Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/208-8- 151 Elin Dolmseth 08.05.2013 Søknad om statstilskudd 2014, behandlet av AU i møte 7.5.2013 SAMMENDRAG Longyearbyen lokalstyres søknad om tilskudd for 2014 bygger på vårt brev datert 3.11.2011 til Justis- og politidepartementet: Utfordringer ved drift at et arktisk familiesamfunn, vårt brev datert 29.11.2011 til Justis- og politidepartementet: Utdyping av brev av 3.11.2011 utfordringer ved drift av et arktisk familiesamfunn, regjeringens svalbardpolitikk gitt i Svalbardmeldingen, de forutsetninger Stortinget og Regjeringen har lagt til grunn ved innføringen av et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen, samt Svalbardbudsjettet for 2013, der bl.a. hovedmål og delmål for Justisdepartementet er beskrevet. I tillegg er vårt brev datert 22.4.13 til Justis- og beredskapsdepartementet om Longyear energiverk levetid, tilstandsvurdering og alternativanalyse lagt til grunn for søknaden. Som følge av at Justis- og beredskapsdepartementet har fagansvar i norske polarområder har departementet bl.a. som delmål i dette arbeidet å «Leggje til rette for at lokaldemokratiet fungerer og at det framleis er eit robust lokalsamfunn i Longyearbyen» (Svalbardbudsjettet 2013, side 12). Longyearbyen lokalstyre er ett av statens virkemiddel for at Justis- og beredskapsdepartementet skal nå dette delmålet, og Longyearbyen lokalstyre bidrar ved å tilby godt skole- og barnehagetilbud godt kulturtilbud god infrastruktur Skal Longyearbyen lokalstyre fortsatt kunne bidra til statens målsetting om et robust familiesamfunn er det viktig at lokalstyret har en økonomi som gjør det mulig å håndtere endrede samfunnsbehov som følge av at Longyearbyen utvikler seg. Det søkes om økt tilskudd for å kunne videreføre kvalitet, soliditet og forutsigbarhet av dagens tilbud innen skole- og barnehagetjenester samt økt tilskudd for å kunne forvalte den arktiske infrastrukturen. Her vil vi spesielt gjøre oppmerksom på kostnadene som er knyttet til drift og investering i energiverket og at energiverket har begrensninger knyttet til hvor mye elektrisk kraft det er mulig å produsere (jfr brev datert 22.4.13). Longyearbyen lokalstyre har i stor grad fått samme funksjon som kommuner på fastlandet, med unntak av helse- og omsorgstjenester. Det er en hovedmålsetting at tillagte samfunnsoppgaver utføres på en slik måte at de sikrer en fornuftig og god samfunnsutvikling i Longyearbyen, samt ivaretakelse av Longyearbyens infrastruktur.
2013/208-8 Side 2 av 16 Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for de fleste samfunnsoppgaver i Longyearbyen: produksjon, distribusjon, drift og vedlikehold av arktisk infrastruktur (elektrisk energi, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon, vei, bygninger), brannberedskap og forebygging, havnedrift, arealplanlegging, oppmålingstjenester, byggesaksbehandling, barnevern, helseråd, skjenkebevillinger, transportløyver, fordeling av overskuddet fra Nordpolet AS, grunnskole, videregående skole, skolefritidsordning, kulturskole, voksenopplæring for fremmedspråklige, barnehager og kulturtilbud, herunder ungdomsklubb, kulturtilbud, kino, bibliotek, galleri og idrettshall. Det søkes om følgende tilskudd for 2014, med grovt anslag på bevilgninger for 2015 2017 (alle beløp er i 2014-kroner): Videreføring av bevilgning fra 2013: Tilskudd til velferdsformål Videreføring av bevilgning fra 2013: Generelt tilskudd kr 2014 2015 2016 2017 860 000 860 000 860 000 860 000 kr 119 944 000 119 944 000 119 944 000 119 944 000 kr 120 804 000 120 804 000 120 804 000 120 804 000 Tilskudd til videre drift og investering i kr kullkraftverket 150 124 000 3 030 000 22 479 000 4 635 000 Tiltak for å styrke beredskapen kr 4 600 000 8 000 000 Tiltak innen arktisk infrastruktur kr 17 107 000 20 437 000 22 095 000 19 562 000 Tiltak innen skole og barnehage kr 11 200 000 12 200 000 12 200 000 12 200 000 Sum søknad kr 303 835 000 164 471 000 177 578 000 157 201 000 I tillegg forutsettes det at avsetningen på 200 mill kr i Nasjonal transportplan 2014 2023 til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen Havn kommer til utbetaling i løpet av 2014 2017.
