Breivang Videregående Skole mai 2006 HANDLINGSPLAN VED KRISE- OG SORGARBEID Ulykker, uventede dødsfall, alvorlig sykdom og lignende forekommer dessverre jevnlig i befolkningen. Dette gjelder også blant elever i videregående skole. Dette kan innebære en akutt krise for nære pårørende, venner, naboer, skolekamerater, arbeidskolleger og hele lokalsamfunnet. For elever kan skolegangen lett bli uhåndterlig i en slik situasjon. Vi vet at omsorg, støtte og åpenhet hjelper for å komme videre i en tung periode. Som regel er det de nærmeste rundt oss i hverdagen som kan gi den beste hjelp. Det er vanskelig å lage faste rutiner for hva som kan gjøres i alle situasjoner. En plan er likevel et nødvendig hjelpemiddel dersom noe skulle skje med skolens elever eller ansatte. En skole som viser interesse, omsorg og støtte ved traume og kriser, gir elevene muligheter for å komme gjennom kriser på en bedre måte. (Dyregrov 1999)
FORORD Helsesøster ved Breivang videregående skole, Else Avlund Andersen, fikk oppdraget å utarbeide en Handlingsplan for krise- og sorgarbeide, som kan brukes i situasjoner hvor ulykker, uventede dødsfall og alvorlig sykdom inntreffer. Planen er veiledende og kan brukes etter skjønn av berørte parter. Vi takker Tromsdalen videregående skole, for å ha stilt sin plan til disposisjon, slik at arbeidet med denne planen var lettere å utarbeide. Ellers er følgende brukt som bakgrunn for utarbeidelse av planen: 1) Vedlegg til rundskriv F-43, fra Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement: Lokale planer for håndtering av kriser. (08.08.00) 2) Skriv fra Verdikommisjonen om: Hver skole og barnehage sin beredskapsplan.(05.04.00) Bakerst i planen er det et kapitel spesielt om ungdom og sorgreaksjoner. Mai 2006 Eva Sparrman rektor 2
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 KONTAKTPERSONER OG ANSVARSFORDELING s. 4 2.0 NÅR ELEVER FORULYKKER s 5 2.1 Organisering formøte 2.2 Praktiske oppgaver 2.3 Dimensjonen på sorgarbeidet 2.4 Sorgarbeid i basisgruppa 2.4.1 Gruppesamtale 2.4.2 Dagene etter dødsfallet 2.4.3 Selvmord 2.5 Etterarbeid oppfølgning 2.5.1 Omsorg for elevene 2.5.2 Omsorg for omsorgspersonene 2.5.3 Oppsummeringsmøte 3.0 ELEVER SOM HAR EN ALVORLIG SYK FORELDRE s.10 4.0 ELEVER SOM MISTER PÅRØRENDE s.11 4.1 Informasjon til medelever 4.2 Formidling av dødsbudskap 4.3 Voksenkontakt for den berørte elev 5.0 ULYKKER I SKOLETIDA s.13 5.1 Hvem gjør hva? 5.2 De øvrige elevene 6.0 NÅR ELVEVER BLIR INVOLVERT I ULYKKER s.14 7.0 NÅR EN LÆRER ELLER ANNEN ANSATT DØR s.15 8.0 NÅR ELEVER BLIR AKUTT SYKE PÅ GRUNN AV EPILEPSI, DIABETES, ASTMA, ALLERGI ELLER ANFALL AV UKJENTE ÅRSAKER s.16 9.0 UNGDOM OG SORG. s.17 LITTERATURHENVISNING s.20 3
1.0 KONTAKTPERSONER OG ANSVARSFORDELING Skolens leder: rektor Eva Sparrman Skolens nestleder: ass. rektor Frode Hjort-Larsen Brannvernleder: teknisk leder David Tangstad Reserve brannvernleder: tekniker Øystein Henriksen Pressekontakt: rektor Eva Sparrman Ansvarlig for melding til politi, brannvesen, lege, ambulanse: driftsleder Britt Jakobsen Ansvarlig for melding til pårørende: rektor Eva Sparrman Ansvarlig for krisehjelp: rektor Eva Sparrman TELEFONNUMMER: Rektor Eva Sparrman 77788530/95135426/77670381(p) Ass. rektor Frode Hjort-Larsen 77788550/41250716(p) Driftsleder Britt Jakobsen 95767569/77788570(j) Teknisk leder David Tangstad 97603751/77788568(j) Tekniker Øystein Henriksen 97534913(j) VIKTIGE TELEFONNUMMER BRANNVESEN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 LEGEVAKTA 77628000 UNN 77626000 DROSJE 77603000 PPT 77788000 GRØNNÅSEN MENIGHETSKONTOR 77667300 AKUTTEAM (ÅSGÅRD) (ma-fr 08.00-21.00) 77627500 KREFTFORENINGEN 77647080 4
