WWF-Norge Kristian Augusts gate 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Til Energi- og miljøkomiteen: - Innspill til Miljøverndepartementets budsjett - Innspill til Olje- og energidepartementets budsjett 3. november 2009 WWFs hovedpunkter: 2010 er året Norge skal stanse tapet av biologisk mangfold: - Naturmangfoldloven overordnet styringsverktøy og en forpliktende bruk av føre-var og vitenskaplige anbefalinger - Årlige opptrappinger av midler til bevaring av naturmangfold - Styrke miljøkompetansen i kommunene - Økt bevilgningene til skogvern og redusere miljøfiendtlige subsidier - Øke midler til helhetlig vannforvaltning - Øke innsatsen for villaksen Statoil må ut av tjæresand i Canada Krav om årlige, nasjonale klimagasskutt Tiltak for å kutte norske klimagassutslipp med 40 prosent innen 2020 Naturmangfoldloven Programkategori 12.20 (naturmangfold og friluftsliv) Norge har som mål å stanse tapet av naturmangfold innen 2010, og i 2009 kom endelig den nye naturmangfoldloven som skal være et overordnet styringsverktøy for bevaring av naturmangfold i Norge. Miljøverndepartementet skal i 2010 legge fram en samlet oversikt over naturtilstanden i Norge - en naturindeks. Også Artsdatabankens liste over truede dyre- og plantearter i Norge skal revideres i 2010. Tap av biomangfold regnes ofte som en kompleks problemstilling, men den norske rødlista er krystallklar på at det er arealbruksendringer på land og fiskeri- og havbruk i sjø som er blant de største truslene. Et viktig tiltak for å stanse tapet av biomangfold er å få kontroll med forbruket av areal. Til forskjell fra EU mangler Norge målsettinger i sin vernepolitikk. Politiske ambisjoner om å verne for eksempel "mer" skog uttrykkes fra flere partier og i stortingsmeldinger, men det er ikke etablert mål om hvor vi skal. Det er ikke mangel på klare faglige anbefalinger, der et minimum på 5 prosent og en anbefaling på 10 prosent er angitt. Slike mål må også vedtas formelt, og areapolitikk og budsjettering må styres slik at målet kan nås innen rimelig tid. Den nye naturmangfoldloven har nedfelt en målsetning om bærekraftig bruk av hverdagsnaturen, og gir muligheter for vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper også på et lokalt og regionalt nivå. Årets statsbudsjett øker bevilgningene til naturmangfold, men midlene er likevel langt fra tilstrekkelig for å nå målsetningen om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Det er derfor avgjørende at disse bevilgningene følges opp med opptrappinger i de kommende statsbudsjettene slik at dette arbeidet kan sikres stabile rammevilkår i årene som kommer.
Fiske i norske farvann er også en trussel mot økosystemer og enkeltbestander. Vi har sett en svært gledelig utvikling de siste to årene med 75 prosent av norske fiskerier i en miljøsertifiseringsprosess og sterk reduksjon av ulovlig fiske og fredning av blant annet ål og begrensninger i fisket etter hummer og kysttorsk. WWF ønsker konkrete tiltak for å bedre tilstanden hos arter som er truet av overfiske. Det mest effektive er å frede arter der bestandsutviklingen er svært negativ (eksempel hummer og nordsjøtorsk) og redusere kommersielt fiske på arter som er viktig føde for andre arter, der det er fare for økosystemeffekter av overfiske (eksempel tobis og kolmule). Forslag til komitémerknad: Naturmangfoldloven må bli det overordnede styringsverktøyet som sikrer bærekraftig bruk av all natur og som legger føringer for all virksomhet som berører naturverdier. Dette innebærer også at mål for vern av ulike typer natur og arter må nedfelles i sektordepartementenes statsbudsjett samt en forpliktende bruk av føre-var og vitenskaplige anbefalinger ved fastsettelse