KSL-standard, versjon 1, Juni 2010 Sjekkliste med veiledning Krav til tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Navn på gårdbruker/e : Gårdsnavn :. G.nr/b.nr :.. Postnummer og sted :... Organisasjonsnummer :. Produsentnummer :. Tilbydernummer :.. Benyttet i tidsperiode :....
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 2 Innhold Innledning... 2 1 Involverte instanser og personer... 7 2 Prosessen med å komme i gang... 8 3 Brukerperspektivet i Grønt Arbeid... 12 4 Arbeidsrutiner og praktiske forhold... 15 5 Arbeidsledelse... 16 6 Helse, miljø og sikkerhet... 18 7 Andre administrative forhold... 22 8 Oppfølging, evaluering, revisjon og avvik... 25 Innledning Grønt arbeid er et arbeidstilbud på gård i regi av NAV, for mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte helseproblemer. Tilbudet er ett av mange tilrettelagte tiltak, utviklet gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Erfaringene viser at Grønt arbeid arbeidsrettet fysisk aktivitet i kontakt med dyr og natur i det sosiale fellesskapet man får på gården har god virkning for styrking av arbeidsmuligheter, helsemessig bedring og økt livskvalitet. Dette dokumentet er bygd opp med formuleringer av sjekkpunkter omkring drift og dokumentasjon. Sammen med en tilhørende veiledningstekst samt avtaledokumenter og kravspesifikasjon, skal dette bidra til å kvalitetssikre Grønt arbeid-tiltakene. Formålet er å gi retningslinjer for faglig innhold og et verktøy som viser trinnene ved igangsetting og oppfølging av slike arbeidstilbud. Veilederen er utviklet på bakgrunn av erfaringer fra Vilje Viser Vei-tiltakene, erfaringssamlinger og pilotprosjekter med innspill fra gårdbrukere, attføringsarbeidere og ansatte i NAV-kontor samt samarbeid og dialog med representanter fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Attføringsbedriftene, Vekstbedriftene og Norges Bondelag. Dokumentet er utarbeidet av seniorrådgiver Inge Lauritzen i Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Arbeidet ble avsluttet og overlevert KSL Matmerk i juni 2010. Lykke til!
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 3 Inn på Tunet Grønt arbeid er en del av Inn på Tunet, som er en samlebetegnelse på det mangfold av tilrettelagte aktiviteter som finnes på gårdsbruk for ulike brukergrupper. Tilbudene drives i samarbeid med oppvekst, utdanning, helse- og sosialsektor omkring forebygging, rehabilitering, trening, opplæring og mestring. Gården er arenaen og gårdbruker er direkte involvert som leder eller assistent. Disse tilrettelagte aktivitetene faller i tre hovedgrupper: Grønn undervisning, som er skolerelaterte opplæringsaktiviteter Grønn omsorg, som favner helserelatert rehabilitering og terapeutisk aktivitet Grønt arbeid, som betegner arbeid og arbeidsforberedende aktiviteter Begreper som ofte brukes er Bruker - en person som deltar i/mottar IPT-tilbudet. Kjøper - den som i utgangspunktet har oversikt og er ansvarlig for brukers situasjon/behov (NAV lokal), og som forvalter budsjett og finansierer tiltaksplassene (NAV fylke). De vil handle gjennom en tiltaksarrangør og kjøpe relevante tjenester hos IPT-tilbyder. Tiltaksarrangør - Attførings- eller Vekstbedrift. Tilbyder - den ansvarlige gårdbruker bak IPT-tilbudet, representert ved eventuelle ansatte eller andre som opptrer på vegne av tilbyder. Benevnes også som underleverandør. Ved kontinuerlig bruk skal denne sjekklista hjelpe tilbyder med å systematisere og utvikle egen virksomhet, noe som skal resultere i et trygt og kvalitetssikret tilbud tilrettelagt for konkrete brukere av tilbudet. Videre skal det bidra til at kjøpersiden får bedre oversikt over sikkerhet og kvalitet i de tilbud som finnes, og dermed bli i stand til å kjøpe relevante og riktige tjenester til sine brukere. Grønt arbeid Grønt arbeid er et lavterskeltilbud som skal ivareta arbeidsdimensjonen i brukernes rehabiliteringsprosess, med gårdsdrift, dyr, natur og sosialt fellesskap som ramme. Tiltaket er ikke ment å kvalifisere for å bli gårdbruker, men skal tilby allsidige arbeidstreningsmuligheter. Tiltaket er primært basert på APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet), unntaksvis VTA (varig tilrettelagt arbeid), og skal være et supplement til allerede eksisterende tiltakstilbud i NAV. NAV har en viktig rolle som bestiller av tiltaket. Et nært samarbeid mellom NAV, bruker, tiltaksarrangør og gårdbruker er en forutsetning for å lykkes. Det er utviklet en egen avtalemal/bestilling som skal benyttes av NAV ved etablering av tilbudet. I tillegg er det utarbeidet diverse dokumenter som regulerer forholdet mellom bestiller og leverandører.