2.0 NÅR ELEVER FORULYKKER 2. 1 ORGANISERING FORMØTE Den av personalet som får melding om dødsfall eller ulykke, gir straks beskjed til skolens ledelse. Skolens ledelse innkaller til møte for drøfting av situasjonen. Deltakere: skolens ledelse, rådgiver, aktuelle kontaktlærere, helsesøster. Møtets hensikt: a. Å skaffe seg oversikt, samle relevant informasjon (for eksempel via politi, prest) b. å kartlegge berørte parter (elever, ansatte) c. å diskutere hvordan skolen skal forholde seg til det som har skjedd d. å skaffe seg oversikt, samle relevant informasjon (for å fordele oppgaver i forhold til å informere foresatte/pårørende informere medelever/ansatte vurdere besøk i hjemmet gi tilbakemelding til pårørende om hva skolen har tenkt å gjøre/har gjort ved ulykker ha kontakt med sykehuset planlegge møte med medlever vurdere behov for assistanse fra eksterne instanser ta kontakt med prest for eventuell deltakelse i markering og samtale med elever/ansatte 2.2 PRAKTISKE OPPGAVER a. flaggheising (vaktmester) b. informasjon til alle elever/ansatte (rektor) Korrekt informasjon med hensyn til ulykke/dødsårsak må ut til elever/ansatte for å unngå at uriktige opplysninger sprer seg. 5
c. åpne skolen etter behov (ledelsen) d. markering i basisgruppa eller for hele skolen (kontaktlærer/rektor/prest) e. begravelsesdagen kan skolen vurderes stengt; rektor vurderer. f. krans fra skolen bestilles (avdelingsleder drift) 2.3 DIMENSJONEN PÅ SORGARBEIDET Flere elever kjenner kanskje ikke avdøde, men man skal likevel være oppmerksom på at en del av disse kan få reaktivert tidligere sorgopplevelser. Berørte medelever bør få anledning til å pynte et bord med for eksempel levende lys, Blomster og bilde av avdøde. Det er viktig at avgjørelsen om hvordan dette skal skje, tas i samråd med både elever, lærere og skolens ledelse. Minnestund arrangeres helst i egnet lokale utenfor skolen eks. Grønnåsen kirke. 2.4. SORGARBEID I KLASSEN Kontaktlærer(e) bør delta i klassens sorgarbeid. Det er de som best kjenner elevene. I lag med rektor diskuteres det om det er behov for ytterligere assistanse i klassen, av andre innen skolen (rådgiver, avdelingsleder, helsesøster, etc), eller om det er behov for kontakt med eksterne nettverk (prest, politi, psykolog, kriseteam, kontaktperson for pårørende, etc.). Rektor tar kontakt med de fagfolk som det bestemmes at man trenger i situasjonen. Henviser til 2.1 organisering-formøte. 2.4.1 Klassesamtale: Det er viktig med korrekt informasjon i denne fasen. Det gis en faktisk orientering om hendelsen. Berørte medelever får anledning til å delta. a. Fakta: hva skjedde? Den umiddelbare reaksjonen kan være sjokk, uvirkelighet, protest, forferdelse, fornektelse, følelsesløshet, nysgjerrighet. En kan 6
forvente seg hele spekteret av reaksjoner. Elevene må få anledning til å gi uttrykk for sine følelser. Det er viktig å presisere at opplevelsene er individuelle og forskjellige hos hver enkelt. b. Tanker: hva tenker dere om dette? La medelever få leve ut fortvilelsen og angsten på sin måte. La dem få fortelle det de vet. Barn og unge er flinke til å leve ut følelsene hvis de bare får lov. Elever bør få tilbud om samtale med lærer eller helsepersonell i skolen. c. Reaksjoner Be elevene ta vare på hverandre. Ingen bør være alene etter en sånn opplevelse. Vær særlig oppmerksom på ekstra sårbare personer. d. Samlingssted Mange elever kan ha behov for å samles på kveldstid. Skolen bør tilby seg å være samlingssted for