av fiskekvoter og andre forvaltningstiltak. Det er et klart behov for å følge opp arbeidet for naturmangfoldet gjennom opptrappinger i de kommende statsbudsjettene slik at gjennomføringen kan gis stabile rammevilkår. Mangelfull satsing på miljøkompetanse i kommunene Programkategori 12.20 Norske kommuner har fått et stadig større ansvar for naturforvaltningen uten at dette følges av tilstrekkelige midler til kompetansebygging. Klima- og energiplaner, oppfølging av den nye naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, helhetlig vannforvalting gjennom vanndirektivet og forvaltning av verneområder krever solid naturfaglig kompetanse. Regjeringen lovte i 2005 å "gjenreise fagkompetansen i kommunene innen natur- og miljøvern", men svært lite har skjedd på fire år. I den nye regjeringsplattformen lover regjeringen å "sikre kommunenes kapasitet og kompetanse for å håndtere de nye plan- og miljøoppgavene". Så langt har ikke tilstrekkelige ressurser kommet inn i kommunekassene. I Nationens artikkel fra 23.oktober etterlyser to Arbeiderparti-ordførere fra hhv. Hattfjelldal og Ringebu slike midler. Forslag til komitémerknad: Det er et stort behov for økte ressurser for å gjenreise miljøkompetansen i kommunene og arbeidet må starte med 215 mill. kroner over statsbudsjettet i 2010 og med videre opptrappinger i de kommende statsbudsjettene slik at årlige bevilgninger er på 450 mill. kroner for å sikre miljøvernstillinger i alle kommuner. Øk bevilgningene til skogvern fjern subsidier til drift i ulendt terreng Programkategori 12.20, kap. 1427. Programkategori 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak, Landbruks- og matdepartementets budsjett. Halvparten av artene på rødlista lever i skog. Hovedårsaken til at så mange arter i skogen er truet, skyldes skogsdrift og omforming av skogens mange livsmiljøer. Norge har kun vernet 1,7 prosent av den produktive skogen. Evalueringen av skogvernet avslører et akutt vernebehov på 4,6 prosent og et langsiktig vernebehov på 9,6 prosent. Behovet for å øke vernet er derfor stort.
Den nye regjeringen har lovet å øke skogvernet og redusere antall rødlistearter. Dette må tas høyde for i bevilgningene til skogvern i budsjettet. Det fremlagte budsjettet står på stedet hvil og vil dermed forhindre de målsetningene Regjeringen har satt seg for biologisk mangfold. Forslag til komitémerknad: Skal tapet av biologisk mangfold stanses i Norge, er det et klart behov for økt vern av skog, både gjennom tradisjonelt og frivillig vern. Komiteen ber derfor om at det bevilges ytterligere midler for å sikre nødvendig progresjon i skogvernet. Over de neste 6 årene er det nødvendig med nærmere 4 mrd. kroner for å dekke det gjenstående skogvern, dvs. ytterligere ca 3 prosent vern. Posten hos Landbruks- og matdepartementet som blant annet går til veibygging og drift i bratt terreng er økt med 25 mill. kroner for 2010. Dette er en svært uheldig bruk av offentlige midler som WWF og SABIMA har kritisert mange ganger. Subsidier til nye skogsbilveier og bevilgninger til hogst i ulendt terreng kan bidra til ødeleggende inngrep i relativt uberørte områder hvor mange av de sjeldne artene fortsatt har levedyktige bestander. Forslag til komitémerknad: Subsidier til nye skogbilveier og bevilgninger til hogst i ulendt terreng reduseres med 25 mill. kroner og det skal legges vekt på bevaring av biologisk mangfold ved bruk av midler under denne posten. Øk innsatsen på helhetlig vannforvaltrning Programkategori 12.20, kap. 1400, 1410, 1427: Opptrappingsplanen for helhetlig vannforvaltning i St.prp. nr. 75 (2007-2008) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS følges ikke opp i årets budsjettforslag. Det har blitt