MAKTKAMP OM POSISJONER

MAKTKAMP OM POSISJONER 13.10.2006 løssalg kr 45,Nr 10 Med utnevnelsen av Arne Jørgen Olafsen som politimester i Follo, er viktige prinsipper fastslått. I løpet av 2007 skal en rekke av politimesterstillingen e i Norge utlyses. Justisminister Knut Storberget har fastslått at leder kvalifikasjoner teller mer enn juridikum for å bekle toppstillinger i politiet. side 16-17 Rasisme ved PHS Nødnettet forsinket igjen Energibesparelse til 8 millioner side 12-13 side 6-7 side 24-25

ProZyme ProZyme er en revolusjonerende ny proteinformel utviklet for å støtte rask og effektiv muskelvekst. Produktet inneholder 6 forskjellige proteiner laget spesielt for sportsernæring - hvor alle har spesifikke oppgaver i forbindelse med muskelvekst og restitusjon. 750g - kr. 298,- 3kg - kr. 898,- MealTech Komplett måltidserstatter spesielt tilpasset deg som trener. En porsjonspose inneholder et optimalt måltid med lav GI og høyt proteininnhold, noe som er viktig for muskelvekst og fettreduksjon. Fås i god sjokolade- og jordbærsmak. 20x80g - kr. 498,- CreaForce CreaForce er produktet for deg som ønsker størst mulig økning i styrke og muskelmasse. Dokumentert prestasjonsfremmende med de aktive virkestoffene kreatin, koffein og bikarbonat for styrke, energi og utholdenhet. Fås i god blodappelsinsmak. 20x40g - kr. 398,- High Protein Bar Velsmakende høyverdig proteinbar med hele 32% protein, sunne fettsyrer og lite karbohydrater. Perfekt som et lite mellommåltid eller i forbindelse med trening. Fås i god karamell- og jordbærsmak. Harde treningsøkter krever riktig 13 stk - kr. 249,- Alle prisene er anbefalte utsalgspriser. Norske produkter. 10% rabatt! Din stasjon kan nå inngå en samarbeidsavtale med Tech Nutrition å oppnå 10 % rabatt på alle bestillinger gjort via www.tn.no. Kontakt support@tn.no for ytterligere informasjon! Ingen kostnader forbundet med avtalen. Tech Nutrition er et norsk selskap som er ledende innen sportsernæring. Produktene bestilles på www.tn.no eller fås kjøpt hos Sunkost og LIFE. Tech Nutrition AS, Gildheims v. 3, 7044 Trondheim, support@tn.no, 73 82 99 44

18 Innhold 5. Klar for valgkamp 10. Øvelse Oslo 20. Brudd mellom PF og NPL 21. 3 nye år med Killengreen 26. PF-arrangement reddet liv 28. Etterlyser kunnskap i systemet 30. Hvordan tenker en politietterforsker? 32. Gir hverandre pepper 36. Løy etter råd fra advokaten 38. Saksbehandlingstid 39. PF stemner POD Litauerbanden knust En innbruddsbølge mot luksuriøse eneboliger i Asker og Bærum, resulterte i at politiet fikk domfelt 35 forhold mot en Litauerbande. Faste sider 40. Debatt 44. Arne meinar 50. Politiets skjeve verden Nødnettet fortsatt utsatt 6 Forsinkelsen av det nye digitale nødnettet kan i verste fall bety et helt års utsettelse på Stortingets finansiering av den totale utbygging. Politiet settes i såfall voldsomt tilbake. Rasisme ved Politihøgskolen 12 Jeg reagerer på at PHS ikke stiller de samme krav til kandidater med flerkulturell bakgrunn som til etiske nordmenn, sier Shahin Manjothi. 24 Energibesparelse til 8 millioner Politiet kan spare over 8 millioner kroner årlig ved å tenke energibesparende. Både Hedmark og Asker og Bærum politidistrikt er på god vei med sine nye bygg. Ingen grunn til bekymring 8 PDMT-sjef Lars Bøhler går ut og avkrefter frykten for et A-våpen og et B-våpen i etaten etter at det har blitt valgt to ulike pistoler i politiet. www.politiforum.no o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 t Politiforum t 3

Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel 23 16 31 00 Fax 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Thomas Berg Tel 23 16 31 64 Mobil 419 19 015 thomas.berg@pf.no Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel 23 16 31 66 Mobil 976 64 567 trond@pf.no Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nummer 11 2006 sendes på mail til redaksjonen innen 30.10.06 Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS www.inn.no politiforum@inn.no Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet 05.10.06 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 96. årgang Forside: Maktkamp om posisjoner Foto: Politiforum Nytt nødnett haster Nødnettet lar vente på seg. Planen var at utbygger, enten Siemens eller EADS skulle velges før sommeren, og det var lagt et løp hvor det på slutten av 2006 og begynnelsen av 2007 skulle være en prøvedrift i utvalgte kommuner på østlandet. Prøvedriften skulle gi grunnlag for en evalueringsrapport som skulle legges frem for Stortinget i forkant av budsjettdrøftingene for 2008. Nå står hele fremdriften i fare. I slutten av september la Nødnettprosjektet frem sin innstilling for Justisdepartementet, nær ett år etter at anbudet var mottatt, nærmere fire måneder forsinket. Pr. 5. oktober er tildelingen ikke offentliggjort til tross for at det var bebudet en pressekonferanse umiddelbart etter at Justisdepartementet fikk overlevert Nødnettprosjektets innstilling. Grunnen til offentliggjøringen er utsatt, kan man bare spekulere i. Men fakta er at for hver dag som går, blir tiden det er mulig å kjøre et prøveprosjekt, og deretter få laget er evalueringsrapport før Stortingets budsjettbehandling, kortere og kortere. Og flere stiller nå spørsmål ved om Stortinget i det hele tatt har mulighet til å få behandlet en fullfinansiering neste høst. Hvis det ikke skjer, blir utbyggingen av nødnettet utsatt minst ett år. Det er sterkt beklagelig. Nokasdømte Kjell Alrich Schumann fortalte i retten hvordan han lyttet på politisambandet under ranet av Nokas. Han visste nøyaktig hva som foregikk på sambandet og kunne danne seg et bilde av politiets disposisjoner. Sensitiv informasjon kommer i gale hender, noe som både er en risikofaktor i forhold til politifolks sikkerhet, og det er en lekkasjefaktor i forhold til etterforskningssensitiv informasjon. I tillegg så er personvernet så dårlig at Datatilsynet har truet politiet med dagsbøter. I Finland har de plassert sitt gamle analoge samband på museum. Det er det samme utstyret norsk politi til daglig bruker i skarpe situasjoner og i kampen mot organisert kriminalitet. Det kan virke som om poenget med at det haster med nødnettet ikke når frem. Det er en øredøvende stillhet i politiet, og tiden bare går. Politioperative har lenge påpekt både sikkerhetsrisiko og uhensiktsmessigheten med dagens politisamband. Så lenge at mange har sluttet å reagere. Bortsett fra hovedverneombud Jarle Utne Reitan i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Han gikk til det drastiske skrittet med å true med anmeldelse av politidirektøren for brudd på arbeidsmiljøvernbestemmelsene. Sambandet i hans politidistrikt var så dårlig at han vurderte det som en sikkerhetsrisiko for de politioperative ute i felten. Kort tid etter at saken var slått opp i media, fikk sambandsingeniørene både manglende deler og penger til å lappe på det gamle analoge nettet. Slike saker bør det bli flere av. Rett og slett for å få oppmerksomhet mot hva sommel og liten interesse kan føre til. Det er helt klart at jo lengre tid det tar før det nye nødnettet er på plass, jo mer penger må brukes til å utbedre og reparere et gammelt nett. Som burde vært på museum for lenge siden. 4 t Politiforum t o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 www.politiforum.no

