FN-ski 2014 FN-ski er et undervisningsopplegg som kombinerer fysisk aktivitet, skitrening, samfunnsfag og naturfag for mellomtrinnet. Tanken er at skolene bruker årets skidag til å flette inn samfunnsfaglige oppgaver for å få en variert og lærerik dag som dekker mange kompetansemål. FN-ski er utviklet av FN-sambandet i samarbeid med Norges skiforbund. Oppgavene om land og klima vil sammen med skileken sette fokus på sammenhengen mellom skiglede og klimaendringer. Opplegget er laget veldig fleksibelt for å kunne tilpasses elevgrupper av svært ulik størrelse. Noen vil kanskje gjøre dette med en klasse, andre skoler vil bruke det på hele trinn eller mer. I utgangspunktet er det lagt opp til inndeling i sju grupper, som jobber med hvert sitt land. Skolen tilpasser selv hvor mange elever som er i hver gruppe. Dersom veldig mange elever skal delta, kan to grupper jobbe med hvert av landene. Da får gruppene to spørsmål om landet sitt på skidagen, i stedet for fire (se avsnittet om Skidag med oppgaver). På den måten kan opplegget passe for alt fra 14 elever til bortimot 100. Det er en fordel om elevene på forhånd kjenner til begreper som klima og klimaendringer, og mulige årsaker til dette. FN-ski består av tre deler som er nærmere beskrevet på side 2 i dokumentet. På siste side har vi satt opp noen aktuelle kompetansemål som kan dekkes av dette opplegget. FN-ski 2014 Hvem: 5. - 7. trinn Når: Skidag / kroppsøvingstime i uke 7 og 8 Antall elever: Gjennomføring: Kompetansemål: Fleksibelt Kontakt ditt lokale FN-sambandskontor ved eventuelle spørsmål Diverse mål i samfunnsfag, naturfag og kroppsøving 1
FN-ski består av tre deler Del 1: Forarbeid i klasserommet (1-2 skoletimer) Elevene deles inn i grupper på 2-6 elever. Hver gruppe skal jobbe med ett land. o Jobbe med oppgaver om land og klima på globalis.no o Jobbe med oppgaver om snø, vinter, ski Del 2: Skidag med oppgaver Skiaktiviteter laget av Norges skiforbund Som en del av skigåingen oppsøker gruppene poster med spørsmål om sitt land. Riktige svar belønnes med ark som har en bokstav på den ene siden og flagget på den andre. Alle arkene har et nummer, slik at de kan plasseres i riktig rekkefølge og sammen utgjøre en setning. Alle gruppene må derfor samarbeide for å komme fram til løsningen. Hvis for eksempel Kiribati-gruppa svarer riktig på 4 av 4 spørsmål, får de med seg alle fire bokstavarkene. Klarer de 2 av 4 får de bare to ark med seg. Når så gruppene møtes for å lage setningen, vil de finne ut om de til sammen har svart godt nok til å finne løsningen. Tips: spenn gjerne opp en lang snor slik at bokstavarkene kan henges opp der med klyper. Da kommer også flaggene på baksiden til syne. 1 S 2 A 3 M 4 M 5 E 6 N 7 K USA Kiribati Norge Egypt Nepal Kina Nigeria 8 A 9 N 10 V 11 I 12 K 13 U 14 T USA Kiribati Norge Egypt Nepal Kina Nigeria 15 T 16 E 17 K 18 L 19 I 20 M 21 A USA Kiribati Norge Egypt Nepal Kina Nigeria 22 U 23 T 24 S 25 L 26 I 27 P 28 P USA Kiribati Norge Egypt Nepal Kina Nigeria Del 3: Etterarbeid (1 skoletime) Diskusjonsoppgaver gruppevis, deretter gjennomgang i plenum. 2
Del 1: Forarbeid i klasserommet Gå inn på Globalis.no, og klikk deg inn på det landet din gruppe skal jobbe med. Les avsnittet om geografi og miljø for dette landet. Oppgave 1 Skriv ned navn på hovedstad, innbyggertall i landet, de mest brukte språkene og de største religionene, og hvilken verdensdel landet tilhører. Oppgave 2 Alt vi mennesker forbruker kommer opprinnelig fra naturen. Alt vi spiser, alle klær, leker, sportsutstyr osv er produsert av råvarer fra naturen. I tillegg blir jorda påvirket av klimagassene vi slipper ut, for eksempel når vi kjører bil eller fly. Det er derfor sånn at all menneskelig aktivitet påvirker jordkloden i større eller mindre grad. For å måle hvor mye av jordkloden menneskene i hvert land forbruker, kan vi måle landets økologiske fotavtrykk. Det betyr hvor mange jordkloder vi ville trenge, dersom alle mennesker på jorda levde sånn som gjennomsnittsmennesket i dette landet. Skroll nedover på siden for ditt land, og finn ut hvor mange jordkloder vi ville trenge dersom hele verden levde sånn som innbyggerne i