Rapport for rotstudier i jordbær og bringebærfelter høsten 2013.

Rapport for rotstudier i jordbær og bringebærfelter høsten 2013. Dan Haunstrup Christensen. Når man diskuterer rotutvikling med jordbær og bringebærdyrkere og rådgivere er alle normalt rørende enige om at stort sett alle røttene er i de øverste 20-30 cm dvs pløyelaget og at det heretter er ganske begrenset hvor mange røtter som finner lengere ned, selv om man da forventer at det er noen flere. De færreste har dog i virkeligheten sett etter. Når man normalt trekker opp en jordbærplante følger det bare få røtter med og de er typisk ikke særlig lange og dette har bidratt til en misforståelse om at jordbær har et liten og overfladisk rotsystem. Årsaken til miseren er en nok litt selektiv lesning av forskningen, nemlig en forskning som sier at 25-50 % av røttene er i de øverste 7,5 cm og 25-40 % er i de neste 7,5 cm og at det under 15 cm er mellom 10-50 %. Under de rette omstendigheter betyr dette at nesten alle røtter 90 % kan være i de øverste 15 cm men det betyr også at under andre omstendigheter kan 50 % av røttene være å finne under 15 cm. Fig 1. For bringebær gjør liknende feiltakelser seg gjeldende. Røtter er viktige for plantens vekst både som de organer som holder planten på plass samt opptar vann og næring men også som et opplagringsorgan. I denne rapport har jeg mest fokus på funksjonen som organ for opptak av næring og vann. Vi har hatt mye fokus på gjødselsbruken i spesielt jordbær men også bringebær de seneste årene. Det har vært tydelig at i spesielt jordbærene har man brukt for mye nitrogen hvilket har kunnet ses i form av kraftige planter. Det er dog ikke alltid at en kraftig vekst har kunnet forklares med store mengder tilført nitrogen. Et meget effektivt rotsystem kan i så tilfelle kanskje forklare den kraftige veksten. Røttenes utbredelse i jordlaget betyr en del for hvordan vi skal gjødsle. Er nesten alle røttene i de øverste 30 cm skal det ikke mye regn til før vi må regne med at den gjødsel vi har spredt er Figur 1: Klassiske bilde av jordbærplanten. fra Hancock et al

vasket bort fra røttene. Det omvendte gjør seg gjeldende om vi har røtter ned til f.eks. 60 cm. Planter kan ha veldig dype røtter. Danmarks jordbruksforskning har på en leirjord ved Odense påvist kålrøtter ned til under 2,5 m! I et slikt tilfelle er risikoen for utvasking av næringsstoffer ringe. Fra amerikanske lærebøker er nevnt at bringebærrøtter kan gå ned til 1,5 m dybde selv om det ikke er mange som finnes i denne dybde. Kort sakt. Står jordbærene og bringebærene på en jord hvor røttene går dypt(under 50 cm) må man forvente at plantene er langt mere robuste overfor vannmangel enn planter med et overfladisk rotsystem(25 cm). Det bør gi seg utslag i at man kan gjødsle og vanne sjeldnere på jordene med dype røtter mens de planter med overfladiske røtter bør gjødsles og vannes oftere og at man kanskje skulle overveie dryppvanning. Det som bestemmer rotdybden er dels plantearten, jordens struktur(jordtype, kompression mm) og om der i jorden er luft eller ei(enten luft eller vann kan fylde hulrommene i jorden) Metode Det var intensjonen at jeg hos en rekke dyrkere skulle grave ned i jordbær- eller bringebærraden og etterfølgende skylle jorden vekk fra røttene. Denne metode viste seg dog ikke å være brukbar på de temmelig leirede jordene som jeg besøkte. Den blott lagde dog noen enkelte røtter. Det viste seg mere relevant å grave jordsøjler opp fra forskjellige dybder og legge dem forsiktig på overflaten og skille dem ad for å finne røtter. Disse ble så fotografert. Herutover ble det brukt et penetrometer som er et slikt instrument som kan måle motstanden som røttene møter i jorden. En viser indikerer motstanden som røttene møter. Når denne når over 300 psi blir det mye vanskeligere for røttene å vokse gjennom jorden og over??? psi er det umulig. Det skal sies at selv om penetrometeret viser høye verdier kan det godt være røtter i slike jordlag om tørke, tele, meitemark eller annet har gjort at det er sprekker røttene kan vokse i gjennom ned gjennom i søken etter i bløtere jordlag. Jeg brukte penetrometeret for å få en måling av jordstrukturen. Jeg besøkte 6 jordbærfelter og 2 bringebærfelter i slutningen av september 2013. Følgende dyrkere ble besøkt. Bjørn Dahl, Nesodden, Per Fredrik Saxebøl, Drøbak, Roy Andersen Drøbak og Gudmund Gran i Sande.

