Skaber beslutningsredskaber i. elektronisk dokumentation mening og. sammenhæng? Professor Mariann Fossum. Universitetet i Agder

Like dokumenter
Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere. Professor Mariann Fossum

BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum

Velkommen til temaløp Fremtidens sykehus!

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Risikabel kommunikasjon i helsetjenesten?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Beslutningsstøtte og forskrivningsstøtte

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Et mål uten en plan er bare et ønske...

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Samvalg. Farmasidagene Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Implementering av retningslinjer

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Gammel vane vond å vende

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Hvilken nytte har vi av

Felles nasjonale retningslinjer i ambulansetjenesten mulig?

Kunnskapsbasert praksis

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Riktig ressursbruk innen bildediagnostikk ved hjelp av ekspertsystemer. Aslak Aslaksen Haukeland universitetssjukehus Universitetet i Bergen

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Forhåndssamtaler i sykehjem

kommunehelsetjenesten:

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

Semantisk, teknisk, & organisatorisk Interoperabilitet. Avdelingsleder Rune Pedersen, PhD, MPH, Rn

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Økt brukervennlighet ved beslutningsstøttende EPJ-systemer? ~samhandling for helse og velferd

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Klinikere i Helseplattformen - Slik arbeider vi med krav til ny pasientjournal

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Universitetets satsing på innovasjon og samskaping et viktig bidrag til fremtidens smarte eldreomsorg Agder Living Lab, informasjonsdag 19.

Faktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Å veie eller ikke veie?

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Bruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge. Akuttnettverkets samling Psykolog Aksel Inge Sinding

Produksjonsplanlegging i sykehus. Berit Irene Helgheim

Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Strukturert Prosesstøttende Journal for hele Norge

Lyskebrokk og lårbrokk

BEDRE HELSE MED E-HELSE OM TEKNOLOGIENS MULIGHETER I FREMTIDENS SYKEPLEIE. NSFs e-helsekonferanse Scandic Holmenkollen Park 16. og 17.

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015

En helhetlig plan for pasientreisen hvordan optimalisere arbeidsflyten slik at planen kan virkeliggjøres?

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Tourettes syndrom - utredning

Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Samvalg i rehabilitering?

Pårørendes rolle i sykehjem

Trykksår METODERAPPORT

RASKERE TILHELING AV TRYKKSÅR

Velkommen til Novembermøte 2014

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Referansemodell for applikasjonsfunksjonalitet i spesialisthelsetjenesten

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis. Ida Torunn Bjørk 28. August 2007

ehelse og IKT - verktøy for kvalitet og samhandling v/merete Lyngstad

Antrozoologi. Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU

Kompetanse alene er ikke nok

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis?

Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?

Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Transkript:

Skaber beslutningsredskaber i elektronisk dokumentation mening og sammenhæng? Professor Mariann Fossum Universitetet i Agder

FAKULTET FOR HELSE OG IDRETTSVITENSKAP Institutter: Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Institutt for helse- og sykepleievitenskap Institutt for psykososial helse Senter: Norsk senter for forskning og utvikling av ICNP Senter for omsorgsforskning Sør Senter for ehelse Olympiatoppen Sør

Disposisjon Hva er beslutninger - Decision making? Hvor henter sykepleiere kunnskap - Sources of Knowledge? Beslutningstøtte-ulike former Hvilke muligheter og utfordringer oppstår ved utvikling og bruk av beslutningstøtte i sykepleie? Erfaringer og forskning

Kritisk tenkning Reflektert tenkning Problemløsning Beslutningstaking Thompson et al., 2004; Johansen, M. L. and O'Brien 2016

Modeller for Decision making The information-processing model (analytisk modell) The intuitive-humanist model (intuitive modell) (Banning, 2008)

Utfordringer Antall publiserte artikler Ulike retningslinjer i bruk? Mangel på tid/mulighet/kompetanse? Pasientsikkerhet 17/9/17

PUBMED 17/9/17 https://www.slideshare.net/csfunk/funk-defense-upload

1. Registered nurse/peers 2. Nursing journals 3. Reference material 4. Personal work experience 5. Patient/family 6. Continuing education 7. Supervisor/manager/se nior nurse/physician 8. Allied health professionals 9. Individual patient record 10.Basic nursing education 11.Computer (nonwebbased) Hvor henter sykepleierne kunnskap fra?

