Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Nordland vannregion og Jan Mayen

Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Nordland vannregion og Jan Mayen Innspillene er sortert etter kapitlene i vannforvaltningsplanen. Hvert innspill er kort oppsummert som en rad i en tabell slik at dette kan brukes i vannregionmyndighetens oppsummering av alle høringsuttalelser. Innspill nr Kort om innspillet Gjelder kapittel # Tekst Kapittelhenvisning Innhold Miljømål...3 Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder...4 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og miljømål...6 Overvåking/overvåkingsprogram...8 Behov for problemkartlegging...10 Klimaendringer og klimatilpasning...11 Tiltaksprogram oppsummering i forvaltningsplanen...12 Forurensede sedimenter/ forurenset sjøbunn...13 Handlingsprogram...14 Kommentarer til enkelte kapitler i vannforvaltningsplanen...15 Del I: Planbeskrivelsen...15 1.4.1. Nasjonale føringer...15 1.6. Vurderinger i henhold til NML...16 1.7.1. Påvirkninger fra lakselus og rømt oppdrettsfisk (Uenighet)...16 2.1 Endringer siden forrige forvaltningsplan vannområde Ranfjorden...16 3.1. Organisering av arbeidet på regionalt nivå...17 3.4 Medvirkning...17 3.7 Prioriteringer i planarbeidet...18 3.7.2 Tematiske prioriteringer;...18 4. Hvordan står det til med vannet vårt?...18 4.2. Påvirkninger...18

4.3 Miljøtilstand Økologisk og kjemisk tilstand og 4.4 Risiko for å ikke oppnå miljømål...19 4.7 Klimaendringer og flom...19 5.2. Strengere miljømål enn vannforskriften...20 5.4.1 Utsatte frister ( 9)...20 5.4.2 Mindre strenge miljømål ( 10)...20 5.5 Tiltaksprogram...20 9.1.7. Forurenset sjøbunn og grunn...20 Kommentarer til enkelte kapitler i tiltaksprogrammet:...21 3.1.1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål...21 3.1.2 Lokale tiltaksanalyser...21 3.1.3 Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking...21 3.2.2 Nasjonale føringer...21 3.3 Klimatilpasninger...22 4 Tiltak for å nå miljømålene...22 4.6.1 Forurensning fra punktkilder...22 4.6.2 Avrenning fra diffuse kilder...23 4.6.5 Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer...27 4.7.2 Fremmede arter...27 4.8 Tiltak mot fysiske inngrep og miljømål...27 4.8.2 Hydrologiske endringer...28 4.9 Tiltak mot andre påvirkninger...29 4.10 Tiltak i grunnvannsforekomster...29 4.11 Tiltak i grensekryssende vannforekomster...29 4.12.1 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning...30 4.12.2 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder...30 5 Kostnader og nytte...31 6 Behov for nye virkemidler...32 7 Oppfølging og ansvar i tiltaksfasen...33 7.5 Sektorenes ansvar for vannmiljø...33 2

Miljømål # 1 Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand og vannforekomster med tidsutsettelse, strengere eller mindre strenge miljømål eller miljømål for SMVF. Klassifisering av kjemisk tilstand bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. Forvaltningsplanen Bl.a. kap 4.1 Planen har en generell beskrivelse av miljømål etter vannforskriften og mulighetene for strengere miljømål og å bruke unntaksmuligheter. I tabell 15 framstilles antall og andel vannforekomster av ulik vannkategori som har såkalt standard miljømål. Her ser det ut som ingen vannforekomster i Nordland har svært god tilstand som miljømål. Ifølge figur 13 er det imidlertid mange vannforekomster i Nordland der dagens tilstand er svært god eller antatt svært god. Disse vannforekomstene vil normalt ha svært god økologisk tilstand som miljømål. Dette bør gå fram av tabell 15. Tabell 19 gir en oversikt over hvor mange vannforekomster det foreslås tidsutsettelse for. For detaljer om den enkelte vannforekomst blir det henvist til vedlegg II, og dette er hensiktsmessig. Det er likevel viktig at miljømålene går fram av forvaltningsplanen og planen bør ha en oversikt over antallet vannforekomster som har de ulike miljømålene, sammen med en oversikt over vannforekomster med ulike former for unntak. utarbeidet i februar og mars forslag til tabeller både til vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene. Herunder også forslag til tabeller for «Miljømål, unntak og tiltak» (malens kapittel 4). Ved å benytte forslagene til samletabeller i den endelige utgaven av regional vannforvaltningsplan, sikrer en at nødvendig informasjon om miljømål og unntak som planen skal inneholde blir inkludert. Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand er uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann (av miljøgifter) eller grunnvann (utvalgte stoffer) i samsvar med klassifiseringssystemet. Med god kjemisk tilstand i overflatevann forstås at grenseverdier for de prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. Her opererer vi kun med en tålegrense og således kun to klasser: «god tilstand» og «dårlig tilstand». For grunnvann er foreligger det klassegrenser for andre stoffer enn for vassdrag/kystvann. Storparten av de norske vannforekomstene er ikke klassifisert for kjemisk tilstand og her dermed ikke fått fastsatt miljømål for kjemisk tilstand. For flere av de prioriterte miljøgiftene mangler det klassegrenser og selv med overvåkingsdata får man dermed ikke fastsatt dagens tilstand. For fastsettelse av kjemisk tilstand er det krav til overvåkingsdata og ekspertvurdering tillates ikke jamfør eksisterende veiledning. Klassegrenser for prioriterte miljøgifter for kjemisk tilstand er under utarbeidelse og veiledning for klassifisering av kjemisk tilstand vil være på plass innen utgangen av 2015. Klassifisering av kjemisk tilstand for norske vannforekomster bør derfor prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. 3

