Høgskolen i Østfold Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for PRAKSISOPPLÆRING 2007 1
Innhold 1. Hva er praksisopplæring? 2. Mål 3. Innhold 4. Strukturen 4.1 Praksisskoler 4.2 Praksisopplæringens plassering og omfang 4.3 Veiledningsansvar 4.4 Midtveisvurdering 4.5 Avsluttende veiledning og formell vurdering med karakter 4.6 Praksislogg 5. Skolens hovedkontakt/skoleleder 5.1 Skolens ansvar 5.2 Studentens første kontakt med skolen 5.3 Undervisningsplan/timeplan 5.4 Øvrige læreroppgaver 5.5 Veiledning og formativ vurdering 5.6 Skriftlig uttalelse og formell vurdering med karakter 6. Praksislæreren 6.1 Praksislærers ansvar 6.2 Avklare forventninger 6.3 Elevene og lærerstudenten 6.4 Undervisningen 6.5 Veiledningen 6.6 Praksislærers fravær 7. Lærerstudenten 7.1 Lærerstudentens ansvar 7.2 Omfang og innhold og innhold i praksisopplæringen 7.3 Øvrige læreroppgaver 7.4 Veiledning 7.5 Veiledningsgrunnlag 7.6 Praksisjournal 7.7 Møteplikt fravær 7.8 Taushetsplikt 8. Lærere i fag-/yrkesdidaktikk og pedagogikk 9. Vurdering av praksisopplæring 9.1 Vurderingskriterier for lærerkompetanse 9.2 Skikkethet 9.3 Vurdering av lærerstudenten og fastsetting av karakterer 10. Anbefalt litteratur 2
1. Hva er praksisopplæring? Praksisopplæring har en sentral plass i lærerutdanningen og praksisfeltet er en viktig læringsarena og studiearena for studentene. Hver praksisperiode avsluttes med at praksisskolen gir en skriftlig uttalelse om lærerstudentens skikkethet som lærer og lærerstudentens lærerkompetanse vurderes med karakteren Bestått/Ikke bestått. (Se vedlegg I og III) Studentene forbereder praksisopplæringen i samarbeid med høgskolens fag- og pedagogikklærere og praksisskolene, de gjennomfører praksisopplæringen på praksisskolen og dokumenterer arbeidet på ulike vis i etterkant. Studentene får kontinuerlig veiledning og vurdering i alle praksisperioder. Lærerstudenten skal til vanlig ha praksisopplæring i to fag etter tilhørighet i fagdidaktikk eller ett yrkesfag i hele praksisopplæringsperioden (12 uker). Komponentene i praksisopplæringen er: Undervisning i henhold til fastsatte læreplaner Deltakelse i øvrige læreroppgaver Veiledning fra praksislærere og faglærere Praksisopplæringen skal omfatte arbeidsinnsats tilsvarende 12 uker, fordelt på to praksisperioder (5 + 7 uker). Tid til individuell undervisning skal omfatte minimum 8 undervisningstimer pr. uke. Studenter med allmenne fag bør normalt få praksisopplæring både i grunnskole og videregående opplæring. Studenter med yrkesfaglig bakgrunn bør få praksisopplæring både i videregående trinn 1 (Vg 1) og videregående trinn 2 eller 3. Det er møteplikt til alle deler av praksisopplæringen. Studentene ved praktisk pedagogisk utdanning gjennomfører praksisopplæringen hos praksislærere som arbeider i grunnskoler og i videregående opplæring. Praksislærere er gjennom det nasjonale avtaleverket betegnet som øvingslærere. Etter hver avsluttet praksisperiode veileder praksislærer og hovedkontakt lærerstudenten om hans/hennes skikkethet og praktiske lærerkompetanse. 2. Mål Praksisopplæringen har en gjennomgående og sammenbindende funksjon i praktisk pedagogisk utdanning. Lærerstudenten skal, alene og sammen med andre utvikle kompetanse til å: Målsette, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold til læreplanen Reflektere over og begrunne undervisning Ivareta allmenne læreroppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet Sentralt i utviklingen av disse målene vil det være å arbeide med innhold, undervisnings- og arbeidsformer, differensiering, evaluering, kommunikasjon og samarbeid. 3
