Rapport 4 Nov 2006 PAMA Proffice Arbeids Markeds Analyse 1026 norske bedrifter om sitt syn på feilansettelser, økonomiske og sosiale kostnader som følge av mislykket rekruttering samt redegjørelse for mulige årsaker til feilansettelser. 525 yrkesaktive nordmenn om sitt forhold til feilansatte kolleger, erfaringer med jobbintervju og rekrutteringsprosesser generelt. Kartlegging av de siste trendene og utviklingen i arbeidsmarkedet. InFact har i oktober 2006 gjennomført en undersøkelse på oppdrag fra bemanningsselskapet Proffice: Ni av ti norske bedrifter innrømmer å ha ansatt minst én medarbeider som kan defineres som en feilansettelse. Over halvparten mener det sosiale miljøet er skadelidende på grunn av feilansettelser. 57 prosent tror en feilansettelse koster mer enn 250.000 kroner; en tredel av disse tror det koster mer enn 500.000 kroner. 85 prosent har opplevd at referanser gir et annet bilde av jobbsøker enn det jobbsøker gav av seg selv. Fire av ti bedrifter benytter ikke praktiske tester i rekrutteringsprosessen, men sier de ser viktigheten av å gjøre det. Fire av ti yrkesaktive nordmenn mener de har kolleger som aldri burde vært ansatt i jobben. En av fire har mistet lysten på en jobb før de ble ansatt fordi rekrutteringsprosessen ble håndtert uprofesjonelt. En av tre jobbsøkere i alderen 15 24 år pynter på CV en sin. SCANPIX
Leder: Feilansettelser det dyreste du gjør Ny, norsk undersøkelse om bedrifter og feilansettelser: Utbredt med feilansettelser En gjenganger i mediene er hvor dyre eller billige lokalene virksomheten holder til i er. I et feberhett utleiemarked i Oslo, må man nå betale opp mot 3000 kroner per kvadratmeter per år om man ønsker den beste beliggenheten og den beste standarden. Men de langt færreste bruker slike lokaler, de fleste nøyer seg med lokaler som koster fra 750 kroner kvadraten og opp til det dobbelte, avhengig av hvor i landet man leier. Med utgangspunkt i en middels stor norsk bedrift med omkring 25 ansatte som kanskje leier 500 kvadratmeter lokale, er derfor de årlige kostnadene til lokaler rundt en halv million kroner. I denne utgaven av PAMA Proffice Arbeids Markeds Analyse har vi spurt bedriftsrepresentanter om hvor mye de tror en feilansettelse vil koste. En feilansettelse slik vi definerer det her vil si en person som viser seg å ikke inneha de kvalitetene, ferdighetene eller den erfaring vedkommende gav inntrykk av på jobbintervjuet. Men en person kan også være feilansatt om han eller hun ikke fungerer sosialt med de øvrige ansatte. Uansett definisjon viser vår undersøkelse at en feilansettelse sliter på den eksisterende organisasjonen. Godt over halvparten av de spurte bedriftsrepresentantene mener en feilansettelse koster minst en Trender i bemanningsbransjen: kvart million kroner. En av fem bedriftsrepresentanter tror det koster over en halv million. Her er det altså tale om feilansettelser uansett posisjon i bedriften eller lønnsnivå. Jo mer ansvarsfull stilling, jo høyere vil eventuelle avviklingskostnader sannsynligvis være. Likevel, en ny rekrutteringsprosess vil mest sannsynlig koste lite i forhold til de konsekvensene en feilansettelse allerede har gitt og fortsatt vil kunne gi i tiden fremover. I en bedrift med 25 ansatte koster én feilansettelse altså like mye som husleien for bedriften i et helt år. Det har lenge undret meg at mange bedriftsrepresentanter har så sterk fokus på dette, samtidig som de ofte følger en mer eller mindre velutviklet magefølelse når de gjør beslutning om ansettelse av nye medarbeidere ofte på sviktende grunnlag. Hilsen Per Bergerud Adm. direktør Proffice AS Antall utleide timer tredoblet på 10 år Etterspørselen etter bemanningstjenester har aldri vært større. Samtidig øker bedrifters vilje til å rekruttere innleid arbeidskraft til faste stillinger. Ferske bransjetall viser at norske bedrifter leide inn 9,2 millioner timer arbeidskraft i tredje kvartal 2006. Dette er en økning på 13,5 prosent sammenlignet med andre kvartal 2006, og en økning 33,2 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Går vi enda lenger