Arbeid med karakterisering av anadrome vassdrag fikk i oppdrag av KLD den 23.01.14 å vurdere tilstand for fisk i anadrome vassdrag. Del 1 i oppdraget omfattet vassdrag med tilstrekkelig data om anadrome bestander til å vurdere økologisk tilstand. Del 2 og 3 i oppdraget innebar å vurdere om påvirkningsdata kan brukes for å fastsette tilstand for fisk i øvrige anadrome vassdrag. Dette skal gjøre i samarbeid med relevante sektormyndigheter. Dette arbeidet er ennå ikke sluttført. Arbeidet med del 1 i oppdraget er i sluttfasen og resultatene for regionen vil bli oversendt så snart det foreligger. Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder # 2 Oversikt over beskyttede områder i Nordland må inkluderes. Beskrivelsen av miljømål i beskyttede områder og øvrige strengere miljømål må beskrives. Forvaltningsplanen Kap 5.2.1 Under dette avsnittet er hensikten å gi en oversikt over beskyttede områder i vannregionen og miljømålet for disse. Vannforskriften krever at planen skal inneholde en oversikt over beskyttede områder i vannregionen, dvs. kart som viser beliggenheten til hvert område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for beskyttelsen (hjemmelsgrunnlag). Regional vannforvaltningsplan for Nordland har ikke en oversikt over de aktuelle beskyttede områdene i regionen. Vi ser at beskrivelsen av beskyttede områder i stor grad er kopi av omtalen av beskyttede områder veileder til regional vannforvaltningsplan. Vi vil understreke at registeret formelt sett enda ikke er etablert, men at kartløsningen som ligger på vannportalen vil fungere som en kilde til informasjon for vannregionene inntil registeret foreligger. Omtale av registeret er heller ikke nødvendig. anbefaler at det tas inn en oversikt over beskyttede områder i Nordland vannregion. Det kan gjøres ved at områdene listes opp under de ulike kategoriene, sammen med en oversikt over hjemmelsgrunnlaget. En annen måte å gjøre det på, er den måten vannregion Glomma har benyttet (alle områdene inngår i en og samme liste med angivelse av kategori i egen kolonne, se vedlegg 4 til planen). Selv om ikke har mottatt informasjon om badevannsforekomster fra kommunene i Nordland, anbefaler vi at det tas inn informasjon om badevann dersom den er kjent. Det mangler konkrete miljømål for beskyttede områder/vannforekomstene i vannregion Nordland, og som nevnt ovenfor må planen inneholde en oversikt over konkrete miljømålene også for slike vannforekomster. Miljømålet for beskyttede områder er standard miljømål som for andre vannforekomster. I tillegg kan det foreligge særskilte miljømål utover disse som kan utledes av beskyttelsesgrunnlaget. Dette vil danne grunnlaget for fastsettelsen av miljømålet for beskyttede områder. 4

For områder utpekt til beskyttelse av arter og habitater (i praksis verneområder) vil et eventuelt miljømål ut over standard miljømål måtte utledes av hjemmelsgrunnlag, forvaltningsplaner eller handlingsplaner for området. Villaks Nasjonale laksevassdrag og -fjorder For nasjonale laksevassdrag og -fjorder foreslår at dere omtaler beskyttelsesregimet som ligger i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, der det er av betydning for miljømålet i vassdraget eller fjorden, jfr. brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert juni 2013, der vi framhever at forvaltningspraksis, tiltak og mål for anadrome vassdrag kan tilsi strengere mål enn det som ofte innebærer god økologisk tilstand for fisk. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks Villaks er den eneste arten med fastsett kvalitetsnorm (Kgl res av 23.08.13) etter Naturmangfoldloven. Normens formål er å sikre mangfold og utnytte artens produksjons- og høstingsmuligheter (Artikkel 1). I Kgl. res. Av 23.08.2013 står følgende om forholdet mellom klassifisering etter vannforskriften og kvalitetsnormen: «Departementet vil utarbeide et forslag til en overgangsnøkkel mellom kvalitetsnormen for villaks og vannforskriften, som deretter vil bli forelagt berørte myndigheter. Utgangspunktet bør være at det skilles mellom det som er nødvendig for å oppfylle vanndirektivet, og de nasjonale målsetningene slik de kommer til utrykk i kvalitetsnormen. Disse målene bør integreres i forvaltningsplanene, men vil ikke ligge direkte til grunn for karakterisering og klassifisering etter vannforskriften. Kvalitetsnormen kan oppfattes som en nasjonal retningslinje for arbeidet med vannforvaltningsplanene, men har den fleksibiliteten som følger av normens innhold og naturmangfoldloven 13. Den vil gi uttrykk for høyere nasjonale mål, men vil ikke alltid måtte legges til grunn siden normen er retningsgivende. Kravene etter vannforskriften vil imidlertid utgjøre en nedre grense for akseptabel miljøkvalitet for vannforekomsten, herunder fiskebestandene. Departementet legger til grunn at det ut over dette ikke er behov for ytterligere samordning mellom de to systemene. Den til enhver tid tilgjengelige kunnskapen om villaksbestander som benyttes i arbeidet med kvalitetsnormen, vil fortløpende gjøres tilgjengelig for arbeid med vannforskriften.» Den første formelle klassifiseringen etter kvalitetsnormens kvalitative og kvantitative normer vil foreligge som en egen rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning høsten 2015. Det vil etterhvert komme forslag til hvordan berørte nasjonale myndigheter bør samarbeide om en plan for hvordan kvaliteten kan nås der den ikke er nådd (jfr. 13 i NML). 5

Vi gjør oppmerksom på at Vitenskapelig råd for lakseforvaltningen (VRL) har brukt kvalitetsnormens kvantitative tilnærminger ved klassifisering av bestander, som er tilgjengelig i VRL sin siste rapport 1. Elvemusling Elvemusling er en truet art i henhold til Norsk rødliste og er også en ansvarsart for Norge. I 2011 ble det i regi av Universitet i Bergen og med hovedfinansiering fra, igangsatt et kultiveringsanlegg for trua bestander av arten. Her havner bestander som, på grunn av fortrinnsvis forringet vannmiljø, har fått sterkt nedsatt rekruttering. I anlegget fôres småmuslingene opp til de er store nok til at de igjen kan settes ut og styrke de truede populasjonene. For at disse bestandene skal overleve på lang sikt er man imidlertid avhengig av at tiltak iverksettes for å bedre livsbetingelsene i det enkelte vassdrag. Nordland har mange livskraftige bestander av elvemusling, og har foreløpig kun et vassdrag inne i kultiveringsanlegget (Holmstadelva, Sortland). I vedleggsfilene for tiltak har vi lagt inn en merknad vedrørende dette, men ber samtidig om at dette vassdraget kvalitetssikres med tanke på vassdrags ID og at det får spesiell fokus i det videre arbeidet og ved prioriteringen mellom vassdrag. minner for øvrig om at elvemusling er et kvalitetselement i klassifiseringen og at bestanden må ha rekruttering for at vassdraget skal kunne settes til god økologiske tilstand Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og miljømål # 3 Det må settes konkrete miljømål for SMVF ved å gjennomgå aktuelle tiltak i vannforekomster med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig vannforekomst eller 3) mindre strenge miljømål jfr 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i 2018. Forvaltningsplanen Kap 5.3 og Kap 6.6.3 Kap 4.8 Vedlegg (tiltakstabeller) Det må settes konkrete miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene med utgangspunkt i SMVF-veilederen og de nasjonale føringene i brev fra OED og KLD 2 og henvisning til rapport om revisjoner 49/2013 3. Regionen bør gjennomgå aktuelle tiltak i vannforekomster med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT ikke SMVF eller 3) mindre strenge miljømål jfr 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Slik vil man utpeke endelig SMVF i den endelige planen som vedtas av fylkestinget. vil så langt som mulig bistå i det videre arbeidet med endelig fastsettelse av miljømål for SMVF. 1 http://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/rapp%20vitrådlaks/thorstad%20status%20rvitråd%20laks2014-6.pdf 2 KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer. 3 Rapport 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. 6