3. Innhold Praksisopplæring skal gi lærerstudenten øvelse og erfaring i å tilrettelegge, gjennomføre og evaluere undervisning og læreprosesser, dessuten i å ivareta allmenne læreroppgaver på et nivå som tilsvarer kravene og utviklingen i skolen. Praksisopplæringen skal inneholde en personlighetsutviklende dimensjon, hvor lærerstudentens engasjement, ansvarlighet og kommunikasjons- og samarbeidsevne inngår i utviklingen av lærerprofesjonalitet. En viktig intensjon med praksisopplæringen er at studenten i stor grad skal ta ansvar for egen utvikling og læring, men at dette også skjer i et læringsfelleskap. Studieplanen angir hvilke områder studenten skal arbeide innenfor. Studentens egne læringsbehov er et viktig utgangspunkt for utforming av konkrete oppgaver. Dette må imidlertid ses i lys av de krav som er satt i læreplan og aktuell årsplan. Ved tilretteleggingen av praksisopplæringen skal det tilstrebes en progresjon som kommer til uttrykk i lærerstudentens utvikling av selvstendighet og forvaltning av oppgaver i praksisopplæringen og i en utvikling fra den personlige lærerrolles perspektiv til et bredere profesjonsperspektiv. Følgende tema er satt opp for henholdsvis 1. og 2. praksisperiode: 1. praksisperiode: Lærerrollen og skolens oppgaver Praksisopplæringens hensikt er gjennom samarbeid om undervisning og øvrige læreroppgaver å gi lærerstudenten innsikt i og erfaringer med skolens og lærerens oppgaver. Lærerstudenten skal stimuleres til å reflektere over og kommunisere om egne lærererfaringer. Undervisning i fag og elevenes læring Praksisopplæringens hensikt er gjennom undervisning å utvikle lærerstudentens kompetanse til å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning, hvor elevenes læreforutsetninger, rammefaktorer, innhold, mål og vurdering inngår i en sammenheng. Lærerstudenten øves i å begrunne sine valg og i å evaluere elevenes læring. I perioden skal studenten arbeide med oppgaven i fag-/yrkesdidaktikk. Perioden skal avsluttes med et refleksjonsnotat. 2. praksisperiode: Læreroppgaver og kollegialt samarbeid I denne perioden skal opparbeidet kompetanse fra tidligere praksisopplæring videreutvikles gjennom økede krav. Nå skal studenten ta et større ansvar for undervisningen i ulike sammenhenger for å ivareta og utvikle elevenes læringsbehov sosialt og faglig. Det er videre viktig at lærerstudenten utvikler kompetanse til å kunne ivareta øvrige oppgaver ved lærerarbeidet, samarbeidsoppgaver, kontaktlæreroppgaver, evalueringsoppgaver og skole - hjem samarbeid. 4
Tilpasset opplæring, lærerprofesjonalitet og skoleutvikling Studenten skal i perioden gjøre erfaringer med tilpasset og differensiert opplæring og pedagogisk utviklingsarbeid. De skal utarbeide en Elevcase om tilpasset opplæring som skal dokumenteres etter avsluttet praksisperiode. I tillegg skal studenten gjøre undersøkelser og/eller prøve ut pedagogiske tiltak som stimulerer studentens utviklingskompetanse. Utviklingsoppgaven (eksamensdokumentasjon) er et ledd i dette arbeidet. 4. Strukturen i praksisopplæringen 4.1 Praksisskoler ulike typer praksis Praksisskoler tildeles av HiØ. For studenter med allmenne fag tilrettelegges praksisopplæringen vanligvis slik at studenten får erfaring fra både grunnskole og videregående opplæring. Disse studentene skal ha praksis i de fag de har i fagdidaktikkundervisning i begge perioder. Yrkesfaglærere tilbys praksisopplæring i videregående opplæring, og hvor det legges vekt på erfaringer fra ulike trinn. Dersom lærerstudenten allerede er tilsatt som lærer i skolen, kan vedkommende få praksis tilknyttet eget arbeidssted i første periode. All praksisopplæring forutsetter veiledning av godkjent praksislærer. 