2013/208-8 Side 3 av 16 SAMFUNNSUTVIKLINGEN Lokalsamfunnet Longyearbyen. Vi registrerer at følgende endringer har skjedd i Longyearbyen i løpet av en 10-årsperiode: Befolkningen i Longyearbyen er økt fra 1724 personer i 2003 til 2094 personer i 2012, dvs en økning på 21 %. I 2004 (som er det første året vi har nasjonstall for) var 232 utenlandske statsborgere fra 25 land bosatt i Longyearbyen, i 2012 var tilsvarende tall 458 utenlandske statsborgere fra 43 land. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 økning i % 2003-2012 Norge 1507 1591 1607 1699 1708 1703 1661 1598 1626 1636 9 % Thailand 48 52 66 64 67 89 96 90 103 108 125 % Sverige 39 42 47 42 50 50 66 70 90 91 133 % Danmark 23 26 26 22 22 28 33 27 30 35 52 % Tyskland 20 16 26 24 30 28 26 22 22 22 10 % Russland/ Ukraina 13 20 34 34 37 35 43 48 45 43 231 % Øvrige Europa 58 56 60 60 73 67 55 62 73 87 50 % Øvrige utenom Europa 16 20 20 21 26 32 37 49 67 72 350 % Totalt 1724 1823 1886 1966 2013 2032 2017 1966 2056 2094 21 % Befolkningsvekst totalt 5 % 6 % 3 % 4 % 2 % 1 % -1 % -3 % 5 % 2 % I 2011 ble det utført 1 625 årsverk i Longyearbyen og Svea, inklusive studentårsverkene. I 2002 var tilsvarende tall 1 339 årsverk. Fra 2002 til 2011 har antall årsverk økt med 286, dvs 21 %. Longyearbyen har utviklet seg fra å være et samfunn basert på kullvirksomhet, til å være et samfunn med et variert næringsliv der reiseliv og forskningsog utviklingsvirksomhet (FoU), sammen med kulldrift, utgjør grunnpilarene. I Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard 2012 har NIBR foretatt en framskrivning av antall årsverk i Longyearbyen og Svea. I «Hovedalternativet» anslås det at antall årsverk vil øke til 1 669 årsverk i 2016, dvs en vekst på ca 3 % sett opp imot 2011. Etterspørsel etter barnehageplasser: 2008 2009 2010 2011 2012 Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser 0 år 35 27 30 30 19 2 1 år 36 72 29 58 23 46 36 72 31 46 2 år 27 54 35 70 28 56 29 58 34 68 3 år 20 20 27 27 28 28 28 28 25 25 4 år 30 30 22 22 23 23 36 36 30 27 5 år 30 30 28 28 17 17 28 28 34 34 Totalt 178 206 168 205 149 170 187 222 173 202 Longyearbyen lokalstyre klarer å imøtekomme etterspørselen etter barnehageplasser. Barn under 3 år krever 2 barnehageplasser. 25 barn i barnehagen er minoritetsspråklige. Flere barn i barnehagen har behov for stor grad av tilrettelegging, fra 50 % til 100 % oppdekking.
2013/208-8 Side 4 av 16 Antall barn i grunnskolen og på videregående har økt. Antallet minoritetsspråklige elever i grunnskolen og på videregående har en stigning, selv om en ser en viss variasjon fra år til år: 2007/2008 2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 Grunnskole 197 213 230 219 226 230 Videregående 21 23 27 34 46 43 Kulturskole 72 95 120 113 113 92 SFO 50 60 70 72 72-75 65 Minoritetsspråklige i grunnskole og på vg 27 32 40 35 41 35 Det har også over tid vært en økning i antall barn / elever med stort behov for særskilt tilrettelegging. Oversikt over antall innbyggere i Longyearbyen fordelt på aldersgrupper viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 19 år har økt med 30 % fra 2004 til 2012:
2013/208-8 Side 5 av 16 Det har skjedd en betydelig boligbygging i Longyearbyen de siste 15 år. I hht Samfunnsog næringsanalysen for Svalbard (utarbeidet av NIBIR) bygges det større boligenheter enn tidligere og boligbyggingen er et uttrykk for at Longyearbyen fornyes og utvikler seg i retning av et «normalsamfunn». Flere boenheter gir bl.a. økt etterspørsel etter infrastrukturtjenester. En delplan for område D3 i Gruvedalen med 109 boenheter er nå til behandling. For en nærmere beskrivelse av samfunnsutviklingen vises det til Samfunns- og næringsanalysen 2012. Utviklingen i statlige overføringer til Longyearbyen lokalstyre. Utviklingen i årlige tilskudd fra staten til Longyearbyen lokalstyre: Økningen i tilskuddet fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak at øremerket statstilskudd til drift av barnehager, 11,2 mill kroner, ble overført fra Kunnskapsdepartementet til svalbardbudsjettet og innlemmet i det generelle tilskuddet til drift av Longyearbyen lokalstyre. Økningen er altså ikke en reell økning av samlet tilskudd til Longyearbyen lokalstyre. Tildelt engangstilskudd på 20 mill kr i 2007 øremerket til reservekraftverk og tilskudd på 14,6 mill kr i 2012 og 29,6 mill kr i 2013 til avgassrensing ved energiverket er ikke tatt med i grafen.