Det er uoverensstemmelse mellom registrerte påvirkninger i tabell 16 og antall SMVFer pr vannkategori i tabell 17. Dette tyder på at en del påvirkninger er registrert dobbelt og dette bør tydeliggjøres eller ryddes opp i. har i vårt høringsinnspill hatt fokus på anadrom stekning der vi er myndighet. Fylkesmannen er myndighet for naturforvaltningsvilkår i innlandsvassdrag. I den nasjonale gjennomgang av reviderbare vassdragskonsesjoner som ble levert i sammen med NVE, så foreslo vi en gruppering av aktuelle tiltak på sentrale strekninger i regulerte vassdrag, som et bidrag til kunnskapsgrunnlaget. Samtidig utviklet vi sammen med NVE en framgangsmåte for å identifisere mulige miljøforbedringer av nasjonal betydning (nytte) med tiltak som påvirker kraftproduksjon, sammen med andre forhold som kan kompensere for mulige konsekvenser for kraftsystemet. Vi forventer at dette blir konkretisert ytterligere i planarbeidet, sammen med de andre regulerte vassdrag som ikke ble omfattet av revisjonsgjennomgangen. Samtidig tilsier de nasjonale føringene at det må utvises forsiktighet med tiltak som medfører produksjonstap. For utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres for vannslipp/magasinrestriksjoner før 2021 (tilsvarende kategori 1.1), mener at miljømålet som hovedregel bør være god økologisk tilstand, i noen tilfeller også svært god tilstand for fisk, dvs naturlig vannforekomst. I vårt høringsinnspill har vi listet opp de vassdragene som dette gjelder i et eget Excel-ark Dette er vassdragsvis fordelt på øvre og nedre strekning og ikke på vannforekomst. Vi legger til grunn at det i revisjonsprosjektet er tatt ulike hensyn til ulike segmenter av vassdraget og at man må ta utgangspunkt i dette for å komme ned på vannforekomstnivå. Utkast til bruk av tiltaksmetoden med noen eksempler for vassdrag i Nordland finnes i vedlegg III. Utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres lavere for vannslipp/magasin- restriksjoner (tilsvarende kategori 1.2 i revisjonsrapporten) må vurderes for miljøforbedring ved revisjon av planen i 2021. Det er ikke gjennomført noen nasjonal gjennomgang av regulerte vassdrag uten revisjonsadgang innen 2022. I flere vannregioner er det foreslått et utvalg med regulerte vassdrag som bør kalles inn/omgjøres, men dette virker til i mindre grad å være vurdert i Nordland. finner det naturlig at regulerte vassdrag med tilsvarende restaureringspotensial som de reviderbare høyt prioriterte vassdragene (1.1), vurderes for vannslipp dersom potensialet for miljøforbedringene tilsier dette. Innlegging i Vann-Nett bør skje i dialog med de tre som er myndighet for og har virkemidler i regulerte vassdrag: Fylkesmannen, og NVE. Samtidig er det viktig å ivareta medvirkningen. Slik høringsversjonen foreligger, kan det bl.a. virke uklart hva f.eks regulanter og interesseorganisasjoner skal gi innspill på. Samtidig oppgis det flere steder i dokumentene som er på høring at det jobbes videre med en del forhold, bl.a. om tiltak og miljømål for regulerte vassdrag i høringsperioden. Dette betyr at vannregionmyndighetene (VRM) i samråd med 7

vannregionutvalgene (VRU) må vurdere om endringene etter høringen blir så vesentlige at hele eller deler av dokumentene må ut på fornyet høring. Vårt høringsinnspill har i varierende grad tatt hensyn til hvordan andre påvirkninger virker inn på tilstanden og forutsetter at andre myndigheter setter inn tiltak for sine påvirkninger. Om standard naturforvaltningsvilkår Behov for nye virkemidler knyttet til vassdragsreguleringer gjennom økt bruk av 28 og 66 i vannressursloven og innføring av standard naturforvaltningsvilkår i dokumentet er foreslått i de fleste vannregionene. er myndighet for naturforvaltningsvilkår i anadrome vassdrag. Fylkesmannen er myndighet for tilsvarende pålegg i innlandsvassdrag. En rekke regulerte vassdrag har ikke moderne standardvilkår. I tråd med mandat for nasjonal revisjonsgjennomgang, korrespondanse med ESA og påfølgende nasjonale føringer må det klargjøres hvordan og når dette kan gjøres gjeldende. Dette påvirker mulighetene sektormyndighetene (NVE//Fylkesmannen) har til å gi pålegg om 1) undersøkelser for å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (problemkartlegging) og 2) pålegg om miljøforbedrende tiltak som ikke påvirker kraftproduksjonen. ser det som ønskelig at innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i 2018. Vurdering av friluftsverdier Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn viktige akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps- og friluftsverdier kan bedres med liten konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette innarbeides som tiltak for å nå øvrige mål. Omtale om nye virkemidler i regulerte vassdrag Norge har de nødvendige virkemidler for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål. Kommentarer til tiltakstabellene Vedlagte gjennomgåtte tiltakslister (excelark) er kvalitetssjekket og endringene bes gjøres i endelig innlegging av tiltak i Vann-Nett. Se for øvrig våre kommentarer til SMVF i tiltaksprogrammet Overvåking/overvåkingsprogram # 4 Innspill til oppsummeringen av regionalt overvåkingsprogram. Forvaltningsplanen Overvåkingsprogrammet mener at regionalt overvåkingsprogram gir en god oversikt over eksisterende og behovet for ny overvåking i regionen. Det ar lagt ned et stort og viktig arbeid i å sette sammen overvåkingsprogrammet. Selve overvåkingsprogrammet med tilhørende Excel-ark er ikke på høring, men det er tatt inn en relativt omfattende tekst med oppsummering av programmet i selve 8