nytt forbundsstyre Klare for valgkamp Valgkomiteen i Politiets Fellesforbund har innstilt Elisabeth Arnesen, Bente Elisabeth Bugge, Ernst-Olav Lunde og Gry Mossikhuset til nye medlemmer av forbundsstyret. Slaget står på landsmøtet i slutten av november. AV THOMAS BERG Fire av de nåværende styremedlemmene i forbundsstyret, Odd Morten Pettersen, Modolf Haraldseid, Liv Bente Asphjell og Nina Helene Schjelderup, har bedt om å bli fritatt fra sine verv, og erstatterne er nå foreslått. Innstillingen fra valgkomiteen er enstemmig, sier valgkomiteens leder, Modolf Haraldseid. Han og resten av valgkomiteen har gått gjennom alle kandidatene som har kommet inn. Hovedsakelig er det lokallagene i sine respektive soner som har kommet med forslag på kandidater. Vi har prøvd å sette sammen et team av personer som vi mener vil fungere i forbundsstyret. Men det er ikke til å legge skjul på at vi har prøvd å speile landet, både når det gjelder geografi og ikke minst utfordringer. Dessuten har vi arbeidet mot å få en kjønnsfordeling som PF kan stå for, presiserer Haraldseid. Dermed gjenstår det å se hva landsmøte bestemmer seg for i slutten av november. Men det er ikke uvanlig at det kommer motkandidater til forslagene fra valgkomiteen. thomas.berg@pf.no Gry Mossikhuset Mossikhuset er valgkomiteens kandidat til leder for sivilutvalget. Hun er ikke i tvil om hva som blir hennes viktigste oppgave dersom hun blir valgt. Å skape selvtillit, høyne kompetansen og jobbe for høyere lønn for sivilt ansatte, sier Gry Mossikhuset. Mossikhuset har lang erfaring med tillitsvalgtarbeid og har vært aktiv i PF-Østfold siden 1998/1999. I tillegg har hun erfaring fra andre organisasjoner utenfor politiet. Jeg mener de sivile i politiet ikke har fått nok oppmerksomhet., og mener den sivile delen av politiet må bli langt flinkere til å øke oppmerksomheten rundt deres arbeid. Det nytter ikke å sitte og vente på at noe skal skje. Vi må selv jobbe for å skaffe oss den oppmerksomhet vi sivile fortjener fordi vi er en selvfølgelig del av politi- og lensmannsetaten. Bente Elisabeth Bugge Bugge mener lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene er prioritet nummer én. Hun trekker frem et generelt dårlig lønnsnivå, ikke minst i forhold til grunnstillingene. Vi må være bevisste på virkemiddelbruk. Det blir det essensielle. Med det mener jeg at ethvert medlem må bidra til å gjøre jobben for forhandlerne enklere. Alt kommer ikke av seg selv, sier Bente Elisabeth Bugge. Selv om Bugge selv er politisivil, mener hun det er hennes plikt som tillitsvalgt å se på helheten i etaten. Ressurssituasjonen er noe alle sliter med og som direkte preger medlemmenes hverdag. Kvalitet må ikke gå på bekostning av kvantitet. PFs medlemmer er ærekjære i jobben de gjør, og bør slippe å gå på akkord med seg selv, sier Bugge og understreker at dersom hun blir valgt inn i forbundsstyret vil hun sette seg inn i og engasjere seg i de sakene det er viktig å mene noe om uavhengig av hvilken medlemskategori det berører. Ernst Olav Lunde Lunde mener PF har mange kategorier medlemmer som skal behandles mest mulig likt. Jeg er spesielt opptatt av generalisten. Vårt lønnssystem er nå tre karriereveier: leder, spesialist og generalist. Det er en utfordring å få dette til å bli reelle valg. At generalisten kan bli spesialist innenfor sitt fagfelt er det fortsatt noe vanskelig å få full aksept for. Selvsagt blir lønn og personalpolitikk meget viktig for at virksomhetene skal nå sine mål. Langt fra alle virksomheter er like flinke til å bruke dette som virkemidler, sier Ernst Olav Lunde. Også Lunde er opptatt av de sivile i etaten. En stor gruppe av våre medlemmer er sivilt tilsatte. De er en viktig ressurs som ofte ligger etter når det gjelder kompetanseutvikling, og også på lønn. Det må være et mål å få til fornuftige kompetansekriterier for denne gruppen, som også vil gi utslag i høyere avlønning. Han legger heller ikke skjul på at norsk politi er ikke flinke til å vise de reelle ressursbehov. Jeg tror vi må bli flinkere til å prioritere de viktigste tingene, og også synliggjøre hva i ikke får gjort. Elisabeth Arnesen Arnesen sier at dersom hun blir valgt, blir det viktig for henne å ivareta medlemmenes interesser på en best mulig måte i tråd med de føringer som medlemmene har gitt Forbundsstyret gjennom landsmøtevedtak og handlingsplaner. Lønns- og arbeidsvilkår er primæroppgavene. Det er ellers mange ting som opptar meg, og som jeg mener er viktig for medlemmene. Personalpolitikk, kompetanse og kompetanseutvikling og politiets rolle i fremtiden er blant de ting jeg mener er viktig å være med å påvirke, sier Elisabeth Arnesen. www.politiforum.no o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 t Politiforum t

nødnett KRITISERER UTSETTE Forsinkelsen av det nye nødnettet kan i verste fall bety et helt års utsettelse på Stortingets finansiering av den totale utbygging. Nå frykter brukerne alvorlige konsekvenser av tregheten. Nødnettet, som ledes av direktør Tor Helge Lyngstøl, har levert sin innstilling til Justisdepartementet, men de igjen har ikke klart å komme med en endelig avgjørelse. Det bekymrer mange. Spesielt i Follo og Østfold politidistrikt. For i begge disse distriktene benytter de seg i dag av Edacs-samband. Det er de alene om blant brukerne som er med i første fase av utbygging av nødnettet. Mange beskriver Edacs som et fiaskosamband. Vi er helt avhengig av å ha et samband som fungerer som det skal. Det har vi ikke i dag. Derfor er det ekstremt viktig for oss å komme i gang med utbyggingen, sier prosjektleder for det nye nødnettet i Follo politidistrikt, Teith Kyrre Dalsrud. Kritisk Ifølge brukerne av Edacs er det i dag et kjent problem at sambandet har en rekke problemer og dermed er mer utsatt for feil og mangler enn det vanlige politisambandet. Og nettopp derfor haster det for Follo og Østfold å få det nye digitale nødnettet opp og stå. Det er kritisk for oss at det nye nødnettet blir startet opp etter planen. En ny utsettelse vil bety stor fare for både tjenestemenn og ikke minst publikum. Vi kan ikke løse oppdrag på en sikker og tilfredsstillende måte, hvis vi ikke kommer i kontakt med politifolkene som er på et oppdraget, sier Teith Kyrre Dalsrud. Politiforum vet at situasjonen i Follo og Østfold er prekær. Dersom deler av sambandet i de to distriktene ryker, finnes det ikke reservedeler til å reparere systemet. 4000 krav Nødnettanbudet, som dreier seg om den største mobilutbyggingen i Norge etter NetComs telesatsning tidlig på 1990-tallet, består av mange komponenter med 4000 krav. Hver av konkurrentene har levert snaue 2000 sider med spesifikasjoner som er blitt finpløyd og evaluert av nødetatenes prosjektgruppe. I politi-norge i dag er det stor bekymring mot dagens sambandsnett fordi det er gammelt og slitt. Derfor må det bevilges penger parallelt til både nytt og gammelt nett. Politiforum har vært i kontakt med flere som er bekymret for nettopp denne posten. Mange i politiet tror det må kjøres et parallell-løp i ett år etter at nødnettet er oppe og går. Dermed må det brukes penger både på det gamle nettet og det nye nettet. Og nettopp derfor er det så viktig å få opp fremdriften på det nye digitale nødnettet. Mens avgjørelsen på nytt digitalt nødnett lar vente på seg, viser politiet stolt frem det nye den nye operasjonssentralen i Stavern. Men det antatte samarbeidet med helsevesenet blir det ikke noe av for politiet og brann sin del. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Det er lite vi får gjort med akkurat den avgjørelsen. Helse har valgt å kjøre sitt opplæringsløp lokalt. Men jeg kan i alle fall skryte av at vi er i rute med arbeidene med å ferdigstille en operasjonssentral for opplæring i digitalt samband, sier Jørn Rye Eriksen, prosjektleder for delprosjekt ved Politihøgskolen. Han er ikke i tvil om den enorme betydningen det vil være for politiet å få sitt eget opplæringssenter hvor de skal lære å bruke det digitale sambandet helt ut i fingerspissene. Dette vil bli noe politiet har ropt etter lenge, sier Rye Eriksen. Ikke flinke nok Mens Politiforum var på besøk i Stavern, holdt håndverkere på med sluttspurten på de fantastiske lokalene. Sammen med brannetaten skal politiet lære opp operatører og ledere i 110- og 112-sentralene i bruk av digitalt nødnettet. Beklageligvis har helseetaten valgt å kjøre sitt eget opplæringssystem. Vi kommer til å samarbeide tett med brannetaten her nede. Det er tegnet inn plass til helse også, men det rommet får vi ikke brukt foreløpig. For oss er det viktig å samarbeide med de brukerne som vi skal jobbe tett med hver dag, sier Rye Eriksen. Han innrømmer at politiet tidligere ikke har vært flinke nok til å samarbeide på tvers av etatene. Under pilotprosjektet som ble gjennomført i Trondheim for noen år siden, samlet alle tre nødetatene seg og øvde sammen. På den måten fikk vi en felles arena samtidig som vi bygde relasjoner på tvers av etatene. Det var en suk- Det står mellom to hovedallianser: n Siemens med Motorola, Bane- Tele, Kongsberg DC, Zenitel og Frequentis. n EADS Secure Networks OY med Telenor, Eltel Networks, Thales og TConnect. sess. Nå blir det vanskeligere. Men vi vil få gode muligheter til å samarbeide med brannetaten siden vi ligger vegg i vegg her nede, sier Rye Eriksen. Viktigste verneutstyr Politihøgskolen har fått i oppdrag å gjennomføre aktiviteter for å sikre politiets kompetanse i bruk av et nytt digitalt nødnett. Opplæringen skal legge spesiell vekt på teknologiutnyttelse som gir politiets mannskaper økt sikkerhet. Dette forutsetter en kompetanseheving og et kompetanseløft i forhold til dagens situasjon, sier Jørn Rye Eriksen. Det er ingen hemmelighet at politiet vurderer sambandet som sitt 6 t Politiforum t o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 www.politiforum.no

