Hvordan omstille kommunesektoren til lavutslipp? Kjetil Bjørklund KS, Norsjø 21.9.17
Tiltak for 2,7 grader
Klimautfordringene omfatter alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer viktige Alle skal arbeide etter sin høyeste ambisjon Holde temperaturøkningen godt innenfor 2 grader Innmeldte bidrag vil bringe oss ned til 2,7-2.9 grader Norge og EU har meldt inn mål om 40% innen 2030 Karbonnøytralitet i 2050. Lavutslippssamfunn Forsterket innsats er nødvendig Presset vil øke for mer tiltaksgjennomføring utenfor kvotepliktig sektor her er kommunesektoren sentral
Norske klimamål Stortingsvedtak om langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050 Norske utslipp skal kuttes med 40 % innen 2030, i fellesskap med EU Halvparten av kuttene skal tas i transport, bygg, avfall og landbruk Transport største utslippskilde: Arbeidsmål om kutt på 35-40 prosent innen 2030.
«På veien mot lavutslipp kreves det omstilling og bidrag fra mange aktører, og blant disse står norske kommuner i en særstilling. I kraft av å være planmyndighet, eier av infrastruktur og bygninger, innkjøper av varer og tjenester og lokal koordinator har kommunene en nøkkelrolle knyttet til mange viktige utfordringer for å redusere utslipp av klimagasser. Det er spesielt rollen som planmyndighet som gir kommunen mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen på sentrale områder. Det er ikke mulig å se for seg at transportbehovet kan reduseres og bilavhengigheten går ned uten at klimahensyn tillegges vesentlig større vekt i areal- og transportplanlegging».
Hvor kan Norge gjøre en forskjell? Storskala elektrifisering av transportsektoren Bygge framtidens byer og tettsteder Styrke areal- og transportplanleggingen Karbonfangst og lagring (CCS) Utvikling av nye industriprosesser med minimale klimagassutslipp for norsk prosessindustri Kilde M229: Kunnskapsgrunnlag for lavutslippssamfunn
Aktuelle klimatiltak innafor kommunesektorens handlingsrom: Planlegging av arealbruk og transportsystem Fortetting og transformasjon, funksjonsblanding, sykkel og gange, parkering, kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter Investeringer i vei og bane Regionalt plansamarbeid om by- og tettstedsutvikling Overgang til fossilfri kollektivtrafikk Busser og ferjer/hurtigbåter, ladeinfrastruktur i byer, tettsteder og korridorer. Energistasjoner.
Transporttiltak hva kan kommunene påvirke? Drivstoff overgang til kjøretøy med lav/nullutslippsdrivstoff fra diesel til elbuss (primært fylkeskommune) Skifte av transportmiddel- fra bil til kollektiv, sykkel og gange Minske transportbehovet nye boliger og arbeidsplasser rundt transportknutepunkter Direkte restriksjoner på bilbruk - gjennom parkeringspolitikken
Batterifergen Ampere Driftes av Norled trafikkerer E39 Lavik-Oppedal Fjellstrand verft, Siemens har produsert el-løsningene Kapasitet 120 biler-360 passasjerer 150 kwh pr overfart 60% lavere energikostnader enn tradisjonell dieselferge, og 2640 sparte tonn CO2 årlig To av tre ferger på strøm innen 2030, resten på diesel, biogass og hydrogen Hordaland f.k klimavennlige løsninger i alle fylkets ferjesamband (270 mill i Enova-støtte) Hydrogenferge i 2021
Andre tiltak Energi Fjernvarme, energieffektivisere bygg og VA-sektor, eks gjennom EPC, nye bygg som nullutslipps- og plussenergibygg, økt bruk av tre i bygg Mer solenergi på tak Innkjøp og anskaffelser Bygg, nullutslippskjøretøy i egen bilpark, øvrige innkjøp, miljøsertifisering, økt trebruk Avfall, landbruk Metan og biogassproduksjon, tiltak innen jordbruk, CO2-binding, økt materialgjenvinning