Felt 1. Bjørn Dahl. Korona plantet ult. mai 2013. Jordtype: mellomleire. Observasjoner-Jordbær Penetrometermålingene viste løs jord ned til rundt 20 cm(pløyedybden) og heretter langt hardere jord som var hardest i 40-50 cm dybde med 500 psi. Rotregistrering Det var mye røtter i de øverste 15 cm under planten heretter var det jevnt gjennomvokst av røtter ned til 30-35 cm under plantene og røtter fantes ned til 40-45 cm under plantene. Figur 2: Fra venstre mot høyre: Øverste 15 cm, 15-35 cm og 35-45 cm. Felt 1.

Felt 2 Bjørn Dahl. Korona 2. års plantet 2011. Jordtype: Mellomleire Penetrometer Løs jord. Stigende målinger ned til godt 20 cm hvor de ender på 400 psi. Fra 20-50 cm er målingen omkring 400 psi. Rotregistrering Det er røtter ned til 70 cm dybde på dette feltet. Det er flest røtter i de øverste 20-30 cm. Under 30 cm ses dog kraftige røtter som er slike røtter som typiske søker lengere ned og det er jevnt med røtter i 50-60 cm dybde Figur 3: Fra venstre mot høyre: 0-10 cm, 25-40 cm og jordklump fra 70 cm dybde. Felt 2.

Felt 3 Bjørn Dahl. Korona. Plantet 3. års. Plantet.2010. Jordtype: Mellomleire. Penetrometer Løs jord uten målinger over 400 psi. Først i rundt 30 cm dybde når målingene opp på 400 psi og de falder igjen til 300 psi fra 40-50 cm dybde. Rotregistreringer Selv om jorden her er ganske løs så er det få røtter under 60 cm. Det er mange røtter i laget ned til 30 cm og heretter er de mere sparsomt men jevnt fordelt ned til 50 cm. Figur 4: Fra venstre mot høyre: 0-10 cm, 10-20 og 20-30 cm dybde. Felt 3.

Figur 5: Fra venstre mot høyre: 30-40 cm dybde og 40-50 cm dybde. Felt 3.

Felt 4 Per Fredrik Saxebøl 3. års Zephyr plantet 2010. Jordtype: lettleire/sandig silt. Penetrometer En løs jord som er uten pløyesål. Først ved 40 cm dybde topper motstanden seg på 400 psi og forblir stabil heretter. Rotregistreringer Røttene forsvinner ved 75 cm. På denne jordtypen er røttene jevnt fordelt hele veien ned til 50 cm dybde hvoretter de blir mere sjeldne. Som vanlig er det flest i de øverste 20-30 cm. Figur 6: 0-20 cm. Felt 4.

Felt 5 Gudmund Gran. Nyplantet Sonata, Plantet mai. Jordtype: Leire Penetrometer Ganske hard jordtype med meget høye verdier for penetrering. Ved 30 cm stiger verdiene fra rundt 400 psi til 600 psi. Dette harde laget burde forhindre rotvekst. Rotregistreringer Jordlaget 0-20 cm er gjennomvevd av røtter. Fra 20-35 cm er det også ganske mange røtter og det er ingen tvill om at aktivitetsnivået er relativt høyt der. Fra 45 cm forsvinner de siste røtter av syne og fra 35-45 cm var det få røtter. Figur 7: 27-40 cm og 40-60 cm dybde, Felt 5.

Felt 6 Gudmund Gran. Korona. 2. års. Plantet 2011. Jordtype: Leire Penetrometer I de øverste 0-25 cm er jorden relativ løs men fra 25 cm stiger psi verdiene eksplosivt fra 300 til 800 hvilket umuliggjør rotvekst. Rotregistreringer Hovedparten ligger i pløyelaget ned til 20 cm for så å forsvinne inntil det dukker noen opp igjen rundt 30 cm hvoretter det er noen røtter ned til 40 cm og så forsvinner de helt ved 45 cm. I laget 30-40 cm er et enkelte områder med relativ mange røtter. Det overordnede inntrykk er dog at røttene i dette felt ligger i pløyelaget.

