Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 rådmannens forslag TEKSTDELEN Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune Randaberg kommune
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 2 Totale driftsinntekter i Randaberg kommune Totale driftsutgifter i Randaberg kommune
SIDE 3 Innhold Innledning 4 Forutsetninger 6 Lønnsbudsjett/lønnsavsetning 6 Prisvekst 6 Rentesats 6 Pensjon 6 Overføringer fra Lyse 6 Netto driftsresultat/momskompensasjonsordning 7 Frie inntekter, skatt og rammetilskudd 8 Eiendomsskatt 10 Statstilskudd, flyktninger (integreringstilskudd) 10 Brukere med stort hjelpebehov 10 Opplæring 10 Økning gebyrer/avgifter/egenbetalinger/husleier 10 Statsbudsjettet og kommunebudsjettet 12 Obligatoriske oversikter drift 20 Budsjettskjema 1A / 1b 21 Investeringsbudsjett 24 Generelt 25 Investeringsbudsjett 26 Finansiering av investeringer 28 Lånegjeld 32 Obligatioriske oversikter 34 Rådmannen 36 Barn og Familie 40 Kultur 50 NAV 56 Tekniske tjenester 60 Helse og omsorg 66 Skole 74 Randaberg kirkelige fellesråd 82 Lagspillerne 88 Diktet 90 Hovedtabeller: Tabell: Totale driftsinntekter 2 Tabell: Totale driftsutgifter 2 Tabell: Utviklingen i frie inntekter 8 Tabell: Driftstiltak 15 Tabell: Budsjettskjema 1A / 1b 21 Tabell: Hovedoversikt drift 23 Tabell: Investeringsbudsjett 26 Tabell: Lånegjeld 32 Tabell: Obligatoriske oversikter investering 34 FORSIDEFOTO: Fjellheim barnehage feiret 20 års bursdag 26. oktober i år, og både barn og voksne var pyntet for anledningen.
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 4 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2010 og økonomiplan for 2010-2013. Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i budsjett 2009 / økonomiplan 2009-2012, virksomhetsplaner og årsmeldingen for 2008 i tillegg til KS-sak 33/09 Rammesak 2010. Budsjettet er videre basert på regjeringens forslag til statsbudsjett. Etter budsjettforskriften skal det i tilknytning til årsbudsjettet gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen har nyttet ved framstilling av årsbudsjettet. Et hovedprinsipp er å knytte budsjettet opp mot vedtatte mål, kommuneplan, virksomhetsplaner og årsrapport. Årsrapporten dokumenterer hvordan driften vurderes i forhold til målene som er vedtatt i kommuneplan og virksomhetsplaner. Gjennomgangen av årsrapporten kan gi viktige signaler om hvordan driften bør justeres for å være bedre i samsvar med vedtatte planer og mål. Arbeidet med årsbudsjettet er organisert slik at rådmannen, etter at kommuneproposisjonen blir framlagt i mai, oppsummerer i en rammesak for kommunestyret hva styringssignalene kan bety for kommunen. På grunnlag av tilbakemeldingen fra kommunestyret presenterer rådmannen i begynnelsen av november et balansert budsjettforslag som omfatter alle årene i økonomiplanperioden. Kommuneøkonomien i Randaberg er god. Det har likevel vært en svakhet at det i vedtatte budsjetter og økonomiplaner ikke har vært mulig å oppnå driftsresultat på 3% av driftsinntektene. De senere år har regnskapet likevel vist et tilstrekkelig overskudd. Dette skyldes uvanlig sterk vekst i økonomien, en vekst som det har vært urealistisk å budsjettere. I budsjettet for 2009 er tjenesteområdenes budsjetter redusert med en andel av lønnsutgiftene for å oppnå større handlingsrom. Denne reduksjonen på 2,8 % er videreført i rådmannens forslag til budsjett for 2010, og det er redusert med ytterligere 0,25% i 2010 og resten av økonomiplanperioden. Randaberg kommune har inntekter fra eiendomsskatt og Lyse Energi A/S. Inntektene brukes i drift og til investering. Rammetilskuddet fra staten legger opp til at kommunen kan drives på forsvarlig vis uten disse inntektene. Etter rådmannens vurdering bør det derfor være mulig å oppnå bedre driftsresultat uten dramatiske omlegginger, men heller årlige justeringer/innstramminger. I enhver budsjettbehandling vil det være mange behov som blir spilt inn fra tjenesteområdene og politikere. Det vil aldri være mulig å få alle disse inn i et balansert budsjett. Det er også slik at det er lettere å la være å legge inn et nytt tiltak framfor å slutte med /redusere noe en allerede gjør. Det er spesielt på investeringssiden Randaberg kommune har utfordringer. Vi har hatt et høyt investeringsnivå de siste årene, og vi har fortsatt ambisjoner om omfattende investeringer både i vedtatt økonomiplan og i rådmannens forslag til ny økonomiplan. Flere av de store investeringene som ligger i vedtatt økonomiplan viser seg å bli dyrere enn en har tatt høyde for i vedtatt økonomiplan når en får mer nøyaktige kalkyler på arbeidene. Dette gjelder spesielt renoveringen av Grødem skole, investeringene i forbindelse med aktiv omsorg (bofellesskap) og ny interkommunal innendørs fotballhall i Randaberg. I rådmannens forslag til økonomiplan 2010-2013 er det lagt vekt på å synliggjøre driftskostnadene knyttet til investeringene på en bedre måte. Dette gjelder spesielt investeringer i Helse- og omsorg der det følger store driftskostnader med nye bofellesskap. Det er også lagt inn driftskostnader for å finansiere Randaberg kommune sin andel av Fotballhallen i Randaberg, Multihallen i Sandnes og Sørmarka kunstisbane. Randaberg kommune gjennomfører nå en mulighetsstudie der en ser på hvordan sentrum kan videreutvikles og hva sentrale arealer i sentrum og nær sentrum kan brukes til. Dette arbeidet vil bli ferdig våren 2010, og vil danne et viktig grunnlag for budsjett- og økonomiplanarbeidet neste år. Mange av investeringene rådmannen foreslår vil være avhengig av konklusjonene i mulighetsstudien, både hvor investeringene kan gjøres, i hvilken rekkefølge de kan gjøres i og tildels kostnadsnivå. Rådmannen har likevel lagt inn investeringer både med kostnad, tidspunkt og til en viss grad plassering. Dette både for å synliggjøre hvilke investeringer rådmannen vil prioritere, for å få et mest mulig realistisk nivå på investeringene i økonomiplanperioden, og for å synliggjøre hvordan disse investeringene kan finansieres. Når mulighetsstudien er ferdig behandlet, vil denne danne grunnlaget for å eventuelt endre investeringene i tid og prioritet.
