Stamfisk og kjønnsmodning. Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll

Like dokumenter
Kapittel 12 5 Kjønnsmodning

Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett

Lysstyring - kjønnsmodning laks og torsk

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Lys, miljø og kjønnsmodning

Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

En innføring i kråkebollens reproduksjonssyklus og bestemmelse av reproduksjonsstadie basert på gonadeprøver

Reproduksjonsfysiologi hos marine kaldtvannsarter i oppdrett

Vekst og kjønnsmodning i kveite: Interaksjoner og koblinger til lysperiode

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Cryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Temporale forskjeller i reproduksjonsutvikling hos to morfer av røye (Salvelinus alpinus)

PREPARATOMTALE. Gonazon

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Hormonstimulering ved assistert befruktning

Assistert befruktning i laboratoriet

Fiskevelferd og etikk

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Kapittel 10 5 Påvekstfasen

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Reproduksjonsbiologi Arne Sunde IC 2002

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Hva er bærekraftig havbruk?

NORMAL PUBERTET. D. Veimo. Bergen 2012 DV

Nevroendokrin regulering av kjønnsmodning

Endokrint virkende miljøgifter

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE :.:.~.

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Havbruksforskning

Hormonbehandling av ungdom med kjønnsdysfori. PMU, 2018 Lars Krogvold

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Teori bak hormonstimuleringen. Stimuleringsmodeller ved IVF/ICSI. Hormonstimulering ved assistert befruktning

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Livshistorie. Elv Hav.

Effekter av kjønnssteroider på genetisk uttrykk av leptin og vitellogenin i lever hos røye (Salvelinus alpinus)

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Successful fertilization. Stimuleringsregimer for Assistert Befruktning. Hypothalamus hypofyse ovarie aksen

Kveite - fokus på tidlige stadier

Grunnleggende cellebiologi

Rapport 2/2016 Utgitt januar Ørretrogn til konsum. Sten I. Siikavuopio, Stein H. Olsen og Monica Kalberg (Svanøy Havbruk)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Dag Hansen daglig leder

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Receptal vet. 4 mikrog/ml injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Vanligste symptom. Anovulatorisk infertilitet. Oligo Amenore. WHO I Hypothalamisk/hypofysær svikt (hypogonadotrop hypogonadisme)

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Bare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag

Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite. Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud

GnRF vaksine. Bedre dyrevelferd

Evaluering av vekst og pubertet

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Måling av kjønnshormoner. Kjønnshormonforstyrrelser menn. Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015

233'5(77625*$1,60(5ÃÃ0,/- 9(.67Ã2*Ã '1,1* 3URJUDPOHGHUÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx)

Alder og fertilitet. Bakgrunn. Mødre godt opp i alderen. Hvorfor vente? Modell: Biologiske fakta. Fødselsrate egne egg vs donor egg

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Bestandssituasjonen for villtorsk 3.1. Figur 1

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF

Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk (LYSTORSK)

Sterilisering av oppdrettslaks

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Regulatorisk toksikologi BIO Hva jeg vil snakke om? Metoder Reproduksjonstoksikologi. Center for the Evaluation of Risk to Human Reproduction

Status for de pelagiske bestandene

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Status og utfordringer rognkjeks

Rognproduksjon hos berggylt

Mean age at childbearing

Håndbok i kveiteoppdrett

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Naturlig syklus. Stimuleringsmodeller ved IVF/ICSI. Hormonstimulering ved assistert befruktning (ART) Hormonstimulering ved assistert befruktning (++)

Domestisering av marine arter

HAVFORSKNINGSTEMA MILJØEFFEKTER AV TORSKEOPPDRETT

Sen pubertet og hypogonadisme

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Produksjon og marked - Atlantisk Laks

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Ernæringsterapi Kjønnshormoner

Transkript:

Stamfisk og kjønnsmodning Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll

En vellykket reproduksjon er forutsetningen for alt liv kontroll av reproduksjonen hos en art er en forutsetning for akvakultur

8th International Symposium on Reproductive Physiology og Fish Holdt i St Malo, Frankrike i juni 2007 Ca 400 deltakere 73 foredrag 220 postere Temaene spente fra neuroendokrin regulering av kjønnsmodning til reproduktive strategier.