2013/208-8 Side 6 av 16 Finansiering av Longyearbyen lokalstyres virksomhet Lokalstyret har to hovedinntektskilder: Statstilskudd For 2013 mottar Longyearbyen lokalstyre 146,1 mill kr i tilskudd fra staten. Beløpet er disponert slik i budsjettet for 2013: Budsjett 2013 %-vis andel Longyearbyen lokalstyre 26 142 000 18 Til Kultur- og fritidsforetaket KF 11 983 000 8 Til Oppvekstforetaket KF 62 176 000 43 Til Bydrift KF, Driftsbudsjettet 4 429 000 3 Til Bydrift KF, Til betjening av lån til fjernvarmeprosjekter 7 100 000 5 Til Bydrift KF, Øremerket tilskudd 4 325 000 3 Til Bydrift KF, Renseanlegg på kullkraftverket 29 613 000 20 Tilskudd til Svalbard museum 330 000 0 146 098 000 100 Om lag halvparten av statstilskuddet brukes til finansiering av skole- og barnehagetjenester. Utgiftene på Longyearbyen lokalstyre sitt budsjett består i hovedsak av utgifter til felles administrative tjenester for foretakene i Longyearbyen lokalstyre. Gebyrinntekter. For 2013 er det budsjettert med om lag 130 mill kr. i gebyrinntekter i budsjettene til Longyearbyen lokalstyre med foretak. Gebyrene gjelder i hovedsak kommunaltekniske tjenester (vann, avløp, renovasjon), fjernvarme, strøm, veigebyr, husleie og havneinntekter, samt foreldrebetaling for barnehage, SFO og kulturskole. Det er etablert selvkost innen strøm, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker alle kostnader Longyearbyen lokalstyre har ved å produsere tjenesten. Lokalstyret har i hht Svalbardloven ikke anledning til å kreve inn gebyrer som er høyere enn utgiftene med å produsere den gitte tjenesten. Prisutviklingen på kommunaltekniske tjenester, fjernvarme og energi. Årlige kommunaltekniske gebyrer og energikostnader i en familiebolig på 120 m 2 : 2010 2011 2012 2013 Snitt kommuner 2012* Vann 2 952 3 038 5 011 5 213 3 865 Avløp 4 594 5 054 3 248 3 248 4 277 Renovasjon 3 669 3 669 4 623 5 178 3 105 Sum kommunalteknikk 11 215 11 761 12 882 13 639 11 247 Fjernvarme 17 611 18 144 18 144 18 691 Strøm (12 000 kwh) 15 365 15 776 18 828 20 080 Sum energi 32 976 33 920 36 972 38 771 Sum kommunalteknikk og energi 44 191 45 681 49 854 52 410 Stigning i % pr år 4,5 3,4 9,1 5,1 Merknad: Husstander som selv drifter undersentral kan komme noe billigere ut på fjernvarme enn det tabellen viser. *: tall fra Huseiernes landsforbund, Rapport nr. 1 2012, juli 2012.
2013/208-8 Side 7 av 16 Prisene på kommunaltekniske tjenester og energi er økt mer enn den generelle prisutviklingen, i hovedsak for å oppnå balanse mellom inntekter og kostnader på de forskjellige tjenestene (dvs selvkost). En sammenligning viser at gebyrene på vann og renovasjon i Longyearbyen ligger over gjennomsnittet for kommunene på fastlandet (ref Rapport nr 1 2012 fra Huseiernes landsforbund). Energipris er noe vanskeligere å sammenligne. Vår strømpris er på kr. 1,52 pr kwh i 2013. Snitt for husholdninger på fastlandet i 2012 er i følge SSB 81,2 øre / kwh, inkl. avgifter. I tillegg må hensyn til fjernvarme tas inn i beregning av energipris. Longyearbyen lokalstyre krever inn et veigebyr for privatbiler og busser på kr 4 630 og for lastebiler på kr 8 816 i 2013. På fastlandet er veigebyret for privatbiler og busser kr 2 940. Utviklingen i konsumprisindeksen (KPI) Konsumprisindeksen på Svalbard og på fastlandet har hatt følgende utvikling: Svalbard Fastlandet Fastlandet (Okt okt) (Okt okt) kalenderår 2003 2,1 3,5 2,5 2004 1,0 1,4 0,4 2005 1,2 1,8 1,6 2006 1,1 2,7 2,3 2007 2,5-0,2 0,8 2008 5,6 5,5 3,8 2009 2,7 0,6 2,1 2010 2,1 2,0 2,5 2011 2,3 1,4 1,2 2012 4,4 1,1 0,8 På Svalbard måles KPI fra oktober til oktober. I følge SSB er den viktigste årsakene til oppgangen utviklingen i konsumgruppene bolig, lys og brensel samt transport. I motsatt retning trakk prisene på teletjenester samt klær og skotøy. Prisnivåindeksen på Svalbard er på 87,3 i 2012. Dette viser en prisnivåforskjell der Svalbard ligger 12,7 % under fastlands-norge i 2012. I 2010 var prisnivåindeksen på Svalbard på 83,4. I fht fastlands-norge har KPI på Svalbard reelt økt med 3,9 % på 2 år.