SIDE 5 Rådmannens budsjettforslag har som forutsetning at momskompensasjon av investeringer (som blir inntektsført i drifta) i sin helhet blir tilbakeført til investeringsregnskapet. Siden investeringsnivået i økonomiplanen er så høyt, vil dette kravet alene føre til at netto driftsresultatet er over 3 %. Høyt investeringsnivå over lang tid fører til en negativ utvikling i gjeld og netto finanskostnader. Vi er langt fra målet om at total lånegjeld skal være 50% av driftsinntektene allerede nå i 2009, og dette blir verre i løpet av økonomiplanperioden. Store lånefinansierte investeringer fører også til at en stadig større andel av inntektene må brukes på å betjene lån (avdrag og renter). Rådmannen har også lagt inn nye driftstiltak både i rammesaken og i dette budsjettforslaget. Rammetilskuddet til Randaberg kommune har blitt redusert fra 2009 til 2010, men rådmannen har videreført det høye skatteinntektsnivået som en har hatt i 2009 (og 2008) slik at den samla inntektsutviklingen fra 2009 til 2010 er mer på nivå med de andre kommunene. Dette sammen med god økonomistyring og nøktern drift over flere år gjør at viktige tiltak kan bli lagt inn og at satsninger i statsbudsjettet kan gjennomføres. Rådmannen legger fram et forslag til budsjett for 2010 som blir bindende for neste år når det blir vedtatt av kommunestyret (med kommunestyrets endringer). Kommunestyret vedtar også økonomiplanen som gjelder for de påfølgende åra. Økonomiplanen gir føringer for neste års arbeid med budsjett for 2011 og tilhørende økonomiplan, men er ikke like bindende som budsjettet. Både rådmannen og de folkevalgte kan derfor justere forhold i økonomiplanen når arbeidet med årsbudsjettene gjøres. Det er først når investeringsprosjekt og driftsendringer senere blir vedtatt i aktuelt årsbudsjett at de er bindende.... kommuneøkonomien i Randaberg er god. Lønnsutgifter Strand Sola Stavanger Gjesdal Randaberg Gruppe 8 Rogaland Norge Kilde: KOSTRA-data 2009 2008 2008 2008 2008 2008 2008 2008 2008 Adm, styring, fellesutg. 7,4 7,7 5,9 8,1 6,7 6,3 7,1 7,3 Herav: lønn funksjon 190 0,0 1,9 1,0 2,1 0,0 0,8 1,9 1,6 Barnehage 6,8 14,6 16,0 16,1 13,6 8,7 11,6 10,1 Grunnskoleopplæring 34,6 32,1 31,1 37,2 34,2 31,0 31,3 28,1 Kommunehelse 4,2 2,5 3,4 1,9 2,8 3,4 3,4 3,7 Pleie og omsorg 35,1 31,1 32,5 27,0 32,0 37,7 35,0 36,5 Sosialtjeneste 2,1 1,5 3,8 2,1 1,4 2,3 2,4 2,9 Barnevern 2,5 2,2 2,9 1,3 1,8 2,2 2,3 2,1 VAR/avfall 1,4 1,2 0,4 1,0 1,8 1,4 0,9 1,2 Fysisk planlegging, kulturminne/natur/nærmiljø 1,3 2,0 1,9 1,8 1,4 1,5 1,8 1,6 Kultur 2,2 4,6 1,9 2,5 3,1 2,4 2,7 2,6 Kirke 0,0 0,2 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,1 Samferdsel 0,4 0,0 0,0 0,1 0,3 0,6 0,2 0,5 Bolig 0,0 0,0 0,0 0,3 0,2 0,3 0,2 0,4 Næring 0,5 0,1 0,1 0,5 0,5 0,6 0,4 0,6 Brann og ulykkesvern 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 0,7 1,2 Tabellen over viser hvordan totale lønnsutgifter fordeler seg på de ulike tjenesteområdene. Forskjellen mellom kommunene kan forklares med ulik prioritering, ulike behov/befolkningssammensetning, organisering og finansiering.
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 6 Forutsetninger Lønnsbudsjettet Av kommunens forventede brutto driftsutgifter i 2010 utgjør lønn omtrent 70 %. Lønnsveksten utgjør derfor den største delen av utgiftsøkningen fra år til år. Det ble i budsjettet for 2009 budsjettert med 98 % lønnsnivå, noe som utgjør en samlet en innsparing på 7 mill kr. I tillegg ble det lagt inn en forutsetning om at kommunen samlet skulle ha en effekt av ledige stillinger og mindreinnleie ved behov for vikarer på 2 mill. kr. Oppfølgingen hittil i år viser at dette er forutsetninger de fleste tjenesteområdene har klart å tilpasse seg. Denne forutsetningene er derfor videreført i 2010 og økonomiplanperioden. Det er lagt til en ytterligere reduksjon i fast lønn på 0,25 %, noe som utgjør i underkant av 1 mill. kr. Helse- og omsorg har blitt tilført forholdsmessig mye nye midler i rammesaken og rådmannens budsjettforsalg, og rådmannen forventer at også de klarer å tilpasse driften til rammene i budsjettet. Oversikt stillinger Kommunen har hatt en betydelig vekst i tjenester og dermed årsverk de siste årene. Tabell: Årsverksutviklingen ser slik ut År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt antall årsverk 500 553 595 607 627 634 Lønnsavsetning Randaberg kommune setter av midler for å dekke nye lønnsmerutgifter i kommende budsjettår. Avsetningsposten er på 9 mill. kr. Forventingen/forutsetningen i statsbudsjettet om lønnsstigningen i 2010 på 3,5 % utgjør 11,9 mill. kr for Randaberg kommune. Våren 2010 er det hovedoppgjør, men deler av oppgjøret vil være overheng fra 2009 som allerede er lagt inn i rammene til tjenesteområdene (3,9 mill. kr). En avsetning på 8 mill. kr er derfor nødvendig for å dekke lønnsoppgjøret i 2010. Rådmannen har avsatt 1 mill. kr i tillegg som er finansiert med reduksjonen i fastlønn på 2,5 promille. I tillegg til lønnsavsetning til generell lønnsstigning har rådmannen videreført arbeidet i Helse og omsorg for å redusere bruken av uønsket deltid samt seniortiltak. Fra fylte 62 år disponerer den ansattes avdeling et beløp (kr 35 000) for tilrettelegging av seniorens arbeidssituasjon. I tillegg mottar senioren kr 15 000 i personlig godtgjørelse for hvert år medarbeideren velger å stå i jobben. For 2009 er det lagt inn 960.000 kr til dette, basert på erfaringene hittil er denne budsjettposten redusert til 600.000 for 2010. Prisvekst Virksomhetene er ikke kompensert for prisveksten som er forventet til neste år, men det er lagt inn ekstramidler der vi har oversikt over konkret (og vesentlig) prisøkning. Kommunal deflator er oppgitt til 3,1% i statsbudsjettet. Rentesats Det er budsjettert med 5 % rente i 2009 og økonomiplanperioden. Pensjon Vi har videreført satsen til KLP på 13,5 % av lønnsartene og satsen til Statens Pensjonskasse på 11,2 %. I tillegg kommer arbeidstakers andel på 2 %. Avsetning til pensjon er da satt i samsvar med signaler fra KLP og Statens Pensjonskasse. Overføringer fra Lyse og renteutgifter/inntekter Lyse Energi betaler en garantert avkastning til eierne sine av ansvarlig lån på 3 milliarder kroner. Avkastningen er knyttet til NIBOR-rentesats (internrenten mellom bankene) og til eierandel. Randaberg kommune eier 3,279 %. I tillegg forventer Lyse Energi å betale utbytte av overskudd.