Figur 8: Fra oven til venstre mot høyre og nedenfor til venstre: 0-10 cm, 20-30 cm og 25-40 cm. Felt 6

Bringebær Felt 7 Roy Andersen. Glen Ample. 5 år. Jordtype: lettleire/siltig sann Penetrometer Ble målt men ikke nedskrevet pga travlhet i felten. Jorden var dog rimelig løs. Rotobservasjoner Øverst er det et lag hvor røttene er meget tett og dette laget ligger i de øverste 20 cm. Heretter er det en tynnere fordeling av røtter fra 20 cm under overflaten og ned til 40-50 cm. Under 50 cm er det også en del røtter og selv store tykke røtter ses ned til 70-80 cm som var maksdybden jeg gravde til pga tidsmangel. Jeg er sikker på at det ville ha vært mulig fortsatt å finne røtter betraktelig lengre nede. Figur 10: Bringebærrøtter i jordoverflaten. Figur 9: Utgravingshull i 80-90 cm dybde i bringebær. bemerk røttene

Figur 11: Fra venstre mot høyre: 40-50 cm og 50-60 cm dybde.

Felt 8 Gudmund Gran, Sande. Glen Ample. Ca. 8 år. Jordtype: Leire. Penetrometer Likner meget på felt 6 hvor det står jordbær. Omkring 30 cm blir jorden meget hard og vanskelig for røttene å trenge igjennom. Rotobservasjoner Det blir veldig leiret i 20-30 cm dybde. Helt likt som på 2. års jordbærene. De store røtter ligger i de øverste 25 cm heretter forsvinner de og det ses bare få røtter. Antall røtter under 25 cm er i det hele tatt ganske begrenset og forsvinner stort sett ved 50 cm. Figur 9: Fra venstre mot høyre: Bringebærrøtter 0-20 cm, og 20-40 cm dybde.

Figur 10: Bringebærrøtter. 40-50 cm. Diskusjon og konklusjon. Jordbær Også i dette studie er det blitt slått fast at jordbær har en stor del av sine røtter i de øverste 20-(30) cm av jordlaget. Det er dog også slått fast at når jordstrukturen tillater det så er det en ganske jevnt fordelt rotmasse ned til i al fald 50-60 cm under jordoverflaten. Dette varierer dog mye. På den stive leire ved sande forsvant stort sett alle aktiviteter typisk i 30 cm dybde og heretter var det bare sporadiske felter med røtter. De dybeste røttene ble observert hos Per Fredrik Saxebøl på 75 cm.