LSEN AV NØDNETTET Men i Stavern er de i rute viktigste verneutstyr. Radiokommunikasjon er en helt nødvendig innsatsfaktor i møte med tyngre, organisert kriminalitet og mulige terroranslag. Rye Eriksen er ikke i tvil at ved større komplekse ulykker og naturkatastrofer gjør et felles nett det mulig å kommunisere direkte mellom nødetatene for å koordinere innsatsstyrkene. Nettopp derfor er det synd at helse har takket nei til å sitte sammen med brann og politi i Stavern for å få et enda bedre samarbeid, sier Rye Eriksen. Fordelen med det nye digitale nødnettet er at det er avlyttingssikkert og forhindrer at politiets operasjoner avlyttes og kriminalitet i større grad forebygges og bekjempes. Utdanning Det skal utdannes lokale prosjektledere og instruktører til alle politidistriktene og særorgan. Det operative øvelsessentret i Stavern får et moderne opplæringsmiljø som gjenskaper den virkelighet som operasjonsledere og operatører møter i sin arbeidshverdag. Politihøgskolen har utarbeidet en omfattende prosjektplan for gjennomføringen av opplæringen i forbindelse med utbyggingen av sitt nye samband. Utdanning av gode instruktører er et viktig element av denne planen: n Første del av instruktørutdanningen fokuserte på praktisk pedagogikk, en viktig del av utdanningen I INNSPURTEN: Jørn Rye Eriksen konstaterer at håndverkerne gjør siste innspurt i de nye lokalene i Stavern. for dem som er rekruttert som instruktører i nødnettet. n Andre del i utdanningsløpet er opplæring i alle de nye funksjonene i nettet. n Siste del vil bestå av utforming av utdanningsplaner og sette disse i en politihverdagslig sammenheng. Opplæringen skal gi teknologiutnyttelse som gir politiets mannskaper økt sikkerhet, sier Jørn Rye Eriksen. Han viser til at øvelsessenteret ved Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern legger til rette for samarbeid og samhandling med brann og helse, samt andre samvirkeaktører i undervisnings- og øvelsessammenheng. thomas.berg@pf.no www.politiforum.no o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 t Politiforum t

Avkrefter B-stempel - våpen til Beredskapstroppen og livvakttjenesten utsatt Politiets valg av to pistoltyper har skapt sterke reaksjoner. PDMT-sjef Lars Bøhler avkrefter frykten for et A-våpen og et B-våpen i etaten. Anbudsprosessen vedrørende anskaffelse av våpen til spesialenhetene er avlyst. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Politiet har ulike brukergrupper med ulikt behov. Alle brukergrupper deltok i utarbeidelsen av kravspesifikasjonene for pistoler. Kravene ble satt for å ivareta de enkelte brukergruppers behov i henhold til deres bruksmønster og ferdigheter. Valget ble foretatt i henhold til disse kravene noe som dermed ga det våpenet som var best egnet for de ulike brukergrupper. Politiforum vet at det har vært misnøye blant operative polititjenestemenn på at det er valgt to ulike pistoler. De har fryktet at våpenet som har blitt valgt for operativt personell, ikke har holdt samme kvalitet som våpenet som er valgt til spesialenhetene. Det tilbakeviser Bøhler. Leverer i år Den frykten avkrefter jeg her og nå. Pistolen fra Heckler & Koch er et meget godt våpen. Våpenet er tilpasset brukergruppene spesielt noe som gir de det mest optimale våpenet for deres bruk, sier Lars Bøhler. Heckler & Kock vil kunne levere et mindre antall våpen allerede i år, men hovedleveransen vil først skje i 2007 og 2008, avhengig av bestillinger fra politidistriktene. Grunnen til at hovedleveransen først vil skje i 2007 og 2008 er instruksjoner fra POD om at utskifting fra revolver til pistol skal foregå i nevnte periode. Politihøgskolen har ansvaret for å utarbeide opplæringsprogram for pistoler og utdanne instruktører. Ikke Glock Sju ulike våpenleverandører har vært med i prosessen. Til slutt falt valget på Heckler & Kock og Glock. Glock valgte likevel å ta saken til Tingretten siden de ikke ble valgt som hovedvåpen til UEH og sivilt operativt personell. De tapte saken, men sendte en klage på domsavgjørelsen til Lagmannsretten i august. PDMT har valgt å avlyse prosessen vedrørende anskaffelse av pistoler til beredskapstroppen og livvakttjenesten. I praksis betyr det at Beredskapstroppen og livvakttjenesten vil fortsette med det våpenet de har i dag. Saken er omtvistet. Derfor har vi valgt å avlyse konkurransen om levering av pistoler til Beredskapstroppen og livvakttjenesten til etter at saken er avgjort i Lagmannsretten. Glock-pistolen vil derfor ikke kunne leveres til disse to gruppene. Det er også vår rett til å 8 t Politiforum t o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 www.politiforum.no

nytt håndvåpen TREFFSIKKER: Våpenekspert Stig Sveum mener valget av Heckler & Kock fører til at politiet har fått et veldig godt våpen. Med 15 skudd i magasinet er jeg overbevist om at vi får et våpen vi kan føle oss trygge med. avlyse en anbudsprosess helt inntil kontrakt er signert, sier Barbro Bottheim i PDMT. Både Beredskapstroppen og livvakttjenesten er innforstått med denne avgjørelsen og har uttalt at de er tilfreds med situasjonen. Med bakgrunn i anskaffelsesregelverket og den oppståtte situasjonen vil pistoler til Beredskapstroppen og livvakttjenesten basere seg på nyanskaffelse av eksisterende våpentype Sig Sauer. PDMT vil tilrettelegge dette, og håper det vil bli oppstart i løpet av 2007 på denne prosessen. Beklagelig Lars Bøhler mener hele prosessen mellom Glock (Safety & Security Service som leverandør, red. anmerk.) og PDMT er uheldig. Bøhler understreker at Safety & Security Service i den senere tid ikke har henvendt seg til PDMT direkte. Henvendelsene har gått til Politidirektoratet Uheldig: Jeg velger å tolke Safety & Security Service som en useriøs leverandør, sier PDMT-sjef Lars Bøhler. med kopi til Justisdepartementet og riksrevisjonen. Dette opplever vi lite forretningsmessig og det er meget beklagelig at de opptrer på denne måten. Hvis det er noe de vil klage på, er det helt naturlig at de tar det opp med oss. Safety & Security Service oppfattes dermed som en useriøs aktør. Politidirektoratet har videresendt brevene til meg, og jeg vil svare personlig, sier Bøhler. Anbudsutlysningen startet juni 2005 med svarfrist i september samme år. Til sammen er det skutt nærmere 200.000 skudd fordelt på sju våpen. Det viser hvor grundige vi har vært i prosessen, sier prosjektleder Even Sæther. Tilpasset kvinner Politiførstebetjent Stig Sveum i Hedmark politidistrikt, som har vært med på prosjektet, mener den nye pistolen er lett å tilpasse til alle brukere, også kvinner. Han mener politiet kan føle seg trygge på valg av pistol. Han vet hva han snakker om i og med at det under testen er skutt over 20.000 skudd med pistolen fra Heckler & Kock. Tidligere har politiet brukt revolver som tjenestevåpen. Overgangen til pistol vil gi et mye bedre tjenestevåpen, ifølge Stig Sveum. Spesielt blir dette et meget godt våpen å bruke i dårlig lys. Med 15 skudd i magasinet har pistolen en større potensiell ildkraft Jeg er overbevist om at vi får et våpen som vil være med på og gi oss en større grad av trygghet. Avtrekket er tilpasset vårt behov og er likt fra første til siste avtrekk, sier Stig Sveum. Ifølge Sveum er dette noen av de viktigste forskjellene på revolver og den nye pistolen: n Pistolen er tosidig - kan brukes både av høyre- og venstrehendte uten justeringer n Enkelt å endre grepsstørrelse og tykkelse n Lett å justere til sitt personlige bruk I tillegg er det selvsagt muligheter for å sette på lys og sikter tilpasset teknisk skyting, understreker Sveum. thomas.berg@pf.no www.politiforum.no o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 t Politiforum t 9