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 4 Mål og innhold Målgruppen for tiltaket er personer med psykiske helseproblemer og/eller rusrelatert problematikk. Målet med Grønt arbeid er å gi den enkelte deltaker en god mulighet til å komme ut i arbeid eller aktivitet, samt å bidra til helsemessig bedring og økt livskvalitet. Rent konkret kan dette bl.a. omfatte at det legges til rette for at mosjon og trening kan integreres i tiltaksopplegg, fordi dette har positive effekter på både fysisk og psykisk helse. Man ser også at felles måltider er et viktig sosialt samlingspunkt. Gården skal tilby lunsj og/eller frokost som faste måltider, og legge til rette for at deltakerne kan involveres i tilberedning/organisering av dette. Grønt arbeid skal være et fleksibelt og individuelt tilrettelagt arbeidstilbud. Arbeidsoppgaver og aktiviteter skal tilpasses den enkeltes individuelle forutsetninger, ønsker og behov, slik at deltakerne møter utfordringer og krav som gir gode mestringsmuligheter og utvikling i vid forstand. En viktig del av dette er å skape en ramme og et innhold som gjør at deltakerne opplever forutsigbarhet og trygghet. Jevnlige oppfølgingssamtaler og fellesmøter med veiledere på NAV og tiltaksarrangør er sentrale virkemidler, slik at tiltakstilbudet kan endres dersom den enkeltes behov endrer seg. Grønt arbeid tilbyr deltakerne: Avklaring av arbeidsevne og kompetanse Arbeidserfaring Personlig utvikling Strukturert hverdag Sosial trening Bedre psykisk og fysisk helse Bistand til å finne mål for videre attføringsløp Det handler om reell arbeidstrening med utgangspunkt i de ressurser og muligheter gårdsbruket byr på. Ofte anvendt i kombinasjon med andre tiltak eller aktiviteter, som behandling, kurs/utdanning eller sosialfaglig oppfølging ift bolig, økonomi, familiære forhold, mv. Brukermedvirkning og plan Brukermedvirkning er presisert i all oppfølging i NAV: Den enkelte bruker skal medvirke og ta aktivt del i alt som inngår i prosessen frem mot sitt mål. Dette innebærer bl.a. at bruker skal få skreddersydd Grønt arbeid-tiltaket etter sine egne forutsetninger, behov og ønsker så langt det er mulig, ift arbeidstid, arbeidsoppgaver, gruppebaserte aktiviteter, mv. Bruker skal, så snart det er hensiktsmessig, sammen med arbeidsleder/ oppfølgingsansvarlig, utarbeide en egen plan for det som skal skje i tiltaksperioden på gården, en såkalt gjennomføringsplan. Denne skal være i overensstemmelse med vedkommendes overordnede aktivitetsplan fra NAV, som ligger til grunn for innsøkningen i tiltaket.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 5 Kvalitetssikringsdokumentene for Inn på Tunet Foruten denne sjekklista for Grønt Arbeid med tilhørende veileder, så har Norges Bondelag utarbeidet verktøy for sikkerhet og kvalitet i Inn på tunet-virksomheter. IPTverktøyet består av 3 deler; sjekkliste for generelle HMSkrav, sjekkliste for HMS og kvalitet i IPT-aktiviteter, og forslag til standard avtaleverk, bestående av én generell del og én spesiell del. De enkelte delene av kvalitetsverktøyet er utviklet i nær sammenheng med hverandre, og skaper en helhet i HMS og kvalitetsarbeidet for IPT-virksomheter. Alle delene av kvalitetsverktøyet må benyttes for å oppnå et helhetlig HMS- og kvalitetsarbeid. Verktøyet finnes på papir og i elektronisk utgave, og kan bestilles hos KSL Matmerk. IPT-verktøyet er en delvis integrert del av Kvalitetssystemet i landbruket (KSL). Tilbyder skal alltid ha gjennomført lovpålagt og generelt HMS-arbeid som grunnlag for bruk av IPT-verktøyet. KSL-standardens Dokumentasjonshefte for HMS-arbeid på gården, eller tilsvarende system, anses som slikt grunnlag. Vær oppmerksom på at dersom dette ikke er gjennomført, vil HMS-arbeidet være ufullstendig. NAV har utarbeidet en Veilder for Grønt Arbeid som er rettet mot egne lokalkontor. I tillegg har de et standard avtaledokument for Gjennomføring av tiltaket Grønt Arbeid som NAV, tiltaksarrangør og gårdbruker (underleverandør) skal sette opp og undertegne. Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene har også et avtaledokument som er mellom dem som tiltaksarrangører og gårdbruker som underleverandør. Krav, revisjon og gjennomgang De kravene som er formulert i sjekklista løses på ulike måter. Noen av dem omhandler dokumentasjon og andre driftsmessige forhold. Noen skal løses gjennom konkrete handlinger, andre handler mer om bevisstgjøring av tilbyder. Felles for alle kravene er at de er absolutte og skal være oppfylt/gjennomgått på tilstrekkelig måte. Kjøpers eventuelle krav i avtale vil komme i tillegg til kravene i selve sjekklisten. Egenrevisjon skal foretas hver 12. måned. Det anbefales at egenrevisjonen foretas i forbindelse med årlig evaluering og gjennomgang med kjøper av IPT-tjenesten. Uavhengig av tidspunkt for egenrevisjon er det viktig å være oppmerksom på at nye brukere, kjøpere, ansatte, aktiviteter mv. kan utløse behov for å gjennomgå sjekklisten på nytt. En slik gjennomgang ansees ikke som egenrevisjon, men er en sjekk av om alle nødvendige krav er ivaretatt for den nye situasjonen. For å få til riktig kvalitet på tilbudet, må sjekklista og IPT-verktøyene være i aktiv bruk. I dette ligger at hver kjøper og bruker skal ha individuell behandling og vurdering. KSL Matmerks revisorer vil kunne foreta eksternrevisjon hvert 2. år. Dette er først og fremst knyttet til de generelle IPT-dokumentene, men vil også kunne omfatte denne sjekklista.