2013/208-8 Side 8 av 16 SØKNAD OM TILSKUDD FOR 2014 2017. Longyearbyen lokalstyre kan dokumentere at Befolkningen i Longyearbyen øker, og det antas fortsatt økning i årene framover Antallet utenlandske statsborgere øker Antall barn øker Det er bygd mange nye og større boligenheter de siste årene, noe som igjen har krevd en utbygging av teknisk infrastruktur. Flere boliger er under planlegging Antall årsverk i Longyearbyen og Svea øker Tilstandsvurderinger gjennomført på teknisk infrastruktur viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep og et investeringsbehov knyttet til infrastrukturen, i hovedsak som følge av byens samfunns- og næringsutvikling Utviklingen i Longyearbyen gjør at Longyearbyen lokalstyre har behov for økt statstilskudd i årene framover for å kunne bidra til oppfylling av statens målsetting om et robust familiesamfunn. Lokalstyret har gjennomført følgende tiltak for å imøtekomme situasjonen: Det er etablert selvkost innen strøm, fjernvarme, vann, avløp, renovasjon og havn. Selvkost innebærer at brukerbetaling (dvs gebyrer) dekker kostnadene (inkl kapitalkostnader) som Longyearbyen lokalstyre har ved å produsere tjenestene. Longyearbyen lokalstyre kan ikke kreve inn gebyrer som er høyere enn kostnadene med å produsere tjenestene. Det betyr at Longyearbyen lokalstyre ikke kan bruke gebyrer fra disse tjenestene til å finansiere andre tjenester. Veigebyret er fra 2012 differensiert mellom busser/personbiler Innført egenbetaling for norskundervisning for fremmedspråklige voksne En betydelig økning av SFO-satsene Husleien for ansatte som leier bolig av Longyearbyen lokalstyre er økt fra 28 kr pr kvm til kr. 45 pr kvm fra 1.1.13. Ny kvm-pris dekker forvaltning-, drifts- og vedlikeholdskostnadene. Boligbygg som ikke lenger er hensiktsmessige er solgt. Bevilgningene til skole- og barnehagedrift er økt ved en omfordeling fra andre tjenesteområder Strammere budsjettering I tillegg jobber lokalstyret med følgende tiltak: Det vil bli gjennomført samordnet planlegging for utbygging av barnehage, skole og flerbrukshall. Arbeidet med å utarbeide gjenværende tilstandsvurderinger innen teknisk infrastruktur fortsetter Vurdering av lokalstyrets organisasjonsmodell samt de tjenester som lokalstyret yter, både lovpålagte og ikke lovpålagte, i fht kvalitet og omfang, i den hensikt å peke på hvor organisasjonen kan ha et effektiviseringspotensiale (SNU-prosjektet). Hittil er det utarbeidet to rapporter: en økonomianalyserapport som beskriver ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i tjenesteproduksjonen til Longyearbyen lokalstyre og en organisasjonsanalyserapport som baserer seg på en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av hvordan den politiske styringen blir ivaretatt, med fokus på demokratisk kontroll, styringseffektivitet, produktivitet, samspill mellom foretakene og LL, samspill politikk / administrasjon, kompleksitet, samt politiske og administrative
2013/208-8 Side 9 av 16 omkostninger. Oppfølging av organisasjonsanalyserapporten gjennomføres i 2013. Oppfølgingen har som mål at ny organisasjonsmodell blir gjort gjeldende fra 1.1.2014. Longyearbyen lokalstyre har intensivert arbeidet med egen organisering og egen økonomi gjennom økning av gebyrer, strammere budsjettrammer, kartlegging av infrastrukturutfordringer og infrastrukturens potensiale. Dette for ytterligere å styrke lokal kontroll og sikre samfunnets behov, nå og i framtiden. Lokalstyrets inntektskilder er statstilskudd og brukerbetaling (gebyrinntekter). Det er etablert selvkost for kommunaltekniske tjenester. Husleia for ansatte er økt. Lokalstyret har dermed begrensede muligheter for å øke egne inntekter. Vi er økonomisk sårbare for økning i barnetall, og vi bør ha en buffer som kan håndtere utgiftsvekst som følge av endringer i barnetallet, både i skole og barnehage. Ved stadig strammere budsjetter blir en slik buffer enda viktigere. Vi vet at gjenstående tilstandsvurderinger innen teknisk infrastruktur vil avdekke ytterligere vedlikeholdsetterslep. I tillegg er det i årene framover behov for å gjennomføre tiltak innen infrastrukturen som følge av samfunns- og næringsutviklingen i Longyearbyen. Energiverket har et stort investerings- og vedlikeholdsbehov, samtidig som energiverket er på grensen av hva energiverket kan levere av strøm. Innen vann ser vi bl.a. at