Svar på interpellasjon fra FRP ved repr Tor Flagestad til kommunestyret 27 jan 2014. Interpellasjonen tar opp tema som er viktig å ha fokus på i forhold til politisk styring og kontroll. Befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper, lønns og pensjonsutvikling, ulike reformer,- f.eks Samhandlingsreformen utfordrer kommunens driftsrammer ift hvilket og hvor godt tjenestetilbud kommunen kan gi våre innbyggere. Det er nødvendig med prioritering, og de senere år er det satt særskilt fokus på kvalitet i skole og barnehage. Dette er en bevisst og ønsket politikk. Kvalitet kan være utfordrende å måle, og derfor arbeider kommunen nå videre med Helhetlig styring hvor målsettingene bl.a er;- bedre involvering av folkevalgte, utarbeidelse av sentrale (men ikke mange) mål, og indikatorer for måling av kvalitet. Interpellasjonen tar og opp temaet økt møte og prosjektvirksomhet. Kommunen er deltaker/medlem av en rekke styrer og råd, og dette sammen med reformer medfører økt møtevirksomhet, men ordfører følger interpellantens poeng i at en nøye må vurdere behovet og nødvendigheten for møter, rapporter osv. Nedenfor kommenteres nøyere på angitte tema i interpellasjonen: 1. Befolkningsutvikling. Midtre Gauldal kommune har hatt en jevn befolkningsvekst, og dette har medført både økte rammetilskudd, men også økte utfordringer og økte utgifter til barnehage, skole, bosetting osv. 10% av innbyggerne i kommunen er dessuten innvandrere som er en viktig ressurs for kommunens videre utvikling, men som og krever ekstra ressurser. 2008 2009 2010 2011 2012 Andel % Endr. 11-12 0-5 344 355 381 395 428 7 % 8 % 6-15 812 774 750 748 744 12 % -1 % 16-18 263 262 251 246 240 4 % -2 % 19-24 477 509 536 544 540 9 % -1 % 25-66 3077 3130 3130 3234 3303 53 % 2 % 67-79 600 606 606 625 643 10 % 3 % > 80 377 376 361 361 368 6 % 2 % Totalt 5950 6012 6015 6153 6266 100 % 2 % Herav innvandring 343 411 407 553 640 10 %
2. Utviklingen pengebruken i perioden 2009-2014. Budsjettene i nevnte periode viser en økning i kommunens samlede kostnader på 46%. I samme periode har det også vært en svært sterk økning i kommunens budsjetterte personalkostnader på til sammen 40%, fra Kr. 224 mill. til Kr. 315 mill. Regnskapene viser dessuten et merforbruk på personalkostnader på Kr. 61 mill. i perioden 2009-2012. Dette indikerer det reelle nivået på personalkostnader. 3. Personalkostnader. Antall ansatte i kommunen har økt sterkt, selv om antall årsverk har økt moderat.
I kommunal sektor har det i de siste år vært store lønnstillegg. Kombinert med en svært kostbar pensjonsordning (ytelsespensjon), har dette medført en kraftig kostnadsvekst i driften. Årlige pensjonsutgifter (inkl. arbeidsgiveravgift) utgjør mer enn 10% av kommunens samlede inntekter (skatteinntekter, brukerinntekter, salgsinntekter, gebyrer etc.) Skal rammene for de enkelte rammeområder vurderes må det ihensyntas at det i perioden har blitt foretatt enkelte rammereguleringer, d.v.s. at enkelte ansvarsområdet er blitt overført fra ett rammeområdet til ett annet. Dette gjelder f.eks Lysgården og Frivillighetssentralen som i 2013 ble overført til Kultur fra h.h.v Pleie og Omsorg og Helse og Familie. Slike flyttinger fremkommer ikke av tallene. Budsjettutviklingen og sammenligning mot regnskap ser slik ut: 2009 2010 2011 2012 Samlet Budsjett Regnskap Avvik Budsjett Regnskap Avvik Budsjett Regnskap Avvik Budsjett Regnskap Avvik merforbr. R1 Folkevalgte/stab 20 657 20 086-571 25 374 24 859-515 26 439 26 905 466 27 382 26 511-871 -1 492 R2 Oppvekst 61 638 61 815 177 68 977 68 931-46 79 347 81 394 2 047 90 469 90 402-67 2 111 R3 Kultur, fritid & voksenopplæring 5 723 5 802 79 8 835 8 690-144 9 143 9 597 454 9 755 10 330 575 963 R4 Pleie og omsorg 79 203 84 058 4 855 72 788 85 499 12 711 76 567 81 157 4 590 93 707 97 983 4 276 26 431 R5 NAV/Helse og familie 26 540 26 626 86 27 164 27 426 262 31 724 30 596-1 128 34 090 31 196-2 894-3 675 R6 Næring, plan og forvaltning 5 858 5 131-727 6 925 6 854-71 7 015 6 428-587 7 536 7 395-141 -1 526 R7 Eiendom og kommunalteknikk 24 693 27 759 3 066 26 353 29 713 3 360 29 885 29 786-99 31 913 31 392-521 5 805 R8 Spesielle tiltak og tjenester 7 059 8 289 1 230 6 528 6 921 393 7 939 9 509 1 570 7 845 13 313 5 468 8 660 231 371 239 565 8 194 242 944 258 894 15 950 268 059 275 371 7 312 302 697 308 520 5 823 37 279 Som det med all tydelighet vil fremgå av ovennevnte tabell, har Pleie og Omsorg i tillegg til betydelig rammeutvidelser også hatt et stort merforbruk i perioden. (Kr. 26 mill) 4. To-nivåmodellen. Det er komplisert i ettertid å måle den økonomiske effekten av omorganiseringen fra tre- til tonivå som ble gjennomført, og relatere denne til utviklingen i budsjettene. Dette bl.a. fordi aktivitetsendringer (ansvar og arbeidsoppgaver i ettertid er flyttet mellom de enkelte områder) samt at organisasjonen er utviklet videre med ny kompetanse. I tillegg til at senere vedtak og prioriteringer bevisst har dreid pengebruken i spesielle retninger. (Oppvekst og Pleie og Omsorg).