forvaltningsplanen. Vi velger derfor å gi tilbakemelding her på noen elementer angående overvåkingen. Alle tre typer overvåking (basis- og tiltaksorientert overvåking, samt problemkartlegging) er inkludert. Det er bra, men vi mistenker at det er foreslått basisovervåking i tillegg til tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. Hvis det er gjort må det i hvert fall framgå av planen at dette er regionens forslag til basisovervåking. Denne overvåkingen er, som dere skriver i planen, s ansvar. Det er foreslått overvåking som i stor grad inkluderer biologiske kvalitetselementer slik det er forutsatt i vannforskriften. Dette vil gi klassifiserbare resultater som gjør det mulig å si om vannforekomsten er i god eller bedre tilstand, og dermed slipper tiltaksgjennomføring, eller om den er i moderat eller dårligere tilstand, og følgelig må vurderes for miljøtiltak. Det er bra. Det er også fint at det er satt opp kostnader for overvåkingen. Vi kommer med kommenter til tiltaksprogrammet vedrørende kostnadene. Det er laget en fin oversiktstabell over foreslått (og eksisterende?) overvåking av forskjellig type i de ulike vannområdene. Selv om ikke alle vannforekomster i risiko er ført opp pga «mangelfulle innspill fra ansvarlige myndigheter, samt faglige prioriteringer fra fylkesmannens side», må dette forslaget regnes som et «bruttoprogram», eller som en relativt grov oversikt over behovet for videre overvåking. Forslaget vil allikevel fungere som et godt utgangspunkt for videre arbeid og den prioritering og bruk av representativ overvåking som vil måtte skje når delprogrammene skal operasjonaliseres og iverksettes. Når påleggsbrevene til de forskjellige sektorer er skrevet, og når frivillig deltakelse er kartlagt, vil man få en helt annen oversikt over hva som er mulig å finansiere. Samarbeid med og involvering av andre sektorer vil da også måtte gjennomføres i større grad enn det som har vært mulig til nå. Se kommentarer til tiltaksprogrammet angående omfang av foreslått problemkartlegging. NVE har i samarbeid med laget kart over eksisterende og planlagt overvåking på bakgrunn av tidligere innsendte excel-oversikter. Vi ser at disse kartene er tatt inn. Vi har ikke klart å skille mellom pågående (operativ) og planlagt forvaltning i kartene. Det bør gjøres oppmerksom på at kartene gjelder både operativ og planlagt overvåking, og gis en kvalifisert vurdering av hvor stor andel av overvåkingen som allerede pågår. Andre kart med presentasjon av resultatene av den overvåkingen som er gjennomført mangler. Kart over tilstandsvurderte vannforekomster vil kunne tas ut av Vann-nett, selv om tilstandsvurderingen kun til en viss grad hviler på overvåkingsresultater. Dette må det i tilfelle opplyses om. Det kan eventuelt vises til slike kart annensteds i forvaltningsplanen. Vi ser at det kan bli vanskelig å presentere kart over progresjon i måloppnåelsen for vannområder som var med i pilotfasen, all den tid metodikk for karakterisering og tilstandsvurdering er endret mellom disse to planfasene. Dette må imidlertid kommenteres og forklares dersom man velger å ikke presentere kart her. 9

Behov for problemkartlegging # 5 Problemkartlegging som tiltakstype er brukt i stor utstrekning. Vi foreslår at man skiller mellom problemkartlegging der påvirker/ påvirkning ikke er kjent og der problemkartlegging er foreslått for å avgjøre påvirkningsgrad og planlegge tiltak. Tiltaksprogram Kap 4.4 Det er åpenbart at det er et stort behov for kunnskap om vannforekomstenes miljøtilstand i regionen. Likeledes er det også behov for å kartlegge påvirkninger eller kilder som årsak til miljøproblemene. Vi ser at problemkartlegging som overvåkingstype er foreslått i et hundretalls vannforekomster (96 ifølge forvaltningsplanen og 128 ifølge tiltaksprogrammet) mot 447 vannforekomster til tiltaksorientert overvåking. Som tiltakstype er problemkartlegging derimot brukt i stor utstrekning i regionen, hele 480 ganger. Problemkartlegging, slik den er definert i vannforskriften, skal i utgangspunktet kun foreslås i de tilfeller der årsaken til miljøproblemene er ukjent. Vi stiller derfor spørsmål ved om ikke problemkartlegging er forslått i for stor grad, også der man har en rimelig grei oversikt over miljøproblemet, og hvor påvirkningene/kildene er brukbart kjent. I slike tilfeller bør det settes sammen et opplegg for tiltaksorientert overvåking der også pålagt overvåking, framsatt overfor enkelte av påvirkerne, vil inngå. Dette gjelder kanskje spesielt i de tilfeller det er eutrofi/organisk stoff/erosjonsproblematikk. Problemkartlegging som begrep har vi imidlertid benyttet i mange år før vannforskriften, også når vi kjenner påvirkningene godt, og der det ikke er ønskelig å sette i gang langvarig overvåking men mer kortvarige undersøkelser som grunnlag for miljøtiltak. Når det gjelder bruk av begrepet problemkartlegging i regulerte vassdrag vil dette i stor grad være knyttet til tiltaksretta undersøkelser som kan pålegges av NVE eller miljømyndighetene hjemlet i konsesjonsvilkår. Begrepet kan imidlertid også omfatte slike undersøkelser gjennomført på frivillig grunnlag (uten pålegg), men da ofte med bakgrunn i en avtale mellom regulant og påleggsmyndighet. Denne typen problemkartlegging vil være viktig framover for å avdekke eventuelle flaskehalser, behov for miljøforbedrende tiltak, gjennomføring av tiltak, samt å avklare ansvarsfordeling dersom flere påvirkninger er tilstede i disse vassdragene. Vi ser at det er gitt kostnadsoverslag for overvåkingen, med bakgrunn i sjablongverdier. Det var også meningen. Selv om de eksakte og reelle kostnadene først framkomme vil i forbindelse med operasjonalisering av delprogrammer, er det allikevel viktig å få en foreløpig og grov oversikt over kostnadene. Slik som overvåkingsprogrammet framstår nå, med over 500 vannforekomster til en årlig kostnad på ca 25 mill kr, er det nok for omfattende. Imidlertid, som vi har kommentert til forvaltningsplanen, så vil dette forslaget til overvåking gi et godt grunnlag for når det skal settes i verk operative delprogrammer og når klarere prioriteringer og bruk av representativ overvåking må benyttes. 10