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 6 Avvik i sjekklista Dersom eksternrevisjon viser avvik må tilbyder være forberedt på at det kan bli gjennomført ny kontroll for å sjekke at det aktuelle avviket faktisk er brakt i orden. Tilbyder skal uten ubegrunnet opphold selv melde fra til KSL Matmerk når avvik er brakt i samsvar med sjekklisten. Kjøpere av tjenesten vil kunne gjøre oppslag i database hos KSL Matmerk. Her vil det finnes opplysninger om for gjennomført egenrevisjon, for gjennomført eksternrevisjon og eventuelle avvik funnet ved eksternrevisjonen. Disse opplysningene vil kunne legges til grunn for det videre forholdet mellom kjøper og tilbyder. I tillegg vil disse opplysningene gi grunnlag for tildeling/inndraging av KSLmerke som symbol på at tilbyder benytter IPT-verktøyet for god kvalitet i sin virksomhet. Standard avtaleverk for IPT vil på nærmere angitte vilkår gi kjøper anledning til å avslutte avtalen dersom det ikke er samsvar mellom virksomheten og de ulike kravene i IPTverktøyet. Avvik vil i ytterste konsekvens kunne medføre stenging av tilbudet. Bruk av sjekkliste for Grønt Arbeid Sjekklista er i det store og hele selvforklarende. Den er inndelt i åtte kapitler, som hver har ulike krav og sjekkpunkter omkring drift og dokumentasjon. På samme side som hvert sjekkpunkt er en tilhørende veiledning, som redegjør nærmere for hva de ulike sjekkpunkt går ut på og i hvordan de skal tolkes. Denne sjekklista skal være praktisk rettet. IPT-verktøyene som Norges Bondelag har utarbeidet anbefales som et viktig supplement, siden disse i større grad ivaretar ulike juridiske aspekter. Man leser spørsmålene og svarer på disse. Finner man sjekkpunktet i orden, så er det bare å krysse av for ja. Skulle det være forhold som gjør at man må krysse for nei eller u, så skal man redegjøre nærmere for svaret. I tillegg skal man angi en frist for de nødvendige rettelser og utbedringer. Til slutt angis når disse er utført. Skulle det være behov for ytterligere informasjon omkring tiltak innen Inn på Tunet eller Grønt Arbeid, så vil vi henvise til nettsidene www.innpaatunet.no og www.nav.no/psykiskhelse under noen omstendighet bør en gårdbruker begynne med tilrettelegging av et IPT-tilbud uten først å ha vært i kontakt med etterspørsels- og kjøpersiden. Vi vil derfor i forbindelse med Grønt Arbeid anbefale å kontakte et lokalt NAV-kontor og/eller Attførings-/Vekstbedrift. Disse vil kunne bistå for å få et eventuelt tiltak på plass.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 7 1 Involverte instanser og personer 1.1 Har tilbyder vært i kontakt med det lokale NAV-kontoret for å avklare behov og hvor godt de kjenner til Grønt Arbeid? 1.2 Har tilbyder en fast kontaktperson og kjennskap til hvem som gjør hva i Attførings- /Vekstbedriften? 1.1 Ansvarlig arbeidsleder på gården bør legge vekt på å opparbeide et godt forhold og en nær dialog med ansatte på det lokale NAV-kontoret. Man bør skaffe seg tilstrekkelig oversikt på hvem som kan svare på relevante spørsmål og hvem som tar beslutninger i NAV-systemet. Dette kan bl.a. gå på uttalte behov for tilbudet, hvem som henviser deltakere og som i forkant har kartlagt og vurdert arbeidsevnen hos disse. 1.2 Gårdens arbeidsleder bør også opparbeide et godt forhold og en nær dialog med en eller flere representanter for tiltaksarrangør, dvs. Attføringsbedrift eller Vekstbedrift. Disse spiller en viktig administrativ og veiledende rolle innen tiltakene i Grønt Arbeid.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 8 2 Prosessen med å komme i gang 2.1 Har tilbyder gjort seg kjent med vanlige begrep, aktører, historikk og innhold rundt begrepet Grønt Arbeid? 2.2 Har tilbyder gjort seg kjent med de retningslinjer og krav NAV stiller for å kunne drive tiltak innen Grønt Arbeid? 2.1 Det finnes en god del skriftlig materiell som gjør at man kan gjøre seg kjent med begrep, aktører, historikk og innhold rundt begrep som Inn på Tunet og Grønt Arbeid. Nettsiden www.innpaatunet.no er en nettbasert informasjons- og kompetansetjeneste for tiltak på gardsbruk. Under lenken Grønt Arbeid skal man kunne finne relevant og nyttig informasjon fra ulike kilder. Dernest kan vi anbefale NAVbrosjyren Vilje viser vei fra 2008 som er en slags statusrapport om satsingen på arbeid og psykisk helse. Se også bransjestandardene på APS som er utviklet av NAV og Attføringsbedriftene. 2.2 Ved å kontakte NAV lokalkontor og på nettsiden rundskriv.nav.no vil man finne de retningslinjer og krav NAV stiller for å kunne drive tiltak innen Grønt Arbeid. Dette inkluderer kravspesifikasjonene som er knyttet til APStiltaksplasser samt deres egen veileder og ikke minst avtalemalen for gjennomføring av tiltaket Grønt Arbeid.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 9 2.3 Har tilbyder gjort seg kjent med de retningslinjer og krav tiltaksarrangør stiller for å bruke gårdsbruk som underleverandør? 