på grunn av krav gitt i planog bygningsloven til sprinkling av bygg, viser det seg ved testing at vannledningsdimensjonene ikke klarer å dekke dette behovet over alt i byen. Det er heller ikke over alt i byen hvor ønsket brannvannsdekning blir nådd. (se omtale nedenfor). Et robust familiesamfunn krever godt tilrettelagt arktisk infrastruktur- samt skole-, barnehageog kulturtilbud. Lokalstyret ser at brukerbetaling og lånebyrde ikke kan fortsette å øke i takt med kostnadene til vedlikehold og oppgradering av arktisk infrastruktur. Lokalstyret vil ikke klare å videreføre dagens tjenestetilbud til et stadig voksende familiesamfunn uten at statstilskuddet øker. I Nasjonal transportplan 2014 2023 punkt 8.3.5 uttales bl.a.: «..I lys av en større kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet, vil Longyearbyen måtte påregne å få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap, og som base for tilbud av maritime tjenester. I den sammenheng vil eksisterende kunnskap og kompetanse om arktisk teknologi og logistikk som finnes i ulike miljøer i Longyearbyen, kunne være en ressurs som kan videreutvikles. En økende maritim aktivitet i området vil også stille krav til en styrking av rednings- og beredskapsarbeidet på øygruppen og i tilstøtende havområder.» «.På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av inntil 200 mill. kr i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Det legges derfor til grunn at lokalstyret planlegger videre med sikte på bygging av nye havneanlegg i Longyearbyen, og at prosjektene ev. realiseres med bidrag fra lokale aktører og privat næringsvirksomhet.» Longyearbyen lokalstyre merker seg at samarbeidet med staten er meget godt og konstruktivt og ser fram til videre samarbeid i arbeidet med å utvikle Longyearbyen.
2013/208-8 Side 10 av 16 Søknad om tilskudd 2014 med anslag på bevilgninger for 2015 2017. I søknadsbeløpene er det forutsatt en lønns- og prisvekst fra 2013 til 2014 på 3 %. Tilskudd til velferdsformål: Statens tilskudd til Longyearbyen lokalstyre for 2013 til velferdsformål forutsettes videreført i 2014. Søknadsbeløpet på kr 860 000 er inklusiv en anslått lønns- og prisstigning på 3 %. Generelt tilskudd: Statens tilskudd til Longyearbyen lokalstyre for 2013 til drift og investeringer forutsettes videreført i 2014 med en økning tilsvarende lønns- og prisstigning. Søknadsbeløpet er inklusiv en anslått lønns- og prisstigning på 3 %. Beløpet er beregnet slik: Mottatt tilskudd i 2013 kr. 146 063 000 Til bygging av renseanlegg ved kullkraftverket -kr. 14 600 000 Videreført tilskudd fra 2012 til bygging av renseanlegg ved kullkraftverket, justert for 2,8 % prisstigning -kr. 15 013 000 Beløp til drift og investeringer i 2013 kr. 116 450 000 3 % lønns- og prisstigning kr. 3 494 000 Søknadsbeløp 2014 kr. 119 944 000 Tilskudd til videre drift og investering i kullkraftverket: Beløpet framkommer slik: Renseanlegg kullkraftverket (differanse mellom 73,1 mill kr og mottatt tilskudd i 2012 og 2013 til formålet, 44,2 mill kr) 28 887 000 Tilskudd på 41,9 mill kr til restfinansiering av renseanlegget på kullkraftverket (differansen mellom 115 mill kr og 73,1 mill kr), jfr oversikt fra OEC Consulting. 41 900 000 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 Vedlikeholdsutgifter ved drift av renseanlegget, halvårsvirkning i 2015 (mottatt tilskudd til urea, 0,8 mill kr trekt ut) 2 250 000 4 500 000 4 500 000 Tilskudd på 67,8 mill kr til oppgraderinger dersom energiverket skal drives videre i 25 år (jfr. oversikt fra OEC Consulting). 67 775 000 Økte vedlikeholdsutgifter i hht vedlikeholdsplan for videre drift i 25 år 7 189 000 692 000 17 324 000 - Sum i 2013-kroner 145 751 000 2 942 000 21 824 000 4 500 000 Sum i 2014-kroner (2013-kroner + 3%) 150 124 000 3 030 000 22 479 000 4 635 000 Det vises til brev datert 22.4.13 vedr tilstandsvurdering / levetidsvurdering av energiverket som viser at det er et stort investeringsbehov i 2014, 110 mill kr (41,9 mill kr til restfinansiering av renseanlegg på kullkraftverket + 67,8 mill kr til oppgraderinger) for å kunne opprettholde drift i ytterligere 25 år. Uten disse investeringene vil energiverket ha en levetid på 5 år. I tillegg må det gjennomføres vedlikehold i hht oppsatt plan. Om dette skal finansieres via strømprisen må strømprisen økes fra kr. 1,52 pr Kwh til anslått snitt på kr.
