Digital tilstand i høyere utdanning

Like dokumenter
Digital tilstand i høyere utdanning

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Kunsten å ile langsomt...

Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier. Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes

MI Pro QTS2 QTS3 QTS3 QTS3 WEBID. 1 Prosjekt. 2 Listegrunnlag. 3 Dato. TYPE1 Type institusjon 1. TYPE2 Type institusjon 2.

Digital tilstand 2014

Digitale utfordringer i høyere utdanning

ITU Monitor Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

+ + Høyere utdanning bør gi studenter opplæring i variert bruk av digitale verktøy/medier...

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Digital tidsalder også i skolen?

+ + Denne undersøkelsen kartlegger bruk av digitale verktøy/medier i høyere utdanning.

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim oktober geir maribu

Digital tilstand i høyere utdanning På vei mot digitalisering for utdanningskvalitet? Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

Vurdering av læringsplattformer

Velkommen til Digital tilstand - en nasjonal undersøkelse om bruk av digitale medier og

Deling av digitale læringsressurser. Et institusjonelt helhetsperspektiv med mange utfordringer Kirsti Rye Ramberg, Seniorrådgiver, Rektors stab

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

Resultater fra undersøkelse Buskerud Fylkeskommune

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund oktober 2011


Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Erfaring fra opplæringsprogrammer

Lansering av studiebarometeret for fagskolestudenter

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr

Rapport fra «Underveisevaluering av masterprogrammet i historie» Underveisevaluering av masterprogrammet i historie

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

LMS i endring. UiA, 3/ Claus Wang

Fra forskning til praksis

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006)

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Digital tilstand i høyere utdanning

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Videreutdanning RFK Høsten 2010

ehelse - nødvendig forutsetning for elektronisk samhandling

NESODDEN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Mat og helse, 30 stp, Levanger

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Studieplan 2017/2018

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø,

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)


STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Videreutdanning RFK Våren 2011

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Fra forskning til praksis

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

Digitale ferdigheter

Lansering av studiebarometeret for fagskolestudenter. Studiebarometeret for fagskolestudenter Presentasjon for Nasjonalt fagskoleråd

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Lansering av studiebarometeret for fagskolestudenter

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1

Digitale læremidler - hva finnes?


Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

PPU 4223 IT fagdidaktikk

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prinsipp for IKT- opplæringen

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Varden skoles IKT plan

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Strategiplan pedagogisk IKT

Spørreskjema Bokmål

Transkript:

Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009

Hvorfor monitor? Bakgrunn Reformer og satsinger Kvalitetsreformen Program for digital kompetanse Kunnskapsbehov - finnes lite kunnskap om feltet Behov for dokumentasjon Forventninger, fordommer og myter versus virkelighet og statusbeskrivelse

Populasjon og utvalg Universiteter Statlige og vitenskapelige høgskoler Private høgskoler med mer enn 500 studenter Populasjonsliste med 358 institutter fordelt på institusjonstype og fagområder Humanistiske og estetiske fag Samfunnsfag og juridiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag (inkl medisin)

Gjennomføring Institutt/avdeling Leder Fagansatte Studenter

Hvem har svart? 188 ledere (fra 188 ulike inst/avd) 701 fagansatte (samtlige fagområder representert) 5686 studenter (fra 178 ulike inst/avd) Svarprosent for instituttene/avdelingen ca 65 % av bruttoutvalget Svarene er vektet etter fordelingen i populasjonen

Monitorens temaer Bruk (tidsbruk og ulike former for bruk) Arbeidsmåter Tilrettelegging Kompetanse Holdninger Kultur for deling og samarbeid Strategi Fremmere Utfordringer

Hva vi kan si og ikke si noe om... Om bruk av IKT og betingelser for bruk av IKT i høyere utdanning Forskjell mellom universiteter og høgskoler Forskjell på fagområder Ser ikke på forskjeller mellom læresteder Ser på hva ledere, fagansatte og studenter har svart Sammenligner ikke svar fra ledere, fagansatte og studenter innenfor ett institutt, men ser på forskjeller generelt mellom gruppene

BRUK av IKT i høyere utdanning - studenter og fagansatte

Dagens studenter er screenagers SSB; 16-24 åringer bruker Internett mest Høyest andel daglig brukere av Internett (83% mot 66% i befolkningen totalt) Bruker mer tid på Internett enn andre aldersgrupper IKT Monitor (samtlige): 95% registrerer seg som studenter ved semesterstart 88% melder seg opp til eksamen 92% sjekker eksamensresultater

