Erfaring med helhetlig og differensiert vannforvaltning og tiltak i jordbruket Helga Gunnarsdóttir, daglig leder Vannområdeutvalget Morsa
Foredrag i tre akter Del I 11 års Morsa-erfaring Vassdraget - organisering Status tiltaksarbeid Kunnskap, kommunikasjon og ansvarliggjøring Erfaringsoverføring Del II Økologisk tilstand elver og innsjøer Del III Utfordringer i landbruksforvaltningen med målretting og differensiering
Vannområdeutvalget Morsa 8 ordførere, 2 fylkesmenn, 2 fylkeskommuner, NVE, Mattilsynet Observatører: FNF, MOVAR, Vansjø grunneierlag, Peterson Østfold og Akershus bondelag Temagruppe Landbruk Temagruppe Avløp Temagruppe Overvåkning
Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km 2 16% jordbruk, 80% skog 9 kommuner og 2 fylker, ca 40.000 innbyggere og ca 400 gårdsbruk Tiltaksanalyse i 2001 la det faglige grunnlaget for arbeidet. Fosfortilførslene til Vansjø må halveres! Hovedutfordring: Fosfor og partikler fra jordbruket Fosfor og org. materiale fra avløp Forårsaker algevekst i elver og innsjøene Morsa-samarbeidet startet i 1999 og har som hovedformål å bedre vannkvaliteten
Vansjø Østfolds største innsjø 250 km strandlinje 36 km 2 Unikt natur - og friluftsområde Drikkevann for 60 000 Reservedrikkevann >100 000 Meget dårlig resipientkapasitet mottar bidrag fra menneskelig aktivitet i hele nedbørfeltet Derfor kreves det mye mer omfattende tiltak enn i noe annet vassdrag
Årsak Resultat Mange tiår med store tilførsler av næringsalter pga: Uønsket algevekst i elver Økte befolkningstall, vannklosett, spredt bebyggelse uten rensing Intensivering og effektivisering av jordbruket Klimaendringer Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø Redusert nasjonalt fokus Manglende samarbeid, forståelse tillit og helhetstenkning som førte til handlingslammelse
Morsas forvaltningsstrategier Morsas forvaltningsstrategier Kunnskapsbasert forvaltning allmenn aksept og enighet Partsnøytral tiltaksanalyse Miljøforskningsinstituttene 2001 Tilstand, mål, tiltak og kostnader Kommunedelplaner/tiltaksplaner i kommunene 2002 Miljøprogram for jordbruket 2002 (Morsa) og 2005 (FM) Handlingsplan for Morsa- sammenstilling av kommunenes og jordbruket planer Enstemmig vedtatt i 8 kommunestyrer 2003
Tangenelva Tangen bru feb 08 Hobølelva Utløp1 Mjær nov 01 Hobølelva Utløp2 Mjær nov 07.. Hobølelva Årås nov 07... Hobølelva Kurefossen nov 01 Hobølelva Kurefossen nov 07... Kråkstadelva BruRV120 nov 01 Kråkstadelva BruRV120 nov 07... Veidalselva BruRV115 nov 01 Veidalselva BruRV115 nov 07.. Mørkelva BruRV115 nov 01 Mørkelva BruRV115 nov 07... Svinna BruRV115 nov 01 Svinna BruRV115 nov 07.. Sæbysjøen utløp nov 07... Mosseelva Krapfoss bru nov 07 Blindingen Utløp nov 07 Ravnsjøbekken BruF282 nov 07 EQR verdi Kg P pr år Spredte avløp Måloppnåelse 2008 Fosforreduksjoner spredte avløp 700 600 500 400 Ca 450 kg P gjenstår 300 2500 2000 1500 1000 500 2 300 200 100 0 Moss 700 Spydeberg Råde Rygge Våler 270 Hobøl P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert Ski Enebakk Ca 1600 kg P fjernet Ca 15 tonn organisk materiale fjernet 1.1 1 0.9 0 P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert Forbedring økologisk tilstand for bunndyr 2001-2007 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 Kostnader avløp totalt 1999-2009 362 millioner Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Hva var utfordringene i starten? MYE høstpløying Få miljøtiltak var gjennomført INGEN forståelse for behov for redusert gjødsling Løsning? Større fokus på flom- og erosjonsutsatte samt vassdragsnære arealer Få til fangdammer, buffer- og kantsoner Redskap? Bedre og mer samordna juridiske/økonomiske virkemidler Involvering av bondelagene Miljøprogram og Miljøplanråd