Pasientsikkerhet http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/255507/1/who-his-sds-2017.11-eng.pdf?ua=1

Definisjoner, status og forvaltning av ulike former for IKT-basert klinisk støtte Deltagere i arbeidsgruppen: Hallvard Lærum, OUS Anders Grimsmo, NTNU/NHN Mariann Fossum, UiA Rune Pedersen, UiT/UNN Hans Nielsen Hauge, HSØ/Helsedirektoratet Eirik Nikolai Arnesen, Irene Olaussen og Kirsten Petersen, Helsedir.

Beslutningsstøtte Clinical decision support systems (CDSSs) are computer systems designed to impact clinician decision making about individual patients at the point in time that these decisions are made. (Berner et al. 2016) Bruk av informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IT) for å gi informasjon- og kunnskapsstøtte til helsepersonell for å kunne optimalisere et eller flere aspekter ved beslutningsprosessen (Greenes, 2014) 17/9/17

Former for beslutningsstøtte Kunnskapsstøtte Prosesstøtte Beslutningstøtte Fagfellestøtte Moja et al., 2014

Kunnskapsstøtte Elektronisk kunnskapsstøtte er IT-verktøy som kan gi helsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap. 17/9/17

Prosesstøtte Klinisk prosesstøtte er IT-verktøy som støtter planlegging, koordinering og gjennomføring av pasientrettede tiltak innen utredning, pleie og behandling 17/9/17

Beslutningsstøtte Elektronisk beslutningsstøtte er ITverktøy som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen kunnskap med individuelle pasientopplysninger for a understøtte beslutninger i utredning, pleie og behandling av pasienter

Fagfellestøtte Elektronisk fagfellestøtte er IT-verktøy som gir helsepersonell mulighet til kollegial kunnskaps- og erfaringsutveksling rundt pasientkasus eller generelle problemstillinger

Krav til arbeid med beslutningsstøtte: Utvikling Forvaltning Implementering

PPS/VAR VAR-Cappelen Damm 17/9/17

Help til forbedring av kvalitet? - Kjell Krüger 17/9/17

Help til forbedring av kvalitet? - Kjell Krüger 17/9/17

Verktøy for samhandling mellom helsetjenesten og pasient Senter for samhandling og pasientmedvirkning Reconnect Sisom 17/9/17

Teknisk oppbygning A. Samme struktur i journalopplysninger, regler og bestillingsfunksjonalitet B. Standard for regelutforming C. Oppdatert kunnskap: en gang ett sted D. Rask responstid E. Brukergrensesnittet- Human faktors

Beslutningsstøttesystemer Data Analyse Algoritm Prosessstøtte Kunnskapsstøtte Beslutningsstøtte Fagfellestøtte Elektronisk system 17/9/17

Kawamotos fire suksesskriterier 1. Beslutningsstøtte må tilbys automatisk og som en del av legens arbeidsprosess Ikke tilstrekkelig med beslutningsstøtte som legen selv må aktivere; dette vil ikke bli tilstrekkelig brukt Signifikante forskjeller på passiv (legehåndboka, helsebiblioteket) og aktiv (påminnere, pop-up-vinduer) beslutningsstøtte 2. Beslutningsstøtte må tilbys der og når en beslutning skal tas Må være integrert i verktøyer som brukes i arbeidsflyten og i behandlingen, det vil si i EPJ 3. Beslutningsstøttesystemet må komme med konkrete anbefalinger og ikke bare vurderinger Eksempel: Systemet må ikke bare konstatere at pasienten er deprimert men bør også foreslå behandling med antidepressive midler 4. Beslutningsstøtten må være datamaskinbasert 17/9/17 Kawamoto et al., 2005

Hvorfor beslutningsstøttesystemer? Kunnskap der beslutningene tas Kunnskapsbasert praksis Assistere og støtte klinikeren Forbedre beslutningene og kommunikasjonen Forbedre pasientresultatene 17/9/17 (Kawamoto et al. 2013; Greenes 2014)