2.4 Har tilbyder gjort seg kjent med de retningslinjer og krav til kvalitetssikring som Norges Bondelag stiller til Inn på Tunet-tiltak? 2.3 Rent formelt rettes en bestilling på APS-plass fra NAV til en tiltaksarrangør som i vårt tilfelle går videre til et gårdsbruk. Tiltaksarrangøren som dermed blir mellomleddet mellom gården og NAV, stiller sine krav til gården som underleverandør. Attførings- og Vekstbedriftene bygger sin kvalitetssikring på EQUASS Assurance, som er et europeisk system med ekstern revisjon og sertifisering, for kvalitetssikring av velferdstjenester overfor brukere og andre samarbeidspartnere. Tiltaksarrangøren vil stå for mye av papirarbeidet overfor NAV, og har tilknyttet personell som kan gi brukerne faglig oppfølging, både av psykisk og fysisk art. 2.4 Norges Bondelag har utarbeidet et kvalitetssikringsdokument for tiltak som faller inn under betegnelsen Inn på Tunet. Dette er tilgjengelig hos Bondelaget eller gjennom KLS Matmerk. IPT-verktøyet består av 3 deler; sjekkliste for generelle HMSkrav, sjekkliste for HMS og kvalitet i IPT-aktiviteter, og forslag til standard avtaleverk, bestående av én generell del og én spesiell del. Disse IPT-verktøyene er verd å jobbe med på samme måte som dette dokumentet.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 10 2.5 Vurderer tilbyder sin samlede kompetanse som god nok til å drive tiltak innen Grønt Arbeid? 2.6 Har tilbyder hatt besøk og befaring av representanter fra NAV og/eller tiltaksarrangør og fått tydelige signaler på behov og ønsker om tiltak? 2.5 Å være gårdbruker er et allsidig og praktisk retta yrke. Dette kommer til nytte i tiltak som Grønt Arbeid hvor brukerne skal delta i et arbeidsfellesskap omkring dyr, planter, bygninger og natur. Men for å jobbe med brukere som kan ha sammensatte problemer og kanskje være i en utfordrende livssituasjon, så kan det også være påkrevet med noe formell kompetanse. Det er i første rekke tiltaksarrangør som skal stå for den rent faglige oppfølgingen. Likevel skal tilbyder kunne ha erfaring, holdninger og kunnskap som gjør at man kan gjennomføre et trygt opplegg og trygge aktiviteter for bruker. Dette er forhold som må tidlig avklares, gjerne i en samtale med representanter fra NAV og/eller tiltaksarrangør. 2.6 Før man kan starte med tiltak innen Grønt Arbeid og før man begynner arbeidet med å legge til rette, så bør man ha hatt besøk og befaring av representanter fra det lokale NAVkontoret og/eller tiltaksarrangør. NAV handler ut fra det de kaller en situasjonsavklaring. Først og fremst skal skal det være et behov. Dernest må det være aktuelle gårder, ledige tiltaksplasser i fylket og en tiltaksarrangør som skal stå som ansvarlig for tilbudet. Det er viktig at gårdbruker handler ut fra tydelige signal om behov og ønsker om oppstart av et slikt tilbud. Dette må gjerne uttrykkes skriftlig i form av en intensjonsavtale. Det kan fortsatt ta tid før nødvendige investeringer og vedtak kommer på plass.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 11 2.7 Har tilbyder forsikret seg om at den valgte avtalemalen for samarbeidet mellom gård, NAV og attføringsbedrift ivaretar egne interesser?? 2.7 Kvalitetssikringsdokumentene må utarbeides og legges fram sammen med at det undertegnes formelle avtaler for samarbeidet mellom gårdbruker, NAV og tiltaksarrangør. Avtalene skal si noe om og regulere tiltak, hvilke brukere som er aktuelle, tidsrom, arbeidsoppgaver, faglig oppfølging, evaluering, forsikringer, økonomi samt rutiner for reforhandling. Det foreligger nå for sikkerhets skyld tre ulike standard avtaledokument, utarbeidet av hhv. NAV, Attføringsbedriftene og Norges Bondelag. Uansett hvilken avtalemal som benyttes som må gårdbruker påse at egne interesser ivaretas i avtalen. Skulle det være momenter som er utelatt i den valgte avtalemalen, så er det bare å plukke tekst og formuleringer fra de andre. Lover, forskrifter o.a.: - NAVs regelverk omkring og Arbeidspraksisplasser i skjermet virksomhet (APS). - Atføringsbedriftenes bransjestandarder for APS. - Dokumentasjonshefte for HMS-arbeidet på gården, Kvalitetssystem i Landbruket (KSL Matmerk) - Forslag til Avtale mellom tiltaksarrangør og gårdsbruk, ved Attføringsbedriftene. - Veileder for Grønt Arbeid og Avtale for gjennomføring av tiltaket Grønt Arbeid, ved NAV - IPT-verktøyet; Sjekkliste for generelle HMS-krav, Sjekkliste for HMS og kvalitet i IPT-aktiviteter, og Forslag til standard avtaleverk, bestående av én generell del og én spesiell del, Norges Bondelag