elevene om det er det mest praktiske. I noen tilfeller kan skolen åpne for samvær i etterkant av begravelsen. e. Konfendialitet Husk å nevne for de elever som har deltatt i gruppesamtalen, at de har en forpliktigelse overfor hverandre om ikke å referer overfor andre hva det ble snakket om. 2.4.2 Dagene etter dødsfallet I dagene etter dødsfallet bør skoledagen være så normal som mulig, men med tid og rom for stopp og samtale. Disse dagene er ofte preget av sorg, lengsel, sinne skyld, forvirring, søking og fortvilelse. Når ungdom opplever dødsfall, veksler følelsene mellom den voksnes forståelse av døden og barnets følelsesmessige reaksjoner. Kontakt-lærer(e) tar initiativet til og koordinerer følgende forslag av innhold i dagene etter et dødsfall. Det bør ikke arrangeres prøver for elevene i de nærmeste dagene etter et dødsfall. Elevene bør oppfordres til å ta vare på de primære behov som mat, søvn og fysisk aktivitet. Det å opprettholde en viss struktur i hverdagen kan gi trygghet. Man bør gi rom for at de berørte elevene får gi uttrykk for sorgen gjennom for eksempel å: a. besøke åstedet dersom det har vært en ulykke 7
b. lage mineord til avisen/begravelsen c. arrangere markering, bord med bilde og levende lys d. markere pulten til avdøde med blomster e. samle/skrive ned episoder f. finne fram bilder fra turer, festlige sammenkomster osv. g. skrive personlige dikt/brev til/om den avdøde h. besøke pårørende i. samle alt stoff til minnebok for de pårørende Man bør snakke med elevene om den gamle skikken med heising av flagget på hel stang når begravelse er over. Dette er ei markering av at livet går videre og at man må prøve å komme i normalt gjenge. Det blir viktig å understreke at det er riktig og menneskelig å få lov til å føle glede igjen, og at det ikke betyr at man har glemt avdøde eller ikke føler respekt for døden. Etter begravelsen fjernes lys, bilde etc. fra klasserommet. 2.4.3 Selvmord Ved selvmord gjelder generelt det samme sorgarbeidet, men man må være spesielt oppmerksom på bebreidelser eller selvbebreidelser hos de etterlatte og eventuelle smitteeffekter og romantisering blant elever. 8
2.5 ETTERARBEID - OPPFØLGNING 2.5.1 Omsorg for elevene Lærere bør ha et våkent øye til elever som., p.g.a. tidligere problemer av ulike slag (nylig tap, dødsfall, skilsmisse), kan forventes å ha problemer med å greie seg gjennom tapet av en medelev. Disse elevene kan trenge ekstern hjelp av psykolog, psykiater etc. Rådgiver/helsesøster vil i samarbeid med kontaktlærer/evt. foresatte, formidle slik kontakt. De elever, som er berørt av dødsfallet/ullykken, og som ikke trenger ekstern hjelp, kan samles i en gruppe, som treffes over en tid. Lærer eller annen ansatt, som har kompetanse/kjennskap kan lede denne gruppe. Hensikten er å bearbeide hendelsen i fellesskap. Gruppetreffene bør ikke starte opp i første sjokkfasen, da sjokket vil hemme mottak av informasjon. Oppfølgningen bør ikke være verken for kort og ikke heller vare for lenge. Ungdom har et behov for å komme tilbake til en normal hverdag snart. 2.5.2 Omsorg for omsorgspersonene For å være ressursperson i sorgarbeid, er åpenhet, nærhet og ekthet viktig også for den voksne. Dette er tungt arbeid og kan reaktivere også en voksens egne ubearbeidet tap eller tidligere opplevelser/erfaringer. Kollegaer som ikke er så sterkt involvert, bør vise omsorg og forståelse for å gi støtte til en kollega som står midt i et slikt vanskelig arbeid. 2.5.3 Oppsummeringsmøte Vurdering av arbeidet og erfaring fra involverte parter. Er det behov for videre oppfølging? En representant fra skolens ledelse bør sette av tid for samtale med de ansatte noen uker etter hendelsen. Her bør man gå igjennom hva skolen har gjort av erfaringer, hva som var bra, hva som burde ha vært gjort annerledes etc. reaksjoner fra elever og/eller pårørende og ansatte bør gjennomgås. Erfaringene noteres ned for senere gjennomgang og oppdatering av handlingsplan. 9
