NOTAT Til: Eier og forvalterforumet Fra: Arbeidsgruppe (Thor Olaf, Henning og Eystein) Kopi: Dato: 17. april 2015 Sak: Evaluering av leverandør, prosjekter og bygg Behovet for bedre verktøy for kvalifisering av leverandører endring i ordningen for sentral godkjenning av foretak. Vi viser til omtale og vedtak gjengitt i referat fra møte i E&F 29. januar 2015: Det videre arbeidet med evaluering ble diskutert. Det er flere virkemidler som kan være aktuelle. Kan DiBK/Difi evalueringene gjøres tilgjengelige for markedet? Leverandørene har tidligere vært imot dette, men det kan tas opp på nytt i lys av Enkelt å være seriøs. Kan den danske ordningen med 3.partsevaluering innføres i Norge? Alle søknadspliktige prosjekter i Norge 3.parts evalueres i henhold til TEK10. Dokumentene er offentligrettslige og bør kunne brukes i en evalueringsordning for å identifisere typiske byggefeil som oppdages ved uavhengig kontroll og for å identifisere leverandører som har mange feil og mangler i utførelsen. Er det mulig å tenke seg at dagens uavhengige kontroll som byggherren er pålagt og som byggherren betaler for kan utvides med tilleggskontroller som byggherren bestiller? Dagens pålagte uavhengige kontroll er begrenset. Eier og forvalterforumet ønsker å arbeide videre med temaet og gi innspill til den videre utviklingen av sentral godkjenning: Vedtak: Eier og forvalterforumet oppretter følgende arbeidsgruppe for å arbeide videre med temaet Eystein C. Husebye, Thor Olaf Askjer, Henning Lauridsen med Jan Egil Clausen Innspill til diskusjon fra arbeidsgruppen Arbeidet vårt inneholder potensielt mange aspekter og også en del dagsaktuelle forhold. De er her punktvis gjengitt med kommentarer; 1. Ordningen med Sentral godkjenning av foretak er under revisjon og ny ordning forventes iverksatt pr 01.01.16. Et forslag til endringer fra KMD er lagt ut til høring med frist 06.05.15 Her refereres det til «Enkelt å være seriøs», og det foreslås bl.a. endringer i PBL som skal gi insentiver for å la seg registrere: «.. tiltak etter 20 2 som forestås av sentralt godkjente foretak kan behandles etter særskilte regler. Forskriftene kan blant annet angi at tiltakene helt eller delvis unntas fra krav om uavhengig kontroll etter kapittel 24, særskilte regler for midlertidig brukstillatelse og krav til dokumentasjon i tiltak..».. Dette vil kanskje ikke tjene til bedre kvalitet?? Hva mener bestiller om dette? Kommentar fra TOA: BNL er ikke fornøyd med det som er lagt ut på høring. Så vidt vi forstår mener de at det som er lagt ut på høring vil miste sin kraft fordi helheten mangler. ESA krever at ordningen med sentral godkjenning må være frivillig. Hvis man fjerner fordelelene for den enkelte aktør ved å søke sentral godkjenning, vil de ikke søke og ordningen uthules. 2. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet (ASD, januar 2015) Seriøse bestillere og leverandører har en nøkkelrolle for å hindre at kriminelle aktører får innpass i arbeidslivet. I forbindelse med arbeidet med Forenklingsutvalgets innstilling foreslås det å innføre en hjemmel i regelverket som åpner for å begrense antall underleverandører i bransjer hvor det er særlig store utfordringer Virksomhetenes og forbrukernes muligheter til å ta informerte valg må styrkes. Det må bli lettere å finne fram til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Viktig tema for E&F: Hva ligger det i å være seriøs? Handler dette også om leveringsdyktighet, kvalitet i utførelse, kundetilfredshet og reell kompetanse?.. Departementene vil i tildelingsbrevene for 2015 be etatene om å legge til Org nr: 983 770 843 Sekretariat: Tekniske foreningers servicekontor AS Fornebuveien 37, Postboks 73, 1325 Lysaker Tlf: 67 52 60 10 post@nbef.no http://www.nbef.no Side 1 av 6