Juridiske og økonomiske virkemidler Juridiske Lokalt selvstyre Rett til planlegging etter PBL Lavutslippssoner Økonomiske Frie inntekter rammetilskudd og skatteinntekter 356,9 mrd.kr i 2017 Statlige avgiftsordninger eks. el-bil-incentivene 1,5 mrd, kr årlig Bymiljø- og byvekstavtaler, og belønningsordningen 66,4 mrd.kr - ni største byområdene NTP - 933 mrd.kr i programperioden 2018-29- Årlig snitt 77.7 mrd.kr Enova 2.3 mrd.kr årlig Klimasats 150 mill.kr. årlig
Fortsatt mangel på verktøy og virkemidler Historisk høyt gjeldsnivå i kommunene Tjenesteproduksjonen har hovedfokus Nye investeringer er mer attraktive enn traust vedlikeholdsarbeid Mangel på verktøy for å beregne effekt i forkant og statistikk for å måle utvikling Gradvis økende anerkjennelse fra statlige myndigheter Virkemidlene forbedres langsomt, eks Transnova inn i Enova, Bymiljøavtaler, KLIMASATS Beregningsmetodikk og statistikkarbeidet i utvikling
Enova (2016-resultater) 2,3 mrd i støtte Tilskudd etter søknad 1008 prosjekter i næringsliv og offentlig sektor 6488 tilskudd til husholdninger Om lag 3 Wh i redusert energibruk 176 000 tonn CO2 ekv Vestfold 74 mill i tilskudd på 31 prosjekter, 85 000 Kwh redusert energibruk Tre største prosjekter: Utvidelsen av biogassanlegget i Tønsberg, Ny energisentral Oslofjord Convention Center TMT Supporting System
Klimasats 2017 142 mill kroner foreløpig fordelt på 124 kommuner og fylkeskommuner Tilskudd etter søknad søknadsbeløp 330 mill kroner Fem programområder
Type tiltak Tilskudd i 1000 kr Klimavennlige materialer i klimaambisiøse bygg 52950 Klimavennlige kjøretøy 27715 Energistasjon transport 12117 Elsykkel og sykkel 12148 Areal- og transportplanlegging 9571 Lading til tjenestebiler 8941 Fossilfri anleggsplass 3636 Kollektiv/reisevaner/transportplanlegging 3512 Nettverk 2275 Biogass og deponigass 1655 Mat, matsvinn og avfall 1571 Landbruk 1410 Massedisponering 1150 Klimaarbeid i samarbeid med næringslivet 1000 Innkjøpskompetanse 1000 Klimasamarbeid med næringslivet 650 Holdning og undervisning 490 Kombinerte tiltak 250 Transportplanlegging 250 Disponibelt til ikke avklarte søker 8086
Fra «hvorfor» til «hvordan» Må realisere samfunnsmål og lokale kvaliteter samtidig: Flere mål samtidig Vinn vinn målsetting for lokalsamfunn og storsamfunn Legge mer vekt på samfunnsutviklerrollen Må trekke på kompetanse hos alle grupper i lokalsamfunnet
Tiltak på tre nivåer Nivå I: Effektivisering Nivå II: Utvikling Nivå III: Omstilling Tilpasning innenfor dagens strukturer (optimalisering). Overgang til strukturer som er mer klimaeffektive. Forebygging av behov for ressurs- og energibruk.
NIVÅ III NIVÅ II NIVÅ I Tiltak - eksempler BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i bygg. Mer drivstoffgjerrige motorer, og tekniske tiltak som gir mindre utslipp per transportmiddel Redusert svinn i verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). Mer effektive dyrkingsmetoder Bruk av fornybare energikilder. Overgang til transportformer med lavere utslipp, for eksempel å sykle i stedet for å kjøre bil Lokal dyrking som gir redusert energi- og ressursbehov til transport og infrastruktur Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom med økt intensitet. Utdanning, rekreasjon, diagnostisering, studier, arbeid, mv., uten transportbehov (ikke reiser til bygget). Økt andel mat basert på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden).