Studenter bruker datamaskin LITE på studiestedet Mindre bruk i undervisning på universiteter enn høgskoler

Vgs elever jfr studenter: - Studenter bruker datmaskin mer hjemme til studier - Vgs elever bruker datamaskin mer på skolen

Datamaskin brukes minst i kvinnedominerte fag (79% kvinner) (Bruker IKT til studieformål på studiestedet mindre enn 1 time per uke)

Studenter bruker oftest søkemotorer til søk etter fag-/studierelatert info Fag- og biblioteksdatabaser brukes sjelden

Tekstbehandling dominerer som verktøy for tekstproduksjon blant studenter Jfr Vg1: 44% av elevene lager og holder pres for andre daglig/ukentlig (2007)

SMS mest brukte kommunikasjonsverktøy blant studenter Over halvparten av studentene bruker epost sjeldnere enn ukentlig

Hva med studentenes arbeidsvaner?

Studenters vurdering av egen IKT-bruk

Fagansatte: 30% mener studenter bruker IKT mer aktivt enn lærerne Hvor mye bruker fagansatte IKT og til hva?

Fagansatte bruker IKT mye i faglig arbeid utenom undervisningen

Fagansatte bruker oftest søkemotorer til å søke etter fagrelatert info Alle typer søk er langt hyppigere brukt enn blant studenter

Fagansatte produserer ofte tekst med tekstbehandling og epost Langt hyppigere bruk av tekstbehandling, e-post og pres. program enn blant studentene

Epost dominerer som kommunikasjonsverktøy blant fagansatte Andre former for kommunikasjon brukes lite sammenliknet med stud

Et generasjonsskille i valg av kommunikasjonsform?! Daglig/ukentlig bruk

81% av studentene mener at IKT er et viktig hjelpemiddel i min studiehverdag 85% av de fagansatte mener at IKT er et viktig hjelpemiddel i min undervisning

Jens Breivik, Norgesuniversitetet Bruk av læringsressurser Publisering av forelesningsplansjer Bruk av LMS er (Fronter, It s learning og lignende) Legger fagansatte til rette for bruk av IKT? Generasjonsskille blant fagansatte?

Inntrykk fra et universitet: IKT i undervisning = PowerPoint??? PowerPoint gir ikke bedre undervisning??? Studenter har liten nytte av å få tilgang til forelesningsplansjer/powerpoint-foiler??? Publisering av forelesningsplansjer/ PowerPoint-foiler fører til lavere oppmøte???

Fagansatte: Publisering av forelesningsplansjer? 1 80 12 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Ja, ofte Ja, av og til Studenter: Hvor ofte bruker du forelesningsplansjer? 1 27 46 13 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Daglig Ukentlig Månedlig

Myte 1 Studenter har liten nytte av at forelesningsplansjer publiseres Myte 2 Publisering av forelesningsplaner fører til lavere oppmøte på forelesninger

Studenter: Hvilken nytte har du av at forelesningsplansjer legges ut? 1 60 30 0 20 40 60 80 100 Meget stor nytte Ganske stor nytte

Nytte av forelesningsplansjer: Ulikheter mellom fagområder Humanistiske/estetiske fag: Forelesningsplansjer legges sjeldnere ut Humanistiske/estetiske Betydelig mindre nytte av forelesningsplansjer Samfunnsfag/juridiske fag og økonomiske/ administrative fag: Størst nytte av forelesningsplansjer Eldre studenter og studenter som bruker mye tid til studiearbeid: Større nytte av forelesningsplansjer

Forelesningsplansjer på nett fører til lavere oppmøte på forelesninger Studenter Fagansatte Ledere 1 25 23 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Passer meget godt Passer ganske godt Vet ikke

Forelesningsplansjer på nett fører til lavere oppmøte på forelesninger Studenter Fagansatte 7 13 23 Ledere 1 25 23 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Passer meget godt Passer ganske godt Vet ikke

Forelesningsplansjer på nett fører til lavere oppmøte på forelesninger Studenter 2 6 2 Fagansatte 7 13 23 Ledere 1 25 23 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Passer meget godt Passer ganske godt Vet ikke