5. Prioriteringer. For å se på hvordan Kommunestyret har prioritert bruk av midlene samt effekten av pengebruken, kan det være nyttig å sammenligne med Kostra-tall samlet for hele landet. Som nevnt, er det spesielt to områder som er blitt prioritert i de senere år, nemlig «Oppvekst» og «Pleie og Omsorg». Landsgjennomsnittet danner som kjent grunnlaget for utgiftsutjevningen i rammetilskuddet og avvik fra landsgjennomsnittet gir dermed et bilde på om kommunen har prioritert annerledes og den økonomiske virkningen dette har. For å se på prioriteringen, brukes kostnad sett i forhold til innbyggerantall. a. Oppvekst 1 Prioritering Graf 1 ovenfor viser at kommunen har prioritert barnehager som landet for øvrig. (forholdet mellom MGK og landet er «konstant»). Kostnadsutviklingen i kommunens barnehager har også fulgt landsgjennomsnittet. (se graf 2)
2 Drift Grafen viser brutto driftsutgifter som også gjenspeiler avskrivninger. For skolesektoren viser grafene at kommunen etter 2009 har prioritert skolene i langt større grad enn hva landsgjennomsnittet har gjort. Ref. graf 3. 3 Prioritering Utgiftene pr. elev har også økt kraftig fra samme periode (2009). Ref graf 4.
4 Drift Grafen viser brutto driftsutgifter som også gjenspeiler avskrivninger. b. Pleie og omsorg 5 Prioritering Graf 5 viser forholdet mellom MGK prioriteringer innen Pleie og Omsorg. Dette følger stort sett de samme prioriteringlinjer som landet for øvrig.
6 De demografiske data for vår kommune avviker ikke stort fra landet for øvrig og andelen av hjemmehjelpstjenester følger de samme trendlinjer. Imidlertid er det verd å registrere at vår kommune prosentvis har flere mottakere av hjemmehjelpstjenester enn landsgjennomsnittet. Sammenholdes dette med graf 6 som viser driftsutgifter pr. mottaker, kan det tyde på at vår kommune tilbyr lettere bistand til flere brukere, ettersom vår utgifter/bruker er lavere enn landsgjennomsnittet. (Ref. Kommunestyrets behandling av tildelingskriterier) 6 Grafen viser brutto driftsutgifter som også gjenspeiler avskrvninger.
c. Administrasjon I interpellasjonen er det hevdet at omorganiseringen fra tre-til tonivå har medført økt administrasjon. Budsjettene for administrasjon og styring ser slik ut for perioden 2009-2014: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Administrasj 18849 23073 24389 24636 23722 26064 Politisk styrin 1808 2301 2050 2746 2857 2949 Totalt 20657 25374 26439 27382 26579 29013 Kostnadsøkningen i perioden er noe lavere enn kommunen for øvrig, men lik veksten i personalkostnader (40%.) For å gi et inntrykk av aktiviteten i administrasjon og politisk styring, er det tatt utgangspunkt i fraværsstatistikk for årene 2009-2013. Mulige timeverk er omregnet til årsverk. Timer 2009 2010 2011 2012 2013 Administrasj 6904,6 7373,3 7671,8 7605,8 6991 Politisk styrin 341,6 353,5 404,6 466,3 485 Totalt 7246,2 7726,8 8076,4 8072,1 7476 omregnet til: Årsverk 2009 2010 2011 2012 2013 Administrasj 30,0 32,1 33,4 33,1 30,4 Politisk styrin 1,5 1,5 1,8 2,0 2,1 Totalt 31,5 33,6 35,1 35,1 32,5 For den undersøkte perioden er det registrert økt timeforbruk i 2010-2012, men med en nedgang i 2013. Kostra-tall viser at MGK fra 2009 har prioritert administrasjon og styring forholdsmessig mer enn landsgjennomsnittet.
7 Prioritering d. Kvalitet og måloppnåelse. Det henvises til reformer med formål rasjonalisering, effektivisering og innsparinger og det etterlyses dokumentasjon på kvalitetsøkning og måloppnåelse. Når det gjelder målt kvalitet på kommunens tjenester, har dette vært et område det har vært arbeidet med i lengre tid. For å kunne gi et mer presist uttrykk for kvaliteten på de enkelte tjenester, er kommunen nå i ferd med å innføre «helhetlig styring» (også omtalt som balansert målstyring), som bl.a. ved hjelp av data fra «Skoleporten», brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser vil kunne gi styringsdata og danne grunnlag for bedre økonomiske prioriteringer. Når det gjelder måloppnåelse, henvises det generelt til Halvårsrapport og Årsrapport. Et utfordrende område som kommunen i lengre tid har slitt med, har vært å få kontroll med de stadig økende kostnader inne pleie og omsorg, spesielt de hjemmebaserte tjenestene. Måloppnåelsen her har så langt vært for dårlig, noe som delvis må tilskrives sakskompleksiteten i enkelte vedtak som ikke har latt seg realisere. Erling Lenvik Ordfører