4.2 Praksisopplæringens plassering og omfang Praksisopplæringens plassering i studieåret fastsettes hvert år i lærerutdanningens årsplan. Lærerstudentens praksisopplæring er delt i to perioder med henholdsvis 5 uker i første praksisperiode og 7 uker i andre praksisperiode. Heltidsstudenter har en praksisperiode i første semester og en praksisperiode i andre semester. Deltidsstudenter har de to praksisperiodene fordelt på vårsemesteret i første studieår og høstsemesteret i andre studieår. I andre praksisperiode skal studentene arbeide med en caseoppgave om tilpasset opplæring i et omfang som tilsvarer to av de 7 ukene. 4.3 Veiledningsansvar Ved hver skole skal det være en hovedkontakt oppnevnt av rektor og som skal sørge for at de formelle sidene ved praksisopplæringen fungerer.(jfr. kap 5). Vedkommende skal oppnevne en eller flere praksislærere (Jfr. kap. 6) som skal ha det daglige veiledningsansvar for studenten i praksis. For hver praksisperiode oppnevnes en kontaktperson fra høgskolen for hver student. Vedkommende skal følge opp studenten i praksisperioden. (Jfr. kap. 8) 4.4 Midtveisvurdering Praksisskolen sikrer at hver lærerstudent midtveis i praksisperioden mottar en individuell og personrettet vurdering av praksisarbeidet. Denne vurderingen er praksislærerens sammenfattede veiledning av lærerstudenten med hensyn til erfaringer som er gjort og hva som skal vektlegges i siste del av praksisperioden. 4.5 Avsluttende veiledning og formell vurdering med karakter Hver praksisperiode avsluttes med at praksisskolen gir en skriftlig uttalelse om lærerstudentens skikkethet som lærer. Lærerstudentens lærerkompetanse vurderes med karakteren Bestått/Ikke bestått. Veiledningen munner ut i en skriftlig rapport (Vedlegg III). 5
4.6 Praksisjournal Lærerstudenten fører daglige notater i praksisarbeidet. For å skape sammenheng og refleksjon i arbeidet danner de daglige notatene grunnlag for føringen av en praksisjournal. Journalen skal brukes aktivt i veiledningssammenheng. (Jfr. Pkt. 7.6) 5. Skolens hovedkontakt/skoleleder 5.1 Oppnevning - ansvar Rektor er leder for sin skole og dermed også ansvarlig å legge til rette for å ta i mot studenter i praksisopplæring. Rektor kan delegere oppdraget til en hovedkontakt. Dennes oppgave er å være koordinerende instans og kontaktperson i forhold til lærerutdanningen, praksislærer og lærerstudenten. Hovedkontakten skal sørge for at praksis skjer slik praksisplanen beskriver og at involverte lærere får riktig vederlag for arbeidet etter gjeldende avtaleverk. I brev/e-post fra høgskolen skal det klart framgå hvilke fag den enkelte student skal ha i praksis. 5.2 Studentens første kontakt med skolen Det forventes at hovedkontakt i starten av perioden gjennomfører et møte på skolen, hvor lærerstudenten får orientering om skolen og møter sine praksislærere. 5.3 Øvrige læreroppgaver Hovedkontakt sikrer at lærerstudentens praksisarbeid omfatter øvrige læreroppgaver. Lærerstudenten skal på like fot med skolens lærere delta i det kollegiale samarbeidet og i samarbeidet om klasser/elever. 