3.0 ELEVER SOM HAR EN ALVORLIG SYK FORELDRE Det å ha en forelder som har en alvorlig diagnose skaper angst og redsel for fremtiden. Hverdagen og planer for fremtiden blir helt forandret og det skaper stor usikkerhet hos den unge. Ungdommer i en sådan situasjon får ofte konsentrasjonsvansker og det kan merkes på eksempel skolearbeidet deres. Mange timer hver dag tilbringes i skolen og kontaktlærer må derfor få informasjon når elever opplever alvorlig sykdom i nær familie. Lærerne må se ungdommen og få gitt de oppmerksomhet i den vanskelige tiden. Viktig ikke å være redd for å spørre eleven hvordan det går med dem eller om de trenger mer tid eller hjelp til lekser og skolearbeid. I dette arbeidet er det også nødvendig å ta med hvordan medelever blir informert og blir gitt mulighet til å støtte medeleven. Dette gjøres i samråd med den berørte elev og familien. Når alvorlig sykdom rammer skal ikke ungdommen oppleve at de må gå veien alene! Hvis skolen trenger hjelp i dette arbeidet kan man eventuelt ta kontakt med helsesøster eller annet fagpersonell, som kan gi veiledning i arbeidet og evt. ha kontakt med eleven på skolen. Hvis det gjelder en alvorlig kreftsykdom er det også mulighet for å ta kontakt med Kreftforeningen evt. kreftsykepleier på sykehuset (avd. som familien har kontakt med), som kan gi mer spesifikk veiledning i situasjonen. Dette gjøres i samråd med familien og eleven. 10
4.0 ELEVER SOM MISTER PÅRØRENDE 4.1 INFORMASJON TIL MEDELEVER. Når en elev mister en pårørende, bør kontaktlærer (etter avtale med eleven) informere basisgruppa om dette og om at vedkommende evt. vil bli borte fra skolen i forbindelse med dødsfallet. Dette er spesielt viktig når elevene har visst om at elevens pårørende har vært alvorlig syk. Kontaktlærer bør da i samråd med elevene vurdere evt. tiltak, kondolanse fra elevene i form av blomster, brev eller lignende. Elever som mister nære venner eller pårørende, vil oppleve å være i en form for krise etter dødsfallet. Lærere kan av og til merke dette på elever som får mye fravær, blir deprimerte, innesluttet, ukonsentrerte og mister interessen for skolen, får variabelt humør, blir tynnere eller får andre plager. 4.2 FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP TIL EN BERØRT ELEV. a. La den som formidler dødsbudskapet være en som eleven har tillit til, fortrinnsvis kontaktlærer b. før budskapet gis, bør man få bekreftet riktigheten av informasjonen og samtidig skaffe seg tilstrekkelig informasjon til å kunne svare på spørsmål om når og hvordan dødsfallet skjedde. c. Kontaktlæreren/læreren bør velge en egnet og uforstyrret plass. d. Budskapet bør gis åpent og direkte, men med noe tid til mentalforberedelse. Budskapet bør ikke utsettes til skoledagens slutt. e. Etter at budskapet er gitt, må det gis tid til å sitte ned med eleven og la reaksjoner som måtte komme, få utløp. f. Fraser som Det skal nok gå bra og Tiden leger alle sår etc. bør unngås. g. La ikke eleven være alene. Gi trøst som faller naturlig. Fysisk kontakt kan ha en beroligende effekt, men det må respekteres om vedkommende ikke ønsker slik nærhet. h. Læreren bør følge eleven hjem eller til det stedet hvor familien oppholder seg, evt. avtale at noen i familien henter eleven. i. I samråd med eleven bør de andre elevene evt. bare de som eleven utpeker informeres om det som har skjedd. 11