tilbake i tid, viser tallene at antall utleide timer til norske bedrifter har mer enn tredoblet seg på 10 år; det vil si en økning på over 200 prosent. Bemanningsbransjen opplever en større anerkjennelse enn kanskje noen gang tidligere, ikke minst fordi den kan tilby svært fleksible løsninger mange bedrifter ikke hadde greid seg uten; være seg utleie av midlertidig arbeidskraft, supplerende arbeidskraft, deltidsansatte, kveldsarbeidere, etc. Kombinert med en rekordlav arbeidsledighet her i landet, på 2,2 prosent, bidrar dette til at markedet for bemanningstjenester vil fortsette å vokse. Antall utleide timer i tredje kvartal 2006 tilsvarer i arbeidskraft 19 119 personer i full stilling. I samme kvartal var antallet fastansettelser 1645, en økning på hele 47 prosent fra andre kvartal. Dette understreker det Proffice opplever, at norske bedrifter i større grad enn tidligere henvender seg til bemanningsselskapene for å få bistand til å rekruttere jobbsøkere til faste stillinger. Over ni av ti norske bedrifter innrømmer å ha ansatt minst én medarbeider som aldri burde vært ansatt, og over halvparten av de spurte mener det sosiale miljøet er skadelidende på grunn av dette. Det hersker også liten tvil om at feilansettelser koster bedriften dyrt i kroner og øre. Arbeidsmarkedet koker. Kampen om arbeidskraften er hard. Og muligheten for å ansette en medarbeider som viser seg å ikke fungere sosialt eller faglig, slik vedkommende gav inntrykk av på jobbintervjuet, er absolutt tilstede. En fersk, landsdekkende undersøkelse viser at 57 prosent av alle bedriftsrepresentanter som ble intervjuet mener at en av ti ansettelser i bedriften kan klassifiseres som feilansettelser, mens 25 prosent mener forholdet er to av ti. Kun syv prosent av de spurte kan si at de har vært heldige med alle sine ansatte. I Oslo er andelen enda lavere; bare to prosent av bedriftene her er utelukkende fornøyd med alle de ansatte. Ser vi derimot på bedriftens størrelse er små bedrifter med 10 20 ansatte noe flinkere enn større bedrifter til å ansette medarbeidere de er fornøyd med. Økonomiske og sosiale kostnader Feilansettelser koster bedriften dyrt, men ikke bare i kroner og øre. 57 prosent av de spurte i undersøkelsen mener at det sosiale miljøet i bedriften er skadelidende av feilansettelser, og det er små regionale forskjeller. Bedriftens størrelse har heller ikke stor innvirkning på svaret. Rent økonomisk estimerer fire av ti bedrifter en feilansettelse til å koste mellom 250.000 og 500.000 kroner, mens to av ti mener det koster over 500.000 kroner. Tallet for Oslo er enda høyere. Mer enn 500.000 250.000 500.000 Mindre enn 250.000 Vet ikke 18 % 16 % 28 % 38 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% Figur 1.1: Hva vil du anslå at en feilansettelse koster bedriften i kroner? Flere årsaker til feilansettelser Tallene fra undersøkelsen tyder på at feilansettelser er et altfor utbredt problem her i landet, og at konsekvensene er bekymringsverdige. Videre har Proffice undersøkt hva som kan være årsaken til at en person som på jobbintervjuet overbeviser om at han eller hun er den perfekte til jobben, siden viser seg å ikke inneha de nødvendige egenskapene, ferdighetene eller kvalitetene som trengs for å integreres i bedriften. Hvem har skylden? Og hvordan kan bedrifter i større grad i tiden fremover unngå feilansettelser? I følge de spurte bedriftsrepresentantene i undersøkelsen er det delte meninger om hvem som er hovedansvarlig for feilansettelsen. Flertallet, 60 prosent, mener det er den eller de som har ansvaret for selve rekrutteringen som kan lastes, mens 33 prosent mener jobbsøkeren selv er like ansvarlig som den som rekrutterer. 25 prosent skylder på at det ikke var nok kvalifiserte jobbsøkere å velge mellom. Alle disse svarene kan være forståelige. Å rekruttere en ny medarbeider krever i første omgang en stillingsannonse eller stillingsbeskrivelse som er såpass presis når det gjelder krav til erfaring, egenskaper og kvalifikasjoner at det er liten tvil om at den som søker jobben vet hva han eller hun faktisk søker på. Dernest kreves det både lang erfaring og et åpent sinn fra arbeidsgivers side i en intervjusituasjon i tillegg til 2 PROFFICE Det nordiske bemanningsselsskapet Det nordiske bemanningsselsskapet PROFFICE 3
