Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å klare seg selv https://www.youtube.com/watch?v=6sfbg2b3sx8&feature=youtu.be
HVORFOR trenger vi å jobbe annerledes i framtida? Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
Noen grunnleggende utfordringer Flere pasienter/brukere, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi oppgavene på nye måter? Nok folk - rekrutteringsutfordringer Riktig kompetanse i tjenestene? Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
Det er noe vi ikke får til. Og hvordan vet vi at de tiltakene vi setter inn virker? Kompleksiteten i «nye» utfordringer som Ensomhet Psykiske helseplager blant unge Frafall og utenforskap Forebygge mer og reparere mindre Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
MEN Innovasjon ja, men: Dere må ha et problem! Sett av tid på innsiktsarbeid og finn ut hva problemet er. Problemet må «forankres»
Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
«En bølge av ressurssterke mennesker» (Nils Erik Ness, leder Norsk Ergoterapiforbund)
Tjenesteshop Larvik kommune Logger inn og får tilgang til sin «timebank» Brukeren bestiller tjenester selv utfra vedtak Kan avbestille allerede planlagte avtaler Mer motiverte brukere Maktforskyvning Enkelte brukere velger dette istedenfor BPA
Neste skritt i helse- og omsorgstjenestene: «Hverdagsmestring»
Kan velferdsteknologi gi økt kvalitet i tjenestene, mestring og trygghet? - Jeg ser til 22 personer hver eneste natt Det verste med det er at jeg aldri vet hva som skjer når jeg går derfra - Tidligere kunne halve dagen gå med til å vente på hjelp med medisinen min Nå styrer jeg alt selv - Beboerne har fått farge i kinna igjen
Metode og verktøy
www.ks.no/samveis
Hensikten med veikartet har vært å gi kommunene en systematisk & helhetlig metodikk til bruk i innovasjonsprosesser
La oss se på et eksempel
20
Fremgangsmåte 1 Tjenestereise: kartlegge dagens situasjon 2 Ønskereise: planlegge fremtidig situasjon 3 Nullpunktsmåling: Måle ut i fra gapet mellom tjeneste- og ønskereise
Erfaringer Morsomt Involverende Engasjerende Beboerorientert Kompetansedeling
RAPPORT OVERSIKTS- RUNDE HÅNDTERE VARSLINGER & FASTE ARBEIDSOPPGAVER MORGEN- RUNDE DOKU- MENTASJON RAPPORT RUTINEOPPGAVER 21.45-22.00 22.00-23.30 00.00-06.00 06.00-07.00 07.00-07.30 07.30-07.45 Nattevaktene og kveldsvaktene møtes på vaktrommet i tredje etasje. Logge seg på telefon. Fokus på beboere det er noe ekstra med. Få oversikt. Gi nattmedisiner og evt. mat. Gå inn til beboere ved behov (formidlet av kveldsvakt) Håndtere pasientvarslinger og ansattvarslinger. Faste arbeidsoppgaver og rutiner. Tilsynsrunde. Stell av 1-2 beboere per avdeling som er våkne. Dokumentere fra nattevakten. Gi morgenmedisiner. Nattevaktene og morgenvaktene møtes på avdelingene. Fokus på beboere det er noe ekstra med. Sykepleierne fordeler avdelingene mellom seg og går innom vaktrom. Kveldsvakt forteller hvem som ikke er lagt. Logge ut av telefon i tredje etasje.
Velferdsteknologiens ABC
Likheter mellom Demensomsorgens ABC og Velferdsteknologiens ABC Hefter Lagt opp til selvstudie og gruppearbeid Strekker seg over tid Faglig påfyll
Ulikheter Demensomsorgens ABC Kjent stoff Har noe kunnskap fra før Det finnes arbeidsmetoder og rutiner for målgruppa Kan ta i bruk ervervet kunnskap direkte Velferdsteknologiens ABC Ukjent stoff Lite kunnskap fra før Rutiner og arbeidsmetoder er ikke utarbeidet Rask utvikling på feltet Teknologi må være tilgjengelig for å ta i bruk kunnskap Opplæring på ulike felt teori, praksis og teknologi
Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging Hvorfor? Ansatte som har jevnlig kontakt med pasienter og brukere har en viktig rolle i å oppdage behov for formidle dette internt Det kan være nyttig å bruke ulike metoder for å få en grundig forståelse av situasjonen og hvilke muligheter som finnes Målrettede samtaler, observasjoner og kartleggingsskjemaer er de vanligste metodene for ansatte ift å oppdage behov og følge opp tiltak
Sentrale tema i emne B Presentasjon av mulige teknologiske løsninger Trygghetsskapende teknologier Mestringsteknologier Utrednings- og behandlingsteknologier Velværeteknologier Noen velferdsteknologiske løsninger som er i bruk i kommunene i dag og hvilke behov de skal dekke (formål med teknologien) Innføring og bruk av velferdsteknologi må alltid ses i sammenheng med de omgivelsene og den situasjonen pasienter og brukere er i Mange velferdsteknologiske produkter kan brukes til ulike formål og dekke flere behov Utviklingen går raskt og ny produkter som dekker andre behov kommer stadig på markedet
Sentrale tema i emne D Emnet handler om hvordan man finner riktige velferdsteknologiske løsninger til tjenestemottakerne Hva betyr det å delta i en utprøving og hvordan kan det gjøres konkret? Virker teknologien? Hvordan involvere pasienter/brukere, pårørende? Hvem har ansvaret for oppfølging osv?