2013/208-8 Side 11 av 16 1,75 pr Kwh. I tillegg kommer statens tilsagn om tilskudd til investeringer i renseanlegg av kullkraftverket med 73,1 mill kr (hvorav lokalstyret i 2012 og 2013 har mottatt kr. 44 200 000) slik at samlet investeringssum er 183 mill kr. Jfr. vedlegg til brev av 22.4.13 til Justis- og beredskapsdepartementet - Longyear energiverk, levetid, tilstandsvurdering og alternativanalyse: Dokument utarbeidet av OEC Consulting datert 15.3.13 Tilstandsvurdering av energiverket i Longyearbyen. Side 13 viser en oppsummering over nødvendige oppgraderinger og denne siden er lagt ved dette brevet. Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til tallene. Vi vet at vi i dag er på grensen av hva energiverket kan levere av strøm. Hvis vi, for å legge til rette for forventet utvikling av lokalsamfunnet, skal øke produksjonen ved å fyre med to kjeler parallelt, vil risikoen knyttet til leveringssikkerhet øke betydelig. Det vises til risikoanalyse som er vedlagt brev datert 22.4.13. Ved bruk av to kjeler til strømproduksjon vil kostnaden med å produsere strøm øke, fordi en må bruke mer kull og fordi vedlikeholdstakten på kjelene øker. Om selvkost på strøm skal opprettholdes må strømprisen økes for å finansiere de økte produksjonskostnadene. Videreutvikling av Longyearbyen er avhengig av både kapasitet og pris på energi. Prosjektet Renseanlegg på kullkraftverket har vært ute på anbud. Det er forhandlet med to mulige leverandører. Kontraktsundertegning er utsatt til 1.7.13. Ved ytterligere utsettelse av kontraktsundertegning vil prisen øke. Svalbardmiljøloven fra 2002 gir føringer på bruk av nyeste og beste teknologi for å nå miljømål. Dette krever tiltak på energiverket snarest. Tilskudd til tiltak for å styrke beredskapen. Det vises til brev av 27.2.13 til Justis- og beredskapsdepartementet Tiltak for styrking av beredskap oppfølging av brann på energiverket desember 2012. I revidert nasjonalbudsjett 2013 er det bevilget 5,1 mill kroner i tilskudd til Longyearbyen lokalstyre for å utbedre div forhold og styrke beredskapen omkring energi- og varmeforsyningen. For 2014 og 2015 søkes det om tilskudd til tiltakene som ikke er omfattet av bevilgningen gitt i revidert nasjonalbudsjett 2013: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 Høyderedskap (stigebil) 4 600 000 Overordnet styringssystem 8 000 000 Beløp i 2014-kroner 4 600 000 8 000 000 - - Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til tallene.
2013/208-8 Side 12 av 16 Tilskudd til tiltak innen arktisk infrastruktur: Det vises til brev til Justis- og politidepartementet datert i november 2011 samt søknad om statstilskudd for 2013 der det søkes om tilskudd til finansiering av div drifts- og investeringstiltak innen arktisk infrastruktur. Utgiftene til investeringstiltak må anses som grove estimat. Tiltakene som beskrives i brev datert 3.11.11 samt søknad om statstilskudd for 2013 er aktuelle også i dag, men det kan være forskyvninger mellom tiltakene og tidspunkt for gjennomføring. Enkelte av tiltakene har vært nødvendig å gjennomføre uten at statstilskuddet er økt. Lokalstyret har finansiert tiltakene ved strammere budsjettering, omfordeling mellom lokalstyrets tjenesteområder og bruk av egenkapital. Med bakgrunn i vedtatt investeringsbudsjett for 2013 2016 søkes det om tilskudd til gjennomføring av tiltakene som er listet opp i tabellen nedenfor. Tiltakene er omtalt i dokumentet Handlingsprogram og økonomiplan 2013 2016 Budsjett 2013. Dette dokumentet er tidligere oversendt til polaravdelingen. Tiltak merket med stjerne i tabellen nedenfor er tiltak som er under utredning / skal utredes. En kan på nåværende tidspunkt ikke stipulere kostnadene med tiltaket. Tiltak i kursiv er tiltak som er omtalt i brev av november 2011 til Justis- og politidepartementet, og som fortsatt er like aktuelle. Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til tallene og at beløpene er i 2013- kroner. Tilstandsvurderinger pågår fortsatt. Vurderinger tyder på at ledningsdimensjonene for vann ikke kan dekke krav knyttet til sprinkling av bygg og brannvannsdekning i deler av byen. Vi har problemer med at vann- og avløpsledninger fryser på grunn av ødelagt varmekabel. Å skifte ut disse varmekablene, eventuelt å gå over til en annen type frostsikring (eksempelvis glykolsirkulasjon) er en svært kostbar og tidkrevende prosess. Frosne vannledninger utgjør også en fare for brannvannsdekning. På avløpssiden er det flere svanker på gamle avløp, noe som, i tillegg til frosne avløpsrør, fører til tilstopping og utslipp av avløp i byen. I forhold til frostsikring går vi nå inn i et prøveprosjekt hvor vi ser på mulighetene for å overvåke varmekablene for å være føre var på en eventuell frysing. For vei viser vurderingene at årlige teleskader og rørgjennomføringer gjennom vei gir dårlig kvalitet på veiene. Veigrus og asfalt må fraktes opp med båt fra fastlandet på grunn av dårlige stedlige masser i Longyearbyen og mangel på tilgjengelig asfaltverk, noe som er svært kostbart. Stikkrenner, kulverter og lignende har snart nådd sin tekniske levealder. Det er også avdekket råte på lysmaster.