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 12 3 Brukerperspektivet i Grønt Arbeid 3.1 Er tilbyder kjent med hvilke rutiner for innsøking og bestilling på brukere som NAV benytter? 3.2 Har tilbyder forsikret seg om at tiltaksarrangør har faglig personell som sikrer brukerne individuell oppfølging? 3.1 NAV er ansvarlig for opprettelse og oppfølging av Grønt Arbeid tiltakene. De har også det overordnete ansvaret for å følge opp bruker og tiltak, og for å sikre fremdrift, koordinering og helhet i tilbudet. NAV foretar kartlegging og arbeidsevnevurdering av brukere, og fremmer deretter en bestilling. Tiltaksarrangør skal ha rutiner for både inntak og utskriving og vil ha nær dialog med NAV i disse prosessene. Tilbyder skal ikke være med på å vurdere hvem som skal tas inn på gården, men har et avgjørende ord på hvor mange man kan ta i mot samtidig og hvor mange man kan ta i mot pr uke. Dette reguleres i avtalen. 3.2 Brukerplassen skal fungere som arbeidstrening som forhåpentligvis skal lede til/tilbake til ordinært arbeidsliv. For å sikre en tilfredsstillende utvikling hos hver enkelt bruker er det viktig at disse er tilknyttet en eller flere faglige ressurspersoner hos tiltaksarrangør. Dette kan gå på en systemisk tilnærming med fokus på kosthold, fysisk trening, familie og relasjoner, personlig økonomi, jobbsøking, livssituasjon etc.. Det er viktig at tilbyder til enhver tid vet hvem som har det faglige oppfølgingsansvaret for hver enkelt bruker, og hva det er man jobber med i ft. bruker.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 13 3.3 Er det gjennomført avklaring med både samtale og omvisning før inntak og hvor både saksbehandler hos NAV, tiltaksarrangør og bruker har vært involvert? 3.4 Er tilbyder oppmerksom på oppfølging av det skriftlige plan- og dokumentasjonsarbeid som må gjøres i forbindelse med hver enkelt bruker? 3.3 Man må på gården gjerne forsikre seg om at det er gjennomført en felles samtale mellom veileder i NAV, representant fra tiltaksarrangør og bruker før inntak. Denne samtalen skal bidra til å sikre en felles forståelse for hva slags opplegg man går inn i og til å avklare forventninger og behov. Videre skal dette være en begynnende motivasjon for brukeren for å gå inn i og fullføre arbeidstreningen. Det er også en stor fordel om brukeren får omvisning på gården og blir kjent med tilbudet før vedkommende bestemmer seg. 3.4 I samarbeid med brukeren skal tilbyder og tiltaksarrangør utarbeide en gjennomføringsplan for tiltaksdeltakelsen. Planen skal samsbare med formålet med tiltaket og med brukerens overordnede aktivitetsplan fra NAV. Planen skal si noe om faglige mål og framdrift, arbeidsoppgaver samt andre mål og aktiviteter i forbindelse med oppholdet på gården. Dette må løpende evalueres og om nødvendig gjøres endringer underveis. Vær også oppmerksom på at tilbyder også må utarbeide sluttrapport for hver enkelt bruker.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 14 3.5 Følger man et opplegg som sikrer individuelle behov og som ser ut til å gi brukeren god utvikling underveis? 3.6 Er tilbyder bevisst sin rolle når det gjelder å møte brukerne på det sosiale plan? 3.5 Hensikten med arbeidstreningen er å få fokus bort fra sykdom og negative tanker og over på muligheter. Man skal forberede seg til det ordinære arbeidslivet. Dette krever forutsigbarhet og god oppfølging hvor bruker blir møtt med respekt og forståelse for den situasjon man er i. Hver enkelt bruker må føle seg ivaretatt og møtt på en god måte, og arbeid og oppgaver må legges opp med utgangspunkt i individuell tilpasning. Det verd å minne om at det er et godt arbeidspsykologisk grep at brukerne blir involvert i beslutninger og planlegging i utformingen av arbeidshverdagen. Det er også viktig at tiltaksarrangør følger opp med veiledning og støtte underveis og at man i god tid planlegger tiden etter oppholdet på tiltak. 3.6 Brukerne er på gården først og fremst for å få arbeidstrening. Man skal likevel være oppmerksom på den viktige rolle man som arbeidsleder spiller i det å være medmenneske og å ivareta den sosiale dimensjonen overfor brukerne. For mange er det å få sosial trening og relasjoner, det å bli sett og hørt og møtt en vel så viktig del av oppholdet på gården, som det å få arbeidstrening.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 15 4 Arbeidsrutiner og praktiske forhold 4.1 Har tilbyder faste rutiner for hvordan dagen forløper og til hvilke tider de ulike aktiviteter finner sted? 4.2 Har tilbyder rutiner for det å ha oversikt og planlegge hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres? 4.1 Selv om man må være åpen for endringer og improvisasjon når det gjelder gårdsarbeid, så er det en fordel at man tar utgangspunkt i struktur og faste rutiner for hvordan dagen forløper. Dette kan innledningsvis dreie seg om å komme på jobb, for kanskje man bør organisere henting og felles transport til gården? Videre må man sette av tid til felles frokost, lunsj og kaffesamlinger, start og avslutning samt tid til planlegging. Dette innebærer at man har klart for seg når arbeidet skal foregå hvilke ukedager og til hvilke klokkeslett. 4.2 Gården byr på fleksibilitet og valgmuligheter i det å jobbe sammen med noen eller alene, med dyr, planter og natur, med maskiner og bygg, inne og ute. Dette gjør at man fortere kan finne noe man liker og som bidrar til en god mestringsfølelse. På gården må man til enhver tid ha klart for seg hvilke arbeidsoppgaver som skal og kan gjennomføres. Brukerne må bli tydelig informert om de arbeidsoppgaver som ligger foran dem og de må involveres i planleggingen av arbeidet.