en viss ydmykhet og en evne til å få jobbsøkeren til å føle seg komfortabel og fortrolig i situasjonen. Det er også viktig å skille mellom den personlige kjemien og magefølelsen som tre av fire sier de stoler på ved en ansettelse og jobbsøkerens faglige kvalifikasjoner, som ikke alltid er hva de gir seg ut for å være. Godt over halvparten av bedriftsrepresentantene i undersøkelsen har nemlig opplevd at søkere ikke har kunnet dokumentere påstått erfaring og kompetanse når dette har blitt etterspurt. Det tallet er høyt og urovekkende. Referanser er ofte dårlige ambassadører Undersøkelsen viser at det i tillegg til dokumentsjekk også kan lønne seg med en referansesjekk før en ansettelse. Per i dag er det 73 prosent av bedriftene som hevder å sjekke referanser; innen offentlig sektor er andelen enda større med 81 prosent. I små bedriftene med 10 20 ansatte er det til gjengjeld bare 67 prosent som gjør det. At det kan være nyttig å ta en telefon til en eller flere av referansene som jobbsøker oppgir, understrekes ytterligere av at hele 85 prosent av de spurte bedriftsrepresentantene hevder de har opplevd at en referanse gir opplysninger som ikke stemmer overens med det bildet jobbsøkeren har gitt av seg selv. En av ti svarer til og med at de har opplevd dette mange ganger. Praktiske prøver anerkjennes, men brukes ikke Man skal ikke nødvendigvis stole blindt på en referanse, men som en del av en helhetsvurdering kan det være et effektivt virkemiddel. Et enda bedre virkemiddel for å sikre seg at den man ansetter er kvalifisert for jobben kan være å la vedkommende gjennomgå en praktisk test (også kalt assessment) eller oppgave på selve jobbintervjuet. Litt avhengig av hva slags jobb det er snakk om, kan dette være en effektiv måte å luke ut søkere som ikke håndterer oppgaver de selv hevder å kunne mestre. Undersøkelsen viser at bruk av slike praktiske prøver i rekrutteringsprosessen er lite utbredt, men verdsettes høyt. Kun en av ti bedrifter hevder de hver gang tester jobbsøkerens kompetanse med konkrete oppgaver som skal løses der og da. Bedrifter i Oslo er flinkest på å teste hver gang, med 14 prosent, som likevel er et lavt tall. Videre svarer 20 prosent på landsbasis at de utfører praktiske tester, men ikke i tilstrekkelig grad, mens 40 prosent sier de ikke tester, men at de ser viktigheten av å gjøre det. Tallet er enda høyere i bedrifter med få ansatte; her svarer hele 49 prosent det samme. Ser vi på de ulike bransjene er det bedrifter innen administrasjon, økonomi, kontor og jus som er best i test, dobbelt så mange som landsgjennomsnittet tester jobbsøkere hver eneste gang. Til sammenligning er tallet innen industri, bygg og anlegg tilsvarende lavere. Innleid arbeidskraft kan redusere antall feilansettelser Proffice er eksperter på å bemanne bedrifter, både til faste og midlertidige stillinger. Vi bruker vår erfaring og anerkjente metoder til å finne rett kandidat til rett jobb. Dokumentasjon på at den utdanningen og kompetansen som fremlegges stemmer, samt referansesjekk utført av profesjonelle på området, er en udiskutabel forutsetning. Vår erfaring tilsier rett og slett at nettopp innleid arbeidskraft kan være et viktig virkemiddel for å sikre seg mot feilansettelser. ha de nødvendige ferdighetene og egenskapene han/hun ga inntrykk av på jobbintervjuet ha rett personlig karakter og/eller fungerer ikke sosialt med de øvrige ansatte ha rett kompetanse, det vil si utdannelse og erfaring Figur 1.2: Definisjon av feilansettelser FAKTA OM UNDERSØKELSEN 33 % 75 % 64 % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Undersøkelsen er landsrepresentativ, og utført av markeds- og samfunnsanalyseinstituttet InFact på oppdrag for Proffice, i oktober 2006. 