Rapport: Bergen Vurdering av skredfaren ved regulering av Salhusvegen 90 til bustadføremål.

Transkript

1 Rapportnr.: RRG Dato: Ard Arealplan AS Domkirkegaten Bergen Rapport: Bergen Vurdering av skredfaren ved regulering av Salhusvegen 90 til bustadføremål. Fig.1: Salhusvegen 90 med bakveggen opp mot Sethøyen. Kvite pilar viser avgrensing av blokkene B C. I bakgrunnen ligg anleggsvegen som går inn i øvste del av det tidlegare massetaket. 1

2 Bergen Vurdering av skredfaren ved regulering av Salhusvegen 90 til bustadføremål. 1. Innleiing Det er aktuelt å regulere Salhusveien 90 til bustadføremål. Området består i dag av ymse former for lagerskur og verkstader i betong og trekonstruksjonar. Innimellom er det også nokre einebustader. Nokre skal stå og nokre skal rivast. Området er utvikla i eit tidlegare massetak / steinuttak. Det er fleire dømer på at bakveggene i steinuttaket står att. Stadvis er steinuttaksområda fylt att med andre tilførte masser. 2. Lokalisering Fig2.: Oversiktskart viser Salhusveien 90. Dei blå markeringane er eksisterande næringsbygg som skal rivast. 2

3 Reguleringsområdet, Salhusveien 90 ligg på sørvestsida av Salhusveien, like etter tunnelen til Mjølkeråen. Dalen peiker mot nordnordvest mot byfjorden. Fig.3: Framlegg til ny regulering av arealet som høyrer til Salhusveien 90. Det er teikna inn 7 bustadblokker med garasjeanlegg i kjellar. 3. Geologi topografi Topografisk er området dominert av eit dalløp orientert nordnordvest sørsøraust. Dalløpet er parallellorientert med Bergensbogene på staden. I dalbotnen slynger det seg eit bekkeløp med drenering mot nord. Berggrunnen består av gneissaktige amfibolittiske bergarter. I reguleringsområdeter det ein markert oppsprekking i form av parallellstilte sprekkeplan. Desse varierer i forskifring, men kan ha ein sprekketettheit ned mot cm nivå. Berggrunnen er orientert parallelt med dalløpet (Bergensbogene) og har eit bratt fall om svinger rundt vertikalen. Stadvis er fjellet sterkt vitra. Lausmasser består i hovudsak av morenemateriale i botnen av dalløpet, på begge sider av bekken. På NGU sitt lausmassekart er området bart fjell. I praksis er det likevel stadvis observert eit tynt morenedekke. Som følge av tidlegare verksemd er det i dei sentrale deler av reguleringsområdet avsett eller plassert androgene masser. 3

4 Fig.4: NGUs berggrunnskart for deler av Åsane. Berggrunnen ved Salhusveien 90 består av forskifra gneiss - amfibollittiske bergarter med strok nær parallel med dalløpet og eit fall som svingar rundt vertikalen. Fig.5: NGU sitt lausmassekart med morenemateriale i dalbotnen. På sida er området definert som bart fjell. 4

5 Fig.6: Baksskrent i tidlegare massetak. Fjellet er flakig / skifrig med eit steilt fall mot nordaust, inn i byggjegropa. Slik struktur kan ha eit potensialet for utgliding eller utrasing, inn i byggjegropa. Lokalitet ved sørenden av blokk B. 4. Skredfare generelt skrednett På NGU/NVE sine skrednettsider er det lagt inn nye data om maskinelt vurderte område for steinsprang/-skred (2009) og snøskred (juli 2010). I tillegg vil ein også på nettsidene til Arealis finne dei gamle skredkarta, no kalla aktsemdkart som dekkjer både fare for snøskred og fare for steinsprang / steinskred. Ved utarbeiding av desse skredfarekarta er det ikkje tatt omsyn til mogelege sikringsarbeid som alt er utførd. Snøskredkartet er utarbeidt ved bruk av ein datamodell som ut frå helling på fjellsida kjenner att terrengformer der utløysing av snøskred er mogeleg. Frå kvart losneområde er utløpsområdet automatisk berekna. Det er frå NGU si side ikkje gjort feltarbeid ved utarbeiding av karta. Effekten av lokale tilhøve, t.d. skog, utførte sikringstiltak eller andre tiltak er derfor ikkje vurdert. Faresonekartet for snøskred viser skredfare med utløpsdistanse frå motsett side av dalen og inn i halve reguleringsområdet.. Steinsprang/-skredkartet, maskinelt utarbeidt ved NGU, viser fare for steinsprang og steinskred. Kun dei nedre delane av reguleringsområdet, som skal leggjast ut til friluftsområde synes å kunne vere berørd. 5