SIDE 7 Rådmannen følger i budsjettforslaget om lag samme forutsetningene som rådmennene i Stavanger og Sandnes har lagt til grunn i sine budsjettforslag, og som ble lagt til grunn for vedtatt økonomiplan. Det betyr at avdragstiden på lån på 3 mrd kr er redusert fra 60 år til 30 år, og forventet samlet utbytte til eierne settes til 350 mill. kr i 2010 med en årlig opptrapping på 25 mill. kr videre i planperioden. For 2010 utgjør utbytteforventningen 11,5 mill. kr for Randaberg kommune. Randaberg kommune har en struktur på låneopptak (fast og flytende rente) og utlån (Lyse, flytende) som gjør at vi er forholdsvis nøytrale i forhold til rentenivået. Netto driftsresultat og momskompensasjonsordningen Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse og viser hva Randaberg kommune har igjen av totale driftsinntekter etter at driftsutgifter og finansutgifter er trukket fra. I samsvar med anbefalingene fra KS og kommunaldepartementet, har kommunen vedtatt at netto driftsresultat skal utgjøre minst 3 % av driftsinntektene. Det er altså et mål at ikke alle driftsinntektene benyttes til løpende drift. Noe skal spares eller brukes til investering, slik at kostnadene til lån reduseres. Randaberg kommune har de siste årene lagt fram regnskap med slikt driftsresultat (jfr. årsrapport for 2008), men har ikke nådd dette målet i de siste budsjettene. I rådmannens budsjettforslag for 2010 er netto driftsresultat på 3,9%. Tilsvarende tall for økonomiplanperioden er: Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 6,5 % 3,1 % 3,3 % 3,9 % 4,2 % 3,7 % 5,0 % Fra 2014 skal all momskompensasjonsinntekt av investeringer (som nå blir ført i driftsregnskapet) inntektsføres til investeringsregnskapet. Kommunene kan tilpasse seg dette suksessivt over en 5-årsperiode. Randaberg kommune har lagt som en forutsetning for budsjett/økonomiplan at dette skal gjøres allerede fra 2009. Dette medfører at vi ikke kan bruke momskompensasjon fra investeringer til å saldere driftsbudsjettet med. Dette stiller krav til at driftsbudsjettet salderes på andre måter. Det fører også til at netto driftsresultat blir høyt når vi har store investeringer (som i dette budsjettforslaget). Å benytte momsrefusjon fra investeringene i driften betyr høyere låneopptak, eller sagt på en annen måte, at en lånefinansierer driften. Dette er bakgrunnen for endringen i regelverket. I tidligere budsjetter har rådmannen diskutert begrepet netto driftsresultat i forhold til momskompensasjon av investeringer, og argumentert med at netto driftsresultat blir forstyrret av momskompensasjonen og derfor burde justeres før en sammenligner med netto driftsresultat slik det var da våre (og KS/stortinget sine) mål om 3 % netto driftsresultat ble laget. Vi har også presentert et korrigert netto driftsresultat som er betydelig lågere enn det som framkommer av regnskapet (fordi i regnskapet er momskompensasjon av investeringer med). Det er et eget arbeid i gang i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi knyttet til netto driftsresultat, formuesbevaring, momskompensasjon på investering før 2014 og fra 2014. I de foreløpige arbeidene (rapport per april 2009) argumenterer utvalget på en slik måte at rådmannen ikke lenger vil problematisere begrepet i sitt budsjettforslag, men forholde seg til begrepet netto driftsresultat slik det framkommer direkte i regnskapet. Når omleggingen i 2014 kommer, vil omleggingen påvirke netto driftsresultat for kommunesektoren (sannsynligvis reduserer dette resultatet med 1,5-2 %). Hva dette betyr for hva kravet til netto driftsresultat i forhold til formuesbevaring er ikke ferdig utredet.
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 8 Frie inntekter - skatt og rammetilskudd Veksten i skatteinntektene til kommunene så langt i år, har vært sterkere enn det regjeringen forutsatte i mai. Regjeringen justerer likevel ikke skattøren for 2010 fordi det legges opp til en realøkning i kommuneøkonomien. Regjeringens overordnede mål med å ikke justere skattøren er at skatt på inntekt og formue skal utgjøre 41 % av de frie inntektene i 2010. Fra 2011 vil en nå målet om en 40/60 fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Kommunal- og regionaldepartementet presenterer i dokumentasjonen til inntektssystemet (Grønt Hefte 2010) et anslag på skatt og rammetilskudd for inneværende år og kommende år. I anslaget over frie inntekter til den enkelte kommune i 2010 legges gjennomsnittsbetraktninger til grunn, med utgangspunkt i skattefordeling fra 2008. Det betyr at alle kommunene antas å ha samme vekst i skatteinntektene i 2009. Gitt disse forutsetningene er det ventet at de frie inntektene fra 2009 til 2010 vil øke nominelt med 3,7 % for Randaberg kommune til om lag 342,5 mill kr. Av dette er skatteinntektene forventet å øke med 17,6 mill. kr (6,0 %), inntektsutjamning med 3,2 mill. kr (9,0 %) mens rammetilskuddet reduseres med 1,9 mill. kr (-1,9 %). I rådmannens budsjettforslag er det tatt utgangspunkt i oppdaterte forventede skatteinntekter for 2009. Prognose for disse ligger per oktober på 292 mill. kr, noe som er om lag 20 mill kr over departementets anslag. I tillegg til sterkere vekst i skatteinntektene har også veksten i innbyggertallet de siste årene vært høyere enn veksten i landet ellers. Rådmannen forventer også en sterkere vekst i tallet på eldre enn resten av landet. Dette er delvis knyttet til at Randaberg kommune har spesielt store alderskull som krysser grensene i inntektssystemet i løpet av de neste 2-3 årene (67, 80 og 90 år). Rådmannen venter derfor noe sterkere vekst i de frie inntektene enn gjennomsnittet, og for perioden 2010 2013 er det i gjennomsnitt lagt inn en årlig økning i frie inntekter. Rådmannen forventer frie inntekter i 2010 på 352 mill kr. Tabell: Utviklingen i frie inntekter som er lagt til grunn i budsjettforslaget Budsjett Prognose Budsjett/ 2009 2009 2010 2011 2012 2013 Skatt på inntekt og formue 286 700 291 700 306 789 309 789 310 789 313 789 Inntektsutjamning -30 000-29 800-38 845-39 345-39 345-39 845 Netto skatteinntekter 256 700 261 900 267 944 270 444 271 444 273 944 Nominell endring 2,0 % 2,3 % 0,9 % 0,4 % 0,9 % Rammetilskudd 86 500 86 500 84 644 88 144 92 144 94 644 Sum frie inntekter 343 200 348 400 352 588 358 588 363 588 368 588 Nominell endring 1,5 % 1,2 % 1,7 % 1,4 % 1,4 % Forventede skatteinntekter i 2009 er 20 millioner kroner mer enn departementets anslag. Det er usikkert hvordan finanskrisa vil påvirke økonomien for Randaberg kommune. Et eventuelt fall i sysselsettingen knyttet til oljeindustrien vil påvirke både skatteinntekter og kanskje befolkningsveksten. Rådmannen har tatt utgangspunkt i at de høye skatteinntektene i Randaberg kommune blir videreført i 2010. Effekten av finanskrisa vil først vise seg i skatteregnskapet i de tre siste månedene i år, og foreløpige tall tilsier at de endelige skatteinntektene i 2009 kan bli 5-10 mill. kr lågere enn foreløpig prognose har vist (dvs. 282-287 mill. kr mot 292 mill. kr). Rådmannen har i sitt skatteanslag for 2010 tatt utgangspunkt i en skatteinntekt i 2009 som er 5 mill. kr lågere enn foreløpig prognose (dvs 287 mill. kr). En ser i tabellen over at det er forutsatt en stor nominell økning av beløpet Randaberg kommune skal betale i skatteutjamning fra 2009 til 2010. Det budsjetterte nivået er i samsvar med nivået i statsbudsjettets anslag, men langt høyere enn nivået i 2009. Dersom skatteinntektene svikter mer enn de 5 mill. kr rådmannen har lagt til grunn i sitt budsjettforsalg, er det god grunn til å tro at skatteutjamninga også blir redusert vesentlig. Rådmannen har derfor god tro på at nivået for netto skatteinntekter som er valgt er et realistisk anslag for 2010 (med de forutsetninger som er gitt i forslag til statsbudsjett).