4.3 VOKSENKONTAKT FOR DEN BERØRTE ELEV Elever ønsker ofte en voksenkontakt som bare er deres og ikke familiens når de opplever å ha det vondt etter et tap. Ungdom utsettes for mange typer kriser som kan gi ulike reaksjoner, men som vil variere i intensitet og varighet. Elever som ikke får hjelp eller støtte, kan lett komme inn i en ny krise. På bakgrunn av dette bør kontaktlærer i samråd med eleven/foresatte vurdere elevens videre behov for en fast voksenkontakt i eller utenfor skolen som kan ivareta eleven ei tid fremover. 12
5.0 ULYKKER I SKOLETIDA 5.1 HVEM GJØR HVA? Dersom en skulle oppleve ei ulykke i skoletida, er det viktig å vite hvem som gjør hva. a. Den lærer som først kommer til ulykkestedet, sørger for at - førstehjelp blir igangsatt - ambulanse blir tilkalt (113) - rektor/avdelingsleder blir tilkalt b. Rektor/avdelingsleder sørger for - å varsle foreldre/foresatte - å tilkalle politiet (ved trafikkulykker, alvorlige personskader, ved ulykker hvor strafferettslig ansvar kan bli gjort gjeldende.) I tvilstilfeller: ring uansett (112) c. Rektor/avdelingsleder gir informasjon til øvrige tilsatte d. Man vurderer hjelp av helsepersonell, PP-tjeneste og/eller prest 5.2. DE ØVRIGE ELEVENE Hovedregelen er å samle, ikke spre, de elevene som har vært vitne til ulykken. Gå til et klasserom. La elevene få snakke ut om hendelsen og reagere sammen. Elever som ikke har sett noe av det som har skjedd, men bare har hørt om det, bør samles for å få konkret informasjon om det som har skjedd. Målet er å få stanset rykter, antagelser og fantasier. Elever i sjokktilstand eller som har ekstra behov for støtte og oppmerksomhet, må få særbehandling og bli tatt ekstra hånd om. 5.3 SKADEMELDINGSRUTINER Nødvendige skademeldingsrutiner skal følges opp. 13
6.0 NÅR ELEVER BLIR INVOLVERT I ULYKKER Elever kan bli involvert i alvorlige ulykker hvor menneskeliv kan gå tapt. Når venner dør brått, gir dette vennegjengen et sjokk, og mange blir redde. For de fleste er det uvirkelig. Det kan ikke være mulig at en ungdom plutselig dør. Det kan være vanskelig å gråte. Venner opplever å reagere forskjellig både uti fra de erfaringer de har med sorg fra tidligere og uti fra personlighet. Noen gråter mye, mens andre holder det mer inne i seg. Noen prøver å unngå å tenke på det fordi de opplever å bli veldig sårbare om de tar opp emnet. Dette vil berøre dem og kan få innvirkninger på skolesituasjonen. Mye kan reaktivere hendelsen og utløse reaksjoner. Mange får søvnproblemer og har tanker som kan medføre nedsatt konsentrasjon og føre til fravær. Disse elevene kan ha behov for å snakke om det som har skjedd. De bestemmer selv om medelever og lærere skal informeres. De fleste ønsker å ha en person i skolen som vet og som kan ta imot eleven for samtale og oppfølgning. Denne personen kan være en lærer, rådgiver, helsesøster. (jfr. punkt 4.3 ang. en voksenkontakt i skolen). Elever i denne alderen er mest utsatt for trafikkulykker. De kan være offer, men også den eller de som forårsaker ulykken. Uansett vil de ha behov for omsorg og ivaretakelse av skolesamfunnet i ei krisepreget og traumatisk tid. Henviser ellers til punkt 2 Når elever forulykker - noen av punktene der kan også brukes når elever har vært involvert i katastrofer/ulykker. 14