Stamfiskhold, fekunditet, eggkvalitet Modningskontroll, enkjønnete bestander, steril fisk

LIVSSYKLUS Noen arter trenger hormonbehandling for å kunne fullføre sluttmodning og gyting. Noen arter gyter spontant, andre må strykes. Stryking må tilpasses antall porsjoner (en flere). Riktig vanntemperatur svært viktig! Sluttmodning av rogn og melke Tidspunkt for første modning og gyting manipuleres med endring av fotoperiode. Riktig stamfiskernæring viktig svært energikrevende prosess. Gametogenese dannelse av rogn og melke Vekst - pubertet Gyting - befruktning Tidlig utvikling Kjønnsdifferensiering Maternalt innlagt RNA, hormoner, næringsstoffer har betydning for utvikling Miljøbetingelser / hormonbehandling kan påvirke kjønnskarakterer Vekst og pubertet har en sterk fysiologisk kobling. Lys og fôrrasjon kan brukes for å påvirke begge.

HJERNE-HYPOFYSE-GONADE-AKSEN Fotoperiode Temperatur Ernæring Feromoner Abiotiske miljøfaktorer (forurensing etc) GnRH Aktivering før pubertet Kisspeptin/GPR54 (hjerne)? Leptin (fettvev)? IGF-1 (lever)? Gonadotropiner (FSH/LH) Stress/Cortisol Estradiol Testosterone (ovarievekst) - Kjønnsteroider Progestiner (sluttmodning) +/-

HJERNE Viktigste funksjon i BPG-aksen er stimulering av gonadotropin-syntese i hypofysen, via Gonadotropin Releasing Hormone (GnRH)

HJERNE Gonadotropin-releasing hormones (GnRH) Miljøfaktorer? OB TE OT CCe NPOav MO DA GnRH FSH LH Kjønnssteroider, vekstfaktorer Gonade

HYPOFYSEN Rostral Pars Distalis Pars Nervosa Proximal Pars Distalis Pars Intermedia Flere viktige protein-hormoner blir produsert i hypofysens ulike deler Stimulering eller inhibering via releasing hormones og inhibiting factors fra hjernen I fisk skjer overføring av hormoner fra hjernen til hypofysen via neurosekresjon

GONADOTROPINER FSH - Follicle Stimulating Hormone LH Luteinising Hormone Heterodimere glycoproteiner Felles -subenhet Hormon-spesifikk -subenhet FSH er karakterisert fysiologisk og biokjemisk) i et lite antall arter Fysiologiske studier vanskelige pga av at analysemetode er tilgjengelig for meget få arter (fr a laksefisk) Fox, K. M. et al. Mol Endocrinol 2001;15:378-389

LOKALISERING AV GONADOTROPE CELLER I HYPOFYSEN FSH LH FSH og LH blir produsert i ulike celler i kveitehypofysen GTH Weltzien et al, 2003

VIRKEMÅTER OG EFFEKTER FSH + GnRH I + LH Konstitutiv, regulering av transkription Pulsatil, regulering av frisettelse Tidlig utvikling av oocytter Estradiol-17 -syntese ovarievekst Rekruttering av oocytter til neste gytesesong? Produksjon av modningsindusterende steroid(mis) Sluttmodning Ovulasjon

LIVSSYKLUS Sluttmodning av rogn og melke Gyting - befruktning Gametogenese dannelse av rogn og melke Tidlig utvikling Vekst - pubertet Kjønnsdifferensiering

OVARIE Endokrin funksjon: Produksjon av kjønnssteroider og prostaglandiner Kjønnsceller, lagrer også næring til embryo

OOGENESE Fornying av oogonier Oocyttvekst Sluttmodning og ovulasjon Meiosis start Meiosis arrestert i profase I Meiosis gjenopptatt