dette landet (NB: for Kiribati finnes ikke denne informasjonen). Hvor mange jordkloder tror du verdens befolkning maksimalt kan bruke dersom vi skal ha nok ressurser for alle i fremtiden? Finn statistikken som viser hvor mye karbondioksid (CO2) pr. innbygger hvert land slipper ut. Hvor mye slipper landet ditt ut pr. innbygger? Bruk tabellen til å sammenligne utslippene fra 2010 med utslippene fra 2005. Har utslippene i ditt land økt eller minket? Skriv ned de tre landene som slipper ut mest CO2 pr. innbygger. Finn statistikken som viser hvor mye karbondioksid (CO2) hvert land slipper ut totalt. Skriv ned de tre landene som slipper ut mest CO2 totalt. 3
Oppgave 3 På globalis.no finnes en god del satellittbilder fra hele verden. De er laget sånn at et område er fotografert på akkurat samme sted, med flere års mellomrom. Da kan vi se hvordan naturmiljøet i området har endret seg på den tiden. Klikk deg inn på satellittbildene fra Larsen-isflaket i Antarktis. Var isflaket størst i 2002 eller i 2006? Hva kan grunnen til endringen være? Velg deg ut ett av de andre satellittbildene, og beskriv kort hvilke endringer du ser. Oppgave 4 Klikk deg inn på verdenskartene på Globalis. I venstremargen kan du velge hvilket tema du vil se på kartet. Velg kartet for utslipp av klimagasser. Skriv ned hvilke områder i verden som har de største utslippene. Klarer dere å tolke omtrent hvor mye deres land slipper ut, ved å se på dette kartet? Bruke gjerne et papiratlas ved siden av for å se landegrenser. Velg ett av de andre temakartene på Globalis. Beskriv hva du ser på kartet. Oppgave 5 Det internasjonale fotballforbundet har 208 medlemsland, det internasjonale volleyballforbundet har 220 medlemsland, mens det internasjonale skiforbundet (FIS) bare har 110 medlemsland. Hvorfor tror du så mange færre land driver med ski enn fotball og volleyball? Hvilke geografiske områder i verden tror du har flest skiløpere? Hvorfor tror du det er sånn? Hva har klimaendringene med skisportens framtid å gjøre? 4
Del 2: Skidag med oppgaver Praktisk gjennomføring av skiaktiviteter: Vi har tro på at fysisk aktivitet og læring opphøyer hverandre, og vi ser for oss at de samfunnsfaglige oppgavene kan gjennomføres som en del av skidagen ved skolen. Skitur Dersom skidagen ved skolen blir gjennomført som en skitur, vil vi foreslå at oppgavene eller postene til de ulike gruppene/landene kan være utplassert langs løypa. Da må elevene samles og samarbeide om sine oppgaver som et oppdrag på en del av skituren, eventuelt til slutt. Skiaktivitet med stasjoner Dette forslaget til skileik og fysisk aktivitet kan gjennomføres både som en del av skidagen, men også under mindre forhold som for eksempel dobbeltime kroppsøving med ski. Vi har forslag til en løype med ulike stasjoner, der man er delt inn i landslag, fra timen tidligere (se oppgavene), der man gjennomfører skiaktiviteter og svarer på oppgavene ved en stasjon. Dersom man ønsker kan to og to landslag konkurrerer mot hverandre, og kjøre stafetter, ellers er dette lek og samarbeid for de enkelte lagene. 1. stasjon - sisten Sisten innenfor et avgrenset område. Utøverne bruker ikke staver. Avgrens et område tilpasset de deltagerne som deltar. De som blir tatt blir fri ved de andre gir dem en klem, tar de på skulderen eller krabber mellom beina deres. Stasjonen sisten kan være en fin oppgave å benytte for de elevene som ikke er i aktivitet på en annen post. http://www.aktivitetsbanken.no/ski/ovelser/sisten/ 5
2. stasjon hest og kjerre To og to sammen. En foran og en bak. Den bakerste henger i stavene til den foran. Den foran skal dra den andre rundt ei løype. Lag rundløyper som hesten og kjerra skal igjennom. http://www.aktivitetsbanken.no/ski/ovelser/hest-og-kjerre/ 3. stasjon - nøttesamleren Utstyr: Trenger mange nøtter eller andre gjenstander til samlingen. Legg en stor mengde med nøtter eller andre gjenstander (klesklyper, votter, tennisballer) i en haug i midten. Del inn i to lag. Stå på hver sin side av haugen med "nøtter", lik avstand frem til haugen. Samle flest mulig gjenstander (uten staver). Det er lov å samle en gjenstand per tur. Når haugen i midten er tom, kan