6 Fig.7: NGU/NVEs faresonekart som gjeld snøskred. Salhusveien 90 er vist med blå strek. Som vi ser vil heile nordaustlege dalside ha potensiale for at det kan losne snøskred og at skredløpa vil kunne nå fram til nær halve reguleringsområdet. Det er grunn til å peike på at det idag eksisterer busetnad i den aktuelle dalsida som vil bli råka av mogelege snøskredhendingar. Fig.8: NGU/NVEs faresonekart som gjeld fren for steinskred/steinsprang. Salhusvegen 90, teikna med raud strek synes ikkje å vere berørd. 6

7 Det gamle skredfarekartet, no kalla aktsemdskart, utarbeidd av NGI på oppdrag av Statens Naturskadefond, finns ikkje for dette område. På den andre sida har Bergen kommunen fått utarbeid ei skredfareanalyse for deler av kommunen. Dette arbeidet har ikkje vore tilgjengeleg. Fig.9: «Tunet» i dagens Salhusvei 90. I bakgrunnen mot aust, fjellsida med område for teoretisk snøskred/steinskred. Husblokkene vil bli lokalisert i framgrunnen, langsmed skjeringa. 5. Byggteknisk føresegn TEK 10 Vurderingar av sannsynlegheit, konsekvensar og risiko ved skred er omtala i Byggteknisk føresegn (TEK 10). Med verknad frå er det innført nye føresegner om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) eller TEK 10. Jfr. vedlegg 1. Det er frå same dato utarbeidd formell rettleiar til føresegnene. Rettleiar som gjeld skred er publisert ultimo oktober Jfr. vedlegg 2. 7

8 Fig.10: Salhusvegen 90 der eksisterande bygningar og veger er teikna inn. På desse er lagt på skisse av dei nye husblokkene. Dei er nemnd frå A til F. I tillegg skal det setajst opp to ekstra husblokker mot Salhusvegen. 6. Vurdering av skredfaren på tomta Skredfaren for reguleringsområdet Salhusveien 90 kan delast inn i to kategoriar. Ekstern skredfare og intern skredfare. Ekstern skredfare Skredfarekart på Skrednett viser at det er område nordaust for dalløpet som representerer største skredfare for Salhusveien 90. Snøskred vil kunne nå inn på meir enn halvparten av arealet, medan steinsprang berre vil nå fram til kanten av arealet, i frisona nær bekkeløpet. Denne skredfaren må vurderast som mest teoretisk under dagens klimatiske tilhøve. Prognoser om auka temperatur og auka nedbør vil ikkje gje auka fare for akumulering av store snømengder i den austlege dalsida. Det er ikkje registrert ekstern skredfare frå vest. Noko som skuldast at tomteområde grensar opp mot eit lågtliggjande bustadfelt ved Sethøyen. 8

9 Intern skredfare Salhusveien 90 er eit område som i dag består av fleire industri/næringsbygg av varierande kvalitet og storleik. Sjå fig. 2 og 10. Uteareala er i stor grad brukt til bortsetting av biler, lastebiler, containarar og mykje skrot. Mange av køyretøya synest å vere avskilta. I området er det også nokre bustadhus. Under synfaringa har det stadvis vore vanskeleg å ta seg fram. Dette gjeld særskilt arealet i det sørlege hjørnet. Det er sett opp murar og gjerde som hindrar tilkomst. Store deler av reguleringsområdet har tidlegare vore eit masseuttak. Det vil sei uttaksområde for stein som kan vere knust ned til forbruk. Som følgje av dette er det sett att ei fjellskjering der bakveggen til dei to blokkene B og C er planlagt. Blokkene B og C er plassert på eit område som i dag er forma som ein plass eller opent tun. På oppsida har det vore ein anleggsveg som fører opp i høgda mot sør, i øvste del av massetaket. (Nær grensa til nabofeltet og vegen Sethøyen). Fig.11: «Tunet» til venstre og «anleggsvegen» til høgre. Blokkene vil etter framlegg til reguleringsplan bli plassert parallelt med anleggsvegen, inn mot skjeringa. Fjellet fell steilt mot nordaust, til venstre i biletet, inn i byggjegropa. Det er her potensiale for sig eller innrasing. 9