Utvikling av styring og ledelse nødvendig Styring og ledelse: Enkel Reflektert Transformativ Tiltaksnivå: I Effektivisering II Utvikling III Omstilling Tradisjonell mål- og resultatstyring i kommunen Profe-sjonalisering som tjenesteleverandør Samfunnsaktøren. Samarbeids-drevet og radikal innovasjon i lokalsamfunnet
Fra «hvorfor» til «hvordan» Effektivisering Videreutvikling Omstilling Samarbeidsdrevet innovasjon Strategi- og samfunnsenhet «Smart city»
Transport og klimagassutslipp
Det er vanskelig å spå om fremtiden! Fremtidsvisjoner 1984 TU 1984 De tror ikke på bilen som en selvkjørende automat der føreren bare er en overvåker? «Overhodet ikke! For hva slags vei- og gatenett skulle ikke en slik løsning kreve? Hvor skulle vi få pengene til en slik utvikling fra? Nei, vi må konsentrere oss om det mest nærliggende og overlate det mer fancy til skaperne av science fiction-filmer» Sier BMWs sjef for førerutvikling og elektronikk, dr. ing. Hans Dieter Fournell
Transport og utviklingstrekk
Oppdrag fra KS : Vi har ikke råd til en uhemmet bilvekst (UA-rapport 23/2011) Hva er kostnadene ved befolkningsutviklingen På offentlige utgifter? På samfunnsøkonomi, køkostnader og miljø? Hva er effekten av alternative strategier? Kollektivtransport og sykkel tar hele veksten Biltrafikk tar hele veksten En bilbasert vekst er dobbelt så dyr Miljøbasert vekst sparer samfunnet for ca 7 mrd kr årlig
Transport og tiltak på nivå III Redusert transportbehov gjennom kompakt by- og tettstedsutvikling med tilhørende virkemidler. Boliger, kontorbygg, sykehus, kulturbygg og servicefunksjoner bygges nær kollektivknutepunkt. Ny teknologi reduserer behovet for forflytning til bestemte bygg. Sambruk av bygg - et bygg mange funksjoner. Ruters strategidokument M2016 tar steget fra kollektivtrafikkstrategi til mobilitetsstrategi. Ruter M2016.
Transport og klimagassutslipp Kommunens rolle Etablere gode regionale areal- og transportplaner Arealstrategier som støtter kompakt utvikling Utnytte eksisterende infrastruktur Teste ut nye kjøretøy- og drivstoffteknologier Stille klare miljøkrav til kjøp av kollektive transporttjenester Stille klare miljøkrav ved innkjøp av transporttjenester til egen virksomhet
Kortreist kvalitet gir vinn-vinn løsninger Fokusere på å styrke lokale kvaliteter og utnytte lokale og regionale fortrinn kortreist kvalitet. Lavutslippsutfordringen må erkjennes som en grunnleggende rammebetingelse som krever nytenkning og innovasjon. Kretsløpsøkonomisk tilnærming gir økt mulighet for vinn-vinn løsninger i tjeneste-, område-, steds- og byutvikling. Søk etter løsninger basert på samarbeid og ressursdeling som gir synergieffekter. Flere mål kan realiseres samtidig; Utslippsreduksjoner, klimatilpasning, bedret folkehelse, økt byliv, bedret kommuneøkonomi, økt sysselsetting, det grønne skiftet, bedrede sosiale kvaliteter, økt inkludering og integrering, mv.
Forenklet planarbeid - KOMPLETT KS har utviklet planleggingsverktøyet KOMPLETT for å lage klima og energiplaner i samarbeid med Enova ble tatt i bruk i 2012 følger statlig planretningslinje for klima og energi brukes av om lag 100 kommuner og fylkeskommuner, og en rekke andre brukere www.klimaogenergiplan.no
www.klimaogenergiplan.no
KS Lavutslippssamfunnet En av 4 tematiske hovedprioriteringer i 2018
Investeringer (og drift) Fossilfri eller utslippsfri transport Ferjer, hurtigbåter, busser, avfallstransport, varetransport, egen kjøretøypark, økt nettkapasitet, ladeinfrastruktur, utslippsfri anleggsdrift Arealtiltak Fortetting, knutepunktsutvikling, flerkjernet sentrumsutvikling, riktig lokalisering, logistikksentraler, varedistribusjon i by Avfall Innsamlingsløsninger, infrastruktur som avfallssug, økt materialgjenvinning, CCS Energibruk i bygg og infrastruktur Plusshus, energieffektivisering bygg og VA, økt trebruk Energiproduksjon biogass