man begynne å samle fra depotet til hverandre. Når tilmålt tid er gått, telles antallet gjenstander de to lagene har samlet for å avgjøre hvem som har vunnet "nøttesamleren". http://www.aktivitetsbanken.no/ski/ovelser/lek-oppvarming-nottesamleren/ 4. stasjon åttetallsløype Marker to sirkler, slik at de blir et åttetall. Viktig at åttetallene er store nok, slik at en får fart på skiene. Marker løypene med opptråkket spor, granbar eller markører. En og en går gjennom løypa i klassisk eller fristil. http://www.aktivitetsbanken.no/ski/ovelser/8-tallsloype/ 5. stasjon FN-spørsmål Gi de ulike landene oppgavene beskrevet under. Riktige svar belønnes med ark som har en bokstav på den ene siden og flagget på den andre. Alle arkene har et nummer, slik at de kan plasseres i riktig rekkefølge og sammen utgjøre en setning. Alle landene må derfor samarbeide for å komme fram til løsningen. Hvis for eksempel Kiribati-gruppa svarer riktig på 4 av 4 spørsmål, får de med seg alle fire bokstavarkene. Klarer de 2 av 4 får de bare to ark med seg. Når så landene møtes for å lage setningen, vil de finne ut om de til sammen har svart godt nok til å finne løsningen. 6
Spørsmålene til post 5: Norge forbruket som en gjennomsnittsnordmann? 2. Hva heter hovedstaden i Norge? 3. Har Norges utslipp blitt større eller mindre fra 2005 til 2010? 4. Hvorfor er klimaet i Norge varmere enn beliggenheten skulle tilsi? USA forbruket som en gjennomsnittsamerikaner? 2. Hva heter hovedstaden i USA? 3. Har USAs utslipp blitt større eller mindre fra 2005 til 2010? 4. Hva slags klima finner vi i størstedelen av USA? Polart, temperert eller tropisk? Egypt forbruket som en gjennomsnittsegypter? 2. Hva heter hovedstaden i Egypt? 3. Har Egypts utslipp blitt større eller mindre fra 2005 til 2010? 4. Hvilken landskapstype består mesteparten av Egypt av? Nepal forbruket som en gjennomsnittsnepaler? 2. Hva heter hovedstaden i Nepal? 3. Har Nepals utslipp blitt større eller mindre fra 2005 til 2010? 4. Hvilken veldig kjent fjellkjede ligger delvis i Nepal? Kiribati 1. Hva heter hovedstaden på Kiribati? 2. Har Kiribatis utslipp blitt større eller mindre fra 2005 til 2010? 3. Hvorfor har Kiribati laget planer for å flytte hele befolkningen til et annet land? 4. Hva slags klima har Kiribati? Temperert, arktisk eller tropisk? 7
Kina forbruket som en gjennomsnittskineser? 2. Hva heter hovedstaden i Kina? 3. Har Kinas utslipp blitt større eller mindre fra 2005 til 2010? 4. Kan dere nevne noen av grunnene til at Kina har mye luftforurensning? Nigeria forbruket som en gjennomsnittsnigerianer? 2. Hva heter hovedstaden i Nigeria? 3. Har Nigerias utslipp blitt større eller mindre fra 2005 til 2010? 4. Hva er det Nigeria sliter med nord i landet? (tips: en bestemt landskapstype sprer seg fort) 8
Del 3: Etterarbeid Sitt gruppevis, og diskuter følgende spørsmål: Hvorfor er det viktig at alle land samarbeider om klimaspørsmålene? Hva kan komme til å skje dersom gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger? Vet dere om noen endringer som kan komme i landet deres hvis temperaturen stiger og klimaet endrer seg? Tror dere klimaendringene er menneskeskapte? Hva kan eventuelt menneskene gjøre for å stanse klimaendringene? Samle deretter alle elevene, og gå gjennom gruppenes svar i en plenumsdiskusjon. FN-sambandet vil bli glad for om de som gjennomfører FN-ski tar bilde av aktørene, gjerne med det løsningen på oppgavene med på bildet. Send bildet til fnsambandet@fn.no eventuelt send til FN-sambandets Facebookprofil eller publiser med #FN-ski2014 Alle som sender inn eller publiserer bilde vil motta en overraskelse i posten så fremt vi har identifiserbar adresse tilgjengelig. 9
Aktuelle kompetansemål Samfunnsfag 5.-7. trinn Utforskaren diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk Geografi bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart Naturfag 5.-7. trinn Forskerspiren trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon Fenomener og stoffer forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær Kroppsøving 5.-7. trinn Idrettsaktivitet utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det 10