10 Høgdeskilnad mellom anleggsvegen og nemnde tun aukar på mot sør. Frå nær to tre meter ved blokk B til meter heilt i sør. Samstundes er det observert lausmassefylling ut mot skjeringskanten. Skjeringa mellom tunet og anleggsvegen består av eit svært skifrig og noko vitra fjell. I hovudsak står fjellet nær vertikalt, men med noko bikking med steilt fall mot nordaust. Det vil sei inn mot byggegropa. Denne fjellskjeringa er orientert nær parallell med blokkene A-C. Ved store høgder er skjeringa vurdert å ha eit potensiale for sig eller ras inn i byggetomta. Dette gjeld særleg for blokk C og D samt sørlege delen av blokk B. Når det gjeld blokk A reknar ein med at det er aktuelt å sprenge seg noko ned i grunnen. I så fall må ein også rekne med at det kan bli problem med bakskjeringa mot vest. Fig.12: «Tunet» med skjeringa til høgre. Blokkene vil bli orientert langsmed skjeringa til høgre. 10

11 Fig.13: Tomteområde for Blokk A. Det er ikkje påvist ustabile parti i dette område. Ved nedsprenging og etablering av skjering mot vest, til venstre i biletet, vil ein mått vurdere tiltak betinga av høgder i byggjegropa. 7. Klimatilpassing MD "Klimatilpasning er vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene". Analyse av klimavariasjonar tilbake i tid, viser at i tidsromet for Vetle- istida, gjekk snitttemperaturen på Vestlandet ned. Noko som førte til påfølgjande stor vekst i isbreane, med auka frekvens av og auka storleik på snøskreda. Prognoser om auka temperatur og auka nedbør i framtida, skulle då påføre området ved Salhus meir nedbør i form av regn. Noko som skulle gje hyppigare frekvensar på flaum, flaumskred og jordskred. I det vesentlege på aust sida av dalløpet. 11

12 8. Konklusjon Fig.14: Reguleringsplan med husblokkene teikna inn. Blokkene A til C er orientert parallelt med strøket i berggrunnen. Vist med svart strek. Fallet er nær vertikalt, men med ein tendens til å bikke mot aust. Altså eit steilt fall mot nordaust og inn i byggegropa. Ved stigande høgder mot sør, er det her eit potensiale for sig eller ras inn i byggjetomta. Det vil derfor vere naudsynt med sikring av fjellskjeringa vest for blokkene. Ekstern skredfare Skredfarekart på Skrednett viser at det er område aust for dalløpet som representerer største skredfare for Salhusveien 90. Snøskred vil kunne nå inn på meir enn halvparten av arealet, medan steinsprang berre vil nå fram til kanten av arealet, i frisona nær bekkeløpet. Denne skredfaren må vurderast som mest teoretisk under dagens klimatiske tilhøve. Prognoser om auka temperatur og auka nedbør vil derfor ikkje gje auka fare for store snømengder i den austlege dalsida. Det same gjeld faren for jordskred i dalsida. Det er ikkje registrert ekstern skredfare frå vest. Noko som skuldast at tomteområde grensar opp mot eit bustadfelt ved Sethøyen. 12