øvelse oslo Hovedmomenter som skal øves n Samspill og koordinering mellom lokal, regional og sentral kriseledelse n Etablering av Regjeringens kriseråd n Bruk av den nasjonale Krisestøtteenheten tillagt JD n Bruk av flernivå informasjonsstrategi (lokal, regional og sentral) n Bruk av og koordinering mellom samfunnets totale rednings- og beredskapsressurser herunder også private bedrifter og frivillige organisasjoner n Evne og kapasitet til å håndtere flere parallelle høyrisiko-skadesteder til samme tid n Innsats og prioritering på skadested (triage) n Mottak og behandling av mange pasienter n Bruk av militær assistanse til sivil redningsinnsats n Pårørendehåndtering Snart vil Foto: Helge Ludvigsen, Kriminalteknisk avsnitt Oslo ET TERRORANSLAG skje i Oslo by Oddbjørn Mjølhus legger kampen om terror død en gang for alle fem dager før øvelse Oslo starter. Politiet har og har alltid hatt ansvaret for antiterrorarbeidet i Norge. AV THOMAS BERG Leder for seksjon for politiberedskap og krisehåndtering i Politidirektoratet, politimester Oddbjørn Mjølhus, sier at politiet vil ha en sentral rolle under Øvelse Oslo som starter tirsdag 17. oktober og avsluttes 30 timer senere. Øvelsen er planlagt med utgangspunkt i terrorhendelsene i Madrid og London. Øvelsen skal øve samfunnets evne til å håndtere trusselen om og konsekvensen av et omfattende terror og sabotasjeanslag, sier Mjølhus. Øvelse Oslo vil bli startet som en terrorhendelse et eller annet sted i Oslo by. Hvor er foreløpig uklart. Politiets beredskapsansvar Politiet skal være den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Det hersker det ingen tvil om, ifølge Mjølhus. Samtidig er det viktig å få frem at politiet skal ha det sentrale ansvaret i den lokale beredskapen med øvelsesmønster basert på samvirke med andre nødetater. Med det mener jeg Forsvaret, Sivilforsvaret, kommuneledelse, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og ikke minst publikum, understreker Mjølhus. sjef: Øvelsen er planlagt med utgangspunkt i terrorhendelsene i Madrid og London, sier Oddbjørn Mjølhus. Øvelse Oslo er initiert av Justisdepartementet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått ansvaret for å gjennomføre øvelsen. Øvingsstaben ledes av politiinspektør Jan Klüver i Politidirektoratet og det er politiet som skal ha det koordinerende ansvaret for øvingsopplegget. Terror er en alvorlig form for organisert kriminalitet og dermed også en politioppgave. I tillegg blir det en krevende oppgave å øve og samordne redningsberedskapen samtidig med politiets øvrige operative krisehåndteringsoppgaver, sier Mjølhus. Unik mulighet Øvelse Oslo gir en unik mulighet for politiet å øve på samfunnets evne til å håndtere en stor operativ utfordring. Hensikten er selvsagt å skape en trygg by og begrense skadene. I praksis betyr det at politiet må øve med de ressursene de har til daglig for ikke å lure seg selv. 10 t Politiforum t o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 www.politiforum.no

Mjølhus er krystallklar på at Øvelse Oslo og fremtidige øvingsaktiviteter må ha fokus på følgende forutsetninger: n Øve på realistisk trusselbilde n Ulykker, naturkatastrofer og terroranslag n Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet må legges til grunn for all øvingsaktivitet n Viktig å øve operativt og strategisk nivå samtidig n Det må øves med realistiske tilgjengelige ressurser n Støtteressurser må spilles inn i sann tid (realistisk varslings- og oppmøtetid; Forsvaret og Sivilforsvaret) Det er unikt at vi under Øvelse Oslo vil øve både operativt og strategisk nivå samtidig. Det vil si at vi øver på alle nivåer i etaten, fra skadestedsleder/operativ uteleder, politimester, Politidirektoratet og Justisdepartement, påpeker Mjølhus. Ingen uenighet Under øvelse Christiania for to år siden, var det mye skriverier om at HV øvde på en type bistand som politiet sjelden eller aldri ville etterspørre. Under Øvelse Oslo har politiet lagt premissene som det skal øves på, og politiet vil derfor selv etterspørre eventuell behov for bistand. Vi har et godt samarbeid med Forsvaret. Vi er ikke uenige om hvem som har ansvaret for hva, sier Mjølhus, og legger til: Politiet samarbeider godt med Forsvaret for å lage gode og reelle øvelser. På den måten blir vi bedre til å bli enda bedre. Øvelse Oslo vil hjelpe oss å avdekke svakheter i politiet og hva vi kan bli bedre på. Vi er selvsagt ikke perfekte det er derfor vi øver, sier Mjølhus, som understreker at det er viktig for politiet å øve på reelle situasjoner. thomas.berg@pf.no Nordisk samarbeid Et nordisk samarbeid er på trappene for å støtte hverandre hvor behovet for operativ kompetanse er nødvendig. De nordiske rikspolitisjefene har besluttet at det skal gjennomføres øvelser for å øve samarbeid mellom de nordiske lands nasjonale staber og øve mulighet for operativ støtte i tilfelle det skjer et terroranslag i et nordisk land. Den andre øvelsen i denne sammenheng ble gjennomført som en table top i Danmark i september. Norge var vertskap for samme type øvelse i 2004. På grunnlag av de erfaringer som ble høstet under øvelsen vil rikspolitisjefene ta stilling til hvordan dette beredskapssamarbeidet skal videreføres. Representanter fra Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Oslo politidistrikt og Justisdepartementet deltok i øvelsen. www.politiforum.no o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 t Politiforum t 11

Foto: navn rasisme ved Politihøgskolen mot etniske nordmenn Stemplet?: Harvinder Singh Hothi (t.v.) og Shahin Manjothi er redde for at flerkulturelle i politiet skal få et negativt stempel. 12 t Politiforum t o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 www.politiforum.no

