Naturforvaltning i sjø

Like dokumenter
Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Kommunal planlegging i strandsonen erfaringer fra to forskningsprosjekter. Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Livet i havet vårt felles ansvar Livet på kysten - vårt felles ansvar

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Plassering, utvidelse og utforming av småbåthavner -planmessige utfordringer Sett i forhold til naturmangfold og forurensning

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Planlegging i sjø mellom kommunalt selvstyre og statlig styring

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Risiko miljøtilstand 2021?

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no

Et løft for vannmiljøet

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Mer vannkraft og bedre miljø?

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Miljøforvaltningens oppfølging

Land- og kystbasert aktivitet

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

Status og nyheter - verneområdeseksjonen. Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum

Erfaringer med kommunal planlegging og «annen byggegrense» i strandsonen etter PBL 1-8

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen

Ulstein kommune Møre og Romsdal - Svar på høring av kommuneplanens arealdel

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen

Fiskereguleringer på kort og lang sikt. Fagseminar NGSL 13. mars 2015

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen høring

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Villaksen - vårt arvesølv

Fylkeskommunen som prosessleder

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Faglig strategi

Norges vassdrags- og energidirektorat

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

vannforskriften og naturmangfoldloven

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak

MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND

Regionalt planforum. Kart og plan hånd i hånd Harstad, 8. april 2014 Bjørg Kippersund

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

DN og arbeid med veiledning om ny pbl.

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Hva er naturmangfold?

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

VESTNES KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE

Miljøforvaltningens sektoransvar

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Oppfølging av regionale planer. Vemund Jaren Lillehammer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Overvåking - styring, plan og regionalt ansvar

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Transkript:

Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN

Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor?

Fellesskap, men En felles natur å forvalte Viktigst for DN i kystsonen er: Sjøfugl og annet vilt - viltforvaltningen Allmennhetens interesser, friluftsloven Mangfold i konflikt med næringsinteresser, herunder akvakultur Verneområder herunder marin verneplan

Metoder og arenaer Direkte forvaltning etter viltloven, naturmangfoldloven, friluftsloven m.fl. Rådgivende overfor en rekke sektorer, herunder fiskeri

Metoder og arenaer Felles arena, (og overlappende felles interesser) Forvaltningsplanene for havområdene Vannforskriften Kartlegging av biologisk mangfold Trua arter og naturtyper Marin verneplan Akvakultur Arbeidsutvalg (MTB, arealutvalg m.fl.) Marine ressurser Etc.

metoder og arenaer opplæring/samarbeide knyttet til Naturmangfoldloven Generelle prinsipper Prioriterte arter / utvalgte naturtyper Fremmede arter

Helhetlige forvaltningsplaner for havområdene Lofoten-Barentshavet: St meld 2005 Oppdateres 2011 Ny st. meld 2012 Norskehavet: St meld 2009 Oppstart oppfølging 2010 Oppdateres senest 2014 Nordsjøen: Arbeid med faglig grunnlag startet Planen ferdigstilles innen 2013

Oppdatering Organisering og prosess Utvikling fram til St mld: Kunnskap, beskrive status, påvirkninger, utrede konsekvenser, forvaltningsmål, rammevilkår Følge opp St mld: Øke kunnskapsgrunnlaget, overvåke, vurdere måloppnåelse, tiltak og virkemidler mm grunnlag for oppdatering

Vannforskriften - koordinering Koordinere: Lede Direktoratsgruppen. Europeisk samordning. Veiledning. Nasjonal vannmiljøkonferanse. Vannportalen. Vann-Nett. FoU Bistå MD med å: Følge opp vannregionmyndighetene. Revisjon og tolking av forskriften. Samarbeid med Sverige og Finland.

Vannforskriften faglig oppfølging Tilrettelegge for FMs arbeid med faglig grunnlag for forvaltningsplaner: Kurs og fagsamlinger vannforskrift. Oppfølging og kurs fagtema. Kunnskap og tiltak: Kartlegging av biologisk mangfold. Overvåkingsmidler. FoU Vannmiljøsystemet. Fremmede arter. Truede arter. Fiskeforvaltning/villaks. Foto: Steve Halsetrønning

Nasjonalt program Kartlegging av marint biologisk mangfold organisering Interdepartementalt utvalg Referansegruppe 4 styringsgrupper: Truete arter Fremmede arter Naturtyper på land Naturtyper i kystsonen Prosjektgruppe

Sentralt nivå (DN, Fidir, Klif, forsvarsbygg) Planlegge, prioritere og gjennomføre aktiviteter i henhold til mandatet Rapportere til Interdep Koordinere mot andre prosesser

Regionalt nivå: Fylkesmannen Fiskeridirektoratet lokalt Fylkeskommune Kommunen representant Fagkompetanse (forsvaret) Lokalt nivå: Kommune grupper

Kartlegging av marint mangfold summen av tiltakene og inngrep er den store utfordringen Boliger og hytter i strandsonen ofte utgangspunkt for videre utbygging i sjø Brygger/bryggeanlegg, småbåthavner mudring Kunstige sandstrender Dumping av masse i sjø Vann- og avløpsanlegg i sjø.. Kommuneplanens arealdel Kunnskapen brukes som grunnlag for beslutninger

Kartlegging av kystsonen

Fiske etter laks, sjøørret og sjørøye Mål for reguleringene: Bestandene skal oppnå gytebestandsmålene Det naturgitte overskuddet skal kunne høstes Fisket må tilpasses variasjoner i det naturgitte overskuddet Reguleringene vil gjenspeile avstanden mellom gytebestandsmålet og beregnet gytebestand

Fiske etter laks, sjøørret og sjørøye Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Består av forskere fra NINA, NIVA, HI, VI samt universitetene i Bergen og Tromsø Estimerer gytebestandsmåloppnåelsen Gir beskatningsråd for hver enkelt laksevassdrag og for sjøregioner og fjorder Reguleringene i elv og sjø skal samsvare Reguleringen i elv tilpasses bestandssituasjonen i den aktuelle elva Reguleringen i sjø tilpasses bestandssituasjonen for de bestandene som inngår i fisket

Prosess FM gjennomfører lokale og regionale prosesser Lokal forvaltning inviteres til å komme med forslag Møte i regionale fagråd Fylkesmennene sender sine forslag til DN DNs forslag til reguleringer i elv og sjø sendes på høring DNs forslag og oppsummering av høringen legges fram for det nasjonale lakserådet Konsultasjoner med Sametinget om reguleringene i Nord-Troms og Finnmark (arbeidsutvalg skal legge fram forslag for regulering for reguleringer i 2012) Vedtak

veileder i akvakultursaker for FM, anadrom fisk -til fylkesmannens arbeid i rådgiving i forhold til naturmiljø og friluftsliv

Den løpende areal- og ressursforvaltningen skal bygge på kunnskap om naturverdiene og hvordan ulike aktiviteter påvirker dem. Vi kommer lenger gjennom samarbeide enn å stå alene