Fjernvarme: Beløp som planlegges lånefinansiert: Søknad om statstilskudd til finansiering av tiltaket / søknad om statstilskudd til dekning av renter og avdrag ved lånefinansiering av tiltaket: Investering Investering Investering Investering Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 2016 2014 2015 2016 2017 Utbedringer i hht tilstandsvurdering. 1 950 000 750 000 750 000 174 000 242 000 310 000 310 000 Energi: Nytt slagg- og askedeponi 500 000 45 000 45 000 45 000 45 000 Etablering av fjernavlesning El 250 000 22 000 22 000 22 000 22 000 Refundamentering av trafokiosker 200 000 200 000 18 000 36 000 36 000 36 000 Eiendom: Rehabilitering av bygninger 3 000 000 4 000 000 5 000 000 5 000 000 Kjøp av boliger 4 000 000 360 000 360 000 360 000 360 000 Ombygging av næringsbygget: etablering av godkjent arkivlokaler. Flytte biblioteket inn i egne lokaler * Nye boliger i 222.01 og 03 (2014-15) * Bygninger, årlige utgifter til verdibevarende vedlikehold 8 500 000 8 500 000 8 500 000 8 500 000 Vei og gatelys: Energibesparende gatelys 1 282 000 180 000 180 000 180 000 180 000 Bygging av veier 1 900 000 180 000 180 000 180 000 180 000 Rehabilitering av bruer 2 000 000 2 500 000 Vannledningsdalen: Rassikring (2014) * Årlige utgifter til vedlikehold av veier 2 400 000 2 400 000 2 400 000 2 400 000 Vann: tiltak i hht Hovedplan vann: Dosing av elveløp og kulvert: Prosjektering 1 000 000 65 000 65 000 65 000 65 000 Dosing av elveløp og kulvert: gjennomføring 2 200 000 142 000 142 000 142 000 142 000 Inspeksjon/nylegging av inntaksledninger 1 400 000 90 000 90 000 90 000 90 000
2013/208-8 Side 14 av 16 Beløp som planlegges lånefinansiert: Søknad om statstilskudd til finansiering av tiltaket / søknad om statstilskudd til dekning av renter og avdrag ved lånefinansiering av tiltaket: Investering Investering Investering Investering Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 2016 2014 2015 2016 2017 Manganfilter inkl utvidelse av bygg: prosjektering 400 000 35 000 35 000 35 000 35 000 Manganfilter inkl utvidelse av bygg: gjennomføring 1 570 000 141 000 141 000 141 000 141 000 Ledningsoppgraderinger mot Haugen 1 650 000 106 000 106 000 106 000 Kommunalteknisk norm 125 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Dublering av UV-filter 200 000 18 000 18 000 18 000 18 000 Vannledning til Bykaia 1 950 000 126 000 126 000 126 000 126 000 Oppussing basseng Fyrhus 6 500 000 33 000 33 000 33 000 33 000 Krisevann: utredning 100 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Krisevann: utbygging (2015) * - - - - Renovasjon: Kjøp av containere 600 000 300 000 300 000 300 000 124 000 165 000 206 000 247 000 Evt relokalisering av avfallsanlegget: skisseprosjekt 1 000 000 90 000 90 000 90 000 90 000 Evt relokalisering av avfallsanlegget: gjennomføring (2015-16) * - - - - Sigevannsrensing fra deponi 1 409 000 126 000 126 000 126 000 126 000 Havn: Kaidekke, kulvert, vannledning, asfaltering: gjennomføring 3 000 000 2 000 000 450 000 450 000 450 000 450 000 Fendering Bykaia 2 000 000 180 000 180 000 180 000 180 000 Ny flytekai: skisseprosjekt 1 000 000 90 000 90 000 90 000 90 000 Ny flytekai: gjennomføring (2014) * - - - - Sum i 2013-kroner 16 609 000 19 842 000 21 451 000 18 992 000 Sum i 2014-kroner (2013-kroner + 3 %) 17 107 000 20 437 000 22 095 000 19 562 000