5.4 Vurdering med karakter Innen avslutningen av praksisperioden sikrer hovedkontakt/skoleleder videre at: lærerstudentens praksisopplæring godkjennes og evalueres med karakteren Bestått/Ikke bestått skolens uttalelse og karaktervurdering oversendes til lærerutdanningen i eget rapportskjema (Vedlegg III). Ved tvil om en students skikkethet eller manglende lærerkompetanse, tar hovedkontakt snarest mulig kontakt med HiØ ved studieleder eller praksisleder for praktisk pedagogisk utdanning. 6. Praksislæreren 6.1 Praksislærers ansvar Praksislærer har det daglige ansvar for planlegging og gjennomføring av praksisopplæringen i henhold til gjeldende avtaleverk og denne planen for praksisopplæring. 6.2 Avklare forventninger Ved begynnelsen av perioden avklarer praksislærer og student sine forventninger til praksisarbeidet. Det er naturlig at studenten observerer praksislærer de første dagene for så gradvis å overta undervisningen. 6
6.3 Elevene og lærerstudenten Praksislærer er studentens lærer i praksisopplæring. I perioden er det derfor viktig at oppmerksomheten rettes mot både elevenes og lærerstudentens læring og utvikling. 6.4 Undervisningen Praksislærer har ansvar for den undervisning elevene mottar, og må derfor gjennom samarbeid med lærerstudenten skaffe seg innsikt i hans/hennes arbeid med planlegging og undervisning og sørge for at dette er i samsvar med læreplanene. 6.5 Veiledningen Veiledningen er en læreprosess som preges av forståelse av læring som en aktiv og personlig prosess. Praksislæreren skal derfor i veiledningen være en hjelper for lærerstudenten, en som støtter, stimulerer og utfordrer til undersøkende arbeid og refleksjon. Refleksjonen skal også ha referanse til praksisteori Veiledningen finner sted i egne veiledningstimer. 6.6 Vurdering Praksislærer skal vurdere studentens skikkethet og lærerkompetanse gjennom hele perioden. Midtveisvurderingen blir i denne sammenheng spesielt viktig. Dersom det er tvil om en students skikkethet eller lærerkompetanse, skal dette tas opp med studenten og med hovedkontakt. 6.7 Praksislærers fravær Ved praksislærers fravær sikrer skolen at en annen lærer fungerer i praksislærers sted. Ved fravær av lengre varighet kontaktes lærerutdanningen. 7. Lærerstudenten 7.1 Lærerstudentens ansvar All praksisopplæring er obligatorisk og inkluderer deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, øvrige læreroppgaver og veiledning. For- og etterarbeid til praksisopplæringen er et obligatorisk studiekrav i praktisk pedagogisk utdanning. 7.2 Omfang og innhold i praksisopplæringen I tillegg til timelagte undervisningsøkter kommer samarbeid med og veiledning av praksislærer og øvrige læreroppgaver. Lærerstudenten skal, alene og sammen med andre utvikle kompetanse til å: Målsette, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold til læreplanen Reflektere over og begrunne undervisning Ivareta allmenne læreroppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet Praksisarbeidets samlede omfang svarer til det arbeidet som en lærer i gjennomsnitt utfører i en vanlig arbeidsuke, mens selve undervisningen er fastsatt til 8 10 timer pr. uke. Fagene studenten skal ha er identiske med de fagene studentene er satt opp i fag- eller yrkesdidaktikk. Dersom det dreier seg om to fag, skal studenten ha begge fag i begge praksisperiodene. 7