Klimaendringer og klimatilpasning # 6 Dagens klima og framtidige klimaendringer må tas med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Forvaltningsplanen Kap 5.7 og tiltaksprogram Kap 3.3 er positive til at klimaperspektivet er drøftet og at en generell beskrivelse av klimaendringer og effekter av et endret klima er inkludert i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Derimot ser det ut til at klimahensyn kunne vært enda bedre integrert gjennom vurdering av hvordan klimaendringer kan påvirke målene i vannforvaltningsplanen, og betydning av klimaendringene for tiltakene. I tiltaksprogrammet nevnes det at investeringer og samfunnsplanlegging med tidshorisont på over 30 år bør ta hensyn til klimaendringer, og at for investeringer med kortere tidshorisont er det nok å legge dagens klima til grunn, med henvisning til NOU 2010 (Tilpassing til et klima i endring). Imidlertid sier Stortingsmeldingen om klimatilpasning i Norge (Meld. St. 33 (2012-2013) følgende: «Det er derfor viktig at framskrivinger av klima legges til grunn i vurderinger som gjøres i forbindelse med investeringer og samfunnsplanlegging med lang tidshorisont.» «For å sikre at klimatilpasning er basert i klimaframskrivninger er det fornuftig at klimaendringer vurderes i investeringer og samfunnsplanlegging med levetid opp mot eller over 2050, dvs. tiltak med levetid 30 år eller mer. For investeringer og samfunnsplanlegging med kortere tidshorisont vil det kunne være tilstrekkelig å legge dagens klima til grunn.» Her legges det altså opp til at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig med dagens klima for planlegging med kortere tidshorisont. Det er viktig at både dagens klima og framtidige klimaendringer blir tatt med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Selv om de store endringene i klima er forventa i fremtiden og planene rulleres hvert 6 år, bør man vurdere klima i planer og tiltak fram mot 2021 fordi: Klimaendringer har effekter allerede i dag, disse forventes forsterket av framtidige klimaendringer i tillegg til at vi kan få nye utfordringer, og det er per i dag generelt i samfunnet et klimatilpasningsetterslep Vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene legger føringer og rammer utover 2021, både fordi planen vil legge rammer for annen planlegging i regionen og fordi tiltakene som iverksettes og planlegges i inneværende planperioden kan vare lenger enn til 2021. Klimaendringer vil ha betydning for fremtidig økologisk status og vurdering av utvikling i tilstanden bør ta hensyn til dette. 11

Tiltaksprogram oppsummering i forvaltningsplanen # 7 savner oppsummering/tydeligjøring av de viktigste tiltakstypene i kapittel 5.5 tiltaksprogram i forvaltningsplanen. Kapitlet bør inneholde en oversikt hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Forvaltningsplanen Oppsummering av tiltaksprogram. Kapittel 5.5 Målet er at informasjonen i dette kapittelet i forvaltningsplanen skal kunne stå på egne ben, og at Regjeringen ved forberedelse av Kongelig resolusjon for godkjenning av planen skal kunne bruke informasjonen i kapittelet som beslutningsgrunnlag uten å måtte gå inn i selve tiltaksprogrammet. Hele tiltaksprogrammet skal som kjent ikke til Kongen i statsråd. Vannforskriftens 25 gir føringer for hva som skal inn i tiltaksprogrammet og Vedlegg VII gir føringer for hva som skal være med i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanveilederen. Det vannforskriftens 25 sier er egentlig at planen som et minimum skal inneholde grunnleggende tiltak dvs lovpålagte tiltak. Disse er listet opp i 25 men i en slik form at de kan være vanskelige å forstå. I tillegg til grunnleggende tiltak skal også supplerende tiltak framgå av sammendraget. Grunnleggende og supplerende tiltak Som orientert om på Nasjonal høringskonferanse arbeider direktoratene med å gruppere alle tiltakstyper som ligger i tiltaksmodulen i Vann-Nett inn i grunnleggende og supplerende tiltak. Vannregionmyndighetene vil derfor i løpet av vinteren 2015 kunne ta ut rapporter/tabeller som grupperer tiltakene i grunnleggende og supplerende tiltak. Det blir da viktig å ta en kvalitetssikring av om de tiltak som er listet opp i 25 er med i oppsummeringstabellene. Samtidig er det viktig at sammendraget også gjengir viktige elementer i sammendraget i selve tiltaksprogrammet. Oppsummering av tiltak savner også oversikt over hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Eksempler på hvordan dette kan framstilles kan hentes fra kapitlet om miljømål og tiltaksprogrammet i høringsversjonen til for eksempel vannforvaltningsplanen for Vest-Viken. Det er naturlig at dette oppsummeres med hensyn på påvirkningstype (gruppert) og/eller sektormyndighet, gjerne fordelt pr vannområde og planperiode. Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann Vannforskriftens vedlegg VII og vanndirektivet krever at tiltaksprogrammet samt forvaltningsplanens oppsummering av tiltaksprogrammet skal inneholde en oversikt over tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Det er i Norge ikke forvaltningspraksis å gi tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Regionen bør derfor inkludere følgende setning i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen og eventuelt i tiltaksprogrammets delkapittel om dette: «Det foreligger ingen tillatelser til direkte utslipp til grunnvann, hverken i regionen eller nasjonalt». 12

