1 ÅRSPLAN KAPITTEL INNHOLD SIDE 1 - Navn, beliggenhet, eierforhold 2 2 - Steinerpedagogikken - en kort innføring 3 3 - Rytme og faste rutiner 4 - årsrytmen, årstidene 5 - ukesrytmen 5 - dagsrytmen 5 4 - De store barna i barnehagen (3-6år) 6 - DAGSRYTME OG UKERYTME 7 5 - Det lille barnet i barnehagen (1-3år) 7 - DAGSRYTME OG UKERYTME 8 6 - Eventyret 8 7 - Ringleken 9 8 - Fødselsdager, feiring 9
2 1 - Navn, beliggenhet, eierforhold Mikaelgården Steinerbarnehagen på Bøler - ligger i Bøler Samfunnshus, vis a vis Bøler senter og på samme tun som Bøler bad og Bøler Deichmann. Bøler Samfunnshus er tegnet av den anerkjente arkitekten Sverre Fehn og ble åpnet i 1972 etter en stor dugnadsinnsats fra Bølers beboere. Hensikten med Bøler Samfunnshus var å gi alle beboere på Bøler tilgang til gode og rimelige lokaler i nærmiljøet til bruk for fest, foreningsarbeid og alle andre mulige aktiviteter. Huset har to like enheter hvorav vi skal ha den ene delen og i den andre delen er ungdomsklubben og åpen barnehage. Bygningen er i dag fredet. Vi liker tanken om gjenbruk også av lokaler og planarbeidet med å forvandle et samfunnshus til barnehage har vært et samarbeidsprosjekt mellom arkitekt, utleier og barnehagens initiativgruppe. Ved oppstart i august 2012 har vi to avdelinger og i august 2013 vil den tredje avdelingen stå ferdig. Da vil vi ha to avdelinger for barn under tre år og en for barn over tre år. På utearealene vil det være god tumleplass for alle barna, og for våre turglade voksne og barn er skogen aldri langt unna. Barnehagen har hentet sitt navn fra erkeengelen Mikael vi vil gjerne at hans tidsånd skal prege barnehagen og inspirere det arbeidet det arbeidet vi ønsker å formidle til barn og foreldre som kommer til barnehagen vår. Hvis vi vil tilhøre Mikael-tidsalderen må vi aktivt arbeide med på det som møter oss i verden i form av iakttakelser og opplevelser. Mikael kan arbeide i den frie, rene tenkning, den egentlige frie impulsen for menneskets individuelle vilje. Mikael er framtidsimpulsen som viser framover og er framtidsmenneskenes gode engel. Å tenke og handle for framtiden er å tenke og handle mikaelsk. Mikaelgården eies av Mikaelgården AS, hvis formål er å eie og drive barnehagen. Lederstrukturen i barnehagen er slik at Daglig leder/styrer har det overordnete ansvar for økonomi, pedagogikk og personal mens avdelingslederne har personalansvar for sine medarbeidere og ansvar for det praktiske innhold og gjennomføring på sin avdeling. For å oppnå målet om helhet og fellesskap og felles ansvar for alle barna utgjør avdelingslederne sammen med DL ledergruppen i barnehagen.
3 I den grad det er mulig og lar seg gjøre vil vi styre barnehagen etter Rudolf Steiners prinsipp om selvforvaltning. Utdanning, dyktiggjøring og perfeksjonering i dette prinsippet vil være en av tre retninger for personlig utvikling av medarbeiderne, i tillegg til menneskekunnskap og kunstnerisk/praktiske øvelser. 2 - Steinerpedagogikken - en kort innføring Steinerpedagogikken ble grunnlagt av Rudolf Steiner da han etter oppfordring fra tobakksfabrikanten Waldorf-Astoria etablerte en skole for barna til tobakksfabrikkens medarbeidere. Fabrikkeieren selv var en av de mange som fulgte Steiner på hans mange foredragsturneer rundt om i verden, og på grunnlag av denne kunnskapen ønsket han en slik pedagogikk for sine medarbeidere og deres barn. Slik ble den første skole til i Tyskland i 1919. Ut over pedagogikk gav Steiner impulser til legevitenskap (komplementærmedisin), biodynamisk jordbruk, bankvirksomhet og organisk arkitektur. Det er etablert Steinerskoler og Steinerbarnehager nesten overalt i verden. I Norge er det omring 50 barnehager og mer enn 30 Steinerskoler. Pedagogikken baserer seg på menneskekunnskap ut fra Rudolf Steiners antroposofi, en filosofisk retning som handler om visdom om mennesket. Ut fra den antroposofiske menneskekunnskap og menneskesyn skaper vi pedagogikken i barnehagen. Steinerpedagogikken er en metode der vi ser på det lille barnet som et fullverdig menneske, som et rytmisk, etterlignende og sansende vesen. Ut fra denne kunnskap og holdning former vi dagen og omgivelsene rundt barnet, formidler aktiviteter samt ukes- og årsrytmen for barnet. Leken har stor plass i vår pedagogikk; frileken, hvor forholdene er lagt til rette slik at barnet og barna sammen skaper sin lek. Med enkle, men gjennomtenkt leketøy i gode materialer kan barna selv skape det de trenger. De voksne har sine gjøremål: matlaging, reparasjoner, snekring, sying og vasking, mens barna leker. De voksne gjør sine oppgaver og har samtidig et våkent øye med på leken. Gjennom å være i forkant og se og følge en utvikling kan den voksne veilede hvis leken kjører seg fast eller konflikt er i emning. Slik kan barna lære konfliktløsning og sosialt samspill gjennom lek og årvåken veiledning.
