BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS124 TINGSRETT Onsdag 9. desember 2015 kl. 09.00 15.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er på 5 sider. Sensur faller tirsdag 19. januar 2016 og blir offentliggjort på Studentweb. Opplysninger om sensors trefftid og telefonnummer blir kunngjort i Mi side samme dag. 1
Våren 2013 har Statens vegvesen etter 20 års planlegging endelig fått gjennomslag for en reguleringsplan med trasé for Sjøfjordtunnelen, som skal gå under Storefjorden og med utgang i Vestvika i Lillevik kommune. I årevis har temaet vært en gjenganger i lokal presse, fordi mange mente at bygging av tunnel her ville bli for dyrt, og at den gamle ferga mellom Storevik og Lillevik fortsatt fungerte fint. Endelig er all politisk tvil lagt til side, og arbeidet med tunnelen kan komme i gang. Noen privatrettslige spørsmål må likevel avklares. Skissen viser ny tunnelåpning og utfylling i Vestvika, og ny plassering av småbåthavn etter flytting. (Illustrasjon for spørsmål 1 og spørsmål 2) Tunnelen og tilhørende anlegg fører til behov for utfylling i sjøen fremfor bnr. 1 og bnr. 2 (området sørvest for den gamle veien). Vegvesenet mener at det ikke er behov for ekspropriasjon for å få tilgang til arealet. Sjøområdet foran eiendommen til Peder Ås, eier av gnr. 1, bnr. 1, er ubenyttet og er dessuten utenfor området for privat eiendomsrett, mener Vegvesenet. På utsiden av veien langs hele Vestvikstranda er det et bratt fall mot sjøen, som fortsetter i samme retning i sjø ned til tre meters dyp (ved middels lav vannstand). Pålitelige kart og bilder viser videre at sjøbunnen på Vestvik-siden er grunn og flat ut til 40 meter fra land, der den faller fra 3 til 9 meters dyp midtfjords, ca. 100 meter fra land. Skisse over bunnprofilen: 2
Vegvesenet mener at sjøområdet ut til 40 meter er gjenstand for okkupasjon, fordi det verken er langgrunt eller kan påvises noen marbakke. I sjøområdet foran Ole Vold, på gnr. 1, bnr. 2, er det også behov for ny utfylling, men her har Vegvesenet sikret seg arealet gjennom avtale med Vold, som vil flytte småbåthavnen som allerede ligger her mot sørøst, og foran eiendommen til Marte Kirkerud, på gnr. 1, bnr. 3. Vold mener at det er eier av sjøarealet her. (Forholdet mellom Vold og Kirkerud blir drøftet i spørsmål 2 og 3). Peder Ås reagerer kraftig på Vegvesenets planer. Han mener at han er eier av sjøområdet foran sin grunn og ut til 40 meter, fordi fallet her er på 1/10, og at dette er tilstrekkelig markert til at det må regnes som marbakke. Han påstår videre at det uansett ikke eksisterer noen generell regel om rett til okkupasjon av sjøareal, og at dette i alle fall ikke kan gjelde der dypet bare er tre meter. Det avgjørende for hvor yttergrensen går, er bunnformasjoner, sett i sammenheng med mulig og påregnelig bruk, mener han. Området er godt egnet til utfylling, noe som også Ås selv har planer om. Ås er nemlig forhandler av småbåter og har behov for dette arealet til ny båtoppstillingsplass, noe han uttrykkelig har gjort rede for i innspillene til reguleringsplan for Sjøfjordtunnelen. Arealet som han i dag benytter til kjøp og salg av båter i Lillevik sentrum, skal endres til bussholdeplass, og bruk av eiendomsrett og utfyllingsrett i Vestvika blir derfor viktig for å opprettholde næringsgrunnlaget. Vegvesenet står likevel på sitt. De mener at området ikke er underlagt verken eiendomsrett eller andre private retter. Noen utfyllingsrett kunne det ikke være snakk om i konflikt med viktige 3
