Som Malala sa: «Education is the only solution». Derfor er tilbud om universitetsutdannelse til store deler av befolkningen viktig. 5
Men dette medfører også en del utfordringer. Flere studenter fordrer flere lærere, flere bygg, mer utstyr, ja mer resurser i sin alminnelighet. Men kanskje viktigst av alt: det fordrer en pedagogikk som sikrer høyt læringsutbytte selv om studentene er mange. Har vi tatt utfordringen; har vi greid omstillingen? Igjen er det viktig å huske på at utdanning uten solid kvalitet har liten eller ingen verdi. Derfor kommer vi med uforminsket styrke til å arbeide for å bedre kvaliteten, enten det er gjennom forelesninger for hundrevis av studenter, i direkte interaksjonen mellom student og lærer, eller gjennom nye pedagogiske virkemidler. Kvalitet oppnås bare gjennom kontinuerlig arbeid; vi kan aldri si oss fornøyd, vi er aldri helt i mål. Forskning og utdanning i en globalisert verden Mindre enn en ½ prosent av verdens forsknings foregår i Norge. Like fullt drar vi nytte av et kunnskapstilfang som er betydelig større enn vårt eget bidrag. Det kan vi fordi kunnskapsallmenningen har vokst og er global. Studenter flest er ikke norske. Vi er vant til at amerikanske universiteter og større institusjoner på kontinentet utdanner et betydelig antall studenter. Nyere er etablering av store universiteter i Asia. Kina har 30 millioner studenter fordelt på 3000 universiteter 6
og høyskoler. Ved UiB er 11% av våre studenter på bachelor- og masternivå utenlandske og nesten hver tredje doktorgradsstudent kommer fra utlandet. En av tre studenter har et opphold ved en av våre samarbeidende institusjoner i utlandet i løpet av studietiden. Våre forskere har et utstrakt forskningssamarbeid med kolleger i alle verdensdeler og en høy andel av våre vitenskapelige arbeider har internasjonale medforfattere. Vi vil legge resurser i å videreutvikle UiB som et internasjonalt orientert universitet. Universitetet i Bergen ligger i Bergen, men er ikke begrenset til Bergen i likhet med byen selv. Den digitale revolusjon Forelesninger har vært den tradisjonelle undervisningsformen ved våre universiteter og stammer fra en tid da tilgangen til bøker var begrenset. Lærerens rolle var da å lese opp for studentene. Siden den gang er undervisningsrepertoaret utvidet og utdanning står nå foran en digital revolusjon. «Massive open online courses» - eller såkalte MOOCs - åpner for web- basert undervisning til store studentgrupper verden over. Enkelte universiteter tilbyr hele gradsstudier basert på MOOCs. Er det mulig å 7
opprettholde forskningsbasert utdanning med utgangspunkt i MOOCs? Går dialogen mellom lærer og student tapt? Og hva med ferdighetstrening, laboratorie- og feltarbeid? På den andre siden kan MOOCs åpne for at flere får tilgang til utdanning, og universitetet kan bruke slike kurs aktivt i sin internasjonalisering. De færreste hadde hørt om MOOCs for 2-3 år siden. Nå tilbyr en rekke internasjonalt anerkjente universiteter denne type utdanning det sier noe om hastigheten i den digitale utdanningsrevolusjonen. Hvordan denne vil prege utdanningshverdagen de nærmeste årene vet vi ikke. I fremtidens utdanningshverdag vil digitale verktøy inngå i de fleste undervisningsformer. Vi kommer til å ruste universitetet for denne utviklingen og da med kvalitet i utdanning og internasjonalisering som siktemål. Det tredje paradigme I boken «The end of science» fra 1996 skriver John Horgan at tiden for de store gjennombrudd er over. Samarbeid på tvers av disipliner mener han er et uttrykk for at det er lite å hente innen eget fag. Siden da har vi vært vitne til flere vitenskapelige gjennombrudd hvor nettopp samarbeid mellom ulike 8
fag har vært helt avgjørende. Den human genomforskning er ett slikt eksempel. I 2011 lanserte MIT en forskningsstrategi som de omtaler som «the convergence of sciences». Her skisseres nye samarbeidsmønstre på tvers av ulike vitenskapsområder. MIT er ikke beskjeden og omtaler dette som det tredje vitenskapsparadigme. I et intervju med Morgenbladet peker professor Nicholas Christakis, instituttleder ved Yale, på ulike trender også innen samfunnsvitenskapelig forskning som fordrer nye måter å samarbeide på. Mange gjennombrudd i forskningen fremover vil komme fra samarbeid på tvers av fag. Vi vil se at slikt samarbeid også gir opphav til nye fagområder. Universitetet i Bergen kan være med på å skape nye fagområder; vi kan utøve tverrfaglig forskning av høy kvalitet. Det kan vi fordi vi har høy kvalitet i bredden av fag som tverrfaglig forskning er tuftet på. Vi vil utvikle kvalitet i en bredde av fag og fremme samhandling slik at vi kan ta del i det tredje paradigme. Forskning og høyere utdanning er viktigere for samfunnsutviklingen enn noen gang tidligere i historien. Norge har en unik anledning til å legge til rett for fremveksten av en kunnskapsnasjon. Dette er en 9
historisk anledning som kanskje ikke vil komme igjen. Kjenner vi vår besøkelsestid? Dersom vi ikke utnytter dette handlingsrommet til fulle, vil vi da være i stand til å se neste generasjon i øynene? Investeringer i universiteter er en av de aller beste plasseringer av ressurser samfunnet kan gjøre fordi et universitet er et unikt instrument i et samfunns kunnskapsutvikling og her avslutter jeg med nok et sitat av Sir Geoffrey Boulton: «A shared ethos enables universities to collaborate across cultural devides and deepen their students understanding of a complex world. Takk for oppmerksomheten! 10