Resultater for helsepersonell Spart tidsbruk til dokumentasjon Mindre tidsbruk til rapportering Større fleksibilitet i den kliniske hverdagen Retningslinjer oppdateres at the point of care samtidig og øyeblikkelig Fokus på problemstillinger gir kunnskapsutvikling Bedre utnyttelse av kapasitet 17/9/17

Resultater for helsepersonell Merarbeid Tap av selvstendighet Økt tidsbruk Tid brukes til å etterleve retningslinjene, ikke på best practice 17/9/17

Resultater for helsetjenesten/samfunnet Overdiagnostikk og overbehandling Bedre grunnlag for prioriteringer Sekundærforebygging Økte kostnader til unødvendig utredning kan reduseres 17/9/17

Andre mulige fordeler/ulemper Pasienter: Sosial utjevning, økt kvalitet på behandling, mer transparente planer og glemte henvisninger, mindre tid til samtale/mer tid til PC, rigiditet som rammer noen pasienter, medikamenthåndtering. Virksomheten: Bedre utnyttelse av kapasitet, overdiagnostikk, overbehandling, bedre grunnlag for prioriteringer, sekundærforebygging, økte kostnader til unødvendig utredning reduseres. 17/9/17

Oppsummering Økt mulighet til å få informasjon om klinisk praksis Økt mulighet for å basere praksis på den beste tilgjengelig kunnskapen Økt mulighet for å kvalitetssikre tilbudet til pasientene Økt mulighet for å øke bruken av avansert teknologi «Uten kunnskap forblir helsevesenet en risikobransje» 17/9/17

Skaber beslutningsredskaber i elektronisk dokumentation mening og sammenhæng?

Spørsmål? Epost: mariann.fossum@uia.no 9/17/17

Referanser http://dan.corlan.net/medline-trend.html Andel, C., Davidow, S.L., Hollander, M. and Moreno, D.A., 2012. The economics of health care quality and medical errors. Journal of health care finance, 39(1), p.39. Kawamoto K, Hongsermeier T, Wright A, Lewis J, Bell, DS, Middleton B. Key principles for a national clinical decision support knowledge sharing framework: synthesis of insights from leading subject matter experts. J Am Med Inform Assoc. 2013 Jan 1;20(1):199-207 Hovde, B., Jensen, K.H., Alexander, G.L. and Fossum, M., 2015. Nurses use of computerized clinical guidelines to improve patient safety in hospitals. Western journal of nursing research, p.0193945915577430. Randell, R., Mitchell, N., Dowding, D., Cullum, N. and Thompson, C., 2007. Effects of computerized decision support systems on nursing performance and patient outcomes: a systematic review. Journal of health services research & policy, 12(4), pp.242-251. Johansen, M. L. and O'Brien, J. L. (2016), Decision Making in Nursing Practice: A Concept Analysis. Nurs Forum, 51: 40 48. doi:10.1111/nuf.12119 17/9/17

Referanser Berner ES, La Lande TJ. Overview of Clinical Decision Support Systems. In: Berner ES, ed. Clinical Decision Support Systems: Theory and Practice. Cham: Springer International Publishing; 2016:1-17. Fossum M, Alexander GL, Ehnfors M, Ehrenberg A. Effects of a computerized decision support system on pressure ulcers and malnutrition in nursing homes for the elderly. Int J Med Inf 2011; 80: 607-617. Fossum M, Ehnfors M, Svensson E, et al. Effects of a computerized decision support system on care planning for pressure ulcers and malnutrition in nursing homes: An intervention study. Int J Med Inf 2013; 82: 911-921. Anders Baerheim (2012). Empirical treatment of uncomplicated cystitis. Scandinavian Journal of Primary Health Care 30:1, pages 1-2. Thompson, C., Cullum, N., McCaughan, D., Sheldon, T., & Raynor, P. Nurses, information use, and clinical decision making the real world potential for evidence-based decisions in nursing. Evidence Based Nursing. 2004; 7: 68-72. 17/9/17

Referanser Moja, L., Kwag, K. H., Lytras, T., Bertizzolo, L., Brandt, L., Pecoraro, V.,... & Iorio, A. (2014). Effectiveness of computerized decision support systems linked to electronic health records: a systematic review and meta-analysis. American journal of public health, 104(12), e12-e22.