Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)

Like dokumenter
Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken

Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)

Drenering. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer)

Drenering. Åpne grøfter. Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter. Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

MARKDAG I STEIGEN Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010

Forsøksringen Hordaland

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

Viktige moment ved drenering:

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober Atle Hauge. Bioforsk

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

GRØFTING. Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak. Trygve Torsteinsen Rådgiver

Hydroteknikk. Rennebu

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

FAGSAMLING DRENERING

Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Nordland 2013

Fagdag i grøfting Atle Hauge NIBIO

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Drenering. Drammen 5. april 2013

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.

Kurs i drenering Aksdal 2013

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat.

Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012

Jordsmonndata for bedre drenering

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Drenering og hydroteknikk

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016

Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland

Drenering Kalnes 25.okt 2017

Drenering Kalnes 7.okt 2018

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak

Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

Kompetansesamling grøftetilskudd. Møte 22. mai 2013

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Problemer med gamle lukkinger Problemer med gamle planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering - grøfting

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Tirsdag 3. september 2013

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Figur 1 Sammenheng mellom grunnvann, overflatevann og sigevann (FIN, 2000).

INNLEDNING UTREDNING MYR NOTAT

Vedtaksdato Vedtak fattet av Søknadsdato Vår ref Ringsaker kommune /5345, Agros

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt

DRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

Bruk av jordsmonnkart

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Plan for drenering. Intensjon. Furunes, 177/1 (Furunes) og 177/4 (Skinnset) , Håkon Granlund

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Velkommen til fagdag dekk!

Internt notat. Marte Rødseth Kvakland

Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

VA-dagane på Vestlandet 2014

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

Hvorfor er det behov for drenering?

God agronomi er godt klimatiltak

ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

God agronomi er godt klimatiltak

Utfordringar ved dreneringstiltak. Kva er problemet? Sunnmøre 7-8. april 2014 Hornindal 9. april 2014 Gaular 10. april 2014

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

God og dårlig byggegrunn

Sakshandsaming Tilskot til drenering av jordbruksjord

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Veileder for Grøftearbeid. Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

Transkript:

Drenering Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer)

Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna Overflatevann fra jordet trenger ikke ned Overflatevann/ sigevann renner inn på jordet

Jordas partikkeloverflate Sand 1 cm 3 tilsvarer 10-50 cm 2 Leire 1 cm 3 tilsvarer 100-200 m 2 Organisk materiale 1 g tilsvarer Opp til 800 m 2

Vannhastighet i jord - permeabilitet Selvdrenerende 10-4 m = 0,1 mm

Vannet har ofte større horisontalbevegelse enn vertikalbevegelse Over tette lag Gjennom grove/ permeable lag

Jordstruktur = arrangement av enkeltpartikler Blokkstruktur massiv, tett, lite luft Grynstruktur mange små aggregater = sammenkitting av organisk materiale og mineraljord Fra Trond Børresen, UMB

Jordstruktur God jordstruktur Poresystem med store porer og små porer Fra Trond Børresen, UMB

Jordpakking Foto L. A. Høgetveit

Jordpakking

Jordpakking Porene presses sammen -> vannet beveger seg saktere Aggregatene blir flate og vannet får lengre vei å gå Vanskeligere for planterøtter og mikroorganismer å presse seg gjennom jorda Dårligere utveksling av oksygen og karbondioksid Fra Småskrift Drenering I, SFFL 1990

Forsøk grøfteavstand såtid om våren Nedbør i mai (mm) Forsinket såtid (dager) ved å øke grøfteavstanden fra 4 m til 8 m, 16 m og 32 m Redusert grøfteavstand på siltjord fra 8 til 4 m har gitt 4-6 dager tidligere opptørking om våren og meravling på 25 30 kg korn. Fra Hove 1981

Jordart Leir Silt Sand Moene Grøfteavstand Lite omdanna torv Sterkt omdanna torv Grøfteavstand ved nedbør 500-800 mm 6-8 m 8-10 m 10-15 m 8-10 m 10-12 m 7-9 m Jordas gjennomtrengelighet - Fall på terreng og grøftene - Grøftedybde - Nedbør - Behov for tidlighet Fra Bioforsk/ UMB

Grøftedyp Mineraljord: 100 120 cm dybde Organisk jord: 100 150 cm Dypest på godt omdanna myr Viktig med godt fall fordi myr synker Helst fall fra grunt til dypt på myra Fra Bioforsk/ UMB

Lengde på sugegrøfter Lengde på sugegrøfter bør normalt være < 200 m Kan gå opp til 300 m lengde på fast mark uten marginalt fall Max 150 m lange sugegrøfter på myr Foto Bioforsk