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 16 4.3 Er arbeidsoppgavene av en slik karakter at de er praktisk gjennomførbare med de brukerne som er knyttet til tiltakene på gården? 4.3 De som møter opp til arbeidstrening skal ha en god følelse rundt at man driver med gjennomtenkte og godt planlagte arbeidsoppdrag. Arbeidsoppgavene skal være av en slik karakter at de kan gjennomføres rent praktisk med de brukerne man vil ha på gården gjennom de tiltakene man er involvert i. Det vil fortløpende bli gjort vurderinger av arbeidsoppgaver opp mot den enkeltes helse både psykisk og fysisk og den enkeltes ønsker for ulike arbeidsoppgaver. 5 Arbeidsledelse 5.1 Har tilbyder tydelig fordelt arbeidsoppgaver mellom de ansvarlige personer på gården? 5.1 På gården må det være en person som er ansvarlig for virksomheten som drives, og som er kontaktperson opp mot tiltaksarrangør. Dersom fler er involvert så kan det videre være naturlig om de deler ansvarsområder og aktuelle arbeidsoppgaver som f.eks. dokumentasjon, praktisk tilrettelegging, huslige sysler, arbeid med hhv. dyr og planter etc..
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 17 5.2 Er tilbyder bemannet med assistent/er og i så fall bevisst arbeidsgiveransvaret? 5.3 Har tilbyder planer for hva man gjør ved sykdom hos leder og/eller assistent/er? 5.4 Har de involverte personer på gården kompetanse til å lede de aktuelle arbeidsoppgaver? 5.2 Med utgangspunkt i omfang og antall brukere, så må man avklare behovet for om man bør være bemannet med en eller flere assistenter. Det anbefales en 1-5 oppfølging, dvs. at hver arbeidsleder/tilrettelegger har knyttet til seg fem brukere. Når man har knyttet til seg arbeidskraft, så må gården være bevisst det som følger arbeidsgiveransvaret. Foruten rent formelle sider ved det å ha folk ansatt, så er det også viktig at gården følger opp med informasjon, opplæring og ansvarliggjøring. 5.3 Virksomheten skal ha en plan for hva man gjør i tilfelle sykdom hos en eller flere, enten leder eller assistent/er. Dette kan gå på reserveløsninger, vikarer og varslingsrutiner ovf. brukere. 5.4 Det er viktig at de personer som har arbeidsleder- og veiledningsansvar på gården, også har kompetanse både til å lede og veilede i de aktuelle arbeidsoppgaver. Som leder er det viktig å være oppmerksom på den rolle man har som motivator og grensesetter. Videre må man ha en væremåte som gjør at man er tydelig og trygg, og som legger til rette for at brukeren skal oppleve mestring og trivsel.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 18 6 Helse, miljø og sikkerhet 6.1 Har tilbyder gjennomgått dokumentasjonsheftet for HMS-arbeidet på gården? 6.2 Har alle på gården med arbeidslederansvar satt seg godt inn i dokumentet? 6.1 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) dreier seg om å ta vare på liv, arbeidsmiljøet, det ytre miljøet, materielle verdier og sikkerhet i forbindelse med arbeid og salg av tjenester og produkt. KSL Matmerk har laget et eget dokumentasjonshefte som omhandler HMS-arbeidet på gården. Heftet er et hjelpemiddel til å overholde kravene til kvalitetssystem i landbruket og til aktivt HMS-arbeid på gården. Heftet inneholder dessuten en orientering om lover og forskrifter som omhandler HMS. Dette heftet må gjennomgås og fylles ut! 6.2 Alle som har arbeidslederansvar i forbindelse med Grønt Arbeid må ha satt seg godt inn i HMS-dokumentet. Det innebærer følgelig at de kjenner til alle forhold ved gården som er belyst gjennom dokumentet. KSL-systemet har som krav at driftsansvarlig på en gård skal ha opplæring i HMS-arbeid, jfr. AML 2006. Kurset Praktisk HMS-arbeid som gjennomføres av Landbrukets HMS-tjeneste er skreddersydd for landbruket med utgangspunkt i dette opplæringskravet.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 19 6.3 Orienterer virksomheten alle brukere om detaljene i dokumentet, og sørger for å dokumentere at opplæring og orientering er gitt? 6.4 Har virksomheten tydelig og god informasjon på prosedyrer og risiko omkring bruk av farlige arbeidsredskaper? 6.3 Tilbyder bør ha rutiner på å gi alle nye brukere orientering om de forhold på gården som er belyst gjennom HMS-dokumentet. I tillegg bør det være en spesifikk gjennomgang av HMSforhold i forkant av konkrete arbeidsoppgaver. Opplæring i sikker bruk av maskiner og utstyr skal bli gitt før noen blir satt til arbeid med slikt utstyr. For hver enkelt maskin må det gjennomgås betjening, bruksegenskaper, bruksområde, vedlikehold, kontroll, viktige faremoment, krav til sikker bruk og betjening samt henvisning til brukerveiledning og aktuelle foreskrifter. Denne opplæringa må dokumenteres. 6.4 På gården bør man få laget egne oppslag, dvs. ark med plastomslag, med informasjon og varsler omkring prosedyrer og risiko ved bruk av farlige arbeidsredskaper, opphold på farlige steder, håndtering av farlige stoffer og i forbindelse med annet arbeid på gården. Kopi av disse oppslagene bør også samles i en egen perm og sammen med den øvrige HMS-dokumentasjonen.