Status jordbrukstiltak Tiltak 1999 2010 Stubb ca 25 % 75,3 % Fangdammer 4 >60 Buffersoner langs vassdrag 0 >200 km Beplantning langs vassdrag 0 18 km, 10000 Miljøplaner 0 Alle Tilførsler jordbruk 11,2 tonn 6,3 tonn
Effekt av jordbrukstiltak tonn P 2001-2006 Bioforsk Red jordarbeiding 3,7 Fangdammer 0,8 Buffersoner 0,3 Totalt 4,8
Kostnader jordbrukstiltak Over jordbruksavtalen RMP 70 millioner SMIL 15 millioner Annet 5 millioner Bøndenes kostnader Egenandel SMIL 5 millioner Investering utstyr? Totalt 1999-2008 > 100 millioner
Erfaringsoverføring tiltak andre vassdrag Generelt elver og bekker - Fokuser på: Redusert P-gjødsling Red jordarbeiding i erosjons- og flomutsatte områder Spesifikke jordbruksutfordringer Opprydding separate avløp og åpenbare tiltak avløpsnett m mer Sårbare innsjøer trenger ytterligere jordbrukstiltak + fokus på flom og erosjon
Kunnskap og ansvarliggjøring
Fra tiltaksanalysen til kollektiv handling Uavhengig og partsnøytral tiltaksanalyse for å få enighet og oppslutning Faglig god dokumentasjon viktig for å unngå diskusjon om skyld Grundig og akseptert dokumentasjon nødvendig for kommunepolitikerne pga pålegg om kostbare tiltak og prosess om jordbrukstiltak Felles kunnskapsgrunnlag er en kritisk faktor for å få til kollektiv handling Stokke 2005, 2006
Kunnskap og kommunikasjon Sveli 2007 Respondentene samt tidligere undersøkelser trekker frem tiltaksanalysen som fundamentet på den kontinuerlige byggingen av felles kunnskap Kunnskapen blir delt gjennom temagrupper og felles møter, samt gjennom tilrettelagt, kontinuerlig kontakt mellom alle interessenter Jeg synes den starten de hadde med det helhetlige grepet å lage en tilstandsanalyse, tilstandsrapport, gjorde at alle var klar over at sånn er tilstanden og dette må vi ta utgangspunkt i og det har gått over på de detaljerte prosjektene etter hvert som det har vært behov for det Gårdbruker berørt av samarbeidet
Kunnskap og Kommunikasjon Sveli 2007 Gjennom kommunikasjon og felles kunnskapsbygging har man kommet frem til en kollektiv forståelse av hva som er viktig og er orientert mot felles mål. En gårdbruker sier det slik: Jeg trur faktisk nå i de siste par åra at det er Vansjø som i aller høyeste grad kommer foran egne beslutninger. Jeg har vært veldig positivt overraska på disse Morsa-møtene, for jeg har vært med i noen komiteer og sånn før møtene og vi har vært veldig spente på reaksjonen, men alle bøndene som møtte opp var faktisk positive. Nå sist gjaldt møtet det kravet at man måtte gjøre det annerledes med såinga om høsten for å redusere avrenning, da var det ingen som sa noe negativt om det og salen var full. Jeg vet ikke hvor mange som var der jeg, en hundre mann ca. Jeg tror ikke det var én som satte seg på bakbeina mot tiltaket som Morsa kom med, alle var innstilt på å prøve å få det til for Vansjøs beste noe jeg synes er veldig positivt
Positiv psykologi Sveli 2007 Gjensidighet og tillit er byggesteiner i sosial kapital. Positiv psykologi skildrer en metode for å bygge bærekraftig sosial kapital gjennom Å fokusere på menneskers potensial og evner Fokus på anerkjennelse av hvert menneskes evne til å bidra kollektivt og være del av noe som er større enn en selv. Positivt forsterkende i forhold til motivasjon av individene i et sosialt nettverk, som bidrar til respekt og forståelse.