7.3 Øvrige læreroppgaver I begge praksisperioder forventes det at lærerstudenten deltar i øvrig lærerarbeid som omfatter for eksempel skole - hjem samarbeid, kontaktlærerfunksjon og teamsamarbeid. 7.4 Veiledning Hver lærerstudent er sikret veiledningstimer som fordeles over praksisperioden. Den normale tid til veiledning er et forholdstall mellom undervisning og veiledning på 3: 1. Dette vil tilsvare ca. 2,5 timer pr. uke. Timene skal fastsettes i god tid på forhånd. 7.5 Veiledningsgrunnlag Studenten skal både før, under og etter undervisningen legge vekt på refleksjon. Grunnlaget for refleksjonen er den didaktiske relasjonsmodellen. (Jfr. vedlegg II). Studentens undervisningsopplegg skal skriftliggjøres og samtidig fungere som veiledningsgrunnlag. 7.6 Praksisjournal Lærerstudenten fører notater og gjør refleksjoner om det daglige arbeidet i praksis. Disse notatene danner grunnlaget for føring av en praksisjournal. Journalen er studentens erfaringsmateriale fra undervisning og øvrige oppgaver og brukes aktivt i veiledningen. 7.7 Møteplikt - fravær Lærerstudenten har møteplikt til alle deler av praksisopplæringen. Ved praksisperiodens avslutning vurderer skolen om møteplikten er oppfylt. Alt fravær skal dokumenteres og ikke overstige 10%. Ved lengre fravær kontaktes lærerutdanningen ved studieleder eller praksisleder. Ved fravær kan lærerutdanningen pålegge studenten å ta opp igjen deler eller hele praksisperioden. 7.8 Taushetsplikt I praksisperiodene har lærerstudenten taushetsplikt. (Jfr. Forvaltningslovens paragraf 13 og Opplæringslovens paragraf 15). Den enkelte student undertegner en taushetserklæring ved høgskolen før praksisperioden. 7.9 Studentens rettigheter Praksisopplæringen skal foregå etter fastsatte bestemmelser, plan for praksis og gjennom de avtaler som er inngått mellom praksisskole og høgskolen. Dersom studenten opplever lite tilfredsstillende forhold i praksisopplæringen, kan dette påklages til studieleder. Uttrykkes det tvil om en students skikkethet eller lærerkompetanse, skal studenten varsles om dette på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dersom en praksisperiode vurderes til ikke bestått, kan studenten få en ny periode på en annen skole. (Jf. Pkt 9.3 og Forskrift til Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 3). 8. Lærere i fag-/yrkesdidaktikk og pedagogikk Fag-/yrkesdidaktikklærere og lærere i pedagogikk samarbeider med praksislærer i veiledning og oppfølging av lærerstudenten. Lærere i fag-/yrkesdidaktikk har normalt ansvar for veiledning av egne studenter i fag- /yrkesdidaktikk i første praksisperiode. Lærere i pedagogikk har til vanlig ansvar for veiledning i andre periode. Lærerutdanningens lærere kan i tillegg til veiledning av undervisning gi veiledning på oppgaver/tekster som lærerstudenten arbeider med i tilknytning til praksis. 8
Det skal utarbeides en skriftlig rapport i eget skjema etter veiledningssekvensen mellom lærerutdanningens lærere og lærerstudenten. Rapporten skal elektronisk oversendes til lærerutdanningen med kopi til studenten. (Vedlegg IV). 9. Vurdering av praksisopplæring 9.1 Vurderingskriterier for lærerkompetanse Studentene skal vurderes etter følgende kompetanseområder: 1. Faglig kompetanse Studenten skal kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte fagene i opplæringen ha kunnskaper om barn/unge, barndom/ungdom og pedagogisk arbeid ha kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag 2. Didaktisk kompetanse Studenten skal kunne analysere læreplaner kunne reflektere over innhold, arbeidsmåter, læremidler, læringsstrategier og vurderingsformer kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge kunne legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever kunne bruke IKT på en læringsfremmende måte 3. Sosial kompetanse Studenten skal kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter kunne