KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon. Dette er tenkt gjerast gjennom planmessig kompetanseheving i regi av nettverket. Kompetansenivå Ressurssjukepleiarane skal ha kompetanse tilsvarande nivå B utifrå Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. I løpet av ein treårsperiode skal ressurssjukepleiaren gjennomgå fylgjande undervisingsprogram : 1. Introduksjonskurs Mål : At ressurssjukepleiar og henna leiar får ei felles forståing av oppgåver og roller som fylgjer ressurssjukepleiaren, og kva arbeidsgjevar skal legge til rette for. At ressurssjukepleiaren og hennar leiar er kjent med oppbygginga av nettverket i regionen At ressurssjukepleiar og hennar leiar er kjent med tilbodet innan kreftomsorg og lindrande behandling i foretaksområdet og kva som kjenneteiknar fagfeltet At ressurssjukepleiar blir kjent med eiga nettverksgruppe At ressurssjukepleiar startar sin eigen prosess i forhold til funksjonen som ressurssjukepleiar ( eigne forventningar ) At ressurssjukepleiar blir kjent med ESAS som kartleggingsverkty vedrørande symptomlindring Varigheit : 6 timar Deltakarar Ressurssjukepleiar med leiar Undervisingsformer : Forelesing og gruppearbeid
Litteratur : Kaasa S, Palliasjon, Nordisk lærebok Oslo : gyldendal Akademisk; 2007 Palliativ medisin en introduksjon s. 31 46 Sosial-og helsedirektoratet, nasjonale faglige retningslinjer 15 1529 Nasjonalt handlingsprogrammed retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen www.helsedirektoratet.no menypunkt : publikasjoner faglige retningslinjer Definisjon av palliasjon s 15 16 Grunnleggende palliasjon s 16 18 Kompetansenettverk av ressurssykepleiere s. 106 108 Kaasa S, Haugen DF. Palliativ medisin Tidsskrift for Den norske lægeforening 2006; 126:294 Kaasa S, Haugen DF. Fagfeltet palliativ medisin. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2006; 126:326-8 Haugen DF, Jordhøy MS, m.fl. Organisering av palliasjon o og utenfor sykehus. Tidsskrift fir Den norske lægeforening 2006; 329-32 2. Lokale samlingar Mål: At ressurssjukepleiar har fått undervisning i aktuelle tema innan kreftomsorg og lindrande behandling ( sjå eiga temaliste) At ressurssjukepleiar har fått diskutert aktuelle problemstillingar frå eigen praksis At ressurssjukepleiar har fått utveksle erfaringar i bruk av ESAS, individuell plan og andre aktuelle verkøy At ressurssjukepleiar er kjent med og utveksler erfaring med gode system og rutiner for oppfylgjing og pleie av kreft- og palliative pasientar At ressurssjukepleiar har innsikt i betydning av samarbeid på tvers av sektorane At ressurssjukepleiar har fokus på tverrfagleg samarbeid At ressurssjukepleiar kan tilrettelegge for undervisning og opplæring i kreftomsorg og lindrande behandling i eiga kommune/ institusjon At ressurssjukepleiar er informert om siste nyhende i nettverket Varigheit: Minst 2 stk pr år ( min 12 timar pr år) Deltakarar: Ressurssjukepleiarar. Andre i vertskommuna kan evt inviterast med til delar av samlinga ( faglege innlegg) Det er ynskjeleg at den som arrangerer nettverksamlinga inviterer leiar med til delar av samlinga. Undervisningsformer: Casediskusjon,kollegadiskusjon,korte innlegg ( refleksjon som læringsmetode) førelesning
Anbefalt litteratur: Aktuell litteratur ut frå tema det blir undervist i på samlinga. Litteraturforslag skrivast på innkallinga til møtet Fellessamlingar Mål: At ressurssjukepleiar og leiar har fått presentert siste års arbeid og resultat i nettverket At ressurssjukepleiar og leiar er oppdatert på nyutvikling innan palliasjon/ kreftomsorg ( m.a lovverk, emdringar,utviklingstrekk, nasjonale/ internasjonale trendar At ressurssjukepleiar og leiar har fått informasjon om pågåande prosjekt innan palliasjon i helseføretaket At det er undervist i aktuelle tema innan palliasjon ( sjå eiga temaliste) Varigheit: Ei samling pr år ( 6 timar) Deltakarar: Ressurssjukepleiarar saman med sin næraste leiar. Anna helsepersonell kan også inviterast Undervisningsformer: Varierte undervisningsmetodar ( førelesningar, gruppearbeid,film, summegrupper osv ) med vektlegging av tverrfagleg kompetanse ved valg av førelesarar Litteratur: Knytast til fagleg tema på