utarbeidet grundige beregninger av kostnadene ved å oppfylle vanndirektivets krav. Ressursene skal spesielt benyttes til overvåking, forskning på og utvikling av klassifiseringssystem, samt styrket forvaltning. Det er svært viktig at opptrappingsplanen følges opp for 2010 da en skal i gang med en ny planperiode og starte opp arbeidet med de resterende vannområdene, samt for å sikre en god start på overføring av vannregionmyndigheten til fylkeskommunene. Forslag til komitémerknad: Det er behov for å følge opp arbeidet med helhetlig vannforvaltning etter opptrappingsplanen i St prp. nr. 75 (2007-2008) og komiteen viser til enstemmig merknad i Innst. S nr. 131 (2008-2009): "Komiteen mener at det ressursbehovet som er anslått i proposisjonen, bør følges opp som et minimum". For å trappe opp arbeidet fram mot 2014, bør bevilgningene økes med 20 mill. kroner, ut over de 33 mill. kroner som er foreslått og som bare er en videreføring av 2009-nivå. Sikre de ville laksebestandene Programkategori 12.20:
Norge har et særlig ansvar for å sikre de ville laksebestandene, men dette kan ikke kun gjøres gjennom bevilgninger til bekjempelsen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (kap. 1427 post 21). WWF mener det er svært avgjørende at man nå får en helhetstenkning for å bevare villaksen. Forslag til komitémerknad: Villaksen trenger ytterligere vern og oppdrettsanlegg for laks og ø rret skal ikke være lokalisert i nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. De nasjonale laksefjordene og laksevassdragene skal ikke åpnes for andre aktiviteter, som oljeomlastning og utslippstillatelser, som vil være enda en trussel mot villaksens eksistens. Statoil ut av tjæresand i Canada OED - Kap. 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA Utvinning av tjæresand i Alberta, Canada verken er eller kommer til å bli miljømessig bærekraftig. Dette gjelder både den lokale miljøbelastningen i et område på størrelse med Sør-Norge, og de globale konsekvensene i form av økte utslipp av klimagasser. Statoil må derfor vise lederskap, og respektere både internasjonale forhandlinger i FN-regi og norske tverrpolitiske prinsipper og trekke seg ut av tjæresand. Den norske stat eier 67 prosent i Statoil (mars 2009), og derfor må Regjeringen opptre som en aktiv forvalter av denne majoritetsposten. Det innebærer at det må gis tydelige signaler til Statoilstyre og ledelse om at selskapets strategiske satsinger skal ligge innenfor største eiers etiske normer, inkludert de tverrpolitiske målene i klimapolitikken Forslag til komitémerknad: Statoil satsing innen utvinning av oljeressursen tjæresand er uforenlig med norsk klimapolitikk og verdens verste måte å lage bensin på. Regjeringen må bruke Norges dominerende eierposisjon i Statoil til å trekke selskapet ut. Nasjonalt Klimagassbudsjett Nasjonalbudsjettet og kapittel 9 resultatområde 4, Eit stabilt klima og rein luft Definisjonen av et klimagassbudsjett er gitt i Miljøverndepartementets budsjett for 2009: "I sammanheng med arbeidet med klimagassbudsjett vil Regjeringa vidareutvikle eit nyttig internt verktøy for klimagassutslippsvurdering i budsjettprosessen. Det vil omfatte ei vurdering av klimagassverknadene av forslag som fremmast i budsjettprosessen, der det er relevant. Dette skal utgjere grunnlag for å vurdere klimaaspektar ved sentrale budsjettforslag og bidra til at statsbudsjettet samla sett får ein best muleg klimaprofil." Ett klimagassbudsjett er svært viktig som styringsverktøy for å gjennomføre Norges klimamål per sektor og sørge for god samordning, overordnet styring, forutsigbarhet og prioritering av tiltak. Det er derfor overraskende at Nasjonalbudsjettet kun referer at: "Som en del av klimaforliket skal det i budsjettdokumentene rapporteres om utviklingen i utslippene av klimagasser og gjennomføringen av klimapolitikken"