Forurensede sedimenter/ forurenset sjøbunn # 8 Generelle kommentarer til forurensede sedimenter som tema. Prioriteringer jamfør nasjonal handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Forslag om utsatt frist for Ranfjorden og Vefsnfjorden. Forvaltningsplan og tiltaksprogram s arbeid med forurenset sjøbunn utføres i henhold til den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. nr. 14 (2006-2007) "Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid". har levert innspill på tiltak til vannregionmyndigheten for de områdene som er prioritert i handlingsplanen. Handlingsplanen for å rydde opp i forurenset sjøbunn omfatter 29 områder som prioriteres for opprydding. Ranfjorden er blant de 17 høyest prioriterte, mens Vefsnfjorden er blant de 12 områdene som i tillegg prioriteres i det nasjonale arbeidet. Det er foreslått utsatt frist til 2027 for begge områdene. Ranfjorden-Mo er blant s høyest prioriterte områder i den nasjonale handlingsplanen. Vannområde Ranfjorden inngikk i pilotfasen som ble gjennomført i perioden 2007-2009. I forvaltningsplanen fra 2009 ble det gitt utsatt frist til 2021 for å oppnå standard miljømål. Som hovedregel nedprioriterer vi de områdene som ikke er med blant de prioriterte i kommende planperiode. Dersom det i løpet av denne planperiode skal gjennomføres tiltak i kystsonen (eksempelvis farledsmudring) som også kan kobles mot arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn, vil vurdere endringer i prioriteringsrekkefølgen. Dette kan være aktuelt for vannforekomstene Bodø havn og Svolvær. Det er bra at vannregionen påpeker viktigheten av å stanse utslipp fra aktive kilder på land, før kostnadskrevende tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunnen iverksettes. Kontroll med aktive kilder på land er en viktig forutsetning før det kan igangsettes store og kostbare oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn. Endring av tekst i kapittel 9.1.7 Avsnittet om forurensingsloven i forvaltningsplanens kapittel 9.1.7 kan erstattes med følgende avsnitt fra St.meld.14: "Hovedprinsippet i arbeidet med forurensning herunder forurenset sjøbunn, er at det er forurenser som skal betale for sin forurensning. Det kan gis pålegg om undersøkelser og opprydding i medhold av forurensningsloven. Det vil midlertidig være tilfeller hvor den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke lenger eksisterer, ikke er betalingsdyktig eller det av ander grunner vil være urimelig å pålegge den ansvarlige de full kostnadene. I slike tilfeller vil Staten kunne bidra med midler til opprydding." 13

Kostnader Opprydding i forurenset sjøbunn er omfattende og kostnadskrevende prosjekter, særlig for forurensere, berørte kommuner, lokale havnemyndigheter og Kystverket. I den grad det er mulig prøver å koordinere våre prosjekter med andre aktører og sektormyndigheter slik at vi oppnår synergieffekter, og får mest mulig miljø for de statlige midlene som blir bevilget. Det er derfor fint at vannregionen påpeker nytteverdien av å koble oppryddingsprosjekter i forurenset sjøbunn med eventuelle andre prosjekter som skal foregå i kystsonen. Kystverket planlegger farledsmudring ved to kaier i Ranfjorden, det er mulig dette prosjektet kan kombineres med sjøbunnsopprydding, men det er enda ikke avklart. Vannregionen mangler gode estimater av kostnader, dette omfatter også kostnader knyttet til opprydding av forurenset sjøbunn. Det er få eller ingen områder i Nordland hvor prosjekteringen er kommet så langt at man kan anså kostnader. Andre steder mangler grunnleggende kunnskap for å vurdere miljøtilstanden og for å kunne vurdere om tiltak er nødvendig. Ellers gir tiltaksprogrammet god informasjon om utfordringer i regionen knyttet til forurensning av miljøgifter i kystvannsforekomstene, herunder forurenset sjøbunn. Handlingsprogram # 9 Forslag til tilleggsaktivitet i handlingsprogram om rapportering til ESA. Del III Handlingsprogram Som del av regional plan skal det samtidig utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig (plan- og bygningsloven 8-1). Vannregionmyndigheten i Nordland har sendt et godt og oversiktlig handlingsprogram på høring. har ett punkt som bør inn i handlingsprogrammet: Rapportering til ESA: 31. mars 2016 skal godkjente vannforvaltningsplaner rapporteres til ESA, både som dokumenter og elektronisk fra Vann-nett til WISE. Bakgrunnsdokumenter skal også være tilgjengelig for ESA, og måloppnåelse i pilotplanene bør inngå i rapporteringen. vil sannsynligvis komme med et oppdrag til vannregionmyndighetene om dette på et senere tidspunkt, men det er fint om dette får plass i handlingsprogrammet som vedtas sammen med planen. 14

Kommentarer til enkelte kapitler i vannforvaltningsplanen Dette er en grei og oversiktlig forvaltningsplan. Malene som er anbefalt er til dels benyttet. Fint med oversikt over hvilke kart, figurer, tabeller og bilder som er med i innholdsfortegnelsen. Del I: Planbeskrivelsen # 10 Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Del I Planbeskrivelsen vil framheve at det er gjort et godt arbeid med planbeskrivelsen. De formelle sidene ved planen formål, hovedinnhold og virkninger er godt oppsummert i planens kapittel 1.1. Kapittel 1.3 gjennomgår nasjonale og regionale rammer og retningslinjer. Det er vurdert at innholdet i den regionale vannforvaltningsplanen er i tråd med føringene og bidrar til å realisere vedtatte strategier for regionen. Det opplyses også at planen er forankret i regional planstrategi. Sammenhengene i plansystemet i Nordland illustreres også av at regional plan Klimaendringer i Nordland fremsetter viktigheten av at de tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet i den regionale forvaltningsplanen sees i sammenheng med kommende klimaendringer. Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen for Nordland, og bør tas inn i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling. 1.4.1. Nasjonale føringer # 11 savner ytterligere nasjonale føringer knyttet til klimatilpasning, klimaendringer og vannforvaltning Forvaltningsplanen Kap 1.4.1 og Kap 3.2 Det nevnes at en rekke andre nasjonale føringer, strategier og planer også vil kunne få konsekvenser for vannforvaltningsarbeidet. Blant annet nevnes Klimameldingen (Meld. S. nr 34 (2006-2007)). Det har i de senere årene kommet ytterligere to Stortingsmeldinger knyttet til klima som burde væt sett nærmere på her, dette gjelder særlig Meld.St.33 (2012 2013): Klimatilpasning i Norge. I tillegg foreligger Meldt. St. 15 (2011 2012) Hvordan leve med farene om flom og skred. # 12 Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter bør omtales. Forvaltningsplanen Kap 1.4.1 og Kap 3.2 Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter bør nevnes. Av nasjonale føringer som kan komme i vannforvaltningsplanens aktive periode nevnes nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold, som skal erstatte Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter som et strategidokument på fremmede arter. 15