Sosial kapital i Morsa- samarbeidet Sveli 2007 Rydin og Falleth (2006) foretok case-studier av ulike nettverk og samarbeid i ressursforvaltning i England og Norge. Morsasamarbeidet var en av dem (Stokke 2006). Fant at sosial kapital var brukt konstruktivt for å forene alle interessenter og skape resultater. Utbytte av denne sosiale kapitalen var kunnskap, tillit, kollektiv enighet og gjensidighet som førte til at man kunne oppnå en grad av kollektiv handling og fremdrift som tidligere ikke hadde vært tilfelle. Svelis funn viser at den sosiale kapitalen ble etablert gjennom beskrevne tiltak relatert til tillit, kunnskapsbygging, kommunikasjon og organisering. En prioritet av konsensusbygging og nettverksarbeid har gjort prosessen tregere, men for hver gang man har tatt med alle interessenter i handling og beslutninger har den sosiale kapitalen blitt styrket og prosjektet blitt sterkere hva gjelder kapasitetsbygging.
Hva har samarbeidet i Morsa ført til? Stokke 2005/6, Sveli 2007 Helhetlig forvaltning samarbeid på tvers Lokalpolitisk forankring kommunene sitter med nøkkelen Organisering Styre med ordførerne og regionale ledere Temagrupper sektoransvar på tvers av grenser Felles kunnskapsgrunnlag tiltaksanalysen Gjensidig tillit ( alle handler i tråd med mål, ingen gratis pass.) Samordning av juridiske og økonomiske virkemidler Folkeopplysning; økt forståelse og spredning av kunnskap
Sætertjernet Bindingsvann Langen Vågsvannet Mjær Sæbyvannet Storefjorden Vanemfjorden Grepperødfjorden neqr Sætertjernet Bindingsvann Langen Vågsvannet Mjær Sæbyvannet Storefjorden Vanemfjorden Grepperødfjorden Klf-a (µg/l) Økologisk tilstand i innsjøer i Morsa Klorofyll-a 25 20 15 10 5 0 Klorofyll-a 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0
Sætertjernet Bindingsvann Langen Vågsvannet Mjær Sæbyvannet Storefjorden Vanemfjorden Grepperødfjorden neqr Sætertjernet Bindingsvann Langen Vågsvannet Mjær Sæbyvannet Storefjorden Vanemfjorden Grepperødfjorden Tot-P (µg/l) Økologisk tilstand i innsjøer i Morsa Tot-P 35 30 25 20 15 10 5 0 Tot-P 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0
Totalvurdering av økologisk tilstand i innsjøene i Morsa
neqr neqr neqr Økologisk tilstand i elver i Morsa Begroingsalger 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1,00 Begroingsalger Svartorbekken Ålivassdraget Bergsengbekken Tangenelva Østbybekken Hobølelva Svikebøl Fossbekken Tingulstadbekken Hobølelva Årås Kråkstadelva Hobølelva Kure Skårnesbekken I Skårnesbekken II Folkestadbekken Veidalselva 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Veidalselva 2 Mørkelva Havoldbekken Svinna f Sæbyv Engsbekken Dalenbekken Norebekken Svinna v Klypen Begroingsalger Mosseelva Krapfoss Guthusbekken Augerødbekken Ravnsjøbekken Ørejordetbekken Hananbekken Støabekken 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Huggenesbekken Kapteinbekken Fredskjærbekken Starengbekken Bjørnebekk Hukebergbekken Arnebergkanalen Heiabekken Kuråa Akersbekken Støtvikbekken Evjeåa Gunnarsbybekken Kambobekken Reierbekken