- Kommunegartner Thomas Aase sørger for at blomster- og urtetorget i Randaberg sentrum ser pent ut. SIDE 9
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 10 Eiendomsskatt Eiendommene i Randaberg kommune er retaksert med virkning fra 2009. Det er lagt til grunn at det ikke skulle bli endring i samlet inntekt fra 2009 til 2010, noe som det også ser ut til å bli. En økning av skattesatsene med 3,1 % (den kommunale deflatoren) for å kompensere for lønns- og prisstigning ville gitt en økning i eiendomsskatten på 0,4 mill. kr. De nye skattesatsene ville da blitt 2,062 promille for boliger og 5,155 promille for næring. Det er ikke lagt opp til økning av eiendomsskatten i vedtatt økonomiplan. Rådmannen har derfor ikke lagt inn noen økning i skattesatsene fra 2009 til 2010. Statstilskudd, flyktninger (integreringstilskudd) Tilskuddet er budsjettert i samsvar med aktuell status for hvor mange flyktninger som bor i Randaberg og hvor mange nye vi har planlagt å ta imot. Det er budsjettert med de nye satsene som er foreslått i statsbudsjettet. Brukere med stort hjelpebehov Finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester ble endret fra 2008. Etter den nye ordningen er kommunen kjent med hvor stor refusjonen for inneværende år blir før regnskapet avlegges. I 2009 økte statens utgifter til ordningen fra 3 til 4 mrd kr. Med bakgrunn i dette er egenandelen hevet fra 835.000 kr til 865.000 kr og fra 15 til 20 % av overskytende utgifter. Dette vil medføre en reduksjon i refusjonsinntektene i 2009 for Randaberg kommune på 1,7 mill. kr. Effekten i 2010 vil bli i samme størrelsesorden. Randaberg kommune får også skjønnsmidler fra Fylkesmannen fordi vi har mange brukere med store hjelpebehov og derfor må betale uforholdsmessig mange egenandeler. Skjønnsmidlene er redusert med 1,8 mill. kr fra 2009 til 2010, hovedsakelig knyttet til denne ordningen. Opplæring Opplæringsmidler er budsjettert felles i Randaberg kommune og fordeles i etterkant. Beløpet er hevet fra 1,2 mill kr ril 2,0 mill. kr i samsvar med vedtak i rammesaken i sommer. Økning gebyrer/avgifter/egenbetalinger/husleier For å kunne videreføre driftsnivået inn i kommende planperiode, må inntektsgrunnlaget styrkes. De fleste gebyrer/ egenbetalingene er økt med 3,1 % i samsvar med den kommunale deflatoren (lønns/prisvekst). Foreldrebetaling for barnehage er uendret i tråd med forslaget i statsbudsjettet. Se budsjettkommentarer for aktuelle tjenesteområder og eget gebyrvedlegg for oversikt over gebyrendring fra 2009 til 2010.
- Garnmerker fra gårdene i Randaberg henger på Sjøbruksmuseet. SIDE 11
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 12 Statsbudsjettet og kommunebudsjettet
SIDE 13 I dette avsnittet gjengis utdrag av statsbudsjettets forutsetninger og forslag som direkte påvirker kommunebudsjettet. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2009 Skatteinntektene til kommunene øker med 950 mill kr mer enn beregnet i kommuneproposisjonen/revidert nasjonalbudsjett (RNB) som ble lagt fram i mai. Kostnadsveksten fra 2008 til 2009 er beregnet til 4,1 %. Dette innebærer at den reelle inntektsveksten i 2009 blir sterkere enn det regjeringen la til grunn i RNB. Det økonomiske opplegget for 2010 Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2010 legger regjeringen til grunn en pris- og lønnsvekst i kommunal sektor på 3,1 %. Kommuneopplegget er ventet å gi en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på 8,0 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på 2,6 prosent fra nivået en i RNB antok sektoren ville få i 2009. Regjeringen øker kommunesektorens frie inntekter for 2010 med 4,2 mrd kroner. Målt fra anslag på regnskap er veksten i frie inntekter om lag 3 mrd. kr. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren. Regjeringen forventer at kommunesektorens skatteinntekter i 2009 blir 1,2 mrd kr høyere enn det en forventet i vår. Disse skatteinntektene får kommunesektoren beholde i 2009, men de inngår ikke i grunnlaget for beregning av vekst fra 2009 til 2010. De ekstra skatteinntektene i 2009 fører dermed til at veksten i sektorens inntekter fra 2009 til 2010 blir lågare når en regner fra anslag på regnskap 2009. Veksten i frie inntekter skal blant annet dekke kostnadsveksten kommunene har pga demografiske endringer fra 2009 til 2010. I Omsorgsplan 2015 har regjeringen satt et mål om 12 000 nye årsverk fra 2008 til 2015. Regjeringen mener nivået på de frie inntektene i 2010 gir rom for flere årsverk i pleie og omsorg. Veksten i de frie inntektene i 2010 skal også gi grunnlag for styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk og en styrking av skoletilbudet. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren i 2010 blir som i 2009 på 12,8 %. Opplæring Undervisningstimetallet blir utvidet fra høsten 2010 med 1 time per uke fordelt på 1. til 7. trinn for å sikre bedre læring og utvikle grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats vil regjeringa fra høsten 2010 innføre et tilbud om åtte timer gratis leksehjelp per uke, fordelt på 1. til 4. trinn. Barnehager For å legge til rette for at barn skal ha like vilkår og for bedre lønns- og arbeidsforhold i ikke-kommunale barnehager, vil regjeringen bidra til likeverdig behandling med en femårig opptrappingsplan. Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud blir videreført nominelt og skal i 2010 maksimalt utgjøre kr 2 330 per mnd (kr 25 630 per år). Det legges til grunn en prisog lønnsvekst på + 3,1%.