13 Intern skredfare Eksisterande fjellskjering mellom «tunet» og «anleggsveg» ligg parallelt med blokkene B C. Forskifra og til dels vitra fjell står parallelt med skjeringa, med eit steilt fall inn mot byggegropa. Det er her ved større høgder eit potensiale for sig og utrasing inn i byggjegropa. Det vil derfor vere tilrådeleg med sikring av skjeringa. Dette kan skje ved hjelp av systematisk bolting, fjellband ol. Ein reknar med at rommet mellom blokkene og skjeringa vil bli fylt opp med steinmasser. På oppsida av «anleggsvegen», opp mot Sethøyen, er det observert flakig og vitra fjell med steilt fall ned mot «anleggsvegen». Det er også påvist ei større lausmassefylling som kviler på «anleggsvegen». Det kan sjå ut som om fyllinga er tippa ned frå Sethøyen. Det er grunn til å gjere ei nøyare vurdering av og eventuelle tiltak når det gjeld stabiliteten i skjeringa og i fyllinga. Fig.15: Lausmassefylling frå Sethøyen ned mot «anleggsvegen». Fyllinga bør stabiliserast. 13

14 9. Skredfareklasse Bakveggen i tidlegare steinuttak vil i framlegg til plassering av husblokker ligge kant i kant med betongmuren. Skjeringa som kan nå opp i høgder på meter over eksisterande «tun», er parallell med fjellet sitt strøk med steilt fall mot nordaust. Fjellet er flakig og skifrig med tendens til vitring. Fjellet har eit potensiale for sig og utgliding inn i tomta. Blokken B-C og deler av D vil bli definert å ha ei frekvens for skredhendingar som tilsvarar eitt skred pr år, det vil sei skredfareklasse 2. Noko som betyr at det ikkje vil vere høve til å sette opp bustadblokker slik som teikna inn. Dersom området skal sikrast, vil ein kunne gjere sikringstiltak i skjeringa, gjerne i form av eit bolteprogram. Sjølve byggegropa for blokkene vil også måtte sikrast. Djupne på byggegrop er ikkje kjend. Alternativt kan det vere aktuelt å flytte bustadblokkene bort frå skjeringa. Like fullt må ein ta høgde for at sjølve byggjegropa, i den gard den skal sprengjast ned, også vil måtte sikrast ved hjelp av bolting. Noko som vil gi opning for å klassifisere området i skredfareklasse S3. Bjørn Falck Russenes Ingeniørgeolog Vedlegg 1: Byggteknisk forskrift - TEK 10: 7-3. Sikkerhet mot skred Vedlegg 2: Rettleiar til TEK RUSSENES Rådgiver geologi RRG Kontor: Org.nr: Bjørn Falck Russenes Mobil.: E-post: russbf@online.no Sandven Hageby 13 Bankkonto: Kalandseid 14

15 Vedlegg 1: Byggteknisk forskrift - TEK 10: 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/

16 Vedlegg 2: Rettleiar til TEK Innledning Kravene i forskriften gjelder alle typer skred, herunder skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), løsmasseskred (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og snøskred (løssnøskred, flakskred og sørpeskred). Kravene i forskriften gjelder også sekundærvirkninger av skred. Skred, eksempelvis store fjellskred, kan føre til flodbølger i fjorder og innsjøer som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger. Kravene gjelder også for slike sekundærvirkninger av skred. Gradering av skredfare etter sannsynlighet Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. For gjentakende skred, slik som snøskred, brukes ofte begrepet gjentaksintervall om det samme. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en årlig sannsynlighet på 1/1000. En kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom, men over en lang tidsperiode vil et skred med denne størrelsen opptre i gjennomsnitt hvert år. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. Forskriften angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt. Til første ledd Kravet gjelder byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig stor og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet. Hvilke byggverk som vil falle inn under denne bestemmelsen vil være avhengig av skredtype og størrelse, samt skadefenomenets type. Kravet gjelder for eksempel bygninger som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner og lignende Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer). Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor skredfarlig område, dvs. at det ikke er en løsning å sikre byggverket mot skred. Bakgrunnen er at de spesielle byggverkene denne bestemmelsen er myntet på må fungere også ved store skredulykker, eller at et skred kan gi livsfarlig forurensning. Til annet ledd Sikkerhetsklasser for skred Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i 7-3 annet ledd definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som nominell årlig sannsynlighet for skred i tabellen i forskriften. Kravet er formulert ut i fra at jo større konsekvensen av skred kan være, jo lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Dette gjenspeiles i de tre sikkerhetsklassene for skred. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. 16

17 Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse S1: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2: Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3: Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/ rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks vannkraftanlegg, dammer o.l må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kpa 60 kpa. 17