SIVING. OLE SIVERT HEMBRE ORG. NR. 969197774 MVA Reguleringsplan for området Uramoen, Gnr 18 Bnr 2, Namsos Kommune. Skredfarevurdering Ole Sivert Hembre 08.01.2014 Uramoen, Namsos, med åspartiet Hevlan i bakgrunnen. Foto OSH
Reguleringsplan for området Uramoen Gnr 18 Bnr 2, Namsos Kommune. Skredfarevurdering. Området ble befart den 15/5-13 østre del og 15/8-13 vestre del sammen med grunneier Mathias Sellæg. Det ble da fokusert på steinsprang og steinskred. I tillegg ble det den 5/10-13 brukt 2 timer i felt for å kontrollere at boligfeltet er skjermet i tilfelle leirras fra et leirområde nord og øst for boligfeltet. Til sammen 12 timer i felt. NB Området Urda ligger egentlig 500 m øst for det planlagte boligfeltet. Under Urfjellet! Beliggenhet: fig.1 Undersøkt område med tanke på skred :
Utkast til reguleringsplan Uramoen Fig. 2 Schjerves Arkitektkontor A/S, Namsos: Utkast til reguleringsplan Uramoen, Namsos. Lufthavna helt i syd.
Fig. 3 Aktsomhetskart mht. steinsprang og snøskred: NVE Under mitt feltarbeid sommeren 2013 i planområdet ble følgende registrert: Løsneområdet: Bergarten i området er en granittisk gneis. Dette er i trå med NGU sitt berggrunns kart 1/250.000 Namsos. Bergarten er lite oppsprukket. De steinene og blokkene som er knyttet til sprekkesonene synes å ligge i ro. Få kantede blokker og steiner ble påvist ved foten av fjellet syd for Hevlan. Blokkene er flate «skifre» og ofte med en rombisk form (De ruller dårlig).
Fig. 4 Profil S-N ved foten av Hevlan. Terrenget stiger ca. 30 grader mot nord. Fallet er 10 til 15 grader mot syd Strøk og fall i gneisen varierer. Stort sett flattliggende med svakt fall, 10 til 20 grader mot syd. Fjellsiden heller ca. 25 til 30 grader mot syd. Det er relativt lett å ferdes i skråningen. Vest for reguleringsområdet er det utfall av blokker. Dette skyldes bergtrykk eller termisk påvirkning. og at terrenget er brattere der, Her er fallet svakt mot nord. Det er ingen synlige tegn til steinras, steinsprang eller snøskred på en 30 år gammel skog som står langs fjellfoten.
fig. 5 Ovenfor fjellfoten er det glissen bestand av furu som vokser i et overveiende tynt humusdekke. Det er ikke skader fra ras/steinsprang på furuskogen. (som trolig er mer enn 100 år) De fleste steiner og løsblokker som ble påvist nedenfor fjellfoten syd for Hevlan, kommer fra morenematerialet og består av overveiende av fremmede bergartstyper for området og er godt rundet. Noen få steiner/blokker bestående av granittisk gneis ble funnet så langt som 50 m fra fjellfoten. Disse var i midlertid noe rundet og trolig ført med isen/elven som droppstein. ( Den granittiske gneisen strekker seg videre oppover langs dalen og Namsen). Et steinbrudd ble lokalisert i området (Det er tatt ut i størrelsesorden 20-30 m3). (Uttaket skjedde trolig under krigen). Ved dette steinbruddet og nedenfor finnes det en god del kantet materiale. Ellers i området nedenfor fjellskråningen var de fleste steiner og blokker rundet til godt rundet.