4 Leken er viktig og vi gir den mye tid. Det tar tid å komme inn i god lek og det er kun gjennom lek barna opparbeider seg «lekekompetanse». Vi kan veilede, men unngår lange forklaringer og tror på handling, opplevelser og eksempelets makt. Barnet i første sjuårsperiode er et etterlignende, et hermende vesen. Alt vi kan utføre av meningsfylte bevegelser og handlinger sanser barnet og opptar i sin konstitusjon. Barna sanser vår intensjon og vår tanke, ikke kun de synlige handlinger, og opptar dem i seg som etterligning. De sanser det vi er, ikke kun det vi ønsker at de skal plukke opp. Dette setter store krav til de voksne i barnehagen, og vi arbeider hver dag og hver natt på vår streben etter å bli et etterligningsverdig menneske. «Ringen» er den styrte leken som er ledet av en voksen. Her lekes det med sanger, regler, vers og dans som den voksne legger opp til. Håndverk eller kunstneriske aktiviteter som modellering med bivoks, tegning, klipping, maling finner vi også tid til. Dersom vi skal lage noe med ull blir ullen kardet av de største barna før den er klar til bruk. Forskjellige naturmaterialer blir tatt i bruk; slik kan barna oppleve dem og lære hvordan de skal behandles og hva de kan brukes til.
5 3 - Rytme og faste rutiner Rytme sparer kraft, begrepet fra fysikken kan brukes pedagogisk som hjelp i arbeidet med barn og som forklaring på hvorfor rytme kan være viktig. Rytme skaper gjenkjennelse og forbindelse i tilværelsen. Rytme kan være veksling mellom noe som er holdt i form og noe som slippes fri. Rytme skaper trygghet og forutsigbarhet. Dermed blir oppmerksomhet frigjort og gir kraft til lek, fantasi og glede. Rytme gir gjenkjennelse og gode rutiner. Dagen har sin rytme og uken har sin. Også året har sin rytme, det er bare lenger mellom hver gang vi kommer til det samme. Men for barna er det gjenkjennelse med en gang. Vi har fire årstider, men også årstidene deler vi opp, det er tre måneder i hver årstid. Det er dette de årlig tilbakevendende festene hjelper oss med. Og vi har mange av dem, ja vi går så og si fra den ene festen til den andre: forberedelse til feiring, selve festen, etter feiringen og forberedelse til ny fest. Hver fest har sin farge, sin lukt, sin sang, sine vers. Som hver ukedag har sin lukt, sin stemning. For de minste barna heter ikke ukedagene mandag, tirsdag, onsdag osv, men kanskje bakedag, turdag, maledag osv. Årsrytmen, årstidene De årstidsfester vi feirer i Rudolf Steinerbarnehagene har røtter i gammel tradisjon, enten i Norge eller fra andre land. Vi prøver altså å gjøre levende for barna tidligere tiders høydepunkter i det daglige liv. Med sang, vers og leker, med mat, med farger på matbordet eller på klær og med handlinger blir hver enkelt fest året igjennom en unik opplevelse for det lille barnet og gjenstand for gjenkjennelse når den kommer igjen nest år. Gjennom årstidsfestenes forberedelser oppstår forventning og glede over den forestående festen og over arbeidet med forberedelsen. Vi kan ikke forvente at barn under skolealder har en intellektuell begrepsforståelse og for eksempel vite at etter oktober kommer november, men gjennom opplevelsene av og rundt festene kan de etter hvert huske hva som kommer etterpå. F eks så vil påskefesten følge en tid etter karnevalet, det kjenner de etter hvert. Men barnet er helt avhengige av de voksnes handlinger, at de voksne gjør disse forberedelsene sammen med dem, og slik kan de få en oversikt over årets gang gjennom opplevelser og uten forklaringer. Ukesrytmen