samarbeide med elever, kolleger/medstudenter og foreldre/foresatte kunne være ledere i et lærende fellesskap kunne vise omsorg for den enkelte 4. Utviklings- og endringskompetanse Studenten skal kunne analysere, vurdere og forbedre egen virksomhet kunne analysere, vurdere og bidra til å forbedre skolens virksomhet, både når det gjelder lokale læreplaner, aktivitetsplaner, arbeidsmåter og organisering av opplæringen kunne ta i bruk egen kreativitet 5. Yrkesetisk kompetanse Studenten skal ha innsikt i egne holdninger ha innsikt i de etiske utfordringene i læreryrket 9
kunne vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på 9.2. Skikkethet Studentene skal i begge perioder i tillegg til lærerkompetanse også vurderes i forhold til skikkethet (Kritierer i vedlegg I). 9.3. Vurdering av lærerstudenten og fastsetting av karakter Ved avslutningen av hver praksisperiode gir skolen lærerstudenten en vurdering av hans/hennes skikkethet og lærerkompetanse. Dersom det reises tvil om en students skikkethet, må forholdet drøftes med lærerutdanningen før karakter settes og eventuell særskilt skikkethetssak reises. Er det tvil om en students lærerkompetanse, tas det også kontakt med lærerutdanningen. Lærerutdanningen har ansvar for å legge opp gode rutiner for oppfølging og veiledning av studenten gjennom hele lærerstudiet. Skikkethetsvurderingen er muntlig og gis personlig til den enkelte lærerstudent. I tillegg utarbeider skolen en skriftlig rapport som munner ut i karaktervurderingen Bestått/Ikke bestått (Vedlegg III). Rapporten gis til lærerstudenten og sendes lærerutdanningen ved praksisadministrasjonen. Hvis lærerstudenten får vurderingen Ikke bestått kan vedkommende kun tilbys ny praksisperiode med veiledning. Lærerstudenten kan bare gjennomføre samme praksisperiode en gang til. Tidspunktet for en ny praksisperiode og praksissted avtales med lærerutdanningen. 10 Anbefalt litteratur: Hiim og Hippe 2006: Praksisveiledning i lærerutdanningen. En didaktisk veiledningsstrategi. Gyldendal Akademisk. 10
Vedlegg I Utdrag fra Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html 2 Skikkethetsvurdering/Definisjon Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som nevnt i universitets- og høgskoleloven 54 b skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering 3 Vurderingskriterier for lærerutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 1 til 5 er: a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d. studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet. g. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning. 11
Vedlegg II Den didaktiske relasjonsmodell Den didaktiske relasjonsmodell viser en dynamisk forståelse av undervisning. Den kan brukes som referanseramme i forhold til planlegging, evaluering av og refleksjon over undervisning og elevenes læreprosesser. Kontekst Hva er sammenhengen som undervisningen inngår i? Progresjon? Elev- og læreforutsetninger Hvilke ulike læreforutsetninger og potensialer har elevene? Hvilke holdninger og verdier? Hva vet de om læringsinnholdet? Hva er nytt for dem? Rammefaktorer Hvilke muligheter og begrensninger gir undervisningen? Hvilke samarbeidsmuligheter? Hvilken tidsramme? Hvilke ressurser/materialer m.m.? Hvilke praktiske vilkår er tilstede? Det meningssøkende menneske Det skapende menneske Vurdering Læreprosessen Det arbeidende menneske Kontekst Læreforutsetninger Eleven Relasjonen Læreren Innhold Rammefaktorer Mål Utvidet didaktisk relasjonsmodell Det miljøbevisste menneske Det samarbeidende