7.0 NÅR EN LÆRER ELLER ANNEN ANSATT DØR Elever bør informeres om at lærerens sykdom er alvorlig og at døden kan inntreffe. Man bør vurdere oppmerksomhet ved å skrive hilsener, sende blomster eller gå på besøk om det ligger til rette for det. Dødsfallet markeres i skolen blant lærere og elever. En felles markering bør vurderes. Denne bør ledes av rektor. Fint med innslag fra elever og ansatte. Deltakelse i begravelsen: - skolens ledelse - lærerkollegiet - elever som ønsker det 15
8.0 NÅR ELEVER BLIR AKUTT SYKE PÅ GRUNN AV EPILEPSI, DIABETES, ASTMA, ALLERGI ELLER ANFALL AV UKJENTE ÅRSAKER. * Skolen bør ha de opplysninger om eleven som har betydning for elevens totale læringsmiljø. Slike opplysninger bør også inneholde retningslinjer for hvordan skolen skal forholde seg når et akutt tilfelle oppstår. (jvf. elevopplysningsskjemaet) * Informasjonen skal etter vurdering mellom elev/foresatte og kontaktlærer formidles til: avdelingsleder lærere som har eleven kontoret på skolen rektor rådgiver evt. helsesøster vikarer informeres Ved kjente anfall som varer lenger enn 2-3 minutter varsles kontoret som tilkaller lege eller ambulanse. Ved andre akutte tilfeller må AMK 113 varsles umiddelbart. Ved transport til sykehus/fastlege vurderer skolen behovet for ledsager. Undervisningen fortsetter så normalt som mulig. Vurder nøye i hvor stor grad det er riktig å la elever ha belastningen med å hjelpe eleven. Hvis undervisningen ikke kan fortsette i samme rom, bør læreren forsøke å fine et annet ledig rom. 16
9.0 UNGDOM OG SORG Hva er sorg? Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet. Vi snakker om ytre og indre tilpasninger til tapet. Mange ungdommer virker utad som om de kommer ganske raskt over tapet. De går på skolen som vanlig, er ute med venner og snakker kanskje lite om det som har skjedd. Men det er også en indre prosess der ungdommen prøver å begripe det som har skjedd, og tilpasse seg tapet følelsesmessig. Noen ganger blir følelsene trigget av noe som skjer i hverdagen, eller de kommer fram av seg selv som gråt, sinne eller selvbebreidelser. Noen dager er man mer følsom enn andre dager, eller det skjer ting som gjør at sorgen kommer fram. Vi sier ofte at sorgen går i bølger. Hvor lenge varer sorg? Sorg varer lenge, men blir mindre vond etter hvert. Savnet og minnene vil være der hele livet. 1) Den uvirkelige sorgen: Det tar tid før ungdommen fullt ut forstår at den døde/det tapte ikke kommer tilbake. Det kan ta tre uker, tre måneder eller kanskje ett år før ungdommen virkelig begynner å reagere eller tenke over tapet på en mer dyptgripende måte. 2) Den offentlige sorgen: Den offentlige sorgen er når alle rundt en gir oppmerksomhet og støtte. Denne perioden kan variere avhengig av hva som har hendt. Hvis en ungdom mister en av foreldrene sine, varer dette ofte bare i to-tre uker. Hvis en ungdom dør eller blir sterkt skadd, kan mange være oppmerksomme i lang tid, og sorgen får mer plass i hverdagen. 3) Alenesorgen: Det er når ungdommen går og grubler selv, tenker mye på den som er død, eller det en har mistet, kanskje plages med skyldfølelse eller skamfølelse. Det kan være vanskelig å konsentrere seg på skolen, ungdommen kan lett bli irritert eller lei seg, og noen opplever at de blir litt annerledes enn vennene sine. Dette er ofte den tyngste og lengste tida. 17