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 20 6.5 Påser man at alle som arbeider på gården, både arbeidsledere og brukere, er forsikret? 6.6 Er det gjennomført nødvendig opplæring i helserisiko og hygiene av de som er på gården? 6.5 Alle som arbeider på gården må være forsikret. Gårdbruker og arbeidsleder har ansvar for seg selv og sine evt. assistenter. Når det gjelder brukere, så vil forsikringen tas hånd om av tiltaksarrangør. Vi anbefaler likevel at arbeidsleder alltid forsikrer seg om at brukerne som er på gården er forsikret. Aller helst bør dette skje ved at man får en egen kopi av forsikringsavtalen som er inngått. 6.6 Alle ansatte og alle brukere som til enhver tid er gården skal også få nødvendig opplæring i helserisiko og hygiene. Med opplæring i helserisiko menes opplæring i hvilke faktorer som kan påvirke produktene på en måte som gjør at de vil kunne være en helserisiko for forbrukerne. Kravet er at opplæringa skal tilpasses de arbeidsoppgavene den enkelte har. Det anbefales at opplæringen dokumenteres.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 21 6.7 Har tilbyder et opplegg som skal forhindre at de som er på gården ikke overfører smitte som kan ha negativ påvirkning på dyr og mattrygghet? 6.8 Er det tilfredsstillende muligheter til å ha god personlig hygiene for de som arbeider på gården? 6.7 I forbindelse med dyrehold, fremstilling og produksjon av mat, så kan man være utsatt for ulike former for smitte. Det er derfor viktig at virksomheten har et opplegg som forhindrer at de som arbeider på gården ikke overfører smitte som kan ha negativ påvirkning på dyr og mattryggheten til produktene man fremstiller. I den nye Hygieneforskriften defineres gårdsbruk som næringsmiddelbedrifter. Det er det et krav at det skal føres journal over arbeidere som har sjukdommer som kan påvirke mattryggheten. 6.8 Det skal være enkel tilgang til vask, toaletter, dusj med tilhørende bekvemmeligheter (såpe, håndklær, papir etc.) og garderobe med mulighet for skifting og tørking av klær og skotøy for de som arbeider på gården. Tilgang til førstehjelpsutstyr hører også med her. Gården må også ha en løsning for opphold inne under pauser eller ved stygt vær. Det er selvsagt at slike tiltak imøtekommer vanlige arbeidsmiljømessige krav. Lover, forskrifter o.a.; - Dokumentasjonshefte for HMS-arbeidet på gården, Kvalitetssystem i landbruket KSL Matmerk - Arbeidsmiljøloven - Hygieneforskriften
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 22 7 Andre administrative forhold 7.1 Er det utarbeidet budsjett for den virksomheten man driver og lagt rutiner for oppfølging av budsjett og regnskap? 7.2 Har tilbyder sjekket ut tilskuddsordninger man kan gjøre seg nytte av? 7.1 For å ivareta den økonomiske risiko, de investeringer man gjør og de forpliktelser man påtar seg i forbindelse med opprettingen av denne typen næringsvirksomhet, så må man planlegge godt og bl.a. utarbeide og følge et budsjett. Det anbefales at man etablerer gode rutiner i det å løpende følge opp budsjettet og regnskap. Om nødvendig bør man vurdere om man skal ha bistand på dette. 7.2 Ved å etablere et tiltak innen Grønt Arbeid, kan virksomheten være kvalifisert for ulike tilskuddsordninger. Det anbefales at man tar kontakt med det lokale landbrukskontoret for å få anbefalinger og bistand på dette området. Det kan dreie seg om BU-midler, etableringsstøtte fra Innovasjon Norge og/eller investeringsstøtte fra NAV.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 23 7.3 Har tilbyder en forsvarlig økonomi med de aktiviteter og det arbeidsomfang det er lagt opp til? 7.4 Er tilbyder oppmerksom på rammebetingelser og forhold som på kort varsel kan medføre endringer som er grunnlag for reforhandling av avtaler? 7.3 Gjennom budsjett og etter hvert drift, så får man en følelse og erfaring med hvordan virksomheten går rent økonomisk. De aktiviteter og det arbeidsomfang det er lagt opp til, skal lønne seg. Med en idealistisk tilnærming er det fort gjort å overse forpliktelser, utlegg og kostnader. Man driver en næringsvirksomhet som skal gi avkastning, og på dette området må man stille noen ubetingede krav til seg selv og virksomheten. For øvrig beskriver avtalen mellom de involverte aktørene de økonomiske rammer som gjelder og hva overføringene skal gå til og dekke. Det understrekes bl.a. at fordelingsnøkkelen mellom tilbyder og tiltaksarrangør skal være åpen for vurdering underveis for å sikre at den reflekterer faktiske kostnader og arbeidsmengde. 7.4 Man bør ha klart for seg hvilke eksterne forhold og rammebetingelser som det fort kan komme endringer på. Dette kan gå på brukergruppe, arbeidsoppgaver, tilsagnsperiodens varighet, rutiner for rapportering og fornyelse samt andre faglige og økonomiske forhold. For alle involverte instanser er det verd å være oppmerksom på at endringer i avtalefestede opplegg må informeres om. Dette er videre grunnlag for reforhandlinger og endringer av avtaler.