utdanning Politihøgskolen arbeider med flere tiltak for å få opp andelen av studenter med etnisk flerkulturell bakgrunn. Flere politibetjenter reagerer nå sterkt. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Gjennom en idédugnad på Politihøgskolen ble politibetjentene Harvinder Singh Hothi og Shahin Manjothi invitert til å bidra med tiltak som skulle øke antall flerkulturelle søkere til Politihøgskolen. Begge reagerer nå på at medlemmer av idédugnaden fra både Politihøgskolen og Politidirektoratet på forhånd hadde satt opp en rekke tiltak, og da Hothi og Manjothi forsøkte å ta til motmæle mot en rekke av de foreslåtte tiltakene var det som å stange hodet i veggen. De ble ikke hørt. Nå er de redde for at flerkulturelle i politiet skal få et negativt stempel. Pluss 1 Allerede er det etablert et begrep som kalles Pluss 1, sier Manjothi, og fortsetter: Det betyr mannskap pluss 1. Altså, er man Pluss 1, blir man ikke regnet med. Årsaken er at de nå erfarer at det er politiansatte med flerkulturell bakgrunn som snakker så dårlig norsk at både publikum og politikolleger har problemer med å forstå hva de sier. Og, norskkunnskapene er så dårlig at enkelte ikke forstår selv enkle meldinger ute i en hektisk politihverdag. Hothi har i et brev til Politihøgskolen beskrevet at dårlige norskkunnskaper kan få svært alvorlige følger under politioperasjoner hvor meldingene fyres av i rasende fart over politisambandet. I tillegg forteller han at han har erfaring med at publikum har ringt tilbake til politistasjonen, og spurt om vedkommende virkelig jobbet i politiet. Norskuttalen var så slett at kunden ville prate med en politimann som snakket norsk. Nedverdigende Dette slår voldsomt tilbake på oss som har tatt arbeidet med å lære oss norsk språk, slang og kultur og blitt integrert. Jeg har opplevd, da jeg søkte på jobb i politiet, at jeg måtte legge ved eksempler på rapporter jeg hadde skrevet som bevis for at jeg kunne norsk. Det synes jeg er nedverdigende. Men det vitner om at politiet som arbeidsgiver nå har erfaringer som gjør at de må kvalitetssikre ansettelser på den måten. Noe jeg også ville gjort. Jeg mener den kvalitetssikringen er det Politihøgskolen som skal gjøre. Skolen skal produsere politifolk som har et visst minimum av kvalitet. Nå er jeg redd det ikke skjer, sier Hothi bekymret. Jeg reagerer på at PHS ikke stiller de samme krav til kandidater med flerkulturell bakgrunn som til etniske nordmenn. Med de forslagene som nå ligger på bordet vil PHS på PODs vegne drive rasisme mot etniske nordmenn, sier Manjothi opprørt. Hun viser til et forsøksprosjekt på Manglerud i Oslo hvor det nå skal settes i gang et spesielt treningsopplegg for kandidater til PHS. Opplegget er at de skal gjennomgå fysisk trening rettet mot PHS opptakskrav. I praksis er de jo allerede tatt inn på PHS, de blir jo nærmest dyrket frem for at PHS skal nå sine politisk satte mål i opptak av etnisk flerkulturelle. Dette blir en helt feil forskjellsbehandling i forhold til andre som ellers hadde klart kravene, sier Manjothi. Det er ikke en menneskerett å bli politi. Det er lov å Ikke en menneskerett å bli politi Både Manjothi og Hothi mener at det er en økende interesse for å jobbe i politiet i det flerkulturelle miljøet. Det er flere som nå skjønner at politiet er et fint yrke og en bra utdannelse, og jeg tror at flere med flerkulturell bakgrunn etter hvert vil søke seg inn. Husk at det er ikke lenge siden de første var uteksaminert. Det er også grunnen til at det foreløpig ikke er noen med flerkulturell bakgrunn i lederstillinger. Det kommer, mener Hothi. De er begge opptatt av at politiansatte med flerkulturell bakgrunn må kunne gå inn i politiet uten spesielle begrensninger. Det må ikke være slik at enkelte ikke kan kaste seg ut i vannet for å redde folk fra å drukne eller at man som kvinne ikke kan kjøre patrulje alene med en mann, sier Manjothi. Det er ikke en menneskerett å bli politi. Det er lov å drømme, men ikke alle drømmer går i oppfyllelse. Enten så fyller man minimumskravet for opptak til politiskolen, eller så gjør man det ikke, sier Hothi. Spesialbehandling har han liten sans for. Han mener PHS gjør politietaten og politiansatte med minoritetsbakgrunn en bjørnetjeneste ved å lage spesielle vilkår for enkelte grupper. drømme, men ikke alle drømmer går i oppfyllelse. Enten så fyller man minimumskravet for opptak, eller så gjør man det ikke Faren er at alle med flerkulturell bakgrunn blir oppfattet som Pluss 1, det er ingen tjent med. Integreringen blir vanskeliggjort med spesialordninger for enkeltgrupper, advarer han. Manjothi skyter inn at hun ønsker å bli respektert for det hun står for, og frykter at hun blir satt i bås med andre som har fått en spesialbehandling. Faktisk så føler jeg meg helt norsk og ikke annerledes enn andre nordmenn. Men brevet med invitasjonen fra PHS til å delta på idédugnaden viste at jeg ble invitert fordi jeg hadde en annen hudfarge. Sier jenta som er født og oppvokst i Sarpsborg. Kvotering er rasisme Da jeg var student og jeg så en annen svart student på campus så visste jeg at han hadde jobbet like hardt som meg for i det hele tatt å ha kommet så langt. Når man ser svarte studenter på universiteter i dag så tar man det for gitt at de er kvotert inn på grunnlag av rase. Kvotering gir slik sett grunnlag for rasisme, stikk i strid med den gode hensikten, sier Ward Connerly. Han stiftet American Civil Rights Institute i 1997. Ved å forskjellsbehandle på bakgrunn av rase sier man samtidig at noen er mindre egnet til å studere utelukkende(!) på bakgrunn av hudfarge og at de trenger særbehandling. Hothi viser til dette sitatet han har funnet på hjemmesiden til den norske tenketanken Civita. Politiet kan infiltreres Både Manjothi og Hothi mener sikkerhetsklareringen for å begynne i politiet er for dårlig, og anbefaler politiet å begynne med utvidet sikkerhetsklarering før opptaket til PHS slik som Forsvaret gjør. Dette gjelder både etniske nordmenn og folk med minoritetsbakgrunn. Hothi viser til at han har hørt gjengmedlemmer oppe på Furuseth snakke om å begynne i politiet, fordi de ikke er i strafferegisteret. Politiet burde også søke i PO-registeret (datasystemer som logger alle operative meldinger i politiet red. anmerk.). Da ville man fange opp personer i tilknytning til gjengmiljøene, og ha mulighet til å unngå å få de inn i politiet. Det handler om respekten og tilliten til politiet, sier Manjothi og Hothi. redaktor@pf.no www.politiforum.no o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 t Politiforum t 13

utdanning PHS avviser forskjellsbehandling Jeg tar sterk avstand fra at vi driver bevist forskjellsbehandling mellom etniske nordmenn og andre, sier sjef ved Politihøgskolen, Hans Sverre Sjøvold. De må igjennom de samme opptakskravene som andre, og tar ikke plassen fra andre. AV OLE MARTIN MORTVEDT Politihøgskolen skal reflektere gjennomsnittet av befolkningen, deriblant også ta opp studenter med en annen etnisk bakgrunn. Vi ser at vi skulle hatt en større prosentandel med etnisk flerkulturell bakgrunn, og jobber for å nå målet, sier Sjøvold. Han avviser at Politihøgskolen har lagt seg på en linje hvor de senker kravene til både opptak, og for å bli uteksaminert fra Politihøgskolen. Det skulle i så fall vært uttrykt gjennom forslag om endringer i opptaksreglementet. Det er noe annet at vi ønsker å legge til rette for at søkere kan settes i stand til å mestre opptakskravene. Ved opptaket er kravene like, sier Sjøvold, og fortsetter: Vi uteksaminerer studenter med utgangspunkt i like faglige krav til alle. Jeg stiller meg uforstående til at det er grunnlag for å hevde at vi nå utdanner annenrangs politifolk. Den påstanden må kilden til Politiforum dokumentere nærmere. Det er nytt for meg at det påstås at studenter vi utdanner ikke skal ha en tilstrekkelig norskkunnskap. Kravet for opptak til PHS er karakteren 3 fra videregående skole. Det, sammen med både intervjurunde før opptak, og selve skolegangen, skal gi oss en tilstrekkelig kunnskap om den enkeltes språkkunnskap. Vi har ingen interesse av å utdanne folk som ikke fyller våre standarder. Folk med minoritetsbakgrunn får de samme kravene som andre, sier Sjøvold bestemt. Han sier at skolens rekrutteringsutfordring er nettopp å få tak i flere kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn. Det vi har sagt, er at vi kan hjelpe til slik at enkelte som sliter med fysiske krav før opptaket er bedre forberedt. Vi vet at søkere med minoritetsbakgrunn i langt større grad enn andre stryker på de fysiske testene. Driver dere med rasisme mot etniske nordmenn ved at etniske minoriteter tar plasser fra andre som ellers ville vært kvalifisert? PHS utfordring er å rekruttere et tverrsnitt av befolkningen. Det gjør at vi ikke alltid kan ta opp studenter etter hvor mange konkurransepoeng de har. Skal vi få et politi som speiler de politiske målsettinger, må det gjøres unntak. Inntil 20 prosent av studieplassene kan tildeles på særskilt grunnlag til kvalifiserte søkere. På denne måten får mangfoldet også en verdi. Denne regelen kan brukes bredt, ikke bare i forhold til søkere med minoritetsbakgrunn. Den kan like gjerne brukes for å sikre en høy kvinneandel og god distriktsrepresentasjon. Forstår du de som frykter at dere utdanner annenrangs politifolk? Vi har ikke noe ønske om å fremstille noen gruppe som annenrangs, og mener at de foreslåtte tiltakene blir misforstått. Politiet trenger ansatte med flere ferdigheter. Vi har nettopp foretatt en omfattende undersøkelse blant ledere i politiet. De er godt fornøyd med de studentene vi sender ut. Politihøgskolen driver en sosialisering inn i politirollen gjennom tre år. Sjøvold var ikke tilstede på møtet med idedugnaden, og kan derfor ikke kommentere påstander om at Hothi og Manjothi ble overkjørt av Politihøgskolens representant. Deltagerne ble invitert til å gi oss innspill om hvordan vi kan drive rekrutteringsarbeid ut fra deres situasjon. I et slikt møte må man tåle diskusjon og motargumenter uten å ta på vei. Han fastholder at PHS har et likt kvalitetsstempel på sine studenter uavhengig av etnisk bakgrunn. Vi kan ikke uteksaminere studenter som ikke holder mål, sier politihøgskolesjef Hans Sverre Sjøvold. redaktor@pf.no Foto: Thomas Berg 14 t Politiforum t o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 www.politiforum.no