rette for utvidet operativt samarbeid på regionalt og lokalt nivå Politidirektoratet, i samarbeid med kontrolletatene, gis i oppdrag å opprette en tverretatlig arbeidsgruppe som skal utarbeide en nasjonal veileder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene, og mellom kontrolletatene og politiet... Det er satt i gang et arbeid med å etablere en nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning. 3. Regelverket for offentlige anskaffelser er under revisjon, det har kommet inn 192 høringsuttalelser, ny ordning forventes 01.01.16. Forslag til Endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser over EØS terskelverdi (dvs >39 MNOK) er nå sendt ut på høring fra NFD med frist 17.06.15. Her er krav til leverandører et sentralt tema, og det åpnes bl.a for å kunne kreve bruk av lærlinger ved større kontrakter. Kvalifikasjonskrav er dekket i ny FOA Kapittel 12. Kvalifikasjonskrav og utvelgelse av leverandører. Det innføres også en ny paragraf 13 2. Beregning av livssykluskostnader Kommentar fra TOA: Denne ordningen gjelder kun for de delene av forumet som tilhører offentlig sektor, dvs verken for medlemmene i Norsk Eiendom eller i NBBL. Viktig nok for de offentlige som jo er store bestillere, men et regelverk som bare gjelder for en viss andel av markedet, bidrar neppe til drastisk endring av kvalitetsnivået i en hel næring. 4. Vektlegging av leverandørkompetanse i nye anskaffelsesmetoder. «Best Value Procurement» (BVP) har blitt introdusert for flere store offentlige aktører, og denne vil sannsynligvis bli utprøvd her i landet i 2015. RIF satser hardt på dette. Øystein Husefest Meland (UiA) står bak den norske «Lyngdal modellen», en norsk variant av BVP metodikk, der leverandørkompetanse er svært sentralt element. Øystein hevder at byggherren står bak svært mye av problemene vi ser med offentlige anskaffelser i BAE prosjekter. Han har sagt seg villig til å bistå arbeidsgruppen om nødvendig. Hvilke verktøy skal man bruke for å sikre seg rett kompetanse i prosjektene? 5. SN/K 516 Uavhengig kontroll har gått i stå, bl.a. pga at BNL ikke ønsker seg kontroll på de områdene med mest feil/mangler. Uavhengig kontroll er en ordning hjemlet i lov og forskrift. Vi burde vurdere å videreutvikle ordningen slik at vi kan måle om den faktisk bidrar til økt kvalitet. Nå lever ordningen "uten mål og mening". Alle søknadspliktige prosjekter i Norge 3.parts evalueres i henhold til TEK10. Dokumentene er offentligrettslige og bør kunne brukes i en evalueringsordning for å identifisere typiske byggefeil som oppdages ved uavhengig kontroll og for å identifisere leverandører som har mange feil og mangler i utførelsen. NB: På oppdrag av Direktoratet for byggkvalitet har Analyse & Strategi gjennomført spørreundersøkelser og dybdeintervjuer av kontrollforetak og kommuner om effekten av uavhengig kontroll. Det arrangeres et frokostmøte om temaet 28.04.15 6. prns 6450 Prøvedrift av tekniske anlegg har vært på høring til 17.04. Bl.a. NBEF og Undervisningsbygg Oslo KF har levert svar. Ole Teisen i Grontmij (Danmark) mener at man i Norge bør se på hva som finnes i DK når det gjelder «Commissioning», ref DS 3090 og arbeid finansiert gjennom programmet «Værdibyg», se her. Medlem av SN/K 355 Prøvedrift Hans Svilosen i Statsbygg (og flere andre) har sagt at dette var nytt for den norske komiteen og at det er svært relevante og interessante innspill. Det er i regi av NBEF avholdt et høringsmøte 23. mars om prns 6450, der erfaringer med overtakelse av tekniske anlegg og Oles synspunkter er medtatt og dokumentert. Sentralt er å få etablert entydige kriterier for etablering av KPI er og datasett som kan verifisere ytelser før/etter overtakelse og i drift. 7. Forprosjektet «Prestasjonsmåling i BAE næringen», som har munnet ut i en rapport som anbefaler satsning på CII 10 10 forbedringsverktøy og som iflg Peter Hesdorf (Byggeriets Evaluerings Center) på en utilfredsstillende måte vurderer alternativer. Som NBEF har argumentert for i møtet 29.01 mener vi at CII kan være nyttig til «innvortes bruk», men ikke som et åpent tredjepartsverifisert evaluerings og ratingsystem. Kommentar fra TOA: Det er lagt ned mye ressurser i dette ved NTNU, og Bygg 21 har støttet forprosjektet. CII metoden inneholder - 2 -