Sjekkliste med punkter som må diskuteres og avklares 1. MÅL: Hva er formålet med utprøvingen? Hva er viktigst å lære noe om? 2. KONSEKVENSER: Hvilke planlagte og uforutsette konsekvenser kan de nye tiltakene føre til for dem som er involvert? 3. OMFANG OG PROSESS: Hvilke og hvor mange ansatte skal delta? Hvilke teknologiske løsninger skal prøves ut? 4. TID: Hvor lenge skal utprøvingen vare? Hvem skal delta: Bruker, pårørende, ansatte, leverandører? Hvordan skal de ulike deltakerne involveres og hva slags oppgaver og roller skal de ha? 5. INFORMASON: Hvem trenger hvilken informasjon? Hvordan skal erfaringer og synspunkter føres tilbake til ledere og ansatte slik at det danner grunnlag for en ordinær tjeneste?
Sjekkliste med punkter som må diskuteres og avklares 6. OPPLÆRING: Hva slags behov har de ulike deltakerne for opplæring? Hvem har ansvaret for opplæringen? 7. FEILHÅNDTERING: Hvordan håndtere underveis og av hvem? 8. LÆRING: Hvordan fange opp kunnskap om utprøvingen? Hvordan formidle videre? 9. EVALUERING: Virker tiltakene som forventet? Hvordan veie konsekvenser mot hverandre og måle effekter? 10. DOKUMENTASJON: Hvordan dokumentere erfaringer underveis på en strukturert måte?
Implementering og overgang til ordinær drift Emne E dreier seg mest om forhold internt i kommunen og hvordan hele virksomheten må jobbe sammen for å sikre at nye løsninger tas inn i den ordinære driften på en god måte Prosjekter og utprøvinger drives for å skaffe kunnskap og erfaring som kan tas i bruk i ordinær drift. God planlegging fra start til slutt er nøkkelen til en vellykket overgang Det er utfordrende og vanskelig å overføre kunnskap og læring som opparbeides i et prosjekt til resten av organisasjonen. Men slett ikke umulig! Overgang fra prosjekt til drift krever bred forankring på alle nivå i organisasjonen Lederne har et ansvar for å motivere og forklare nye roller- og ansvarsområder. MEN det er et FELLES ansvar å sørge for at nye løsninger tas inn i driften på en god måte
Sjekkliste for overgang til drift 1. Prosjektevaluering: Er det evaluert og oppsummert resultater fra prosjektet? Har ansatte fått tilgang til dette? Har du deltatt i diskusjoner om hva resultatene kan bety for deg som ansatt og for tjenesten som helhet? 2. Tjenesteinnovasjon og teknologi: Er det anskaffet teknologi og beskrevet endringer i tjenestene? Har du vært involvert? 3. Forankring: Har involverte i og utenfor organisasjonen deltatt i diskusjoner rundt ny organisering, arbeidsprosesser, roller og ansvar? 4. Implementeringsplan: Er det laget en plan? Er det plassert ansvar for drift og oppfølging av de nye løsningene? Har ansatte deltatt i diskusjoner om hvordan læring fra prosjektet skal tas i bruk? 5. Gevinstrealiseringsplan: Er det etablert tydelige roller og ansvar for oppfølging av gevinster i drift? Har ansatte deltatt i diskusjoner om hva som kan være gevinster?
Takk for meg Kristin Standal kristin.standal@ks.no 46
Lær om Velferdsteknologi på Norges største e-helsekonferanse EHiN 2017 31. okt - 1. nov i Oslo Spektrum 47