neqr neqr neqr Økologisk tilstand i elver i Morsa Bunndyr 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Svartorbekken Ålivassdraget Bergsengbekken Tangenelva Østbybekken Hobølelva Svikebøl Fossbekken Bunndyr Tingulstadbekken Hobølelva Årås Kråkstadelva Hobølelva Kure Skårnesbekken I Skårnesbekken II Folkestadbekken Veidalselva 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Veidalselva 2 Mørkelva Havoldbekken Svinna f Sæbyv Engsbekken Dalenbekken Norebekken Svinna v Klypen Bunndyr Mosseelva Krapfoss Guthusbekken Augerødbekken Ravnsjøbekken Ørejordetbekken Hananbekken Støabekken 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Huggenesbekken Kapteinbekken Fredskjærbekken Starengbekken Bjørnebekk Hukebergbekken Arnebergkanalen Heiabekken Kuråa Akersbekken Støtvikbekken Evjeåa Gunnarsbybekken Kambobekken Reierbekken
Utfordringer i landbruksforvaltningen med målretting og differensiering To vassdrag ulike utfordringer Lik eller differensiert forvaltning?
To nabovassdrag samme fylke Vassdrag A Juridiske virkemidler til jordarbeiding i meget begrenset grad Økonomiske virkemidler identiske med B Vassdrag B Meget strenge juridiske virkemidler som begrenser bondens frihet til bl a dyrking av høstkorn Økonomiske virkemidler identiske med A Helhetlig og differensiert?
Vassdrag X to fylker Helhetlig og differensiert? Fylke A Meget strenge juridiske virkemidler i vassdrag X og svake i resten av planperioden 1 Fylke B Meget strenge juridiske virkemidler i vassdrag med utfordringer Like økonomiske virkemidler som for alle vassdrag i første planperiode uavhengig av utfordringer Økonomiske virkemidler differensiert etter vassdragets utfordringer Helhetlig og differensiert?
Hvordan formidler LMD og SLF sine forventninger til FMLA? Er de differensiert etter fylkets utfordringer? Eller er det lik fokus på næringsutvikling i Finnmark/Troms som i Østfold og Akershus Og er det en differensiering i fokus på viktigheten av vannmiljøarbeidet i Troms og Østfold? Økt fokus på vannmiljø må signaliseres i tildelingsbrev fra LMD/SLF til fylker med utfordringer og fylkene må følge opp ved ansettelser!
Noen erfaringer og utfordringer Viktig å få alle til å ta i bruk det nye økologiske systemet! Det er grunnlaget for alt som skal gjøres! Samtidige tiltak avløp og jordbruk og andre sektorer vi må dra lasset sammen! Differensier økonomiske og juridiske virkemidler etter utfordringene! Ikke tre unødvendige restriksjoner over bøndene uten behov. Ved behov begrunn godt og grundig Ta en gjennomgang av hvordan en bruker virkemidlene: Gulrot, pisk og hvordan kompensere pisken Det må lønne seg å være miljøvennlig bonde! Og hvordan få med seg bonden som ikke vil? Kostnadseffektiv relatert til P er for snevert Flere miljøutfordringer enn P f eks org materiale Noen sektorer har samfunnsnytte! Og rent vann har samfunnsnytte!
Vanndirektivet en utfordring for jordbruket? Ja, men lar seg løse relativt enkelt i de aller fleste norske vassdrag Unntak er Jæren og nedbørfeltet til noen innsjøer hvor Vansjø står i en særstilling