Fagansatte: Legger du til rette for bruk av? Forelesningsplansjer fra din undervisning 80 12 Film (for eksempel instruksjonsvideoer eller digitale hist.. 6 19 Digitale tester 5 16 Simuleringer eller animasjoner 5 15 Lyd eller filmopptak av din undervisning 4 9 Digitale spill 14 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Ja, ofte Ja, av og til

Studenter: Hvor ofte bruker du følgende digitale læringsressurser? Forelesningsplansjer 27 46 13 Digitale tester 02 9 Simuleringer eller animasjoner 03 6 Film (for eksempel instruksjonsvideoer eller digitale hist.. 02 8 Lyd eller filmopptak av forelesninger 02 5 Digitale spill 01 2 0 20 40 60 80 100 Daglig Ukentlig Månedlig

Bruk av LMS er (Fronter, It s learning og lignende) Studenter Brukes et LMS på studiet du tar nå? 85 7 8 0 20 40 60 80 100 Ja Nei Vet ikke Fagansatte Har du tilgang til et LMS i undervisningsog studiearbeid? 86 5 9 0 20 40 60 80 100 Ja Nei Vet ikke

En trist historie. http://www.flickr.com/photos/jeffwerner/2910585573/

Hva bruker fagansatte LMS et til? Formidler beskjeder til studentene Legger ut forelesningsplansjer 75 72 13 12 Legger ut fagstoff 60 21 Diskusjonsforum 10 13 Legger til rette for samskriving 9 11 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Passer meget godt Passer ganske godt

Hva bruker studenter LMS et til? Leser beskjeder 58 28 Bruker fagstoff lagt ut av 52 27 Leverer alle innleveringsoppgaver 34 28 Legger ut fagstoff 13 17 Diskusjonsforum 3 6 Samskrivningsverktøy 2 4 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Passer meget godt Passer ganske godt

Bruk av LMS: Forskjell på fagområder Høgskoler: Hyppigere bruk enn ved universiteter Lærerutdanninger og økonomisk/administrative fag: LMS er brukes mer og mer variert Humanistiske/estetiske fag: LMS er brukes mindre og mindre variert Et unntak: Humanistiske fag bruker diskusjonsforum mer enn andre fag

Ansattes holdninger til IKT som hjelpemiddel for undervisning IKT forenkler tilgang til fagstoff 55 34 IKT gjør det lettere å følge opp studenter 41 41 IKT gjør samarbeid med kolleger lettere 33 38 Ledelsen bør legge til rette for og oppfordre til at IKT tas i bruk i undervisn 27 29 Fokus på IKT fører til at utenomfaglige forhold får for stor oppmerksomhet 5 21 0 20 40 60 80 100 Passer meget godt Passer ganske godt

Digitalt generasjonsskille blant fagansatte???

Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT og alder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 28 47 26 under 39 år 40-49 år over 50 år lite tilrettelegging middels tilrettelegging høy tilrettelegging

Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT og alder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 23 24 28 50 52 47 26 23 26 under 39 år 40-49 år over 50 år lite tilrettelegging middels tilrettelegging høy tilrettelegging

Betingelser for bruk av IKT Strategi Tilgang og støtte Virkemidler Bruk av IKT Kultur for deling Kompetanse Holdninger

God tilgang til utstyr 75 % av studentene mener det er god tilgang til datamaskiner på lærestedet 52 % av studentene foretrekker å bruke egen bærbar pc 62 % av studentene sier det er enkelt å koble egen pc til Internett på lærestedet 61 % av de fagansatte sier de har god tilgang til teknisk utstyr, 33 % svarer middels god

Støtteordninger og kompetansetiltak 2 av 3 studenter uttrykker et behov for opplæring Kun hver fjerde student får tilbud om IKTopplæring tilpasset sine behov Ordninger for IKT-støtte: Teknisk brukerstøtte og bibliotek/læringssenter Studenter får hjelp av medstudenter (61 %) og teknisk brukerstøtte (50 %) Fagansatte får hjelp av teknisk brukerstøtte (76 %) og kollegaer (71 %) Tilrettelegging for kompetanseheving: Frivillige kurs (80 %) og interne seminarer (58 %) dominerer. 6 % har ingen tilbud

Strategi Fra tidligere undersøkelser hos oss Ja vi har en strategi, men lite er nedfelt i planer Handlinger betyr mer enn ord? Ulike satsinger Fra ITU monitor Lærestedets satsing viktig for bruk av IKT hos elever og lærere Eksempel på satsing: Visjon for arbeidet, klare mål på området og konkrete IKT-prosjekter igangsatt