6 Som årsrytmen bærer oss gjennom året bærer ukesrytmen oss gjennom uken. Vi legger en plan og så følger vi den, her skal være forutsigbart for barna og lite rom for å avvike og dermed forstyrre deres forventninger. Gjennom sansene kan barnet fornemme hva slags dag det er: matlaging er i gang er det grøtdag eller bakedag? Hvis tursekken stå i garderoben er det turdag, hvis fargene står framme kan det være tegnedag. Etter som barnet vokser til vet det at når det er turdag i dag er det tegnedag i morgen, og slik kan det etter hvert bli bevisst ukens gang. Dagsrytmen De fleste barn og familier følger sin rytme hver dag, og slik skaper hvert enkelt barn også en rytme for seg selv og de andre barna på avdelingen. Barna kommer til samme tid hver dag, og om den ene med en gang begir seg inn i leken kan den andre sette seg rolig ned med frokosten. Dagen begynner i barnehagen. Til et fastsatt tidspunkt begynner dagen, enten med frukt eller ring eller samtale eller fri lek. Når det samme gjentar seg hver dag etableres etter hvert barnets indre rytme og de vet hva som følger. Når de voksne begynner å synge en sang vet barna med en gang hva det betyr hva enten det betyr at de kun skal samles til ringen på det grønne teppet eller om det betyr at de skal rydde for nå er det eventyr og deretter mat. Dagsrytmen legges forskjellig, det viktigste er at man er bevisst den og at den følges. 4 Det store barnet i barnehagen De fleste barn har allerede gått i barnehagen i to år når de begynner på storbarnsavdelingen, og trenger derfor ingen innkjøring denne gangen. Det er som regel en annen avdeling i samme barnehage og de voksne og barna er kjent fra tidligere. Treåringen har vært på besøk på den nye avdelingen før overflytting så han/hun er kjent på avdelingen også. Mens oppgaven hos de minste barna er å skape trygghet, vil oppgavene for barna over tre år være av mer pedagogisk karakter. Gjennom rammeplan for barnehagene setter samfunnet ved kommunene krav til barnehagen om læringsmål og de lager oppgavehefter og forslag til opplegg. Steinerbarnehagene har sin egen læreplan som er godkjent for
7 bruk i våre barnehager, og det betyr at vi kan fortsette å vektlegge bl a frileken som pedagogisk virkemiddel. Kravet om begrepsinnlæring og mengde- og tallforståelse kan vi likevel ikke overse, men vi kan få gjøre det på vår måte. I tillegg til alle andre oppgaver i barnehagen er det også vår oppgave å gjøre barna i stand til å tilegne seg læring, vi må gjøre dem skolemodne som det ble sagt tidligere. Det de trenger for å utvikle seg, spesielt i det siste året i barnehagen er bevegelse med motoriske utfordringer, de trenger fortellinger som stimulerer den indre forestillingsevne, mange folkeeventyr er egnet til dette. Det store barnehagebarnet trenger bekreftelse på egen mestring og utfordringer til å løse selvstendige oppgaver som øker deres selvtillit og styrker overgangen til neste syvårsperiode. Mens det lille barnet etterligner ved at det prøver å gjøre ting akkurat på en slik måte som den voksne, ytrer etterligningen hos 5-6åringen på en ny måte som kan kalles forestillings-etterligning. Mens det lille barnet gjør samme bevegelse eller handling vil det større barnet mer ta etterligningen inn i sine forestillinger. Barnets evne til å orientere seg i det sosiale våkner, det tar gjerne førende roller i leken og veileder de yngre barna. Ønske om å vise omsorg og hjelpsomhet våkner. Barnet har klare mål for sin lek og klare indre bilder. Dagsrytme og ukerytme Dagsrytme og ukerytme vil variere fra barnehage til barnehage og også fra avdeling til avdeling. Elementene vil være der, men rekkefølgen vil være ulik. Det er viktig at man holder fast ved den rytmen man legger opp til. Dagsrytmen begynner når barnet kommer til barnehagen, da slutter det seg til en individuell aktivitet. Ved et gitt tidspunkt starter det man kaller «kjernetiden» i barnehagen med en samlende aktivitet, kan være fruktstund med samtale. Deretter følger frileken inne, fulgt av rydding og håndvask, samlende aktivitet og et varmt måltid. Deretter påkledning for utelek, lek ute, ettermiddagsmat og mer lek ute eller inne avhengig av vær. Mat og aktiviteter skaper ukerytmen for barna på storbarnsavdelingen. Aktivitetene kan være maling, baking, tegning, modellering, husarbeid som tørke støv og vanne blomster, aktiviteter som fordeles utover uken på samme dag gjennom hele året. Når maten også har sine faste dager vil