fig 6 Grunneieren i Steinbruddet. Det var tydelige merker etter borehullene fig 7 Sydskråningen av Hevlan gjennomskjæres av tre flatt liggende sprekker og en steilstående sprekk med retning N-S. Det ble ikke registrert større knusningssoner tilknyttet disse sprekkene. Utløpsområdet: Høydeprofilet viser at fjellet Hevlan ligger under øvre marin grense som i dette området ligger på 140 m.o.h. Som følge av det ble hele området/skråningen utsatt for bølgevasking etter hvert som landet steg. Bølgevaskingen pågikk fra knapt 7000 år og fram til ca. 2000 år fra nå. Bølgevaskingen fjernet praktisk talt all morenemasse. Et profil syd- nord over Hevlan ser slik ut:
Fig 8 Kløfta på sletta mot fjellfoten finnes ikke i terrenget og følgelig er det feil i kartet. Denne feilen kan ha resultert at området har kommet ut med større risiko for steinsprang på Skrednett enn det det er grunnlag for. Ny topografisk kartlegging i 2011 viser ikke denne kløfta. Se vedlegg Et påfallende fenomen er at de fleste av de godt rundede steinene/blokkene (morene materiale) ligger inne ved fjellfoten og ikke lengre ut. Dette kan tyde på at stein og blokk raste ut mens havet sto høyere og under bølgevaskingen av fjellsiden. Slik at materialet falt ut i havet og ble liggende foran fjellfoten.
Fig. 9 Snitt sydhellingen av Hevlan. Steinskred og steinsprang: Hevlan består av en solid bergart med relativt lite sprekker. Fjellskred kan utelukkes. Terrenget er jevnt stigende på ca. 30 grader og er for flatt til at steinskred og steinsprang kan opptre. Det er knapt noen løse steiner/blokker som i dag kan rase ut av seg selv og skade eventuell bebyggelse. De løse blokkene/steinene som ligger der var der også mens bølgevaskingen pågikk og når de ikke raste ut den gang, og ligger der fortsatt 7000 til 2000 år senere, er det grunn til å tro at de forblir der. Det vil si at hyppigheten for steinsprang er mindre enn 1/1000 pr. år. I utfallsområdet konkluderer jeg: Det er lite eller ingen risiko for steinskred og steinsprang slik området ligger der i dag. Det kan være aktuelt å gjøre forbedrende tiltak igjennom reguleringsplanen ettersom det ved etablering av boliger i området vil det bli økt menneskelig aktivitet som kanskje kan gi økt risiko for steinsprang. Dette gjelder spesielt den vestligste delen av boligfeltet: Mulig snøskred: I og med at det er gammel furuskog i løsneområdet anser jeg risikoen snøskred som lav. Videre vil omfanget av et snøskred være begrenset. Dette også på grunn av skogen. Mulig sørpe/jordskred I Namsosområdet var det i 1996 og 2006 intenst og langvarig regn på snødekket mark. Det er ingen spor etter snøskred/jordskred i området. (På Kongsmoen 50 km nordøst for Namsos var det så intenst regn på snødekket mark i 1996 at en bekk skar seg gjennom en morenerygg som den hadde gått rundt de siste 4000 år).
Mulig leirras: Fra Multiconsult er det stilt spørsmål om sikkerheten med hensyn til mulig leirras fra leirområdet nord for Uramoen. Multiconsult s dokumentkode415830-rig-not-002. Fig 10 Løsmassekart for Urmoan området På østsida av veien er fjellryggen overdekket av Løsmasser, silt. I følge NGUs Sveian ble det også observert fast fjell i bekken under den kvartærgeologiske kartleggingen i området. (Muntlig meddelelse fra Harald Sveian des. 2013). Denne fjellterskelen holder leirmassene i ro. Hvis det skulle gå et leirras fra leirområdet i nord, vil denne fjellryggen lede rasmassene østover slik at de følger bekken nedover mot syd. Fjellryggen beskytter boligfeltet mot et eventuelt leirras fra nord.
