Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD SUDNDALEN HOL KOMMUNE Kulturmiljøet Sudndalen i Hol viser sammenhengen mellom gårdsbosetning og bruk av utmarka. I Sudndalslia, blant annet ved Nonstølen, er det flere spor etter både jernutvinning og seterbruk. De tre gårdstunene på Gudbrandsgard, Veslegard og Halvorsgard inneholder over 20 freda bygninger fra 1700- og 1800-tallet. De ligger i et tradisjonelt jordbrukslandskap. Kulturmiljøet viser på en god måte hvordan en typisk gård i de øvre dalbygdene utviklet seg fra og med jernalderen, gjennom middelalderen og fram til i dag. Utsyn over gårdene Gudbrandsgard, Veslegard og Halvorsgard. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune.
BELIGGENHET Kulturmiljøet ligger i Sudndalen i Hol og består av tre delområder. På nordøstsida av Sudndalsfjorden, om lag 775 moh., ligger tunene på Gudbrandsgard, Veslegard og Halvorsgard i et åpent jordbrukslandskap. På motsatt side av fjorden, i Holmevika, ligger en jernutvinningsovn. Oppe i den nordøstvendte skogkledde lia omtrent 2 kilometer i luftlinje sør for gårdstuna, ligger Nonstølen. BESKRIVELSE Gårdstunene Tunene på Gudbrandsgard og Veslegard ligger tett ved hverandre, med tunet på Halvorsgard litt høyere opp og lenger øst. De er omgitt av et tradisjonelt jordbrukslandskap med tidligere åker, eng og beite og et stort innslag av rydningsrøyser. Alle tre tun er varianter av firkanttunet, og har en noe uregelmessig form. Tunet på Gudbrandsgard består i dag av ti fredete hus: Stue, loftstue, to loft, eldhus, låve, stall med trev, fjøs, badstue og smie. Husene er trolig bygd i perioden 1760 til 1870, med det ene loftet som det eldste. Tunet på Veslegard består i dag av elleve fredete hus: loftstue, stolphus, eldhus, låve, stall, stall med trev, fjøs, sauestall, skåle, badstue og smie, samt et våningshus fra 1900 og en driftsbygning fra 1963. Det eldste huset er stolphuset, trolig bygd rundt 1750. Loftstua er bygd i 1771, de andre husene i hovedsak på begynnelsen av 1800-tallet. Tunet på Halvorsgard inneholder våningshus, stolphus, eldhus, stall og redskapshus. Våningshus og redskapshus er ombygd/nyere, de andre er gamle tømmerhus. Det eldste er stolphuset fra tidlig på 1700-tallet. Ingen hus på Halvorsgard er fredet. Sudndalen har i nyere tid omfattet to matrikkelgårder, Sudndalen i sør og Skøro i nord. Seinest på 1600-tallet ble Sudndalen delt i tre bruk: øvre (Gudbrandsgard), midtre (Veslegard) og nedre Sudndalen (Halvorgard). De nåværende navnene fikk de først på 1700-tallet. I 1732 ble det holdt utskifting mellom de tre gårdene, som fram til da hadde ligget i sameie. Både Gudbrandsgard og Veslegard ble solgt i 1745, og det finnes en oversikt over bygningene på det tidspunktet. På Veslegard var det da hele 21 hus, som alle var i forfall, og sannsynligvis står ingen av dem i dag. På Gudbrandsgard var det på samme tid nevnt 11 bygninger, de fleste i forfall. Jernutvinning ved Nonstølen På den andre siden av Sudndalsfjorden ligger Nonstølen som er stølen til Gudbrandsgard, nesten 1000 m.o.h. Stølshusene er borte, men det finnes tre tufter sammen med slagghauger, blestertufter og kullgroper etter jernutvinning. Det er til sammen registrert fire jernvinneanlegg innenfor stølsvollen på Nonstølen. Jernvinnene tyder på omfattende jernutvinning i middelalderen, der hovedvekten av dateringene ligger mellom 1050 og 1275 e.kr. Evenstadovn i Holmevika. Dette er den eneste kjente såkalte evenstadovn vest for Mjøsa. Foto: Håvard Hoftun Buskerud fylkeskommune.
Undersøkelser av området ved Nonstølen viser at det har vært i bruk helt tilbake i førromersk jernalder. Først til sporadisk beiting og slått, men fra vikingtid (1000 e.kr.) viser materialet at jernutvinning ble en viktig del av utmarksbruken. I høymellomalderen (1200-tallet) ser det derimot ut til at området går over fra å hovedsakelig bli utnyttet til jernproduksjon til å bli en støl med inngjerdet voll og bygninger (Ole Tveiten 2012). Jernutvinningsovn En unik type jernutvinningsovn ligger nede ved fjorden i Holmevika. Dette er den eneste kjente såkalte evenstadovn vest for Mjøsa. Evenstadovner representerer den siste fasen av den før-industrielle jernframstillingen i Buskerud. Slike ovner var i bruk fra og med siste del av middelalder og opp mot 1800-tallet noen steder. NYTTIGE KILDER Ole Tveiten: Mellom aust og vest Ein arkeologisk analyse av jarnvinna kring Langfjella i yngre jarnalder og mellomalder. Doktorgradsavhandling, Universitet i Bergen, 2012. Buskerud fylkeskommune: Sudndalslia, Arkeologisk registreringsrapport i sammenheng med reguleringsarbeid, Ole Tveiten 2007. VERNEVERDI Kulturmiljøet i Sudndalen viser fjellgårdene i øvre del av fylket (Gudbrandsgard, Veslegard og Halvorsgard), samt utmarksbruk og jernutvinning (Nonstølen). Historiske og arkeologiske undersøkelser belyser på en god måte sammenhengen mellom gårdbosettingen på Gudbrandsgard og Veslegard i jernalder og middelalder og forholdet mellom setring og jernutvinning. På Nonstølen har vi dokumentasjon på at området først ble utnyttet til jernutvinning, fra 1000-tallet, for seinere å gå over til mer tradisjonell støling. Dette gir området, som er representativt for store deler av jernvinneområdene i Buskerud, en spennende historie å formidle. Ti bygninger i tunet på Gudbrandsgard ble fredet i 1924, og elleve bygninger i tunet på Veslegard ble fredet i 1941. Formålet med fredningene er å bevare tunene som kulturhistorisk og bygningshistorisk viktige eksempler på 1700- og 1800-tallets gårdsbebyggelse i øvre Hallingdal. De kulturhistoriske verdiene er særlig knyttet til helheten ved anleggene, som er typiske fjellgårder med mange ulike bygningstyper. Av enkeltbygninger har særlig de to loftstuene høy verdi. Denne bygningstypen er typisk for Hallingdal. Alle bygninger har en høy grad av autentisitet. Kulturlandskapet omkring gårdstunene er også godt bevart. De fredete kulturminnene er avmerket på kartet.