Dessverre viste det seg umulig å skylle jorden vekk fra røttene som det ellers var planen. Ved et tidligere tilfelle har jeg hentet opp et helt rotsystem på en jordbærplante på en sannjord. Hadde dette vært mulig ville jeg ha fått et mye bedre overblikk over størrelsen og fordelingen av mengden av røtter. Med bakgrunn i disse observasjoner er jeg ikke i tvill om at man for en god jordtype uten alvorlige pløyesåler eller strukturskader kan regne med at jordbær når effektivt ned til 50-60 cm dybde. Allerede 3-4 mdr etter planting må man på en god løs jordtype forvente at røttene er nede på 40-50 cm. Hvilke konsekvenser bør denne viten få for oss? Vi bør i høyere grad undersøke jordstrukturen med penetrometre og også direkte grave opp røtter ned til 50-60 dybde for å få oss erfaringer fra de forskellige felter. Vet man at røttene ligger overfladisk må man regne med at det skal gjødsles lite og ofte eller at man skal vurdere dryppvanning. Det er kjennetegnende at hos dyrkeren i Sande så sliter han noe med at plantene blir meget tett i kronene og danner mange små bær. Dette kan kanskje skyldes røttene. Sammenlikner man felt 5 og 6 så er det bemerkelsesverdig at det virker som om det er dybere rotsystem på felt 5 hvor plantene er 1 år yngre. Reelt er de to prøvesteder bare 30-40 m fra hverandre. Det kan være tilfeldig men det tyder på at det å anlegge forhøyde bede giver mer plass til røttene før de kommer ned til det harde laget med leire(man skal også være oppmerksom på at det er to forskjellige sorter som kan ha forskjellige egenskaper.) Uansett står det klart for meg at jeg i høyere grad fremover skal bruke tid på å grave ned i jorden og se på røttene og deres fordeling. Når først metoden er innøvd tar det ikke så lang tid og det vil være relevant å ha fokus på for eksempel rotutviklingen om høsten eller våren i forbindelse med rådgivingsbesøkene. Bringebær De to undersøkte bringebærfelter var meget forskjellig mht. rotutviklingen. Feltet i Sande hadde kun i meget ringe omfang røtter under 25 cm og de forsvant helt ved 50 cm dybde. Dette stod sterkt i motsetting til bringebærene i Drøbak som hadde røtter ned til minimum 80 cm dybde og sannsynligvis noe dypere da vi ikke fulgte disse røttene. Disse røtter var røtter med en relativ stor diameter og derfor er det relevant å mene at de kom noe lengre ned. Også i Drøbak var det mye røtter i de øverste 10-20 cm men det var en tynnere men ganske jevn rotmasse i al fald ned til minimum 50 cm. En ting vi ikke har fått svar på i dette liten prosjekt er hvor langt ut mellom radene bringebærplantene er effektive. Dette ble nedprioritert fordi de tilgjengelige bringebærfelter hadde gress og ugras mellom radene. Det ville være særdeles relevant også å se på dette når det rette felt finnes. Det er selvklart kjent at bringebær sender nye skudd op langt fra moderplantene men om det kommer fra et rotnet som er jevnt fordelt eller mer er en form for røtter som sendes ut for å kolonisere nye områder er for meg ubekjent. Det veldig overfladiske rotsystemet i Sande får en til å tenke på om man burde gjøre noe aktivt om man skulle etablere flere bringebær. Det kunne være aktiviteter så som å dybdepløye med iblanding av mye organisk materiale, jordløsning ned i 40-50 cm dybde eller liknende hvor bringebærrekkene skal

etableres. Likeledes kunne man etablere bringebærene på brede drill som vil øke den brukbare jordvolumen under plantene betraktelig. Disse aktivitetene kunne potensielt øke rotmassen betraktelig. En diskusjon er så om det er en fordel for planten å ha et stort rotsystem. Det krever energi å oppbygge og vedlikeholde et stort rotsystem, energi som kunne ha vært brukt til stengler og bær. Fra veksthus vet man jo at planter kan klare seg med veldig lite røtter såfremt man forsyne dem med vann og næring i tilstrekkelig grad. Man må kunne overføre denne viten til friland. Planter som står på en jordtype med begrenset mulighet for rotvekst må i høyere grad passes med vann, næring og bladgjødslinger etter al sannsynlighet og vil da saktens kunne gi store avlinger. Til gjengjeld må man også vite at har plantene et liten rotsystem skal det ikke mye uoppmerksomhet til før man mister avling pga en uoppdaget vannmangel eller næringsstoffmangel. Bruker man utstyr for å måle om kulturen mangler vann eller næring må man tilpasse det den effektive rotdybden. Skulle jordbærdyrkerne på Nesodden og Drøbak bruke Watermarks eller ta ut jordprøver for nitratinnhold ville jeg mene at man som minimum skulle måle ned til 40 cm dybde i etablerte jordbærfelt mens det for dyrkeren ved Sande ville være nok med ned til 25 cm dybde. De samme betraktninger kan brukes på bringebærene som i Drøbak nok kan tenkes å hente vann effektivt ned til rundt 50-60 cm dybde i al fald. Det er bemerkelsesverdig at våre danske kolleger har testet vannmåleutstyr i en jordbærmark som viste at jordbærene hentet vannet fra 35-50 cm dybde og ikke spesielt i jordoverflaten. Konkluderende for dette prosjekt kan man si at alle har fått rett. Det er mest røtter i overflaten ned til 20-30 cm dybde men det er mange røtter ned til 50-60 cm dybde både i jordbær og bringebær når forholdene er de rette. De færreste dyrkere og rådgivere vil ut fra kjennskap til overflaten kunne si noe om rotdybden i virkeligheten. Man må se først! Jeg vil fremover inkludere disse erfaringer i min rådgiving rundt vanning og gjødsling i bærkulturene og dette vil forhåpentlig kunne gi en bedre praksis rundt gjødsling og vanning som dels kan gi sunnere planter og mer produksjon og redusere avrenning av for eksempel nitrogen til det omgivende vannmiljøet.