Føringer for prioriteringer av tiltak finnes i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (s. 35), samt også veiledningsmateriell til artikkel 8h i Konvensjonen om biologisk mangfold (vedtak VI/23). Vedtaket slår fast at tiltak av fremmede arter bør foregå etter en tretrinnsstrategi: (1) først skal man forebygge introduksjoner av skadelige fremmede arter, dersom man ikke lykkes i å forebygge, (2) bekjempe med utryddelse som mål, og i de tilfeller der utryddelse ikke er mulig, (3) iverksette tiltak for å begrense spredning og skade samt overvåke forekomster av fremmede arter. Når det gjelder tiltak i vann innebærer dette blant annet at man både må ha en plan for tiltak mot allerede eksisterende forekomster og beredskap for eventuelle tiltak mot nyintroduserte fiskearter. I mange tilfeller er tidsfaktoren avgjørende for muligheten til å begrense skadene som fremmede arter forårsaker. jobber med ferdigstilling av handlingsplan mot fremmede fiskearter. Tiltak mot fremmede fiskearter bør følge prioriteringer av tiltak gitt i planen. Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i Forvaltningsplanen Kap 1.4.1 # 13 forurenset sjøbunn bør omtales. og Kap 3.2 s arbeid med forurenset sjøbunn utføres i henhold til den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. nr. 14 (2006-2007) "Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid". Handlingsplanen bør omtales i dette delkapittelet og i vurderingene i tiltaksprogrammets kapittel 3.2. Ranfjorden og Vefsnfjorden er blant de 17 + 12 områdene som prioriteres høyest i denne handlingsplanen. 1.6. Vurderinger i henhold til NML som sektormyndighet for lakseforvaltning savner en tydeliggjøring av kvalitetsnormen for villaks, og 13 i NML. Sentral og relevant tekst bør relateres til Kgl res av 23.08.2013. Vi henviser ellers til våre kommentarer under «strengere miljømål». 1.7.1. Påvirkninger fra lakselus og rømt oppdrettsfisk (Uenighet) bekrefter beskrivelsen av fremdrift i forhold til oppdrag om karakterisering av anadrome vassdrag og påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. 2.1 Endringer siden forrige forvaltningsplan vannområde Ranfjorden Kapitlet gir en god oversikt over endringer som har oppstått siden pilotfasen. Blant annet har antall vannforekomster økt fra ca. 300 til ca. 500, noe som skyldes en «finere» inndeling. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig blant annet å sammenligning av risikovurderinger 16

mellom årene. Det foreligger også i planen en oversikt over tiltaksgjennomføringen i Ranfjorden. Det er greit gjort rede for i prosent hvor mange som er gjennomført, pågår eller ikke startet. Ranfjorden-Mo inngikk i pilotfasen som ble gjennomført i perioden 2007-2009, og har fått utsatt frist til 2021 for å oppnå standard miljømål. 3.1. Organisering av arbeidet på regionalt nivå # 14 Fylkesmannen representerer miljømyndighetene i Vannregionutvalget. har gitt innspill til tiltaksanalysene i vannområdene innenfor eget myndighetsområde Forvaltningsplanen Kap 3 Det gis en klar framstilling av organisering og aktører regionalt og lokalt. Videre er det i kapitlet en viktig presisering knytta til avvik fra planprogrammet. Blant annet har det vist seg at tilgjengelige ressurser til planarbeidet hos enkelte etater ikke har vært tilstrekkelig for å kunne delta i tråd med forutsetningene fastsatt i planprogrammet. Å løfte fram planprogrammet nå når planforslaget er på høring er viktig, da det dermed gis en ramme for evaluering av hvordan selve planprosessen har gått. Som i Nordland sitt tilfelle, hvor det blir tydelig at forutsetningene for planleggingen og gjennomføring har endret seg siden planprogrammet ble fastsatt. Fylkesmannen representerer miljømyndighetene i Vannregionutvalget. har gitt innspill til tiltaksanalysene i vannområdene innenfor eget myndighetsområde. 3.4 Medvirkning Medvirkning i vannregion Nordland er greit gjort rede for fram til planforslaget ble sendt på høring (planprogram og vesentlige vannforvaltingsspørsmål). Nordland utarbeidet i 2011 en egen medvirkningsbrosjyre som med fordel kunne vært nevnt i planforslaget, siden dette var et godt eksempel til etterfølgelse. forutsetter at det i endelig plan gjøres rede for medvirkning og ivaretakelse/respons på innspill knyttet til forvaltningsplanen jamfør veileder 3:2010 Medvirkning og samråd. 3.5.Trendanalyse I delkapittelet om trendanalyse beskrives flere utviklingstrekk for regionen. Det gis en god fremstilling av forventninger til befolkningsutvikling, samt arealbruk og næringsutvikling og litt om tjenesteyting. mener det mangler noe om å konsekvensene at disse estimerte endringene i forbindelse med vannbruk, vanntilgang og investeringer. Det vil løfte analysen og gjøre kapittelet mer relevant for en vannforvaltningsplan om det ble sagt noe om hvordan disse utviklingstrekkene vil påvirke vannmiljøet. 17

3.7 Prioriteringer i planarbeidet # 15 Mål og tiltak som prioriteres på ulike deler av de regulerte vassdragene må tydeliggjøre, og sørge for at dette oppsummeres i den endelige forvaltningsplanen. VRM må legge til rette for en god prosess for dette, som ivaretar medvirkningen Forvaltningsplanen Kap 3.7 Det er gjort prioriteringer på bakgrunn av: lokale tiltaksanalyser, tematiske prioriteringer, kunnskapsmessige prioriteringer og tidsmessige prioriteringer. Dette er en god og klar inndeling, og den utdypende teksten illustrerer godt hvilke prioriteringer som er gjort. Det er veldig bra at det synliggjøres at det går en rød tråd fra lokale tiltaksanalyser og vesentlige vannforvaltningsspørsmål til prioriteringene. 3.7.2 Tematiske prioriteringer; # 16 Mål og tiltak som prioriteres på ulike deler av de regulerte vassdragene må tydeliggjøres, og vannregionmyndigheten må sørge for god medvirkningsprosess på dette. Forvaltningsplanen Kap 3.7.2 Det er uheldig for medvirkningen at prioriteringer og miljømål for regulerte vassdrag framstår som uklart oppsummert fra vannregionen, selv om det på side 41 påpeker at det skal jobbes med dette i høringsperioden. Vannregionen må tydeliggjøre mål og tiltak som prioriteres på ulike deler av de regulerte vassdragene, og sørge for at dette oppsummeres i den endelige forvaltningsplanen. For som sektormyndighet i regulerte vassdrag, så forventer vi at VRM legger til rette for en god prosess for dette, selv om nasjonale føringer og veiledning om dette kom seint på plass. 4. Hvordan står det til med vannet vårt? # 17 Kapittel 4 bør beskrive vannregionens geografiske utbredelse i tråd med Veileder for regional vannforvaltningsplan Forvaltningsplanen Kap.4 Dette kapitlet bør gi en beskrivelse av vannregionen, vannområdene og vannforekomstene. I Veileder for regional vannforvaltningsplan står det i kapittel 1.1 Vannregionen vår: «Kapitlet skal beskrive vannregionen: geografisk utbredelse og inndeling i vannområder, gjerne en kombinasjon av kartframstilling og tekstlig beskrivelse». Forvaltningsplanen for vannregion Nordland har en slik beskrivelse i kap. 2. med kommunevis oversikt over vannområdene. En tabell viser antall og lengde/areal av vannforekomster i ulike vannkategorier. Dette er gjort samla for hele vannregionen, ikke vannområdevis. Det kunne vært bra med en kort tekstlig beskrivelse av de ulike vannområdene der ulike natur- og klimaforhold i vannområdene beskrives, samt en generell omtale av påvirkninger og effekter. 4.2. Påvirkninger # 18 En oversikt over de viktigste påvirkningene i form av en figur med basis i areal/lengde kan inkluderes. Kapittel 4.1 18