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 14 Helse og omsorg Til samhandlingsreformen foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 230 mill kr gjennom rammetilskuddet for å styrke det forebyggende arbeidet. Til oppfølging av Opptrappingsplan for rusfeltet for 2010 er det foreslått 150 mill. kroner. Blant kommunerettede tiltak er øremerket styrking av folkehelsearbeidet med 8 mill kroner til etablering av kommunale rusforebyggingskoordinatorer og kommunale rustiltak med 59 mill kr til nye årsverk Ressurskrevende tjenester Kostnadene i toppfinansieringsordninga for ressurskrevende tjenester økte fra ca 3 mrd. kr i 2008 til 4 mrd. kr i 2009. Denne sterke utgiftsveksten har ført til at regjeringen setter i verk tiltak for å få bedre kontroll med utgiftene i ordninga. Innslagspunktet er foreslått justert opp med 3,6 % til 865 000 kr. Dette er noe mer enn anslått prisvekst som er på 3,1 %. I tillegg vil kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet bli redusert fra 85 % til 80 %. Endringer i inntektssystemet for kommunene i 2010 Den symmetriske inntektsutjamninga øker fra 57 prosent i 2009 til 59 prosent i 2010, slik som varslet i kommuneproposisjonen for 2009. Øremerket tilskudd til barnehager blir lagt inn i rammetilskuddet i 2011. Det må da etableres en egen delkostnadsnøkkel for barnehager i den samla kostnadsnøkkelen for kommunene. Samtidig med dette skal også den eksisterende kostnadsnøkkelen for kommunene revideres. Ny kostnadsnøkkel for kommunene skal legges fram i kommuneproposisjonen for 2011, våren 2010. Det budsjetteres med et overskudd i økonomiplanperioden på mellom 2 og 5 millioner kroner. Driftstiltak Nye driftstiltak lagt inn i økonomiplanperioden Tabellen på påfølgende sider viser driftstiltak som er tatt med i rådmannens budsjettforslag. Den viser også tiltak som ikke er prioritert. De to øverste linjene viser balansen i budsjettforslaget, før tiltak er lagt inn og etter at tiltak er lagt inn. Tabellen viser et overskudd på mellom 5 og 2 mill. kr i økonomiplanen. Det er en egen linje som viser driftskonsekvensen av de investeringstiltakene rådmannen har prioritert. Dette omfatter både rente- og avdragsutgifter og økte driftsutgifter knyttet til investeringene.
SIDE 15 Driftstiltak Tall i 1000 kr 2010 2011 2012 2013 Over-/underskudd før tiltak -259-259 -259-259 Over-/underskudd etter tiltak -4 443-2 147-3 768-4 093 Valgte tiltak (alle tall i 1000 kr) Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett 1 778 9 506 17 404 24 200 Rådmannen 4 747 5 067 4 717 4 981 100 Auke kontrollutvalget og revisjon 73 73 73 73 100 Valg 0 320 0 264 120 Generell reduksjon i lønnsmidlene på 2,5 promille -895-895 -895-895 120 Kontingent, Skape.no 30 30 0 0 120 Lønnsavsetning 2010 og utover 9 000 9 000 9 000 9 000 120 Prisjustering refusjoner -1 107-1 107-1 107-1 107 125 Korrigering mvakompensasjon og finanskostnader i tiltak i økonomiplan 09-2 218-2 218-2 218-2 218 141 Reduserte utgifter seniortiltak -337-337 -337-337 180 Støydemping eldre bebyggelse 100 100 100 100 180 Økte utgifter til religiøse organisasjoner 100 100 100 100 341 Flyttet ansvar for fastleger fra rådmann til Helse- og omsorg 0 0 0 0 Skolene 1 522 1 220 463 463 122 Elever i fosterhjem 150 150 150 150 122 Kompetanseplan for undervisningspersonalet 300 0 0 0 122 Midlertidig rådgiver skole 758 758 0 0 122 Nye oppgåver til skulane i statsbudsjettet 454 453 453 453 122 Skoleskyss 90 90 90 90 21 Prisendring SFO-foreldrebetaling -230-230 -230-230 Barn og familie -4 178-4 178-4 178-4 178 27 Prisendring statstilskott/skjønn barnehagar -2 256-2 256-2 256-2 256 361 Prosjekt: Styrket fritidstilbud 100 100 100 100 361 Skjønn og statstilskudd to nye avdelinger Viste (2008) -2 250-2 250-2 250-2 250 362 Barnevernet. Reduserte utgifter til institusjonsplasseringer -500-500 -500-500 363 Godt samliv 20 20 20 20 364 Heldøgnstilbud Avlastningssenter 708 708 708 708
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 16 Tall i 1000 kr 2010 2011 2012 2013 Helse og Omsorg 3 712 6 789 7 107 7 107 333 Prisjustering kjøkken -27-27 -27-27 34 Farmasøytisk tilsyn og multidoser 415 365 365 365 34 Prisjustering, eigenbetaling Helse- og omsorg -32-32 -32-32 341 Dagtilbud demente 0 324 641 641 341 IT-ansvarlig, Helse og omsorg 627 627 627 627 341 Reduksjon i finansiering av ressurskrevende brukere 1 700 1 700 1 700 1 700 341 Reduserte utgifter til Pluss barnevern -300-600 -600-600 342 hørselvern 70 16 16 16 343 Økning i grunnbemanningen, Vistestølen 2 007 2 007 2 007 2 007 346 BPA - Brukerstyrt personlig assistanse 1 166 1 166 1 166 1 166 348 Vestre Goa, justering av bemanningen -2 540 618 618 618 349 Ny ressurskrevende bruker 626 626 626 626 NAV -189 346-1 390-1 868 351 K46, behandling unge med rusproblem 136 136 136 136 351 Samhandling skaper den grønne landsbyen 749 749 749 566 351 Bosetting av flyktninger 2008-2011, konsekvensar frå 2010-1 664-1 061-1 095-1 095 351 Reduserte sosialhjelpsutgifter som følge av ny bostøtteordning -278-278 -278-278 351 Økt bosetting av flyktninger i 2010 857 800-902 -1 197 Teknisk 1 525 2 282 2 282 2 282 352 Prisjustering husleige -276-276 -276-276 352 Vedlikehold boliger 0 250 250 250 400 Prisendring inntekter/gebyr teknisk -92-92 -92-92 441 Hovedrent barnehager 0 250 250 250 441 Renhold Gamle Trygdekontoret 19 19 19 19 441 Renhold Goa skole 39 39 39 39 441 Renhold ungdomshus og Bersageltun 78 78 78 78 460 Økte utgifter skogbruk/ forsøksring 9 9 9 9 480 blomster og urteprogrammet til Goa og Grødem skoler 30 60 60 60 480 Julebelysning 20 20 20 20 480 Prisendring, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 496 496 496 496 480 Prisendring IVAR IKS 1 020 1 020 1 020 1 020 480 Utgift- og inntektsendringer Avløp -410-410 -410-410 480 Utgift- og inntektsendringer Renovasjon -514-514 -514-514 480 Utgift- og inntektsendringer Vann -517-517 -517-517 480 Økte driftsutgifter Miljøprosjekter 10 10 10 10 480 50%-Stilling Miljøprosjekt/ Naturforvaltning 0 227 227 227