Annonse info fra pf forsikring Tilfreds med skadeoppgjøret? Det er når oppgjørets time kommer at forsikringsselskapets sanne ansikt avsløres. Er det et kjapt og profesjonelt skadeoppgjør eller går det uker og måneder før avslaget dumper ned i postkassen? Vi får mer ros enn ris, det er ikke så vanlig for skadebehandlere i forsikringsbransjen, sier skadesjef Lars Martin Reiten i PF Skadeservice. Når skaden har skjedd testes forsikringen Vi har snakket med noen PF-medlemmer som har vært gjennom skadeoppgjør hos PF Forsikring, og alle tegner noenlunde samme bilde: Ingen problemer! Tommy Østland på Grenland Politikammer fikk bilen sin påkjørt på parkeringsplassen. Det var jo ingen tvil om skyldsspørsmålet, så oppgjøret med forsikringsselskapet var helt uproblematisk, sier Østland. Skademelding ble fylt ut, bilen ble sendt på verksted, og dermed var saken ute av verden. Du vet ikke hvor bra forsikringer du har før du har vært utsatt for en skade. Da først får du testet servicenivået og kundevennligheten til selskapet, og at de holder det de lover om raske og korrekte skadeoppgjør. Vår ambisjon er at medlemmene skal oppfatte oss som en rask, hjelpsom og fleksibel skadeavdeling. Skadebehandling er ofte forbundet med byråkrati, og dette forsøker vi å gjøre noe med. Det er skadesjef Lars Martin Reiten i PF Skadeservice som sier dette. Mindre byråkrati Vi har gått grundig gjennom alle ledd i saksbehandlingen, og har prøvd å luke ut elementer som bare øker tidsforbruket uten å øke kvaliteten på vårt arbeid i skadeavdelingen. Dessuten har vi lagt opp rutiner som skal hindre at saker blir liggende ubesvart hos oss. Sender du f eks en e-post til oss før klokken 12 om dagen, skal du få svar samme dag. Kommer du etter 12 skal du ha svar innen 12 neste dag. Da blir ikke restanselistene store, sier Reiten. Kontant per telefon Kurante skadesaker hvor all nødvendig informasjon kan legges fram der og da på telefonen kan godt gjøres opp med en gang, mener Reiten. Da får vi kontonummeret til kunden og pengene overføres samme dag. Noen medlemmer blir svært overrasket over at det kan gå så raskt. Vi får mange tilbakemeldinger fra medlemmene, og det er flere ros- enn rismeldinger. Det er slett ikke vanlig for en skadeavdeling, legger skadesjef Reiten til. Utenfor vilkårene Men også PF Skadeservice må gi avslag når skaden som søkes erstattet ligger utenfor vilkårene til forsikringen. Det vil alltid være kunder som opplever et avslag som urettferdig, og vår jobb blir da å forklare kunden hvorfor vi ikke kan dekke deres skade fullt ut. Dette er en utfordring for alle saksbehandlere innen skadeforsikring, mener Reiten. Melding om skader Skade på PF Innbo, eller på bil, hus, hytte osv gjennom PF Private skadeforsikringer: PF Skadeservice tlf 815 58 950 eller pf@wli.no Utenom vanlig åpningstid kan du også ringe Viking Redningstjeneste på 06000 for å varsle skade. Ved ulykkesskade, uførhet eller dødsfall: ring PF Forsikring 23 16 31 00 valg 1, eller forsikring@pf.no Skade under barneforsikringen meldes på 67 55 25 00. Skade under helseforsikringen meldes på 22 94 11 60. Reiseskader meldes Gouda på 24 14 45 70 eller til den døgnåpne alarmsentralen på +45 33 15 60 60. Terje Fredriksen i Oslo ble også påkjørt: Bilen havnet på verksted, jeg fikk leiebil et par dager, og siden har jeg ikke hørt noe. Helt problemfritt og slik det skal være, mener Fredriksen. Per Martin Bjartan i Ålesund er så fornøyd med PF Forsikring at han har anbefalt sine kolleger å flytte forsikringene: Jeg har hatt to skadeoppgjør med PF Forsikring, et bilinnbrudd og en innboskade etter tett kloakk. I begge tilfellene ble jeg møtt med god service av profesjonelle medarbeidere. Lene Ranheim på PF Skadeservice sendte en e-post med all nødvendig informasjon til meg, og dermed ble det veldig enkelt å gjennomføre skadeoppgjøret. Bjartan forteller at han etter at skademelding for bilinnbruddet var sendt, oppdaget at det var ytterligere skader han ikke hadde sett før bilen ble vasket etter ferien. Jeg meldte dette etterpå, men det var ikke noen som stilte spørsmålstegn ved det. Jeg fikk et kjapt og greit oppgjør, og jeg er faktisk så fornøyd med PF Forsikring at jeg har anbefalt flere av mine kolleger å flytte forsikringene, forteller Per Martin Bjartan. www.politiforum.no o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 t Politiforum t 15

maktkamp VIKTIG POLITI Prosessen bak utnevnelsen av Arne Jørgen Olafsen som politimester i Follo har skapt sterke reaksjoner. I kulissene har det foregått en knallhard maktkamp mellom riksadvokaten og Politiembetsmennenes landsforening på den ene siden og Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet på den andre. Av Ole Martin Mortvedt Curt A. Lier i Politiembetsmennenes landsforening har engasjert seg sterkt i saken, selv om han nekter for at han gikk inn i en profesjonsstrid. Før utnevnelsen av politimester i Follo, innklaget nemlig Lier politidirektørens innstilling til likestillingsombudet. Selv om det ikke er praksis for at likestillingsombudet behandler avgjørelser før de er tatt. Vil ha den beste kandidaten Jeg kjenner utelukkende denne opplysningen fra media, og jeg vet ikke om den er korrekt. Jeg har derfor heller ikke noe grunnlag for å kommentere den, sier politidirektør Ingelin Killengreen. Men hun opplyser at hun bestandig innhenter riksadvokatens synspunkt før hun skriver sin tilråding, og at riksadvokatens vurdering alltid gjengis. Hun forteller at det fra Politidirektoratets side gjøres et omfattende arbeid forut for innstillinger til politimesterstillinger. Vi er opptatt av å få frem den beste kandidaten, uavhengig av kjønn. Det er Politidirektoratet som skal samarbeide med politimesteren, og det er vi som skal se til at vi får et samlet politimesterkorps som kan skape gode resultater. Derfor er det viktig for oss at Justisdepartementet legger vekt på hva vi mener, sier Killengreen. I en kommentar til at Curt A. Lier i PEL furter over ikke å bli hørt i denne saken, sier Killengreen at fagforeningene har en selvsagt rett til å komme Vi er opptatt av å få frem den beste kandidaten. med sin mening når de melder seg på banen. Fagforeningslederne i PEL, PF og NLP er hver for seg invitert til å møte politidirektøren til et uformelt møte en gang i måneden. Det har vært varierende i hvilken grad de har engasjert seg. PEL har ikke prioritert disse møtene siden april 2006. Men at fagforeninger melder inn til oss hva de er opptatt av finner jeg legitimt. Både Politiets Fellesforbund og Lensmannslaget har meldt seg på banen når de har synspunkter på politimesterutnevnelser, og de har tatt slike spørsmål opp i våre uformelle møter, sier Killengreen. Avkrefter innblanding Ovenfor Politiforum avkrefter riksadvokat Tor-Aksel Busch rykter i media om at han har engasjert seg med et brev adressert til Justisdepartementet i anledning ansettelse av politimester i Follo. Prosessen ved politimesteransettelser vis-à-vis vårt kontor er som følger: Politidirektøren tar kontakt med meg og vi drøfter de aktuelle kandidater. Jeg gir uttrykk for mitt syn, som direktøren tilkjennegir overfor departementet i forbindelse med sin tilrådning. Dette er den vanlige prosedyren, og dette ble fulgt også i forbindelse med utnevnelse av politimester i Follo. Med andre ord er det ikke sendt brev herfra til departementet, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i en e-post til Politiforum. Han utdyper videre. Det hender at det er kontakt med departementet om aktuelle politimesterkandidater, med andre ord en utdyping av tilrådingen beskrevet ovenfor, men mine råd ved politimesterutnevnelser har jeg aldri meddelt til offentligheten. Busch forteller at han har gratulert Olafsen med utnevnelsen og at han ser frem til et godt samarbeid med ham. Sterk innflytelse Det er ikke profesjonskamp å jobbe for egne medlemmer, sier Curt A. Lier. Han er irritert over at Arne Johannessen stempler hans utspill i saken som profesjonskamp. Når Arne Johannessen gjør det samme, kaller han det ordinært fagforeningsarbeid, sier Lier oppgitt. Burde du ikke som fagforeningsleder kjent din besøkelsestid i forhold til å påvirke overfor politidirektøren? Det er mulig det, men jeg er overrasket over at jeg ikke er blitt gjort kjent med muligheten til å påvirke. Jeg ser det ikke som min rolle å gjette på hvilken prosess politidirektøren fører. 16 t Politiforum t o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 www.politiforum.no