Soria Moria II sier: "at det i forbindelse med oppfølgingen av bærekraftstrategien, og i de ordinære budsjettframlegg, skal legges fram en rapportering/klimagassbudsjett som vurderer konsekvensene for klimagassutslipp og som rapporterer om utslippsutviklingen og gjennomføringen av klimapolitikken". Dette svarer til enigheten i klimaforliket. WWF er svært skuffet over at klimagassbudsjettet ikke nevnes i det hele tatt i Nasjonalbudsjettet, selv om det i Miljøverndepartementets budsjett nevnes et eksempel på hvordan et slikt verktøy kan uformes. WWF mener at arbeidet med å lage et klimagassbudsjett må forseres og forankres bedre i Finansdepartementets regulære budsjettarbeid og i bærekraftstrategien i Nasjonalbudsjettet. Sett i lys av klimautfordringen, det tidskritiske i å snu utslippsveksten og Norges høye utslipp er det en spilt mulighet at det ikke er noe klimagassbudsjett i statsbudsjettet. Forslag til komitémerknad: Klimaforliket innebærer et krav om etablering av et nasjonalt klimagassbudsjett og statsbudsjettet for 2011 må utarbeides ved hjelp av internt verktøy for klimagassutslippsvurdering i budsjettprosessen. Det skal rapporteres på hvordan dette verktøyet har blitt operasjonalisert i revidert statsbudsjett 2010. Det skal videre redegjøres i Nasjonalbudsjettet 2011 for klimagassbudsjettet for 2011 og for perioden fram til 2020. Årlige, nasjonale klimagasskutt Nasjonalbudsjettet og Programkategori 12.40 Klima og forureining I MDs statsbudsjett vises det til målsetningen i St.meld. nr. 34 (2006 2007): "Konsentrasjonen av klimagassar skal stabiliserast på eit nivå som vil hindre farleg, menneskeskapt påverknad av klimasystemet i tråd med artikkel 2 i Klimakonvensjonen. Den globale temperaturen skal ikkje auke meir enn 2 ºC samanlikna med førindustrielt nivå." Norge fikk langvarig applaus under klimaforhandlingene i Bangkok 8. oktober, da det ble kjent at regjeringen vil kutte utslippene med 40 prosent innen 2020. Regjeringens nye klimamål vil få store konsekvenser for norsk næringsliv og norske forbrukere. Det tar tid å få effekt av langsiktige virkemidler. Derfor vil de største kuttene nødvendigvis komme mot slutten av perioden. Men skal man klare målet om 40 prosents reduksjon i forhold til 1990-nivå må de innenlandske utslippene reduseres hvert år fra og med nå. Dette må styres gjennom årlige klimabudsjett. Figuren viser hvor mye norske innenlandske klimautslipp må ned i perioden fram til 2020 (regjeringens 40 prosent-mål) og videre til 2050 (internasjonalt anerkjent mål om 85 prosent kutt). Fram til 2020 skal 2/3 av norske utslipp kuttes i Norge og innen 2050 skal 85 prosent av utslippene kuttes i Norge.
Regnestykke viser at for å nå Regjeringens nye mål, må utslippene ned med 2,5 % hvert år i perioden 2010 2013. Fra 2014 2020 må utslippene ned med 5 % årlig. Forslag til komitémerknad: For å nå Regjeringens nye klimamål, må utslippene ned med 2,5 % hvert år i perioden 2010 2013. Fra 2014 2020 må utslippene ned med 5 % årlig. Konkrete, årlige mål for de norske innenlandske klimautslippene må med som en del av nasjonalbudsjettet for 2011. Tiltak for å kutte norske klimagassutslipp med 40 prosent innen 2020 MD - Programkategori 12.40 Klima og forureining og OED - Programkategori 18.10 Programkategori 18.25 Energiomlegging, og Programkategori 18.30 Teknologi og internasjonalisering Den nye regjeringsplattformen og statsbudsjettet gir nye, og mer offensive klimamål, men det mangler konkrete virkemidlene på de fleste områder. For å kutte de norske klimautslippene med 40 prosent innen 2020 foreslår WWF en rekke tiltak som inkluderer å redusere total energiforbruk med særlig fokus på fossile energikilder samt en kraftig økning av fornybarandelen i Norge. Behovet for fornybar energi skyldes særlig tre faktorer: Elektrifisering skal fase ut fossilbare brensler (17 TWh) Norge skal hjelpe Europa med å nå sine klimamål ved å øke eksporten av fornybar energi Øke energiintensitiv industri for lavkarbonløsninger i Norge (for eksempel silisium&aluminium-industri til solceller/vindmølleprodukter), i nærheten av kraftproduksjonen