fellessamlinga og skrivast på programmet for samlinga Tema til fellessamlingar og lokale samlingar. Gjennomgått i løpet av 3 år Grunnleggande symptomlindring, kva må sjukepleiar vere mersam på ved: smerte, kartlegging/ diagnostikk/ behandling, smertepumpe kvalme og oppkast Forstopplese Pustebesvær/ dyspnoe Ivaretaking av ernæringsstatus Trøttheit Munntørrheit/ symptom frå munnen Angst/ uro/ depresjon Delir Den døyande pasienten Familien inkl. born som pårørande Sorg, etterlatte arbeid Eksistensiell og åndeleg omsorg psykologisk og åndeleg liding Økonomiske støtteordningar Ivaretaking av fysisk funksjon Etiske vurderingar i samband med respekt, pasientrettigheiter, pasientynskjer, verdigheit, autonomi, eutanasi Betydning av alvorleg sjukdom for den sjuke ( sjølvbilde, kroppsbilde, seksualitet )
Anbefalt litteratur : Sosial og helsedirektoratet, Nasjonale faglege retningslinjer 15 1529 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorg www.helsedirektoratet.no menypunkt: publikasjoner faglige retningslinjer Smerte s.58-63 Kvalme s. 69-74 Obstipasjon s.75-79 Dyspne`s. 64-68 Ivaretakelse av ernæringsstatus s. 31-35 Delir s. 80.85 Den døende pasienten s. 41-43 Pårørende s. 36 38 Åndelige utfordringer i forbindelse med palliasjon s. 38-41 Sosiale og trygdemessige forhold for pasienter som får palliativ behandling s. 46-54 Kommunikasjon s 23-26 Ivaretakelse av fysikk funksjon s.27-30 Kaasa S, Palliasjon, Nordisk lærebok Oslo: Gyldendal Akademisk: 2007 Del 4 Smerte og smertebehandling s. 259-419 Kap 28 Kvalme og oppkast Kap 29 Forstoppelse s. 487-495, kap 30 Malign obstruksjon av gastrointestinaltraktus s. 497-508 kap 31 Pustebesvær s.509-516 kap 32 Anoreksi og kakeksi hos kreftpasienter s 517 530 kap 33 Angst og depresjon s 531-545 kap 34 Delirium s 547-556 Den døende pasienten s 86-87 Kap 5 Familien s 89 114 Å forebygge senere problemer/ bearbeiding av sorg s 105 110 Kap 6 Eksistensiell og åndelig omsorg s. 115 141 Kap 13 Økonomiske støøteordninger ved alvorlig sykdom s. 241 258 Kap 41 Fysioterapi s. 631-649 Kap 8 Eutanasi s. 153 178 Tidsskrift for Den norske lægeforeningen, artikkelserie Palliativ medisin 2006 ( kan bestilles på www.legeforeningen.no/ bestilling Haugen DF, Jordhøy MS, m. fl. Organisering av palliasjon i og utenfor sykehus. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 329-32 Kaasa S, Haugen DF, m. fl. Palliativ medisin forskning og undervisning i et nytt fagfelt Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 333-6 Pomianowska E, Wexels JC, m. fl. Senger for pasienter i palliativ fase på en kirurgisk post Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 337-8 Loge JH, Bjordal K, m. fl. Tilnærming til pasienter som trenger palliativ behandling Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 462-6
Rosland JH, von Hofacker S, m. fl. Den døende pasient Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 467-70 Førde R, Kongsgaard U, m. fl. Lindrende sedering til døende Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 471-4 Loge JH, Hjermestad MJ, m. fl. Delirium hos pasienter i palliativ fase Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 616-9 Jordhøy MS, Aass N, m. fl. Kvalme, oppkast og obstipasjon i palliasjonsbahendling Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 620-3 Nordøy T, Thoresen L, m. fl. Ernæring og væskebahendling til kreftpasienter med ikke-kurabel kreftsykdom Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 624-7 Aass N, Bjordal K, m. fl. Tumorrettet palliativ behandling Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 628-32 4. Hospitering Mål for hospitering: Bedre samhandling mellom 1- og 2 linjetjenesten ved å gi ressurssykepleierne økt kunnskap om hverandres arbeidsfelt og kompetanse Sikre kontinuitet og faglig god kvalitet i tjenestetilbudet til kreftpasienter og pasienter i palliativ fase Øke kompetansen i arbeidet gjennom kunnskapsutveksling og innsikt i hverandres arbeid for pasientens beste Bygge faglig nettverk mellom helsepersonell på ulike nivåer og mellom ulike yrkesgrupper Varighet: Hospiteringsperiode på minimum tre dager anbefales. Deltakere: Ressurssykepleiere fra både 1. og 2. linjetjenesten.