Fig. 11 Skogsbilveien øst for boligfeltet: Fast fjell i veggrøfta! Fig 11 Norge i 3D over område øst for Boligfeltet
Som vist på flyfotoet, med inntegnede hvite striper, går det en fjellrygg nordøstover mot skogsbilveien veien. I veigrøfta er det synlig fast fjell. I bekken lengre øst er det også fast fjell. Konklusjon Urmoen Boligfelt for enkelthus kan etableres. Risikoen med hensyn til steinsprang og steinskred tilfredsstiller området i dag sikkerhetsklasse 3.TEK 10 7-3 Dvs. at den nominelle sannsynligheten for steinskred og steinsprang er under 1/1000. Videre synes ikke leirras, snøskred og jordskred å kunne berøre området. Bjørka 19/1-14 Ole Sivert Hembre Sandvollanveien 1101 7670 Inderøy. Sidemannskontroll: 14/10 2014 RRG V/Bjørn Falck Russenes Sandveien Hageby 13 5229 Kallandseid
Vedlegg: 1 Kartverket om høydeprofiler ved Namsos lufthavn: Har sett litt på høydeprofiler ved Namsos lufthavn. Et profil som går fra Terminalbygget på flyplassen og rett nordover ca. 1 km til en kraftlinje som går øst er testet i Norgeskart og i vårt interne system FYSAK der det er sjekket mot 1m høydekoter generert fra laseropptak i 2011. Norgeskart: Profillinje(blå strek i bildet over) gir følgende bilde:
Profil fra 1m hk basert på laseropptak 2011 Det ser ut som om Noregskart bruker en terrengmodell som er ganske grov og der utløpet på Namsen bli liggende på ca. 25 moh. Prøv med å lage en profil tvers over Namsens utløp og litt opp i åsene på begge sider så vil man se dette. Lar dette være et foreløpig svar, skal sjekke opp litt nærmere hva som egentlig kan forventes å være nøyaktighetsnivået på profilene fra Norgeskart og om det eventuelt er noe feil med denne modellen i området rundt Namsos lufthavn. Jon Endre Kirkholt Kartkontor Steinkjer Tlf./mob.: 32 11 84 87-975 12 590 E-post: jon.endre.kirkholt@kartverket.no Tlf. sentralbord: 32 11 81 00 Kundesenter: 08700 www.kartverket.no Vedlegg 2 NVE TEK 10 7-3
Vedlegg 1: Byggteknisk forskrift - TEK 10: 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Vedlegg 2: Rettleiar til TEK 10 7-3 skredfare Innledning Kravene i forskriften gjelder alle typer skred, herunder skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), løsmasseskred (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og snøskred (løssnøskred, flakskred og sørpeskred). Kravene i forskriften gjelder også sekundærvirkninger av skred. Skred, eksempelvis store fjellskred, kan føre til flodbølger i fjorder og innsjøer som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger. Kravene gjelder også for slike sekundærvirkninger av skred.
Gradering av skredfare etter sannsynlighet Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. For gjentakende skred, slik som snøskred, brukes ofte begrepet gjentaksintervall om det samme. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en årlig sannsynlighet på 1/1000. En kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom, men over en lang tidsperiode vil et skred med denne størrelsen opptre i gjennomsnitt hvert 1000. år. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. Forskriften angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt. Til første ledd Kravet gjelder byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig stor og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet. Hvilke byggverk som vil falle inn under denne bestemmelsen vil være avhengig av skredtype og størrelse, samt skadefenomenets type. Kravet gjelder for eksempel bygninger som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner og lignende Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer). Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor skredfarlig område, dvs. at det ikke er en løsning å sikre byggverket mot skred. Bakgrunnen er at de spesielle byggverkene denne bestemmelsen er myntet på må fungere også ved store skredulykker, eller at et skred kan gi livsfarlig forurensning. Sikkerhetsklasser for skred Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i 7-3 annet ledd definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som nominell årlig sannsynlighet for skred i tabellen i forskriften. Kravet er formulert ut i fra at jo større konsekvensen av skred kan være, jo lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Dette gjenspeiles i de tre sikkerhetsklassene for skred. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier.
I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse S1: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2: Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3: Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/ rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende
sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks vannkraftanlegg, dammer o.l må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kpa 60 kpa.