Uregelmessig grøfting Kun deler av arealet grøftes Lettere jord med behov for å dra vannet ut av bløte partier/ søkk Vassig/ oppkommer Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990

Regelmessig/ systematisk grøfting Hele arealet grøftes Silt, leire, morene, myr Vassig/ oppkommer Stående vann og pytter Høy grunnvannstand Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990

Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Forundersøkelser Skaff kart http://kilden.skogoglandskap.no/ map/kilden/index.jsp Jordart Kvikkleir http://skredatlas.nve.no Oversikt over terreng Høydekurver 1 m Kontakt kommunen for kart over vann, avløp, kabel Rettsforhold

Forundersøkelser

Tekstur (jordart) og WBR (World Reference Base) http://kilden.skogoglandskap.no Leirjordarter gjerne tette Silt og siltig sand - kan også ha tette lag

WBR (World Reference Base) Gleysol - grunnvannspåvirket Stort grøftebehov Ofte høyt innhold av næringsstoffer men har svak eller ingen jordstruktur Varierende grunnvannsnivå gir jernutfelling (gley) Albeluvisol leirinnholdet øker med jorddybden Ofte høyt innhold av næringsstoffer Ofte god jordstruktur men kan være utsatt for pakking Våt i fuktige perioder grunnet tette undergrunnslag (grøftebehov) Tette lag kan gi dårlig infiltrasjon

Forundersøkelser Hvordan er nedslagsfeltet rund Størrelse Helning Avsetninger, fjell, vegetasjon http://kilden.skogoglandskap.no/ map/kilden/index.jsp http://gislaugny.nve.no Inspeksjon i felt Hva finnes av grøfter og kummer fra før Best å inspisere etter en nedbørsperiode

Forundersøkelser spesielle utfordringer Foto T Tajet Foto M Strøm Foto T Tajet Foto Bioforsk Foto T Tajet

Forundersøkelser Finnes gamle grøftekart Flyfoto/ ortofoto kan avdekke problemer

Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Grøfting lukkede grøfter Fra Bioforsk/ UMB Sugegrøftene mest effektive når de ligger på tvers av fallet Samlegrøfter/ hoveddrenssystem gjennom de laveste punktene i terrenget Samlegrøfter bør ha større fall en sugegrøftene

Lukkede grøfter - Prinsipper - Så enkelt som mulig - Så få koblinger og bend som mulig - Grøfterøra må ligge med fall Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter - Prinsipper Viktig med permeable / vanngjennomtrengelige masser over sugegrøftene Ved tette lag => fyll godt over de tette laga med grus Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Ulempe: Sugegrøftene kommer parallelt med fallet, og fanger dermed dårlig opp vann som siger nedover mot dråget Fordel: Regelmessig fiskebeinmønster

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Kan løses med bend Ulempe: dyrere løsning og vanskelig å spyle Ulempe: Sugegrøftene entrer samlegrøftene i spiss vinkel mot vannstrømmen i samlegrøftene Går greit når sugegrøftene entrer på toppen av samlegrøftene, men ikke når sugegrøftene entrer på siden

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Bratt terreng: Kan være god løsning å legge samlegrøfta nedover langs ryggen på terrenget

Lukkede grøfter Prinsipper Stort fall Samlegrøfter med slisser på begge sider med sugegrøft i midten av dråget Kanskje avskjæringsgrøfter mot utmark og usystematisk grøfting, evt med grasdekt vannvei og et par kummer i dråget hadde vært best i denne ravina?

Lukkede grøfter Prinsipper Kantvegetasjon Sugegrøft parallelt med skogkanten for å unngå røtter i alle sugegrøftene Evt. kum for spyling av sugegrøfter nær kant Rør uten slisser, evt tett røt utenpå rør med slisser når røret går gjennom vegetasjonssone

Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Lukkede grøfter Rørtyper - kobling Ved legging av korrugerte slanger med salgren er det større fleksibilitet med vinkler. Med inngang over samlegrøfta kan sugegrøftrøret entre i spiss vinkel i forhold til vannstrøm i samlegrøft Viktig med romslig hull i samlegrøft Foto Foto Tajet T Tajet

Lukkede grøfter Rørtyper - plast Stor fordel at vann fra siderør kommer inn skrått med vannstrøm fra hovedrør Innløp motstrøms reduserer kapasiteten på anlegget Mindre kritisk med innløpsvinkel for salgren med innløp i toppen Pipelife

Lukkede grøfter Rør - Slisser Slissene i sugegrøftene skal ligge opp Kritisk hvis slissene ligger ned og røret slemmer igjen

Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Lukkede grøfter - Dimensjonering Dimensjoneringsnorm for avrenning q = 1,0 l/s*ha for dimensjonering av suge- og samlegrøfter A = Grøfteavstand x Lengde Det kan være behov for oppdimensjonering i nedre del Q = A x q = Vannføring (l/s) A = Areal nedbørfelt q = (l/s*ha) Valgt avrenningskoeffisient