8 barna vite dagens program når de kommer og sanser (lukter, ser) hva slags mat som er under tilberedning, og slik blir dagen forutsigbar for barna. 5 - Det lille barnet i barnehagen Når barnet kommer i barnehagen som ettåring må fokuset være på stor grad av trygghet. Å skape trygghet for det lille barnet er i startfasen jobb nr 1. Fortrolighet til nye voksne må etableres og barnet må bli vant til å omgås andre barn. Barnet faller raskt inn i dagsrytmen som er etablert på avdelingen og som bærer både voksne og barn trygt gjennom barnehagedagene. Rudolf Steiner har en gang uttalt at pedagogikkens oppgave er å lære barnet å puste, i forståelsen hjelpe til å harmonisere pusten. Dagsrytmen i barnehagen må ha dette som mål: dagen skal ha en god pust så barna kan få hjelp til å harmonisere sitt åndedrag. Men selvsagt skal de øve ferdigheter også. De skal lære å mestre hverdagen, det være seg å komme opp og ned på tripp-trapp stolen, spise selv, reise seg opp eller kle på seg. Og de skal lære å leke, lekekompetanse kommer gjennom å gjøre og erfare. Vi har tålmodighet og god tid til å vente; barnet skal lære å mestre sine daglige gjøremål i sitt eget tempo og det får de lov til. Gjennom frileken lærer barna det sosiale samspillet og gjennom styrte leker kan de lære å dele og å vente. De små trenger å ta på det de ser, de må kjenne på det før de kan lære hva ting kan brukes til. Også barn i denne aldersgruppen lærer av hverandre, selv om de leker ved siden av hverandre og den minste kun er en iakttaker. Dagsrytme og ukerytme Dagsrytme og ukerytme vil variere fra barnehage til barnehage og også fra avdeling til avdeling. Elementene vil være der, men rekkefølgen vil være ulik. Det er viktig at man holder fast ved den rytmen man legger opp til. Rytme er et bærende prinsipp som inngår i alle livsprosesser. Dagsrytmen for de minste dreier seg om å leke, spise og sove og tidspunktene for disse. Hvilestunden er felles for alle barna og legges ofte fra kl. 10-12. Måltidene kommer til faste tidspunkt, frilek inne og lek ute likeså. Toalettbesøk og bleieskift i hovedsak til faste tider det også.
9 Ukerytmen for de minste barna er knyttet til mat. Det er fast ukemeny gjennom hele året. De voksnes gjøremål vil kunne ha en virkning på barna og derfor har man faste arbeidsoppgaver hver ukedag: vaske tøy, stryke tøy, vaske møbler, vanne blomster, vaske leker. 6 Eventyret På avdelingen for barn over tre år forteller vi eventyr, det samme eventyret gjennom en eller flere uker. Vi forteller, frigjort fra tekst og bilder. Når barna lytter til eventyrene får de selv muligheten til å skape sine egne indre bilder. De bildene barna selv skaper blir aldri sterkere enn deres egen erfaring; det er de ytre bildene som gjør en historie skummel for barna. Hvis de har sett det samme eventyret på TV, film eller teater kan historien kjennes mer dramatisk for dem enn bildene de selv skaper i sitt indre. Organet for å skape de egne bildene utvikler seg gradvis. Når eventyret gjentas over mange dager gis barna god anledning til å fordype seg, i en tid hvor både syns- og lydinntrykkene skifter i stadig høyere tempo. I perioder kan vi bruke bordspill, et element som hjelper billeddannelsen for de eldste og de minste barna til å følge med i eventyret. 7 Ringlek Arbeidet på ringen er en sentral del av fellesarbeidet i barnehagen. Ringleker, sangleker, regler og rytmer følger innholdsmessig årstidene. Sanger, rim og regler med bevegelser blir gjort i fellesskap. Vi bruker de samme sangene og rimene, den samme ringen, i en hel måned og barna får brukt hele seg; musikk, språk, bevegelse, fin- og grovmotorikk, balanse osv, og også det sosiale blir vektlagt. 8 - Fødselsdager Barnets fødselsdag feires i barnehagen. En liten gave er forberedt, det kan være noe som er sydd eller strikket eller på annen måte laget av de
10 voksne på avdelingen. Alle får samme gave i løpet av det samme året, eller man kan differensiere på alder slik at hver årsdagsmarkering gir spesielt uttenkte gaver for alderstrinnet. Det magiske tryllelyset er også kjærkomment. På fødselsdagen fortelles et spesielt fødselsdagseventyr; et eventyr nøyaktig tilpasset fødselsdagsbarnet. Til måltidet har barnets foreldre brakt med kake eller lignende som spises etter det varme måltidet i barnehagen og som er med på å gjøre dagen til den festen den skal være.