1026 bedriftsrepresentanter med personalansvar deltok, og resultatene ble inndelt etter bedriftens størrelse, bransjesektor, samt geografisk. CRESTOCK Ny undersøkelse blant yrkesaktive nordmenn: Misfornøyde med kollegaen pynter på CV en Nordmenn er ikke nødvendigvis bare fornøyde med kollegene sine. Hele 40 prosent av den yrkesaktive befolkningen her i landet mener at de har kolleger som ikke burde vært ansatt i jobben. Det viser en ny, landsdekkende undersøkelse utført av InFact for Proffice, blant 525 yrkesaktive nordmenn over 18 år. Undersøkelsen avdekker dessuten at en av tre i aldersgruppen 18 24 år har pyntet på CV en sin. I Oslo og i Midt-Norge, samt i aldersgruppen 25 39 år, mener nesten halvparten av de spurte at de har kolleger som ikke burde vært ansatt. Blant de over 60 år derimot, er tallet betraktelig lavere, bare 28 prosent. Og dette til tross for at de fleste ansatte har vært gjennom jobbintervju der deres bakgrunn og utdanning ble nøye sjekket. Åtte av ti yrkesaktive sier de har vært gjennom et jobbintervju, og 59 prosent av disse ble bedt om å legge frem dokumentasjon og/ eller referanser på den utdannelsen og erfaringen de opplyste om muntlig eller i CV en. I Oslo måtte hele 73 prosent dokumentere opplysningene de gav, mens tilsvarende tall på Vestlandet bare var 42 prosent. Pynter på CV en Videre svarer over halvparten at de opplevde at denne dokumentasjonen ble sjekket ytterligere, enten papirene eller at referanser ble kontaktet. I aldersgruppen 18 24 år mener hele syv av ti at dokumentasjon de la frem ble ytterligere gjennomgått. At såpass mange i denne aldersgruppen ble undersøkt kan henge sammen med flere ting. Mange i denne aldersgruppen søker sin første jobb og har ergo ingen yrkeserfaring å vise til. En annen årsak kan være at det ikke er uvanlig at unge pynter på CV en. Undersøkelsen viser nemlig at selv om bare syv prosent av arbeidstakerne på landsbasis innrømmer å ha pyntet på CV en sin, innrømmer hele en av tre i aldersgruppen 18 24 år det samme. Misliker praktiske tester Når det gjelder praktisk testing før en eventuell ansettelse, svarer 27 prosent at de har vært gjennom dette, og tallet for menn er noe høyere enn for kvinner. Bedrifter i Sør-Norge uten Østlandet tester desidert mest, hele 48 prosent arbeidssøkere har blitt testet i denne regionen mot bare 13 prosent i Nord- Norge. Det er de yngste som testes mest, seks av ti i alderen 18 24 år sier at de har blitt testet med praktiske oppgaver, i tillegg til intervju. Det er delte meninger om hvorvidt dette er en positiv opplevelse eller ikke. På landsbasis opplevde over halvparten dette som positivt, men jobbsøkere i Oslo skiller seg ut: Kun en av ti synes dette var positivt, og ingen svarte at det var svært positivt. I Sør-Norge derimot opplevde 68 prosent testingen positiv. Uprofesjonell rekrutteringsprosess Men selv om arbeidsgivere på mange måter er i en suveren posisjon når de skal rekruttere er det ikke gitt at den beste kandidaten til syvende og sist har lyst på jobben. Også arbeidsgiver har en salgsjobb å gjøre underveis ved å selge inn både bedriften, stillingen og ikke minst seg selv. Undersøkelsen viser at hele en av fire yrkesaktive nordmenn har opplevd å søke en jobb der ansettelsesprosessen ble håndtert så uprofesjonelt at de mistet lysten på jobben. I Oslo er tallet enda høyere, hele 38 prosent svarer det samme her, mens i Nord-Norge er det kun en av ti som mener dette. Aldersmessig er det de yngste som i størst grad har hatt negative opplevelser knyttet til rekruttering, 42 prosent i alderen 18 24 år hevder å ha mistet lysten på en jobb på grunn av at rekrutteringen ble håndtert uprofesjonelt. Ja Nei Vet ikke 13 % 15 % 14 % 48 % 46 % 47 % Kvinner Menn Totalt 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 2: Har du inntrykk av at noen av dine kolleger kan oppfattes som feilansettelser? 4 PROFFICE Det nordiske bemanningsselsskapet Det nordiske bemanningsselsskapet PROFFICE 5