mye bra, og synes jeg vi bør støtte videre tilpasning til norske forhold. Det er imidlertid en forutsetning at entreprenørene tar eierskap til dette. På et større anlagt møte i BNL for et par uker siden var entreprenørene knapt til stede. Så langt jeg har forstått dette, er CII ikke bare et verktøy til innvortes bruk for entreprenørene, men det det er en målemetode som måler den enkelte entreprenørs prestasjoner målt opp mot bransjen som helhet. I JM hadde vi svært gode erfaringer med denne type målinger når det gjaldt kundetilfredshet. 8. Produktivitetskommisjonen: NOU 2015:1 Produktivitet for vekst og velferd Kapittel 11 drøfter sammenhenger mellom reguleringer, konkurranse og produktivitet i byggenæringen... Byggekostnadsindeksen for eneboliger i tre fra Statistisk sentralbyrå viser en vekst over perioden 2003 2013 på 46 pst. Veksten i konsumprisindeksen var til sammenligning 19 pst (uten tomt)... Årsakene til kostnadsveksten kan være mange, herunder økt kvalitet, dyrere materialer, mer kompliserte grunnforhold og dyrere tomter som følge av sentralisering, strengere byggtekniske krav og lav produktivitetsvekst i næringen. I perioder med sterkt etterspørselspress og kapasitetsbegrensninger kan høye priser også ha bidratt til å øke kostnadene gjennom høyere tomtepriser, økte lønninger og høyere fortjenestemarginer.. Potensialet for økt internasjonal konkurranse kan være stort, herunder å få større skalerbarhet i produksjon gjennom utnyttelse av industrielle produksjons og logistikkmetoder. Det er derfor grunn til å vente en utvikling med flere internasjonale aktører og arbeidstakere. Den internasjonale konkurransen bør stimuleres, og kommisjonen vil særlig peke på økt digitalisering av plan og byggesaksprosesser og mer effektive og forutsigbare planprosesser som virkemidler for å fremme konkurransen. Samtidig har man hatt en utvikling med mer ufaglært arbeidskraft, og utfordringer med svart arbeid, brudd på lønns og arbeidsbetingelsene og annen kriminalitet. Manglende kvalifikasjoner kan gjøre det krevende å sikre kvaliteten på byggeprosjektene. Arbeidslivskriminalitet kan skape vanskelige konkurranseforhold og presse ut seriøse aktører. 9. BIs Senter for byggenæringen, rapporten «En verdiskapende BAE næring» 1 2015 BAE næringen har høy produktivitet dersom vi måler produktivitet i form av verdiskaping per sysselsatt. Verdiskapingen har økt med 132 prosent i tidsrommet 2003 2013, mens sysselsettingen kun har økt med 43 prosent. Dette tyder på at i likhet med store deler av norsk næringsliv for øvrig, har det skjedd en sterk produktivitetsvekst i BAE næringen. Det er således noe motstridende opplysninger som gis i pkt 8 og pkt 9. Drøfting og anbefaling av tiltak for Eier og forvalterforumet: Hypotesen ved utformingen av lov og regelverk er at strenger regler og sterkere tilsyn bidrar til økt kvalitet i byggverk. Utviklingen har vært preget av en tiltro til byråkratiske systemer og «med lov skal landet bygges», og dem som har bidratt til utforming reglene har ofte hatt sin utdannelse og forretningsmessige bakgrunn fra juridiske miljøer og den bygningstekniske leverandørindustrien. Dette ser vi senest ved sammensetning av faggruppen som utarbeidet rapporten «Enkelt å være seriøs». I KMDs forslag til endring av ordningen med sentral godkjenning blir tiltakshaver (TH) nevnt noen ganger, men det ser ut til å være en inngrodd oppfatning av at «næringen» har samstemt målbilde. Typiske trekk ved forholdet mellom bestiller/th og leverandør er asymmetrisk informasjon, manglende transparens og tillit til nøkkeltall og CV er omfattende tidsbruk knyttet til kontroll/verifikasjon av dokumentasjon strategisk posisjonering, uoversiktlige og mange kontraktsledd med ulike/motstridende interesser (roller) Byggherren og TH har i for liten grad engasjert seg i utvikling av rammebetingelsene og har i stor utstrekning kjøpt rådgivningstjenester for å få tilgang til oppdatert kompetanse. Et stadig mer komplekst regelverk gjør det krevende å holde seg oppdatert og kun de største profesjonelle flergangsbyggherrene sett seg tjent med å ha denne kompetansen «inhouse». Økt - 3 -