Havneutvikling I Nasjonal transportplan 2014 2023 er det satt av inntil 200 mill kr i statlige midler til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Arbeidet med utarbeidelse av strategisk havneplan er startet. Det antas at avsetningen på 200 mill kr i Nasjonal transportplan 2014 2023 kommer til utbetaling i løpet av 2014 2017. Til tiltak innen skole og barnehage: Det vises til brev til Justis- og politidepartementet datert 3.11.2011 samt søknad om statstilskudd for 2013 der det søkes om i tilskudd til finansiering av div drifts- og investeringstiltak innen skole og barnehage. Utgiftene til investeringstiltak må anses som grove estimat. Longyearbyen er et samfunn preget av stor uforutsigbarhet knyttet til barnetall, med svingninger fra halvår til halvår. Trenden over tid er at barnetallet øker, jfr grafen tidligere i dette dokumentet som viser at antall innbyggere i aldersgruppen 0 19 år har økt med 30 % fra 2004 til 2012. Tiltakene som beskrives i brev datert 3.11.11 samt søknad om statstilskudd for 2013 er like aktuelle i dag, men det kan være forskyvninger mellom tiltakene og tidspunkt for gjennomføring. Raske endringer i befolkningsutviklingen har bl.a. ført til at enkelte av tiltakene har vært nødvendig å gjennomføre uten at statstilskuddet er økt. Lokalstyret har finansiert tiltakene ved strammere budsjettering, omfordeling mellom lokalstyrets tjenesteområder og bruk av egenkapital. Følgende tiltak gjenstår: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 Tiltak for utenlandske elever 500 000 500 000 500 000 500 000 Tiltak for fremmedspråklige voksne 200 000 200 000 200 000 200 000 Tiltak på videregående nivå 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Økonomisk buffer med tanke på økning i barnetall (både skole og barnehage) Økte driftsutgifter som følge av utvidelse av SFOlokalene og ombygging ved skolen høsten 2012 Skoleutredning: skisseprosjekt og delplan 2014 * 5 000 000 Skoleutredning: detaljprosjekt og gjennomføring i 2015-16 * Bygging av nye barnehageavdelinger, anslått 25 mill kr i lån. Tilskudd til dekning av årlige rente- og avdragsutgifter 4 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 500 000 500 000 500 000 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 Nye barnehageavdelinger: Personalutgifter 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Nye barnehageavdelinger: Driftsutgifter 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Sum i 2014-kroner 11 200 000 12 200 000 12 200 000 12 200 000 * Tiltak merket med stjerne er tiltak som er under utredning / skal utredes. En kan på nåværende tidspunkt ikke stipulere kostnadene med tiltaket. Når det likevel er gitt et anslag på utgifter til skisseprosjekt/delplan skoleutredning er det fordi at det administrativt er gjennomført foreløpige vurderinger knyttet til skisseprosjektet / delplanen.
2013/208-8 Side 16 av 16 Vi er økonomisk sårbare for økning i barnetall, og vi bør ha en buffer som kan håndtere utgiftsvekst som følge av endringer i barnetallet, både i skole og barnehage. Ved stadig strammere budsjetter blir en slik buffer enda viktigere. Den ene av barnehagene våre (Longyearbyen barnehage) ligger i rasutsatt område, og er i tillegg ca. 40 år gammel. I handlingsprogram for 2013-2016 er følgende tiltak formulert: Utrede behovene ved Longyearbyen skole og barnehagene areal/bygningsmessig og pedagogisk. Lage delplan for skole- og idrettsområdet. I den forbindelse skal mulighetsstudie lyses ut på anbud i 2013. På sikt er det altså en målsetting om å erstatte Longyearbyen barnehage med et nytt bygg, muligens samlokalisert med skolen. Longyearbyen lokalstyre har målsetting om full barnehagedekning. Dette er spesielt viktig i samfunnet vårt hvor yrkesaktiviteten er ekstra høy. Pga den store uforutsigbarheten knyttet til barnetall må vi til enhver tid ha tilgjengelige arealer for å oppnå denne målsettingen. Dersom eksisterende buffer (Formannshuset) ikke skulle strekke til, kan det bli nødvendig å bygge nye avdelinger knyttet til eksisterende barnehager før de langsiktige målsettingene om fremtidsrettede helhetsløsninger for skole og barnehagearealer lar seg realisere. Med vennlig hilsen Lars Ole Saugnes administrasjonssjef Elin Dolmseth økonomisjef Vedlegg: 1 Nødvendige oppgraderinger dersom energiverket skal drives videre i 25 år