VITELLOGENESE Leversyntese og -sekresjon, og spesifikt opptak i oocyttene av plommeproteinet vitellogenin (VTG; tre ulike former). Kontrollert av FSH og estradiol-17 (E2) Hovedårsak til rask ovarievekst E2 kontrollerer også syntese og innlegging av eggeskallsproteinene VTG P450-arom E2 E2 FSH T

Granulosa celle Theca celle TOCELLE-MODELL FOR STEROIDSYNTESE FSH Cholesterol FSH Testosterone (T) E2 P450 Aromatase T Estradiol-17b (E2) Oocytt

OOCYTTUTVIKLING I ATLANTISK LAKS (I) Primær vekstfase: Perinucleolus-stadier Sekundær vekstfase: Cortical alveoli-stadium Nu Eggeskall Nu Oljedråpestadium Taranger at al. 1999

OOCYTTUTVIKLING I ATLANTISK LAKS (II): vitellogenese Plommekorn Eggeskall YG YG Sekundær plommefase Tertiær plommefase Taranger et al. 1999

OVARIEVEKST I TORSK 35 30 female cod Primær vekstfase GSI 25 20 15 Rekruttering av oogonier? 10 Kortikale alveoli Gyting 5 Vitellogenese 0 1.5.05 1.6.05 1.7.05 1.8.05 1.9.05 1.10.05 1.11.05 1.12.05 1.1.06 1.2.06 1.3.06 1.4.06 date

SLUTTMODNING OG OVULASJON 1. pollegeme Ovulasjon GVBD GVM 1. Meiose gjenopptatt 1. Meiose ferdig 2. Meiose arrestert i metafase

SLUTTMODNING OG OVULASJON 17 -P MIS*(17,20 -P) 20 -HSD MIS, prostaglandiner *MIS = Maturation Inducing Steroid Også ved sluttmodning skjer steroidesyntesen via tocelle-modellen. Modningsinduserende steroid (MIS) virker dels via en membran-bunden reseptor på oocytten (sluttmodning), dels intracellulært (ovulasjon), sammen med prostaglandiner

SLUTTMODNING AV EGG - PORSJONSGYTERE 2 Noen egg sluttmodner og blir ovulert mens andre fortsatt er i vitellogenese. 3 1 Pelagiske egg tar opp store mengder vann under sluttmodning predatorbeskyttelse og mekanisk hjelp ved ovulasjon. En VTG-form virker forutbestemt for å splittes opp i aminosyrer og peptider for å øke osmotisk trykk ved vannopptak

Men hannene då?

A Mitose Spg. A; Stamcellefornyelse SPERMATOGENESE A 2. meiosis Mitosesykluser Spermatogonia A 1. meiosis B B B B 1. spermatocytt Spermatocyst/ Sertoliceller Spg. B 2. spermatocytt Spermiogenese Spermatider Spermatozoer Spermiering = cyster brister inn i lumen

Testis mass (g) 11-Ketotestosterone (ng ml -1 plasma) Testosterone (ng ml -1 plasma) TESTISUTVIKLING I KVEITE 70 1,5 Stadium I 60 50 40 1,0 30 20 0,5 10 Stadium II 0 I II III IV V 0,0 I II III IV V 4 5 3 4 Stadium III IG 2 1 3 2 1 0 I II III IV V 0 I II III IV V Stadium IV Stadium V Testes-størrelse, Ig og plasmaandrogenkonsentrasjoner er korrelert med utviklingsstadium

SPERMATOGENESE I TORSK I torsk skjer spermatogenesen langs en gradient i testes. Spermatogonier finnes lengst inn, mens modne spermatozoer ligger lengst ute. Bilder: Cathrine Kristoffersen; Almeida et al 2007

GYTING OG BEFRUKTNING - STAMFISK Variabel eggkvalitet fortsatt til dels stort problem Vi vet fortsatt lite om hva spermkvalitet har å si Torsk og laks vanntemperatur / ernæring Kveite i tillegg håndtering / stryking (tidspunkt) Foredrag v/ Hamre, Taranger, Norberg

LIVSSYKLUS Sluttmodning av rogn og melke Gyting - befruktning Gametogenese dannelse av rogn og melke Tidlig utvikling Vekst - pubertet Kjønnsdifferensiering

KJØNNSDIFFERENSIERING Periode hvor gonadene utvikles til ovarier eller testes Timing og lengde varierer Artsspesifikt vindu hvor fenotypisk kjønn kan påvirkes Foredrag: Haugen et al., (Male et al.); poster: Babiak et al.