SEIER - Jurister har ikke lenger enerett på politimesterstillingene Jeg er overrasket over hvilken innflytelse PF har hatt i denne prosessen. Hadde jeg fått informasjon fra politidirektøren om at vårt syn var imøtesett, hadde jeg selvsagt meddelt henne det. Fra vårt ståsted virker hele prosessen hos politidirektoratet som lukket, hvor det er umulig å påvirke. Fagforeningene har ikke noe med å vekte kandidatene mot hverandre. Dokumenter jeg har fått innsyn i viser at PF faktisk var med å vekte kandidatene. Det er arbeidsgivers oppgave som fagforeningene ikke skal involveres i. Mener du at fagforeningene ikke skal fremme sitt syn på ansettelser? Jeg ser at fagforeninger bør kunne tilkjennegi sitt syn på egne kandidater, men jeg stiller spørsmål om på hvilket grunnlag Arne Johannessen kjente vår kandidat forut for sin vekting av henne, sier Lier. Nå vil Politiembetsmennenes landsforening arbeide for en endring i prosessen av utnevnelse av politimestere. PF har fått for sterk rolle i denne prosessen. Blant annet vil jeg at fagforeningene i mindre grad skal involveres forut for politidirektørens forslag til Justisdepartementet. Riksadvokaten sendte e-post Lier mener det ikke ligger noe ekstraordinært i at han klaget på politidirektørens innstilling. Han oppgir at han hadde kilder i Justisdepartementet som fortalte han om politidirektørens forslag til departementet. På det grunnlag klaget han PODs innstilling inn til likestillingsombudet, som ba om innsyn i dokumentene, og senere ga Lier innsyn. Det går rykter om at du har sett et brev fra riksadvokaten i denne saken, stemmer det? Nei, jeg har ikke sett noe brev, men jeg kjenner til at riksadvokaten har sendt en e-post til Justisdepartementet i sakens anledning. Så vidt jeg forstår var riksadvokatens hensikt kun å utdype det han tidligere hadde meddelt politidirektøren, mener Lier. Lier avslutter med å vise til at han trakk klagen fremmet for Likestillingsombudet én time etter at han fikk se sakens dokumenter. Jeg er overbevist om at Arne Jørgen Olafsen blir en strålende politimester. Hans bakgrunn og referanser gjør at jeg har tillit til at han vil gjøre en god jobb. Jeg ønsker han lykke til i jobben, sier Lier. Forsøk på omkamp PF-leder Arne Johannessen stusser over at Curt A. Lier i media kommenterte politidirektørens innstilling, og brakte den over til likestillingsombudet før utnevnelsen av politimesteren i Follo var avgjort i statsråd. I statsrådssaker er det selvsagt ingen utenfor Justisdepartementet som skal ha tilgang til politidirektørens innstilling før statsråd har behandlet den. At Lier hadde kjennskap til innstillingen betyr det at noen i Justisdepartementet ga den til PEL. Det er i høyeste grad spesielt, sier PF-lederen. Johannessen påpeker at PEL tydeligvis ikke brukte sin mulighet til å påvirke overfor politidirektøren. Han viser til at det for PF er viktig å ta dialog med politidirektøren som har saksbehandling og intervjurunde forut for utnevnelse av politimestere. For oss er det viktig å få frem de ansattes syn. Vi har vært på hugget, og fått den dialogen vi har bedt om. Lier har rett og slett ikke gjort Jeg er overrasket over hvilken innflytelse PF har hatt i denne prosessen. hjemmeleksa denne gangen. Det er oppsiktsvekkende at en fagforeningsleder som Lier argumenterer for mindre innflytelse til fagforeningene. Jeg registrerer at han vil ha gjennomgang av prosessen og involveringen fra fagforeningene. Han bør heller sørge for å komme seg tidsnok på banen, og komme med innspill i den prosessen som skjer før politidirektøren sender sin innstilling, sier Johannessen syrlig. Johannessen mener at prosessene frem til innstilling har aldri vært bedre enn nå. At Politidirektøren ender opp med en konklusjon som en fagforening ikke liker, må vi selvsagt leve med, men for PF er det viktig at politidirektøren har en åpen dialog. Arne Johannessen er overrasket over at Curt A. Lier bekrefter at han har fått fortrolig informasjon fra Justisdepartementet. Med bakgrunn i det fokuset som har vært på lekkasjer fra politiet, er det oppsiktsvekkende at Justisdepartementet lekker info til PEL i en ansettelsessak, sier Johannessen. Jeg er glad for at justisminister Knut Storberget landet på det han gjorde. Det er ingen tvil om at han i denne saken har vært utsatt for stort press for å få en jurist inn i politimesterstillingen. Jeg opplever PELs spill som et forsøk på omkamp i forhold til at det skal stilles krav til juridikum for å bekle en politimesterstilling. Det prinsippet er forlatt for godt. I stedet er prinsippet om at den beste kandidaten skal utnevnes uavhengig av utdanninger nå forsterket, sier Johannessen, vel vitende om at det er en lang rekke politimesterstillinger som skal utlyses i slutten av 2007. redaktor@pf.no www.politiforum.no o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 t Politiforum t 17

En innbruddsbølge mot luksuriøse eneboliger i Asker og Bærum, resulterte i at politiet fikk domfelt 35 forhold mot en Litauerbande. Nå forteller politiet i Asker hvordan de avdekket de kriminelle forholdene. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Våren 2005 registrerte politiet i Asker og Bærum et høyt antall innbrudd i store, luksuriøse eneboliger i distriktet. Spesielt var millionvillaer på Nesøya hyppig besøkt av kriminelle. Hovedfokuset til de kriminelle var: n Bærbare pc-er n Digitale kameraer n Mobiltelefoner n Lommebøker n Flatskjermer n LCD-TV Med andre ord, lett omsettelige ting og tydelige gjenstander som var bestilt, sier Anne Catherine Gustafson ved etterretningsavdelingen i Asker, og legger til: For noen av familiene som har blitt rammet, har det vært veldig tøft. Noen har valgt å flytte fra området mens andre har oppsøkt profesjonell hjelp for å fungere i dagliglivet. Organisert kriminalitet Politiet i Asker skjønte raskt at dette dreide seg om organisert kriminalitet. Fremgangsmåten til de kriminelle litauerne var typisk og det var spesielt tre metoder de benyttet seg hyppig av for å ta seg inn i husene. n Gjennom åpne dører og vinduer. n Boring i dørlås. n Ved å ta av lister rundt vinduene for så å komme seg enkelt inn i husene. Vi så at tyvene gikk inn i hus på nattetid hvor personer lå og sov. Stedene som ble ranet, lå ofte nær hovedfartsårer som E-18 og Slemme- Politiet i Asker KNAKK SENTRALE I ETTER FORSKNINGEN: Kjell Johan Abrahamsen (midten), Anne Catherine Gustafson og Bjørn Vestli har lagt ned nye tid for å komme til bunns i saken mot Litauerne i Asker og Bærum. stadveien. Dermed var det enkelt å komme seg unna, sier politioverbetjent Bjørn Vestli. Etter effektiv etterretning av politiet i Asker, fant de raskt ut at blant annet mobiltelefoner som ble stjålet, ble brukt til å ringe direkte til Litauen. Dermed begynte ballen å rulle. Politiet satte inn en storaksjon og stoppet mange Litauere på nattetid. Problemet var at de aldri fant tyvegods i bilene. Politiet i Asker hadde i samarbeid med kriminalavdelingen innhentet mye informasjon om miljøet, og når de begynte å nøste videre for å kartlegge de kriminelles handlemåte høsten 2005, kom det første store gjennomslaget. Sammen med politiet i Bærum hadde politiet i Asker begynt å få god oversikt over dette miljøet. Gjemt i søppelsekker I løpet av høsten ble det pågrepet en litauer som returnerte til åstedet for å plukke opp stjålne varer som de hadde gjemt i søppelsekker og dette forklarte hvorfor vi aldri stanset noen med gods på nattetid, men at mange hadde søppelsekker i bilene, sier Kjell Johan Abrahamsen. På natten den 11. november klarte 18 t Politiforum t o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 www.politiforum.no