SIDE 17 Tall i 1000 kr 2010 2011 2012 2013 440 Økt strømpris 1 613 1 613 1 613 1 613 Kultur 1 653 1 598 1 658 1 778 202 Feil i kulturskulen sitt inntektsbudsjett 2009 522 522 522 522 202 videre satsning kulturskolen 0 200 200 200 500 Justering av driftstilsk til regionale samarbeidspartar 60 75 100 115 500 Prisjustering inntekter kultur -39-39 -39-39 500 Vidare satsning på On the Edge 70 170 70 170 500 Økte driftsutgifter Sørmarka og Multihall 1 040 670 805 810 510 Søndagsåpent - svømmehall / økning av priser 0 0 0 0 Skatter og finansiering -14 741-24 518-31 571-38 598 800 Auka rammetilskott og skatt, lønns- og prisvekst -10 473-10 473-10 473-10 473 800 Auka skatteinntekter i 2009, konsekvens i 2010-10 700-10 700-10 700-10 700 800 Auka skatteinntekter og rammetilskott frå 2011 pga befolkningsvekst i Randaberg 0-4 000-8 000-12 000 800 Avstemming av skatt/rammetilskott og inntektsutjaming mot Statsbudsjettet 2 032 2 032 2 032 2 032 800 Reduksjon i rammetilsk (veksttilsk. og inntektsgaranti) 2 600 2 600 2 600 2 600 800 Reduksjon i skjønn, brukarar med store hjelpebehov 1 800 1 800 1 800 1 800 800 Statleg medfinansiering av tj. til fleire eldre i komm. 0-1 500-2 500-3 500 900 Endring utbytte Lyse 0-820 -1 640-2 460 900 Reduksjon i renteutg og avdragsutg pga avdrag på lån 0-3 457-4 690-5 897 Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Skolene 122 Nye oppgaver i skolen 777 777 777 777 Barn og familie 122 og 361 Auka merkantil ressurs i Torvmyrveien 4 130 130 130 130 27 Prisjustering foreldrebetaling barnehagar -327-327 -327-327 363 Ny helsesøsterstilling 518 518 518 518 Helse og omsorg 34 Frivillighetskoordinator 50% stilling 205 205 205 205 34 Transport til dagsenter og vernet arbeid 162 162 162 162 34 Økning i grunnbemanning mottakskontor 47 47 47 47 343 Tilsynslege Vistestølen 194 194 194 194 344 Økning grunnbemanning Vardheim 194 194 194 194
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 18 Tall i 1000 kr 2010 2011 2012 2013 NAV 351 Tettere individuell oppfølging 250 250 250 0 Teknisk 440 Økte vedlikeholdsutgifter 850 850 850 850 480 Stilling Gartner 427 427 427 427 480 Økte driftsutgifter park 30 45 60 60 Kultur 202 Prisjustering kulturskolekontingent -25-25 -25-25 560 Fritidskontakt 228 228 228 228 560Tilskudd til administrative ledere for lag og foreningslivet 200 200 200 200 Randaberg kirke 600 Mixebord Grødem kirke 112 0 0 0 Skatter og finansiering 800 Prisjustering eiendomsskatt -401-401 -401-401 Alle tiltak er nærmere beskrevet i eget dokument og i teksten fra tjenesteområdene. I tiltaksdokumentet er også de detaljerte tallene for tiltakene med. Flere av tiltakene er rene prisjusteringer av utgifter og inntekter eller konstatering av at utgifter/inntekter som vi vanskelig kan påvirke går opp eller ned. Men det er også tiltak som er en reell styrking av drifta. Videre er det tiltak som kompenserer for høyere driftsnivå enn det budsjettet for 2009 har tillatt, spesielt på Helse- og omsorg. En siste kategori er nye/utvida oppgaver som det er gitt føringer for i statsbudsjettet. Det er lagt inn tiltak som øker inntektene i økonomiplanperioden pga forventet høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet, både generelt og i antall eldre. Det er også lagt til grunn at staten må øke finansieringen av kommunene når antall eldre øker de neste årene. Hvordan en slik medfinansiering vil se ut kan vi ikke vite nå, men rådmannen har lagt inn dette som en forutsetning i slutten av økonomiplanperioden for å illustrere at kommunene (og Randaberg kommune) ikke klarer denne økningen i utgiftsbehov alene.
SIDE 19 Allerede i rammesaken la rådmannen inn forslag om at noen områder skulle styrkes i 2010 i forhold til 2009. Disse ble også vedtatt av kommunestyret. Det er viktig å også ha disse endringen med seg når en vurderer tiltakene over. Her er derfor en kort oppsummering av det som ble lagt inn i rammesaken av økninger i drift-rammene: Helårsvirkning av bemanning til bofellesskap, psykiatri (Vestre Goa), 2,3 mill. kr Helårsvirkning av økt timetall i skolene fra skoleåret 2009-2010, 1,3 mill. kr Utvidet ATO-avdeling, 0,6 mill. kr Fagstilling barnehage, 0,6 mill. kr Finansiering av tverrfaglig team, 0,6 mil. kr Nattstilling Helse- og omsorg. 0,8 mill. kr Satsing på kulturskolen (50%-stilling), 0,2 mill. kr Kjøp av sopetjenester, 0,3 mill. kr Økte driftsutgifter IKT, 0,5 mill. kr Økning opplæringsmidler, 0,8 mill. kr I 2010 og resten av økonomiplanperioden er det lagt inn økte driftskostnader knytta til storhallen og de andre hallene Randaberg kommune samarbeider om. Tabellen under viser en samlet framstilling av dette. Tilskudd til interkommunale idrettshaller 2010 2011 2012 2013 Kapitaltilskudd Sørmarka og Multihall 240 420 500 500 Kapitaltilskudd Storhallen 0 100 400 400 Bruk av hallene 140 260 380 380 Tilskudd til drift alle hallene 230 390 325 330 Ekstraordinært tilskudd Sørmarka i 2010 830 Sum tilskudd 1440 1170 1605 1610 Hvordan disse er budsjettert i rådmannens budsjettforslag : Budsjett 2009 400 400 400 400 Driftstiltak 1040 670 805 810 Inv.tiltak 0 100 400 400 Sum budsjettert 1440 1170 1605 1610
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 20 Obligatoriske oversikter drift
SIDE 21 Budsjettskjema 1A og 1B Rammene for det enkelte tjenesteområde er linjen med teksten merforbruk/mindreforbruk. Beskrivelse Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Randaberg kommune (1A) Skatt på inntekt og formue -269 699-306 789-309 789-310 789-313 789 Ordinært rammetilskudd -58 508-45 799-48 799-52 799-54 799 Skatt på eiendom -12 950-12 950-12 950-12 950-12 950 Andre generelle statstilskudd -37 881-52 473-51 367-47 832-47 067 Sum frie disponible inntekter -379 038-418 011-422 905-424 370-428 605 Renteinntekter og utbytte -27 449-27 449-28 269-29 089-29 909 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter 20 444 23 004 25 668 27 245 28 354 Avdrag på lån 23 648 25 648 27 004 31 556 33 321 Netto finansinntekter/-utgifter 16 643 21 203 24 402 29 712 31 766 Til ubundne avsetninger 1 001 16 16 16 16 Netto avsetninger 1 001 16 16 16 16 Overført til investeringsbudsjettet 16 273 18 373 22 636 18 037 25 537 Til fordeling drift -345 122-378 420-375 851-376 605-371 286 Sum fordelt drift 344 942 373 977 373 703 372 837 367 194 Merforbruk/mindreforbruk -180-4 443-2 147-3 768-4 093 Tjenesteområdene (1B) Rådmannen Overført til investeringsbudsjettet 0 18 373 22 636 18 037 25 537 Til fordeling drift 0 18 373 22 636 18 037 25 537 Sum fordelt drift 35 997 27 603 23 659 27 909 20 673 Merforbruk/mindreforbruk 35 997 45 976 46 295 45 946 46 210 Skolene Sum fordelt drift 109 018 116 415 116 614 115 856 115 856 Merforbruk/mindreforbruk 109 018 116 415 116 614 115 856 115 856 Barn og familie Andre generelle statstilskudd -34 381-37 838-37 238-37 238-37 238 Sum frie disponible inntekter -34 381-37 838-37 238-37 238-37 238 Til fordeling drift -34 381-37 838-37 238-37 238-37 238 Sum fordelt drift 57 991 60 123 60 113 59 928 59 928 Merforbruk/mindreforbruk 23 610 22 285 22 875 22 690 22 690