LIVSSYKLUS Sluttmodning av rogn og melke Gyting - befruktning Gametogenese dannelse av rogn og melke Tidlig utvikling Vekst - pubertet Kjønnsdifferensiering

PUBERTET Prosess hvor et umodent individ for første gang får evne til å forplante seg Alder ved pubertet genetisk bestemt innen gitte rammer, men kan påvirkes av vekst, ernæringsstatus, fotoperiode

Størrelse Mulig gytesesong Mulig gytesesong Mulig gytesesong VEKST OG PUBERTET Rask vekst= Tidlig modning Kan modne Tid

Oppbygging av gonader og gyting er svært energikrevende prosesser Modning = vekst- og kvalitetstap i fisk som produseres for konsumsjon særlig hannfisk

HVORDAN UNNGÅ TIDLIG MODNING? Begrensing av fôrrasjon kan gi effekt, men vil også gi kraftig redusert vekst per i dag ikke lønnsomt Lysstyring døgnkontinuerlig lys på merd virker vanligvis godt på laks, noe mer komplisert i torsk Lysstyrt kjønnsmodning hos kveite foredrag kl. 17.00: (Kvalitet) A. Imsland et al.! Foredrag denne sesjonen: Male, Rønnestad

EFFEKT AV KONTINUERLIG LYS PÅ KJØNNSMODNING HOS TORSK Fisk flyttet fra henholdsvis NL til LL og omvendt 14 GSI (%) sammenslåtte kjønn og modningsstatus 12 10 8 6 4 2 NL-LL LL LL-NL NL 0 jun. 04 sep. 04 des. 04 apr. 05 jul. 05 okt. 05 feb. 06 Data fra prosjekt159662: Investigations into endocrine changes associated with photoperiod treatment to arrest or promote puberty in male Atlantic cod

UTTRYKK AV GONADOTROPINER I HYPOFYSEN OG PLASMANIVÅER AV KJØNNSSTEROIDER HOS LYSMANIPULERT TORSK Uttrykket av gonadotropiner og plasmanivåer av kjønnssteroider gjenspeilte forskyvningene i tidspunkt for kjønnsmodning i torsk holdt under ulik fotoperiode Data fra prosjekt159662: Investigations into endocrine changes associated with photoperiod treatment to arrest or promote puberty in male Atlantic cod

SPERMATOGENESE I TORSK I torsk skjer spermatogenesen langs en gradient i testes. Spermatogonier finnes lengst inn, mens modne spermatozoer ligger lengst ute. Bilder: Cathrine Kristoffersen; Almeida et al 2007

PROBLEMER MED MODNING I TORSKEOPPDRETT Veksttap høye fôrkostnader Gyting i merd genetisk påvirkning på ville bestander / smittespredning Gyteproblemer i hunfisk stort velferdsproblem STERIL TORSK?

SLUTTKOMMENTAR Stort og vidt forskningsfelt (men blir mindre i Norge) fra befruktning til gyting Svært mye er relevant for havbruk Hovedtrykk i dag på: Kjønnsdeterminering og differensiering. Steril fisk Regulering av vekst og pubertet Økende fokus på Bioteknologi embryologi Maternalt overførte molekyler (RNA, hormoner) HVOR BLIR DET AV STAMFISKEN?

TAKK TIL Teknisk personell ved Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll Nåværende og tidligere kolleger i faggruppe Reproduksjon og vekst (Havforskningsinstituttet) Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere Tidligere og nåværende stipendiater Norges Forskningsråd