Utsyn: Å velge sine disipler Sysselsetting: Historisk lav tilgang på arbeidssøkere Et svensk nettsted skrev for en tid siden at Judas som en av Jesus disipler må ha vært tidenes feilansettelse. Jesus visste allerede ved ansettelsen at dette var en mann han kom til å få problemer med. Foto: Sveriges Riksdag Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt Med blikket fortsatt festet mot Sverige, må også statsminister Fredrik Reinfeldts to skandaløse statsrådsutnevnelser nå i høst også inngå i litteraturen om klassiske feilansettelser. Handelsminister Maria Borelius måtte trekke seg etter bare åtte dager i jobben. Men trolig har hun krav på tolv månedslønninger, slik svenske statsråder har hvis de ikke går inn i ny jobb i perioden tilsammen drøyt en million svenske kroner. Det samme gjelder for hennes kollega, kulturminister Cecilia Stegö Chilò, som måtte trekke seg like etter. Disse to feilansettelsene kostet svenske skattebetalere godt over to millioner kroner. Tom Nordlie var først hyllet og fikk så sparken i fotballklubben Start. Feilansettelse, mente alle tidligere i sommer. Men i Stavanger, bare noen mil unna har han samme sesong blitt Frelseren for Viking. Det samme med Rosenborgs Per Mathias Høgmo. Først frelser, så sykmeldt og så ut. Hvordan er det mulig? Fotballtrenere har et utsatt yrke. Kravene er nådeløse, pengene mange, og nedrykk er katastrofe, både for inntektene og fordi mange av nøkkelmedarbeiderne stikker av. De vil ikke spille på et andreklasses lag, og da må treneren blø. så rart. En bedrift ansetter nye medarbeidere fordi de virkelig trenger nye medarbeidere. Dette kan være som følge av at noen har sluttet, eller av at arbeidsmengden øker. Finner bedriftslederen en person han eller hun virkelig liker i rekrutteringsprosessen, er det lett å se bort fra mindre alarmer som kanskje burde ha gått. Det de fleste glemmer ved feilansettelser og dertil hørende avslutning av arbeidsforholdet, er de ikkekvantifiserbare kostnadene, som kan være langt større enn noen måneders etterlønn eller manglende synlige resultater. En sjekkliste på hva en feilansettelse koster: Rekruttering, lønn, andre ytelser, pensjon, diett, og sosiale kostnader. Juridisk bistand i forbindelse med avvikling av arbeidsforholdet. Etterlønn og sluttvederlag. Tap av prestisje til den som opprinnelig foresto rekrutteringen. Forvirring hos kunder og eksterne partnere. Tapte inntekter eller forretningsmuligheter på grunn av at feil medarbeider ble rekruttert. Ødeleggelse av bedriftskultur både internt og eksternt. Manglende fokus i perioden den feilansatte er i fokus. Tilgangen på arbeidssøkere er rekordlav og vi har nå den laveste ledigheten på 20 år i Norge. Samtidig er det høy tilgang på ledige stillinger. Dette gir et stramt arbeidsmarked. Men høy temperatur i arbeidsmarkedet legger press på ansettelsesprosessen og øker risikoen for feilansettelse. Ved utgangen av oktober var det registrert 53 400 helt ledige ved Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), noe som tilsvarer 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Dette er det laveste nivået på 20 år, og ledigheten fortsetter å gå ned med uforminsket styrke, i følge NAV. Mange stillingsutlysninger, få ledige søkere Men arbeidsledigheten er kun én del av bildet av det norske arbeidsmarkedet. En annen del består av sysselsettingen, og den øker. I SSBs siste tall ser vi at antallet sysselsatte steg med 69 000 i tredje kvartal i år sammenlignet med tredje kvartal i 2005. Antallet utlyste stillinger i mediene bekrefter denne utviklingen; i oktober var det 48 prosent flere ledige stillinger utlyst i norske medier enn samme periode i fjor, det vil si at bare i løpet av oktober registrerte NAV 32 000 nye ledige stillinger. Det er over 1000 utlysninger per dag i snitt. Samtidig er tallet på nye arbeidssøkere som melder seg til NAV rekordlavt, omtrent 600 melder seg per virkedag (se tabell). Selv om dette tallet svinger er trenden fortsatt sterkt nedadgående og uttrykker et arbeidsmarked med få permitteringer og oppsigelser. Presset ansettelsesprosess Ser vi på økningen i antall sysselsatte fra tredje kvartal 2005 til tredje kvartal i år, er 46 000 nye deltidsarbeidende, ifølge SSB. Flere eksperter mener dette viser at Beholdning helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere 120 000 