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 22 Budsjettskjema 1A og 1B Rammene for det enkelte tjenesteområde er linjen med teksten merforbruk/mindreforbruk. Beskrivelse Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Helse og Omsorg Sum fordelt drift 91 902 106 937 110 015 110 332 113 022 Merforbruk/mindreforbruk 91 902 106 937 110 015 110 332 113 022 NAV Andre generelle statstilskudd 0-1 793-1 460 0 0 Sum frie disponible inntekter 0-1 793-1 460 0 0 Til fordeling drift 0-1 793-1 460 0 0 Sum fordelt drift 10 590 17 583 17 134 12 334 11 092 Merforbruk/mindreforbruk 10 590 15 790 15 674 12 334 11 092 Teknisk Sum fordelt drift 22 429 23 259 24 015 24 015 23 990 Merforbruk/mindreforbruk 22 429 23 259 24 015 24 015 23 990 Kultur Sum fordelt drift 15 375 17 712 17 808 18 118 18 288 Merforbruk/mindreforbruk 15 375 17 712 17 808 18 118 18 288 Randaberg kirke Sum fordelt drift 4 105 4 810 4 810 4 810 4 810 Merforbruk/mindreforbruk 4 105 4 810 4 810 4 810 4 810
SIDE 23 Hovedoversikt drift Tall i 1000 kr Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Randaberg Brukerbetalinger -22 760-22 808-22 977-23 327-23 327 Andre salgs- og leieinntekter -40 838-43 458-43 458-43 458-43 458 Overføringer med krav til motytelse -85 080-92 755-96 818-92 569-99 747 Rammetilskudd -58 508-45 799-48 799-52 799-54 799 Andre statlige overføringer -37 881-52 473-51 367-47 832-47 067 Andre overføringer -471-1 028-1 028-1 028-1 028 Skatt på inntekt og formue -269 699-306 789-309 789-310 789-313 789 Eiendomsskatt -12 950-12 950-12 950-12 950-12 950 Sum driftsinntekter (B) -528 187-578 060-587 186-584 752-596 365 Lønnsutgifter 293 882 313 523 318 074 318 324 320 314 Sosiale utgifter 82 840 87 257 88 548 88 644 89 240 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 51 279 56 062 56 688 56 388 56 898 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 25 342 27 798 26 298 25 661 25 023 Overføringer 41 627 50 266 49 257 45 083 44 359 Avskrivninger 22 780 22 780 22 780 22 780 22 780 Fordelte utgifter -990-990 -990-990 -990 Sum driftsutgifter (C) 516 760 556 695 560 655 555 889 557 623 Brutto driftsresultat (D=B-C) -11 427-21 364-26 532-28 863-38 741 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -27 449-27 449-28 269-29 089-29 909 Sum eksterne finansinntekter (E) -27 449-27 449-28 269-29 089-29 909 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 20 444 23 004 25 668 27 245 28 354 Avdragsutgifter 23 648 25 648 27 004 31 556 33 321 Utlån 110 110 110 110 110 Sum eksterne finansutgifter (F) 44 202 48 762 52 781 58 911 61 785 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 16 753 21 313 24 512 29 822 31 876 Motpost avskrivninger -22 780-22 780-22 780-22 780-22 780 Netto driftsresultat (I) -17 454-22 832-24 799-21 821-29 645 Overført til investeringsregnskapet 16 273 18 373 22 636 18 037 25 537 Avsetninger til disposisjonsfond 1 001 16 16 16 16 Sum avsetninger (K) 17 274 18 389 22 652 18 053 25 553 Regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk -180-4 443-2 147-3 768-4 093
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 24 Investeringsbudsjett
SIDE 25 Generelt Investeringsutgiftene er i 2010-kroner i hele økonomiplanperioden. Det betyr at beløpene vil bli justert ved kommende års økonomiplanbehandlinger for å fange opp både generell og spesiell prisstigning. I tillegg vil det kunne bli betydelige endringer når prosjektene nærmer seg i tid og konkretiseres. Investeringer fram i tid blir budsjettert ut fra nasjonale normtall eller foreløpige kalkyler. Endret aktivitetsnivå nasjonalt og regionalt kan føre til endringer i prisene som er lagt til grunn for beregningene bak beløpene i økonomiplanen. Om investeringene Det foreslås endringer i forhold til gjeldende økonomiplan. De fleste forhold er nærmere beskrevet i budsjettforslaget fra tjenesteområdene og i egne saker fremmet for kommunestyret. De store investeringene i økonomiplanperioden vises under. Tall er inkludert moms for alt unntatt VAR. Noen av prosjektene har også bevilgninger før eller etter økonomiplanperioden som kommer i tillegg: Renovering av Grødem skole, 91 mill. kr Renovering / evt ny Harestad skole, 50 mill. kr Aktiv omsorg : Nye bofellesskap / sykehjemsrenovering / barnebolig, 96 mill. kr Vestre Goa, bofellesskap psykiatri, 20 mill. kr Boliger til vanskeligstilte, 13 mill. kr Ny barnehage Foren, 33 mill. kr Ny interkommunal fotballhall, 46 mill. kr Renovering Randaberghallen, 9 mill. kr Kulturbygg, 14 mill. kr Kirkestue, 14 mill. kr IKT-investeringer, 14 mill. kr Gang- og sykkelveger, 15 mill. kr VAR-investeringer, 55 mill. kr Investeringer knyttet til opparbeiding av nye boligareal, 40 mill. kr Tabellen på neste side viser alle investeringstiltak i rådmannen budsjettforslag. For kommunens egne investeringstiltak er det bare tatt med de tiltak som er prioritert, og de er lagt til den tiden rådmannen har prioritert dem etter en diskusjon med tjenesteområdene. For investeringstiltak for kirken er både de som er prioritert av rådmannen og de som ikke er prioritert tatt med. Alle tiltak i vedtatt økonomiplan er tatt med for oversiktens skyld. De som er tatt ut, eller flyttet i tid er lagt inn som nye tiltak som reverserer tiltaket i vedtatt økonomiplan og som nytt tiltak på et annet tidspunkt og/eller med en annen kostnadsramme. En mer detaljert oversikt over og begrunnelse for tiltakene er i eget dokument sammen med tilsvarende oversikt over driftstiltakene. Ny barnehage i Foren-området er lagt inn med 33 millioner kroner.