Tiltakene med tilhørende utslippsreduksjon og behov for elektrisitet er oppsummert i tabellen: Tiltak Utslippsreduksjon Elbehov Delvis elektrifisering av persontrafikken 3,3 Mt CO 2 e/år 5 TWh/år (halvparten av bilene er byttet ut med elektriske biler i 2020) Delelektrifisering av petroleumssektorene 3,3 Mt CO 2 e/år 5,4 TWh (strøm fra land på utstyret som i dag har elektrisk drift): Utskifting av alle oljekjeler 3,1 Mt CO 2 e/år 6 TWh Høyhastighetstog 1,4 Mt CO 2 e/år 0,6 TWh CO2-fangst fra utvalgte punktutslipp 5,2 Mt CO 2 e/år Energieffektivisering 1,7 Mt CO 2 e/år Gir ytterligere kraftoverskudd Totalt utslippskutt 18,0 Mt CO 2 e/år (Referanser: EBL 2009, SFT 2009, Samferdselsdepartementetet, 2009 og Norsk Bane 2009) Tiltakene i tabellen skal gjennomføres ved hjelp av forskjellige virkemidler: Total energibruk skal ned ved å øke avgifter på elektrisitet og fossile utslipp. Økt produksjon og eksport av fornybar energi krever bedre rammebetingelsene for energiproduksjon, økt kraftnettkapasitet i Norge og til Europa samt strategiske valg av utvikling og plassering av framtidsrettet industri. Redusert fossil energibruk ved elektrifisering krever politiske vedtak og gjennomføring av elektrifisering av petroleumssektor/transportsektor. Fornybar energiutbygging har også en miljøkonsekvens og naturhensyn må ivaretas gjennom helhetlige planer som velger områder og teknologi med minst naturkostnad. Elektrifiser norsk sokkel med fornybar energi Programkategori 18.10 Offshore vindkraftutbygging: Legg frem en handlingsplan for elektrifisering av sokkelen med utgangspunkt i krav om elektrifisering av alle nye installasjoner og prioritert elektrifisering av felt med relativt høy gjenværende levetid og potensial som oppkoblingspunkt mot offshore vindkraft. Teknologiutvikling - 1 mrd. kroner til et testsenter og infrastruktur for utprøving av forskjellige teknologier for flytende offshore vind produksjon. Implementering - garantert minstepris på kraft levert fra vind til plattform for å få en kombinert satsning på offshore vindkraft basert på eksisterende teknologi (bunnfast) og elektrifisering av utvalgte deler av sokkelen. Statnett pålegges å bygge ut infrastruktur for elektrifisering av prioriterte felt med kombinert tilrettelegging for oppstart av test/demonstrasjonsprosjekter for både bunnfaste og flytende havvind i
tilknytning til olje og gass installasjoner. Dette finansieres gjennom nettleie og tilknytningsplikt for offshore installasjoner. WWF takker for muligheten til å presentere våre synspunkt for energi- og miljøkomiteen og ønsker lykke til i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Vennlig hilsen WWF v/ generalsekretær Rasmus Hansson Ta gjerne kontakt om dere ønsker ytterligere informasjon: Rasmus Hansson, generalsekretær WWF, rhansson@wwf.no, tlf: 90 68 63 13 Maren Esmark, leder naturvernavdelingen WWF, mesmark@wwf.no, tlf: 97 18 33 79 Arild Skedsmo, leder klimaavdelingen WWF, askedsmo@wwf.no, tlf: 99 46 35 31 Christian Pedersen, rådgiver naturmangfold WWF, cpedersen@wwf.no, tlf: 93 41 16 63 Ingeborg Wessel Finstad, rådgiver naturmangfold WWF, iwfinstad@wwf.no, tlf: 93 48 26 93