4) Mening i sorgen: Gradvis blir det lettere, og mange finner ut at de har lært utrolig mye av all grublingen. Noen synes de kommer ut av sorgen som sterkere mennesker. De vet hva som er viktig i livet, og de har lært mye om seg selv og andre. Det betyr ikke at de ikke savner det de har mistet. Å komme dit kan ta to-tre år, men heldigvis er det ikke like vondt hele tiden. Hva kan ungdom slite med i forhold til skolen? På skolen kan ungdom i sorg merke endringer i sine faglige prestasjoner. Ungdom som er særlig fokusert på sorgen, opplever større endringer i å prestere faglig på skolen enn de som har sorgprosessen mer på avstand i hverdagen. Vanlige faglige endringer er problemer med konsentrasjon og motivasjon, dårligere innsats og arbeidskapasitet, glemsel, økt fravær, vansker med å få gjennomført leksearbeid og problemer med å gjøre det godt på prøver og eksamen. Konsentrasjonsproblemer kan gjøre det vanskelig å følge med i timene eller fokusere ordentlig på arbeidsoppgavene. Stoff du nettopp har lest, blir glemt, eller du glemmer ting du skal ha med til skolen. Kanskje begynner tankene å vandre, og gode eller vonde minner trenger seg fram. Det kan være enda vanskeligere å få gjort lekser enn å arbeide på skolen, fordi det er lettere å strukturere arbeidet på skolen enn hjemme. Noen synes det er vanskeligst å skrive lange oppgaver. Noen opplever at visse temaer i undervisningen vekker minner som kan være forstyrrende for å fungere godt på skolen. For eksempel kan de som har mistet noen i kreft, synes det er vondt å ha om celler i naturfag. Noen synes det er vanskelig å snakke om familieliv og høytider i timene. Slike temaer kan få en til å tenke på at man selv ikke lenger har en fullstendig familie, eller at man har fått varige skader etter sykdom eller ulykke. Noen ungdommer mister motivasjonen til å gå på skolen. En matteprøve kan virke meningsløs når så mye annet i livet er vondt og vanskelig. Andre får mye fravær i perioder når livet føles tungt. Det kan være at ungdom stadig kommer for sent p.g.a. søvnproblemer, eller de må gå hjem tidligere fordi de er utslitte eller lei seg. De som går på videregående skole har strenge krav til hvor mye de kan være borte fra undervisningen. Mange ungdommer forteller at de må gjøre en større arbeidsinnsats enn før. Det betyr at de må bruke mer tid på skolearbeidet enn før, og at de likevel kan 18
gå ned i karakter. Sorgen stjeler noe av arbeidskapasiteten, slik at det er mindre energi til skolearbeid. For noen elever kan skolen fungere som et fristed der de selv kommer litt unna vanskelige minner og tunge tanker. Det å ha noe konkret å gjøre og andre å være sammen med, hjelper dem å holde sorgen litt på avstand. Dette er helt normalt, men må være det eleven selv opplever som riktig. Ingen kan forlange at skolen skal være et sted der sorgen må holdes på avstand. Dette kapitel om ungdom og sorg er tatt fra heftet: Ungdom og sorg, utgitt av Landsforeningen til støtte ved krybbedød i samarbeid med Foreningen vi som har et barn for lite, Kreftforeningen, Landsforeningen for trafikkskadde og LEVE Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. 19
Litteratur: Dyregrov, Atle Barn og traumer Fagbokforlaget 2002 Omhandler også ungdom og det å ha vært utsatt f or ulike typer traumer og overgrep. Randheim, Unni Vær der for meg Tell forlag, 2002 En bok av og med ungdom i sorg. Bugge, Eriksen og Sandvik Sorg Fagbokforlaget, 2003 En fagbok om sorg og hvordan støtte sørgende både voksne, ungdom 0og barn i ulike deler av sorgprosessen. Dyregrov, Atle Sorg og omsorg i skolen, 1994 Ekvik, Steinar Falk, Bent Skolen i møte med elever som sørger Gyldendal, 1991 Å være der du er samtale med kriserammede Fagbokforlaget, 1999 Hvordan du kan støtte en som er i krise. Gjærum Bente, Grøholt Berit Mestring som mulighet i møte med barn, Sommerchild Hilchen ungdom og foreldre. Tano-Aschehoug 1999 Borgenvik, Gerd Som stjerner på himmelen Lunde 2001 20