Lukkede grøfter - Fall Bruk aldri mindre fall enn 1,0 uansett ledningsdiameter Øk dimensjonen dersom fallet er lite, eller det er leggeteknisk vanskelig Fall = Høydeforskjell/ Distanse Fra Jarle Bjerkholt, UMB

Lukkede grøfter Fall - Dimensjonering Fall = Høydeforskjell (Potensialforskjell)/ Distanse Tommelfingerregel for minste fall på drensledninger: 1:200 = 5,0 => 50 mm = 2 1:300 = 3,3 => 75 mm = 3 1:400 = 2,5 => 100 mm = 4

Dimensjonering av lukkede grøfter http://calculation.pipelife-documents.com/colebrook/

Lukkede grøfter Dimensjonering Dimensjoner i forhold til vannføring, fall og motstand i røret Røra bør ikke gå fulle Fulle rør har mindre kapasitet Fulle rør får trykk => utsig av vann gjennom slissene Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990

Røret bør normalt ikke går fullt Fulle rør => turbulens => redusert kapasitet Fulle rør => trykk i sugegrøftene => utsig av vann => blauthøl Uavhengig av om samlegrøftene er perforerte eller ikke.

Stikkrør og bekkelukkinger går fulle ved innløp, men ikke ved utløp

Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Filter Filterfunksjon hindre partikler i å komme inn i røret Hydraulisk funksjon lette vannstrømmen fra jorda og inn til åpningene i røret ved å øke inntaksdiameter Beskyttende funksjon beskytte røret mot mekaniske påkjenninger fra grøftefyllet fordele last

Lukkede grøfter Dekkemateriale/ Fitler Grus Sagflis, (ikke kutteflis/ slipeflis) Kokosnøttfiber Nylon Plast, vevd/ pakket Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter - Filter Sagflis (ikke kutterflis og ikke pusseflis) Mye brukt i landbruket Bør være grov, ikke for fin Ofte billig, enkelt å få tak Ikke bruk ved permanent neddykket Slim. Organisk. Brytes sakte ned. Frigjør syrer - bra mot jernutfelling Ved nedbryting dannes nye porer øker varigheten Overdekning 10 cm (2 m3 pr. 100 m grøft) Foto T. Tajet

Legging av sagflis etter Rådalshjul Sagflis Viktig av flisa renner lett i trakta Ha med egen person til å stake Helgedager er kritisk mht innfiltrasjon og tilslemming av rør Overdekning 10 cm (2-3 m 3 pr. 100 m grøft) Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa Foto T Tajet Foto Tajet

Legging av sagflis etter skuffgraver Sagflis Tråkk røret ned og fyll flis oppå, så ikke røret blir liggende over flisa Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa Foto Tajet

Når filteret ikke filtrerer Foto, Einar Kolstad

Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler Dimensjonering Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Lukkede grøfter - Gravearbeid - Start ved utløpet - Grav alltid mot fallet - Legg rør umiddelbart

Lukkede grøfter - Gravearbeid Skuffgraver - Tåler stein - Ca 50 m/ time Hjul/ Kjedegraver - Tåler lite stein - 200 500 m/ time Fra Bioforsk/ UMB

Lukkede grøfter - Gravearbeid Sikte med laser Kant høvles ned med skjær over filteret => bedre innfiltrasjon Flis renner i trakt bak gravehjulet Foto T Tajet

Kutting av gamle grøfter Best å legge nye grøfter parallelt med gamle Best å skjøte gamle grøfter inn på de nye grøftene (unntak - nye grøfter legges 90 o på gamle grøfter) Alternativt legge rikelig med filtermasse i overgang gammel til ny grøft Mye vann gjennom få slisser => blir lett blauthøl

Gjenfylling av grøfter Store steiner og stubber kan klemme røra Stubber råtner => jorda synker Legg matjorda på toppen

Lukkede grøfter - Rustutfelling Rustflekker (glei) tyder på at grunnvannet til tider står høyt Rustflekker viser at det er jern i jorda Sagflis som filter => forsurer vannet på vei inn i grøftene og reduserer jernutfelling Viktig å legge til rette for grøftespyling Foto T Tajet

Lukkede grøfter Tette lag/ tette masser

Åpne grøfter Vedlikehold Masser lagt på siden av grøfta Grøfta rast igjen og grodd igjen Rydde kratt Grave opp på nytt Foto T Tajet

Terrengforming Unngå forsenkinger på jordet isbrann, drukning Unngå kanter langs bekken Ikke legg kanaloppkastet langs bekken, slik at det demmes inne Foto T Tajet