Kjenner du til om ditt lærested har en overordnet strategi eller handlingsplan for bruk av IKT i undervisning og studier? 69 15 16 Nei, jeg kjenner ikke til at temaet er nevnt i overordnede strategier el handlingsplaner Ja, temaet inngår som del av andre strategier/ handlingsplaner Ja, mitt lærested har en overordnet plan for dette

Har instituttet en strategi for bruk av IKT i undervisning og læring? Ja, vi har satsingsområder og/el prosjekter 61 Ja, inngår i våre handlingsplaner 57 Ja, inngår i våre strategier 56 Nei, vi har ikke en slik strategi 10 Nei, men vi jobber med å utforme en 5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Innhold i strategier og planer Bruk av IKT i undervisn og læring 85 Digitale bibliotekressurser Opplæring og kompetanseheving Bruk av IKT i adm oppg Retningslinjer for kildebruk LMS/digital læringsplattform 59 56 55 53 47 Normer for sikker IKT bruk 33 Digitale mapper Digitale læringsressurser 21 26 Kjenner ingen 10 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Hvordan arbeider ledelsen med IKT? Vi oppfordrer fagansatte til å ta i bruk IKT 16 61 IKT-bruk vurderes når utd kvalitetssikres 7 39 Våre ansatte pålegges å bruke IKT 8 28 IKT-kompetanse viktig v/rekruttering 8 26 Personal og medarbeidersamtaler 5 14 Økonomiske insentiver 1 6 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Passer meget godt Passer ganske godt

Sammenheng strategisk innhold og virkemidler De som har mest innhold sin strategi eller handlingsplan har også tatt i bruk flere virkemidler for å implementere IKT De som scorer høyt på den ene indeksen scorer altså høyt på den andre

Hvor viktig mener du følgende forhold er for å fremme bruk av IKT i undervisning og studier?

Hvilket forhold tror dere lederne vurderer som viktigst? Klare visjoner, strategier el handlingsplaner Engasjement og støtte fra ledelsen Økt kompetanse og interesse for å bruke IKT Ildsjeler og engasjerte medarbeidere Pedagogisk bruk av IKT integrert i fagplaner Obligatorisk opplæring Frikjøp av tid til læring og utvikling Økonomiske ressurser/finansiering utv.prosj. Innføring av digitale vurderingsformer

Forhold som fremmer bruk av IKT Ildsjeler og engasjerte medarbeidere Kompetanse og interesse fagansatte Engasjement og støtte fra ledelsen Kompetanse og interesse studenter 47 42 40 34 Økonomiske ressurser/finansiering Visjoner, strategier, handlingsplaner Bruk av IKT integrert i fagplaner Obligatorisk opplæring fagansatte Frikjøp av tid til læring og utvikling Digitale vurderingsformer 25 24 19 18 13 11 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Forhold som fremmer - ledere vs fagansatte Ildsjeler og engasjerte medarbeidere Kompetanse og interesse fagansatte Engasjement og støtte fra ledelsen Kompetanse og interesse studenter Økonomiske ressurser/finansiering Visjoner, strategier, handlingsplaner Bruk av IKT integrert i fagplaner Obligatorisk opplæring fagansatte Frikjøp av tid til læring og utvikling Digitale vurderingsformer 34 32 34 26 25 30 24 27 19 21 18 24 13 27 11 16 42 42 40 47 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Fagansatte Ledere

Hvor viktig mener du følgende utfordringer er for ditt institutt i tiden fremover?

Viktigste utfordringer fremover Forebygge IKT-relatert fusk 50 56 Styrke fagansattes digitale kompetanse 22 31 Utvikle og dele digitale læringsressurser 21 20 Styrke studenters digitale kompetanse 19 27 Innføre digitale vurderingsformer 10 13 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Fagansatte Ledere

Noen hovedinntrykk Studenter og fagansatte er positive til bruk av IKT Bruk av IKT er begrenset Omfang/tid Variasjon Her er det uutnyttet potensial De minst forpliktende virkemidler og fremmere scorer høyest blant lederne Behov for å ta organisatoriske grep

Takk for oss! Kontaktinformasjon prosjektgruppa: Tove Kristiansen, tove@athenae.no Jens Breivik, jens@nuv.no Hilde Ørnes, hilde@nuv.no Janne Wilhelmsen, janne@nuv.no Rapporten om Norgesuniversitetets IKT-monitor utgis i midten av juni