menneske Det allmenndannete menneske Mål Hva er målet med undervisningen? Hvilke kompetansemål skal elevene utvikle? Målfastsettelse med elevene hvordan? Innhold Hva skal elevene lære? Hvilket innhold? Hvilke kriterier ligger til grunn for valg av innhold/læringsmoment? Faglige/tverrfaglige I relasjon til mål, læreplaner m.m. Forutsetninger og interesser (elever/lærere) Læreprosessen Hva skal elevene gjøre? Hva skal læreren gjøre? Hvilke ulike organisasjons- og arbeidsformer skal anvendes? Hvilke læringsprinsipper skal legges til grunn? Hvorfor? Relasjonen Hvilket klima skal etableres? Samspill og kommunikasjon mellom lærer og elever? Hvilke opplevelser og verdier skal situasjonen gi? Vurdering Hva skal vurderes? Hvorfor? Hvordan? Hvem? Når? Vurdering av elevenes læring hvordan? Vurdering av undervisningen hvordan? 12
Vedlegg III Høgskolen i Østfold Avdeling for lærerutdanning Praktisk pedagogisk utdanning 1757 Halden Høgskolen i Østfold Rapport fra praksisskole Skjemaet (2 sider) gjelder som karaktervurdering og faglig uttalelse om praksisopplæring for lærerstudenter ved praktisk pedagogisk utdanning. Det utarbeides av skolens praksislærer/øvingslærer og i samråd med skolens hovedkontakt. Skjemaet med uttalelse sendes til lærerutdanningen ved praksisansvarlig Øivind Kraft (oivind.kraft@hiof.no) (primært elektronisk). I tillegg skal Statens fellesblankett for lønn og godtgjørelser fylles ut. (Sendt hovedkontakt). Skikkethet Dersom det er tvil om hvorvidt en lærerstudent kan godkjennes som skikket til læreryrket og står i fare for å ikke få godkjent praksisopplæringen, skal lærerutdanningen ved studieleder Olav Kolstad kontaktes snarest mulig på telefon: 69 21 50 95/ 916 87 991 eller pr. e-post olav.kolstad@hiof.no Opplysninger: Praksislærer/fag:... Praksislærer/fag:... Hovedkontakt:... Lærerstudent:... Skole:... Praksisperiode: 1. periode 2. periode (kryss av) Fravær:.. Uttalelse: Lærerstudenten er vurdert som skikket til å være lærer i henhold til de 5 lærerkompetanser beskrevet i rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: 1. Faglig kompetanse 2. Didaktisk kompetanse 3. Sosial kompetanse 4. Yrkesetisk kompetanse 5. Utviklings- og endringskompetanse 13
Karaktervurdering av praksisopplæringen I begge praksisperioder ved praktisk pedagogisk utdanning skal studentens praksisopplæring vurderes i forhold til karakteren Bestått/Ikke bestått. Student:... har fullført sin skolepraksis og anses skikket til læreryrket. Studenten vurderes til følgende karakter i praksisopplæring:... (Bestått/Ikke bestått) Sted/Dato:... Praksislærer/Øvingslærer 1:... 2:..... Hovedkontakt:. 14
Vedlegg IV Høgskolen i Østfold Avdeling for lærerutdanning Praktisk pedagogisk utdanning 1757 Halden Veiledning av lærerstudenter i praksisopplæring Faglærerrapport ved praktisk pedagogisk utdanning Dette skjemaet gjelder som rapport fra høgskolens faglærere om veiledning av lærerstudenter ved praktisk pedagogisk utdanning i skolepraksis. Skjemaet sendes elektronisk til student og praksisadministrasjon i Blackboard innen en uke etter gjennomført veiledning. Navn på faglærer: Fag: Veiledningen gjelder (studentens navn): Skole/praksissted: Fag/klassetrinn: Dato for veiledning: Rapporten bør omhandle kommentarer til disse punktene: 1. Planlegging av undervisningen/opplæringen: 2. Gjennomføringen av undervisningen/opplæringen 3. Vurdering av undervisningen/opplæringen 4. Sentrale områder som ble diskutert/satt fokus på for videre arbeid: Sted, dato: Faglærers underskrift: 15