bestillerkompetanse er nå fremført som ett av de viktigste tiltakene for å øke effektiviteten og bedre kvaliteten i BAE næringen. Et nytt sett av verktøy kan bidra til økt bestillerkompetanse og sikre en markedsdrevet utvikling av krav til leverandører, spesielt innen offentlige anskaffelser. Dette kan igjen bidra til bedre kvalitet, økt læring og effektive prosesser. Utviklingen i dag er preget av håndtering av omfattende informasjonsmengder og bruk av digitale verktøy i alle ledd stort behov for kommunikasjon, dialog og tilbakeføring av erfaringer overgang fra detaljerte tekniske kravspesifikasjoner vs robuste krav til ytelser/funksjon ferdig bygg (ref nye gjennomførings og kontraktsmodeller) Viktige spørsmål å diskutere i E&F Har vi tro på at forslaget til endringene i ordningen med Sentral godkjenning (nsg) slik de nå ligger til høring vil bidra til å ivareta våre interesser, herunder o Forslagene om å gi foretak som kan dokumentere «systemrevisjon» å få en særskilt saksbehandling, bl.a. med bortfall av/enklere krav til obligatorisk uavhengig kontroll (UK)? o Er forslaget implisitt et bevis på at UK ikke skaper verdi, egentlig kun plunder og heft for foretak og uten interesse fra TH? o Er det rimelig at tiltakshaver kan ta i bruk tiltaket (midlertidig brukstillatelse) når et sentralt godkjent foretak sender en melding til kommunen om at tiltaket oppfyller krav. Hva betyr dette kontraktsmessig for TH? Jfr overtakelse, FDV dok og betaling? o Er foreslått økt innsats på tilsyn fra nsg tilstrekkelig til å luke bort useriøse? o Er verktøykassen for sanksjoner god nok? Når informasjon om dette ut i markedet? o Ligger det implisitt at et godkjent foretak (ila foregående 3 år) faktisk er «pålitelig og dugelig» i et konkret tiltak på et gitt tidspunkt? o Kan KMDs vekt på positiv markedsverdi av nsg gi grunnlag for å åpne opp registeret for utvidet informasjon om den enkelte aktør som kan behandles av TH på en rasjonell måte i prekvalifisering av leverandører? Kan vi utnytte det mulighetsrommet som nå gis for innspill til å kople nsg til et bredere sett av datakilder i tillegg til mva, arbeidstakerregister, HMS osv f.eks. o Et prikkbelastningssystem basert på avvik ved gjennomførte UK i konkrete tiltak? o Et system for å legge inn evaluering av leverandører basert på en omforent metodikk (ala den danske ordningen), f eks kundetilfredshet og indikasjoner på omfang av feil/mangler ved byggherrestyrt UK? o Kan en kopling til Startbank som antydet i høringsutkastet gjøre TH interessert i å bidra inn i finansieringen av nsg? F eks ved at man som TH kan abonnere på tilgang til utvidede funksjoner? Bør nsg etableres som en selvstendig juridisk enhet frikoplet fra DiBK? o Er vi tilfreds med styringen av SG slik den fremstår i dag, eller bør den etableres som en selveiende stiftelse der myndighetene og alle aktører i BA næringen deltar som stiftere og deltar i styringen av ordningen? o Vil en frikopling fra DiBK og myndighetene kunne gi en bedre markedstilpasning av en slik frivillig ordning gi bedre grunnlag for å øke ordningens aksept og tillit hos alle? - 4 -
Appendiks litt om volumer og grafer hentet fra ulike kilder Anskaffelser i formålsbygg i kommunal sektor er ca NOK 20 mrd/år. Fylkeskommunene kommer i tillegg på ca NOK 3 mrd/år (tall fra KOSTRA, kilde M. Belling, KS), gjelder både nybygg og rehab. For statlige bygg har jeg ikke anslag p.t. Det offentlige anskaffer varer og tjenester for NOK 400 mrd/år.. Kilde: Produktivitetskommisjonen 2015 Kilde: BI Senter for byggenæringen 2015-5 -
Ref oversikt over arealer til høyre: Hva med kostnader (og «omsetning») knyttet til offentlig eiendomsforvaltning? Et røft anslag: 44 mill m2 offentlig eiendomsmasse x NOK 1.000, /m2 = NOK 44 mrd avkastningskrav (avskrivning) anslag verdi offentlig eiendom: NOK 1.500 mrd x 4% = 60 mrd Oppgraderingsbehov: Se tall fra SoN under Areal innb= 5 mill m2 m2/innb Sum offentlige bygg 39 825 000 7,97 Kommuner og Fylker 26 425 000 5,29 Sum adm.lokaler K+FK 2 100 000 0,42 Sum skolelokaler K+FK 14 725 000 2,95 Førskolelokaler 1 555 000 0,31 Institusjonslokaler 4 695 000 0,94 Idrettsbygg K 2090 000 0,42 Kulturbygg K 1260 000 0,25 Staten 13 400 000 2,68 Fors va rs bygg 4 200 000 0,84 Statsbygg 2 700 000 0,54 Uni vers i tetene 1 500 000 0,30 Helseforetakene 5 000 000 1,00 Boliger K+F 3 500 000 0,70 Off bygg inkl boliger 43 325 000 8,67 Ref: State of the Nation 2015-6 -