organisert kriminalitet TYVEGODS: : På marked i Litauen fant politiet i Asker store mengder tyvegods. Om det stammer fra Norge er vanskelig å si. (Foto: Politiet) SLIK BODDE BAKMANNEN: En av bakmennene bodde i disse kummerlige kårene i en liten by i Litauen. (Foto: Politiet) LITAUERKODEN politiet å pågripe to personer i en bil på Landøya i Asker. Etter en effektiv natt med mye arbeid, kunne politiet morgenen etter pågripe ytterlige tre personer og fremstille de for varetekt. Fire litauere og en nordmann var involvert. Nordmannen valgte å legge kortene på bordet og samarbeidet med oss, sier Gustafson. To av personene som ble varetektsfengslet, var hovedmennene bak den organiserte kriminaliteten. Det vi så var at det ble helt slutt på denne type kriminalitet i distriktet da vi fikk fengslet bakmennene, sier Bjørn Vestli. Dokumentasjon viste at det hadde vært en voldsom vekst i denne type kriminalitet fra 2003 og frem til 2005. Politiet i Asker gikk gjennom alle saker i løpet av denne perioden. I 2003 var det 22 anmeldte innbrudd på nattetid hvor folk var hjemme og sov. I 2004 var det 14, mens i 2005 var det 132 saker. Disse tallene viste at det dreide seg om en helt ny kriminell fremgangsmåte. Man skal være ganske hardbarket og kald for å gå inn i en bolig der folk er hjemme og sover, påpeker Vestli. Dro til Litauen Politiet i Asker har brukt mye ressurser i denne saken, og har vært i Litauen for å knytte kontakter. Politiet har også vært hjemme hos den antatte hovedmannen, og avdekket at han har kjørt med tyvegodset fra Norge til Litauen. Vi har dratt stor nytte av kontaktene vi knyttet i Litauen, sier Gustafson. Politiet har også avslørt og fengslet en annen av hovedmennene fra Litauen. Han ble pågrepet på Hamar etter lengre tids etterforskning, og la straks alle kort på bordet. Han fortalte blant annet om transporten av tyvegodset fra Norge til Litauen. Godset gjemte han i og under bildekk i bil og en stor henger, forteller Kjell Johan Abrahamsen, som mener det er viktig at denne type kriminalitet tas på alvor. Utgangspunktet i denne type saker bør være varetektsfengsling frem til pådømmelse, og forelegg bør i utgangspunktet være tabu. Politiet trekker frem samarbeidet mellom orden, etterretning, etterforskning, påtale i Asker og kriminalavdelingen i distriktet ved politibetjent Signe Fadum for at de nå har klart å få en viss oversikt over den organiserte kriminaliteten blant Litauere i distriktet. Vi sliter fremdeles med å bekjempe denne type kriminalitet, erkjenner Gustafson. Vi er avhengige i politi-norge av å få til en samlet og koordinert innsats mot disse miljøene for å få bukt med problemene. Det hjelper lite å sitte på hver vår tue og arbeide isolert i disse sakene vi er avhengige av et formalisert, koordinert arbeid mellom mange politidistrikt. thomas.berg@pf.no www.politiforum.no o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 t Politiforum t 19

sammenslåing Brudd mellom PF og Lensmannslaget Norges lensmanns- og politilederlag fattet vedtak om å stoppe forhandlingene om sammenslåing med Politiets Fellesforbund. Av Ole Martin Mortvedt Jeg beklager at vi nå ikke kom lenger, jeg konstaterer at vi faktisk er enig i politikken og at vi fikk lagt en felles plattform. Uenigheten strandet på organisering og plassering av topptillitsvalgte i Norges lensmanns- og politilederlag (NPL), sier PF leder Arne Johannessen. Han forteller at NPL hadde krav som det for PF var vanskelig å svelge. Innflytelse Jeg har respekt for at de har krav om posisjoner, de er en selvstendig organisasjon. Etter min vurdering gikk PF svært langt ut ifra at de har en medlemsmasse på ca 260. Vi har tilbudt de styreplass, plass i norske politiledere pluss at dagens leder og generalsekretær skal få jobbe på forbundskontoret. Men det var ikke nok. Aanestad ville både være på kontoret og sitte som leder av NPL. Et viktig prinsipp for PF er at man ikke kan sitte i det sentrale styret samtidig som man er en del av sekretariatet. Det fikk vi ikke NPL med på, sier Johannessen. Sammen med NPL kunne vi laget en enda bedre organisasjon for ledere. Vi kunne gått inn og økt vårt ressursbruk på lederrollen utover det vi allerede gjør i dag. Fredning hevet Med vedtaket i NPLs styre, opphever Johannessen nå fredningen av NPLs medlemmer. Nå er vi tilbake til at vi kjemper om medlemmene i en ordinær konkurransesituasjon hvor den som har det beste tilbudet vinner. Konkurranse er sunt. Likevel må vi være veldig nøye på at vi konkurrerer på en redelig måte, slik at vi ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig for å kunne gjenoppta forhandlinger. Hvor attraktive er NPL, hvor mye ressurser skal PF bruke på dette? Det er viktig å representere flest mulig når vi sier vi er en organisasjon for alle i politiet. Vi skal ikke undervurdere det politiske signalet med at vi kunne hatt muligheten for å tale for alle ledernes sak. Jeg har en ambisjon om å få dette til, og har ikke tenkt å gi meg. Jeg har gitt uttrykk for at PF ønsker å fortsette samtalene, sier Johannessen. Han medgir at han er skuffet over at det kom et så vidt tydelig VINN et gavekort på skiutstyr! Du er med i trekningen hvis du: melder deg inn i perioden 10.okt - 10. nov 06.** melder deg på en prøvetime på mail til tor.inge.erdal@sats.no i perioden 10.okt - 10. nov 06.** styrevedtak fra NPL som stiller ultimatum for å gå videre i samtalene. Ikke med på En ny ordning for politilederne måtte bli synlig i det nye forbundet. PF ønsket en ren overtakelse av oss og det kunne vi ikke gå med på, sier Geir Magne Aanestad, leder i NLP. Til Politiforum forteller Aanestad at grunnen til at NLP tok initiativ til disse samtalene, var for å se om det var mulig å skape noe nytt for politilederne i et stort samlet forbund. Målet om en ny og bedre ordning for politilederne har vi vært beviste på under hele prosessen, sier Aanestad som beskriver forhandlingene som ryddige. Det har vært en fin tone, men underveis utviklet det seg til at vi så at vårt mål ikke ville bli nådd. Vårt krav var at politilederen måtte synliggjøres på organisasjonskartet i det sammenslåtte forbundet. Minstekravet til slutt var at lederen av det nye Politilederlaget skulle være en heltidsstilling plassert på forbundskontoret. Dette kunne ikke PF komme oss i møte på, og vi kunne derfor ikke fortsette forhandlingene. Vårt Landsstyre var veldig samlet rundt beslutningen om å avslutte forhandlingene. I vårt vedtak er det likevel åpning for å gjenoppta samtalene hvis PF kan komme oss i møte på våre minstekrav, sier Aanestad. Økonomiske justeringer Han legger ikke skjul på at økonomien i NLP neste år blir anstrengt ut fra at inntektene fra Tono blir borte. Tidligere har Politiforum anslått disse inntektene til å ligge på rundt 800.000 kroner årlig. Landsstyret i NLP vil nå gjøre justeringer av driften. Dette blir både økonomiske justering og justeringer på medlemsmassen i tillegg til andre tiltak. Målet er fremdeles å være den beste organisasjonen for politilederne, sier Aanestad. redaktor@pf.no Gavekort verdi kr 3000,- Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på SATS og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned. *Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises. ** Gjelder kun på SATS sentre. www.sats.no 20 t Politiforum t o k t o b e r 1 0 2 0 0 6 www.politiforum.no