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 Figur 4: Beholdning Tilgang 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Tallene i aksen til venstre og den røde streken, viser utviklingen i antall arbeidsledige fra januar 2001 til oktober 2006. Tallene i aksen til høyre og den blå streken, viser utviklingen i antallet arbeidssøkere som melder seg til NAV per dag i samme periode. Mer presist utrykker den røde grafen beholdningen av helt ledige og tiltaksdeltagere, og den blå grafen tilgangen på ordinære arbeidssøkere til NAV per virkedag. ansettelsesprosessene til arbeidsgiverne i det offentlige og bedriftene rundt om i landet er under press. Midlertidige ansettelser kan også være et uttrykk for at arbeidsgiveren egentlig vil ha noen annen i stillingen, folk de ikke får tak i på grunn av det trange arbeidsmarkedet, sa blant annet forsker Nina Amble ved Arbeidsforskningsinstituttet til Dagsavisen da SSB offentliggjorde sin undersøkelse 8. november i år. Feilansettelse er en risikofaktor i ansettelsesprosesser. Når denne prosessen utsettes for press, blir de ulike faktorene i prosessen også mer eksponert og avgjørende. Med historisk lav tilgang på nye arbeidssøkere er en nyansettelse i utgangspunktet verdifull. 1 200 1 100 1 000 900 800 700 600 500 Tilgang ordinære arbeidssøkende per virkedag De fleste bedrifter i Norge er små og har ingen fokusert personalfunksjon. Derfor er det ofte topplederen eller linjeledere som ansetter medarbeidere. Dermed mangles en fast metodikk for å sjekke jobbsøkerens referanser, personkjemi mot den eksisterende organisasjonen og at kandidaten i virkeligheten er den han eller hun utgir seg for å være. Noen stoler først og fremst rett og slett på magefølelsen, og det er ikke Kilder: Arbeidsmarkedet nå oktober 2006, NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen), 2.11.2006 Arbeidskraftundersøkinga. Sesongjusterte månadsvise tall, august 2006, SSB (Statistisk Sentralbyrå), 8.11.2006 Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal 2006, SSB (Statistisk Sentralbyrå), 8.11.2006 Dagsavisen 8.11.2006 6 PROFFICE Det nordiske bemanningsselsskapet Det nordiske bemanningsselsskapet PROFFICE 7
VÅRE FORRETNINGSOMRÅDER Fleksibel bemanning: Forretningsområdet omfatter vikariater og formidling av kandidater og er selve grunnfjellet i selskapet. Formålet er å presentere konkurransedyktige og fleksible løsninger for bemanningsbehov, enten disse er kortsiktige eller langsiktige. Vi har god bredde i egne kandidatbaser som følge av våre mange forretningsområder. Som en langsiktig samarbeidspartner kan vi understøtte kundenes visjoner og strategier. Selection: Forretningsområdet kvalitetssikrer enten hele eller deler av rekrutteringsprosessen av ledere, mellomledere, spesialister og operativt personell. Vi har lang og veldokumentert erfaring fra utvelgelse av medarbeidere på alle nivåer. Management for hire: Formålet med Management for hire er å skape kontinuitet i ledelsesprosessen. Vi leier ut ledere, spesialister og rådgivere med erfaring og lederkompetanse fra en rekke forskjellige bransjer og miljøer. FAKTA OM PROFFICE- KONSERNET Etablert 1960 Over 60 kontorer i Sverige, Norge, Finland og Danmark Notert på Stockholmsbørsen Ansatte 2005: ca. 10 000 årsverk Markant vekst: 1994: MSEK 128, 1999: MSEK 1.388, 2005: MSEK 2.421 FAKTA OM PROFFICE AS Etablert i Norge i 1985 Landsdekkende med 30 avdelingskontorer i Norge Mer enn 7 000 medarbeidere utførte oppdrag for oss i 2005 ISO 9001-sertifisert Markant vekst: 1997: MNOK 115, 2000: MNOK 316, 2005: MNOK 558 Den norske virksomheten omfatter også selskapene Tennebø & Partners AS og Dfind AS. FORRETNINGSIDÉ Med stor kunnskap og engasjement leverer vi effektive bemanningsløsninger til bedrifter og organisasjoner i Norden. Vi tilbyr også mennesker den enkleste veien til ny jobb. VÅRE LEDESTJERNER Mot Driv Handlingsfrihet Nærhet Proffice AS Prinsensgate 5 Boks 828 Sentrum 0104 Oslo Telefon +47 22 31 38 00 info@proffice.no Kontaktperson PAMA Per Bergerud Adm. direktør Tel +47 400 21 450 per.bergerud@proffice.no www.proffice.no