Forvaltningsplanen for Nordland har en god og oversiktlig presentasjon av de vesentlige påvirkningene på vannforekomstene i regionen. Påvirkningene er rangert i forhold til hvor mange vannforekomster i de ulike vannkategoriene som påvirkes vesentlig (påvirkningsgrad svært stor, stor eller middels). Veilederen anbefaler å framstille påvirkningene også med basis i areal/lengde av påvirkede lokaliteter. Det vil gi en enda bedre oversikt over påvirkningsbildet i vannregionen. 4.3 Miljøtilstand Økologisk og kjemisk tilstand og 4.4 Risiko for å ikke oppnå miljømål # 19 Bruk av flere figurer bør vurderes. Kategorien mulig risiko skal ikke brukes. Kapittel 3.2, 3.3 Miljøtilstand og risiko for ikke å nå miljømålet er veldig bra framstilt i planen. Det er detaljerte oversikter over antall vannforekomster i ulike tilstandsklasser, med egne tabeller for hvert vannområde, og en samla oversikt for hele regionen. Risiko er framstilt både pr. vannforekomst og med basis i areal/lengde. Pålitelighetsgraden er angitt ved at vannforekomster med middels og lav pålitelighetsgrad er plassert i tilstandsklassene «antatt god», «antatt moderat» osv. I tillegg er pålitelighetsgrad omtalt i et eget avsnitt i kap. 3 der pålitelighetsgraden for klassifisering er vist for hver vannkategori. Planen for Nordland har ikke tabellariske vannområdevise oversikter over tilstand og risiko slik enkelte planer har. Både miljøtilstand og risiko for ikke å nå miljømålet er i stedet vist på kart. Tilstand og risiko for de små vannforekomstene vil kunne forsvinne i en slik kartframstilling som viser hele vannregionen, men den gir en god illustrasjon på geografiske variasjoner innen vannregionen. 4.3.1. Miljøtilstand i grunnvann Se samla kommentarer til grunnvann under tiltaksprogrammet 4.10 4.7 Klimaendringer og flom # 20 anbefaler å ta inn ytterligere vurderinger av hvordan klimaendringer kan påvirke målene i vannforskriften. Kap 4.7 Det er positivt at klima er vurdert i eget kapittel i planen, og kapitlet gir en god beskrivelse av klimaproblematikken for Nordland, både generelt og koblet til vann. Klimaendringer er i kapittel 4.7 tatt med i forhold til vannforsyning, overvann, infrastruktur, samferdsel, flom og naturtyper. Noen viktige områder som kunne blitt tatt med eller beskrevet mer utførlig i en klimasammenheng er naturmangfold, vannkraft, landbruk og avløp. Det er i hovedsak effekter av et endret klima som beskrives, ikke hvordan disse effektene skal adresseres. Videre vises det til også til egen rapport med analyse av forventede klimaendringer i Nordland, noe som er svært positivt at er gjennomført. Det er også positivt at klimaendringer blir pekt på som noe som kan skape store utfordringer på tiltakssiden (tabell på s. 37 under 3.6 Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål). Det er også veldig bra at regional plan for 19

klimautfordringene i Nordland blir henvist til i vannforvaltningsplanen. Selv om det innledningsvis i kapittel 4 står at klimaendringer som må tas hensyn til i arbeidet blir omtalt, ser det ikke ut som at hensyn til klimaendringer er reflektert i særlig grad videre utover i planen. anbefaler å ta inn vurderinger knytta til hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke målene i vannforvaltningsplanen, og en vurdering av om de tiltak som foreslås vil være robuste i et endret klima. 5.1. Miljømål etter vannforskriften Se kommentar innledningsvis. 5.2. Strengere miljømål enn vannforskriften Vannregionmyndigheten vil bruke høringsperioden til å drøfte hvilke vannforekomster som bør ha strengere miljømål. Vi henviser her til foregående beskrivelse av strengere/øvrige miljømål. 5.2.1. Beskyttede områder Se kommentar innledningsvis. 5.3. Sterkt modifiserte vannforekomster Se kommentar innledningsvis. 5.4.1 Utsatte frister ( 9) har meldt inn behov for utsatt frist for opprydding i forurenset sjøbunn i følgende vannforekomster: Ranfjorden-Mo og Vefsnfjorden indre. Dette skyldes at det er behov for ytterligere kunnskapsinnhenting og problemkartlegging før en kan konkludere med behov for oppryddingstiltak, og hvor stort omfang en opprydding evt. skal være. 5.4.2 Mindre strenge miljømål ( 10) Det framstår som uforholdsmessig få vannforekomster som er foreslått for MSM i planen som er på høring, siden Nordland har så mange vassdrag som er omfattende regulert til vannkraftformål, med omfattende takrenneprosjekter mange steder. 5.5 Tiltaksprogram Se innspill # 7 om oppsummeringen av tiltaksprogrammet. Dette er et særlig viktig kapittel i forvaltningsplanen og arbeid med dette bør tillegges stor vekt i ferdigstillingen av planen. 5.6 Overvåkning Se kommentar # 4 innledningsvis 9.1.7. Forurenset sjøbunn og grunn Se våre kommentarer innledningsvis. 20