offentlige interesser som i dette tilfellet. Under enhver omstendighet måtte en stille strenge krav til påregnelig bruk, og det som er påregnelig her, er bygging av Sjøfjordtunnelen og ingenting annet, mener Vegvesenet. Det er tross alt bygging i strandsonen det er snakk om. 1) Har Peder Ås eiendomsrett og utfyllingsrett i sjøen i området for planlagt tunnel med tilhørende anlegg? Forutsett videre i oppgaven at det er privat eiendomsrett i sjøområdet der de nye og gamle tiltakene blir plassert. Den nye tunnelåpningen og planer om flyttingen av småbåtanlegget fører også til konflikt mellom naboene, Ole Vold og Marte Kirkerud. Kirkerud motsetter seg at Vold plasserer småbåthavna i sjøen foran hennes eiendom. Hun er ikke enig i at det er Vold som har eiendomsretten til dette arealet. Det var hun selv som for noen år siden hadde kjøpt en del av utmarka til Vold for å sette opp en hytte, og noen avgrensninger i råderetten over eiendommen hadde ikke vært nevnt. Hun viser til jordskiftet fra 1990, der grensene for den nye eiendommen ble trukket fra merkestein ved sjø (punkt 1) til merkestein i fjell (punkt 2) til merkestein i fjell (punkt 3) til merkestein ved sjø (punkt 4), og videre er «avgrenset av sjøen i hele sin utstrekning». Slik hun oppfatter denne formuleringen, hadde hun retten til hele landarealet, men også eiendomsrett i sjø, inkludert retten til tilflott, bading og sjøutsikt. Om fjæra og sjø ikke skulle være med, forventet hun at dette ble sagt særskilt. Hun gikk med planer om å kjøpe båt, men adkomst var nå umulig. Vold står likevel på sitt. Han hevder at jordskiftet skulle sikre ham alle de private rettene i sjøen, og påstår at det heller ikke er noen presumsjon for at sjøgrunn og andre retter følger med ved salg av hyttetomter. 4
(I denne oppgaven skal du klargjøre hvilke private retter Kirkerud har, og rettsgrunnlaget for de eventuelle rettene, men ikke foreta en vurdering av om rettene er krenket som følge av småbåtanlegget.) 2) Har Marte Kirkerud eiendomsrett i sjø og krav på vern for tilflottsrett, bading og sjøutsikt? Saken ender med minnelige løsninger, og Vegvesenet betaler ut både Ås og Kirkerud for å få fortgang i saken. Våren 2015 er tunnelen og anlegget på plass, og småbåthavna er flyttet. Alle er forlikte, men det varer ikke så lenge. Vold ser at det er tid for endring og nytenking, og i løpet av sommeren 2015 har han også planlagt og fått på plass fem campinghytter på den vesle tomta si. I forbindelse med campingplassen har han også startet opp med organiserte turer til Nipafjellet hver onsdag og søndag gjennom hele sommersesongen. Dette betaler de besøkende ekstra for, og det viser seg at tilbudet er svært populært. Den enkleste måten å ta seg fram gjennom skogen på er forbi oversiden av hytta til Kirkerud, ca. to meter fra hytteveggen, der hun ofte pleier å sole seg når det er fint vær. Arealet rundt hytta er ikke opparbeidet med plen eller andre vekster. Hun liker å ha naturen tett innpå seg. Smertegrensen for Kirkerud er nå nådd. Hun hadde akseptert minnelig løsning på småbåthavn og funnet seg i campingplassen, men nå fikk det være nok. Hun hevder for det første at han ikke kan utnytte allemannsrett med kommersiell hensikt uten særlig avtale med henne. Hun mener videre at de organiserte turene går over et område som er innmark, og at dette under enhver omstendighet er ulovlig etter friluftslovens regler. Hun påpeker at de tar seg fram over et areal som må regnes som «hustomt», eller i alle fall et likestilt område der ferdsel er til «utilbørlig fortrengsel» for henne. Terskelen for å vurdere dette kan ikke settes spesielt høyt, mener hun. I fjellet er det mange steder en kan gå, og de trenger ikke å gå akkurat her. Vold er ikke enig. Han mener at de må kunne gå der de vil i fjellet, og at det ikke kan være snakk om noen «hustomt» rundt en 5
hytte. Ettersom hun ikke har opparbeidet arealet, kan en heller ikke snakke om et område som ligner på innmark. Det at han et par ganger i uken går forbi hytta med en gruppe på ca. ti personer, kan uansett ikke plage henne stort i forhold til hvor viktig det er for turistene å få oppleve den fine naturen og utsikten fra Nipafjellet. 3) Er den aktuelle ferdselen forbi hytta til Marte Kirkerud i strid med friluftslovens regler? Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1 teller ca. 50 %, mens 2 og 3 til sammen teller ca. 50 % av oppgavesvaret. Lykke til! Bergen, 30.11.2015 Ingunn E. Myklebust Kursansvarlig 6