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 24 7.6 Har tilbyder gjort seg kjent med eller søkt kontakt med andre aktører innenfor Grønt Arbeid eller Inn på Tunet? 7.7 Har virksomheten eget presentasjonsmateriell? 7.5 Det er blitt en del gårder og tiltaksarrangører som driver med tiltak innen Grønt Arbeid eller andre Inn på tunet-aktiviteter. Det er anbefalt at man gjør seg kjent med hverandres virksomheter, enten gjennom skriftlig dokumentasjon og nettsider, eller ved at man oppretter kontakt med henblikk på å søke erfaringsutveksling eller fellesskap med andre aktører som driver samme eller tilsvarende virksomhet. 7.6 Man kan vurdere å utvikle eget presentasjonsmateriell, både med tanke på å selge seg sjøl overfor de som betaler for den tjenesten man kan yte, men også overfor brukere. Dette kan ta form som nettsider og/eller en enkel trykksak. Man kan også sørge for å få presseomtale på virksomheten man driver. Lover, forskrifter o.a.: - www.kslmatmerk.no - www.nav.no - www.attforingsbedriftene.no - Bygedeutviklingsmidler, Fylkesmannen og Innovasjon Norge, NAVs investeringsmidler
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 25 8 Oppfølging, evaluering, revisjon og avvik 8.1 Har tilbyder full oversikt på all dokumentasjon som kreves i forbindelse med tiltak innen Grønt Arbeid? 8.2 Gjennomfører tilbyder jevnlig evalueringer av eget opplegg? 8.1 Virksomheten bør ha full oversikt over dokumentasjon og korrespondanse i forbindelse med tiltaket innen Grønt Arbeid. Dette skal oppbevares på en systematisk og oversiktlig måte. Gårdbruker velger selv det dokumentasjonsverktøy man finner mest hensiktsmessig - papirer eller elektronisk (med mindre det er påkrevet å være i en bestemt form). Det anbefales at man har kopier av all dokumentasjon. Generelt skal dokumentasjon oppbevares i fem år hvis annet ikke er nevnt. Dette er et KSL-krav og bygger ikke på lov eller forskrift. driver tiltakene innen Grønt Arbeid på. Hensikten med dette er kvalitetssikring og å avdekke forbedringspotensial for å holde et kontinuerlig fokus på utvikling of forbedring. Egenrevisjonene skal være en gjennomgang og en dokumentasjon av arbeidet for å sikre at egne mål oppnås, og at krav i lov og forskrifter etterleves. Egenrevisjon er en del av de pliktige rutinene i enhver virksomhet. Gjennomført egenrevisjon vil være et sentralt kontrollpunkt ved ekstern revisjon utført av NAV, Attføringsbedrift og/eller KSL-revisor. 8.2 Med regelmessige mellomrom bør virksomheten gjennomføre egen evaluering av det opplegget man har og måten man
krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 26 8.3 Gjennomfører tilbyder regelmessig revisjon av dokumentasjon for HMS-arbeidet? 8.4 Jobber virksomheten bevisst med å lukke avvik i ht. frister? 8.5 Har tilbyder system og rutiner på oppbevaring av evalueringer, revisjonsrapporter og tilsynsrapporter? 8.3 Foruten at HMS-dokumentene skal gjennomgås med alle nye brukere, så bør de ansvarlige på gården minst en gang i året foreta en revisjon av dokumentasjonen for HMS-arbeidet. Det anbefales å sette av et fast tidspunkt til dette. 8.4 Avvik som blir påvist skal lukkes innen en gitt frist. Dette gjelder enten avvikene er avdekket under egenrevisjon eller ved KSL-revisjon. Hvis man av ulike grunner ikke får lukket avvik innen fristen som er satt, kan fristen utsettes. Gjelder det egenrevisjon, noterer en ned i sjekklista for egenrevisjon årsaken til at avviket ikke er lukket og gir seg selv en ny frist. Gjelder det avvik i revisjon utført av eksterne, så må man ta kontakt og få utsatt fristen. Man bør likevel etterstrebe at frister skal overholdes. 8.5 Alle revisjonsrapporter skal oppbevares i minst 10 år, slik at en får god oversikt over utviklingen av driften og kvalitetsarbeidet på gården. Rapportene kan oppbevares elektronisk og/eller på
[Skriv inn tekst] krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid [Skriv inn tekst] papir. Offentlige tilsynsrapporter skal også tas vare på for å dokumentere tilsynet. Siden man driver næringsvirksomhet og har utstrakt samarbeid med eksterne offentlige og private instanser og hvor man har et ansvar for mennesker som er i arbeid, så må man etterstrebe system og rutiner på alt av papir og dokumentasjon, inklusive oppbevaring av evalueringer, revisjonsrapporter og tilsynsrapporter.