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 26 Valgte tiltak. Tall i 1000 kr 2010 2011 2012 2013 VAR (A) ØP09 Avløp Sande/Tungenes (4207) 0 3 000 0 0 VAR (A) ØP09 Avløpssanering (4208) 1 000 1 000 0 0 VAR (R) ØP09 Utskifting bossbil (4070) 0 2 000 0 0 VAR (R) 3550 Fritidsrenovasjon (4204) 0 350 0 0 VAR (V) Ta bort tiltak i ØP09 (Vistnesvn) (4205) -2 000 0 0 0 VAR (V) ØP09 Asbestsanering (4187) 2 000 2 000 2 000 2 000 VAR (V) ØP09 Vannledning Randabergvegen 2 600 0 0 0 VAR (VA) Ikke-spesifiserte prosjekter VA (4028) 0 0 0 10 000 VAR (VA) ØP09 Vannledning Vistnesvegen 5 000 0 0 0 VAR (VA) ØP09 Sanering Goadalen (4144) 5 500 5 200 0 0 VAR (VA) ØP09 Sanering sentrum (4128) 1 000 1 000 1 000 1 000 VAR (VA) ØP09 Sanering Viste Hageby del 3 0 7 500 0 0 VAR (VA) ØP09 Utskifting biler (4139) 0 350 1 600 500 1290 ØP09 IKT-investeringer (6001) 1 250 625 125 0 1290 IKT-investeringer utover ØP09 (6001) 3 188 2 813 2 875 1 250 1290 Nødstrømsaggregat 288 0 0 0 2210 Ny barnehage Foren (4228) 12 500 20 250 0 0 2210 Rehab utearealer barnehager, årlig økning 0 63 63 63 2220 Rehabilitering, Grødem skole (4057) 41 250 50 000 0 0 2210 ØP09 Rehabilitering utearealer 250 187 187 187 2220 ØP09 Skoleutvikling, ny runde (4057) 62 500 0 0 0 2220 Reversering ØP 09, skoleutvikling (4057) -62 500 0 0 0 2220 Harestad skule renovering/ny 0 0 0 50 000 2312 ØP09 Trial-sykler (5005) 0 62 0 62 2312 Flytta Trial-sykler til driftsbudsjettet 0-62 0-62 2530 ØP09 Aktiv omsorg (3034) 43 750 3 750 14 332 0 2530 Aktiv omsorg. reversert ØP09 (3034) -43 750-3 750-14 332 0 2530 ØP09 Vestre Goa bofellesskap 20 000 0 0 0 2610 Aktiv omsorg : Ombygging sykehjem 0 625 12 500 31 250 2620 Aktiv omsorg: Omsorgsboliger (Vardheim) 1 250 6 250 18 750 0 2620 Aktiv omsorg: Barnebolig (3015) 0 3 750 0 0 2620 Aktiv omsorg: Omsorgsb, demente (4222) 0 0 625 11 250 2630 ØP09 Boliger vanskeligstilte (4060) 1 700 1 700 1 700 1 700 2630 Tillegg boligar vanskelegstilte (4060) 6 000 0 0 0 3100 Investering/opparbeiding nye boligareal 0 0 20 000 20 000 3100 Salg av tomter Vestre Goa (4129) 17 400 30 800 11 800 18 000 3100 Startlån 10 000 10 000 10 000 10 000 3330 Forbindelse Goavn.Kvernevikvn (4194) 12 500 0 0 0 3330 og 3350 Utstyr til maskiner/biler (4097) 375 0 0 0
SIDE 27 Valgte tiltak. Tall i 1000 kr 2010 2011 2012 2013 3330 ØP09 Asfaltering (4031) 720 720 720 720 3330 ØP09 Brøyteutstyr 187 0 0 0 3340 Gatelys Kvernevikvegen (4227) 1 250 625 0 0 3340 ØP09 Gang/sykkelstier 1 250 1 250 1 250 1 250 3340 ØP09 Gang/sykkelvei Tungenesvegen 0 5 000 0 0 3340 ØP09 Gang/sykkelvei Vistnesvegen 1 250 1 250 1 250 1 250 3340 ØP09 Nyanlegg gatelys (4026) 500 500 500 500 3340 Nyanlegg gatelys, årlig økning (4026) 250 250 250 250 3350 ØP09 Oppgradering lekeplasser (4117) 1 375 0 0 0 3350 Oppgr lekepl, forlenging av program 0 1 375 1 375 625 3350 ØP09 Traktor 625 0 0 0 3350 ØP09 Uteområdet kommunehuset 625 625 0 0 3350 ØP09 Utløpskanal Hålandsvatnet 750 0 0 0 3600 ØP09 Nærmiljøanlegg 212 212 212 212 3600 ØP09 Ridestier og ridehall (5047) 0 0 0 3 750 3600 ØP09 Turveg Sentrum - Goa 1 125 0 0 0 3600 ØP09 Turveg Todnem (4197) 750 0 0 0 3600 Flytta Turveg Todnem fra 2010 til 2011-750 750 0 0 3600 ØP09 Turveg Valahaug-Harestad 0 625 0 0 3630 Rensepark Friheim (4073) 205 0 0 0 3751 Tungenes fyr, ekstraordvedlikeh, Fyrbygn. 563 0 0 0 3802 ØP09 Storhall (5046) 0 0 25 000 0 3802 Storhall, oppdaterte kalkylar (5046) 13 250 33 025-25 000 0 3810 Svømmehallbygget, Randaberghallen 3 125 3 125 3 125 0 3850 Grendahusfunksjon Sande barnehage 500 0 0 0 3850 Kulturbygg (4229) 0 1 250 0 12 500 3910 Kirkestue Randaberg kirke (6013) 0 250 13 750 0 3910 Lys/sol blending Grødem kirke (6013) 0 250 0 0 9400 ØP09 Branntekniske utbedringer 250 250 250 250 9400 ØP09 Ekstraordinært vedlikehold (4017) 2 500 2 500 2 500 2 500 Tiltak som ikke er valgt i denne budjversjonen 2010 2011 2012 2013 Investering 3910 Kjøle Grødem bårehus (6013) 0 0 233 0 3910 Prosjektor Randaberg kirke (6013) 0 100 0 0 3910 Vedlikehold Grødem kirke (6013) 0 88 100 0
Randaberg kommune budsjett 2010/økonomiplan 2010-2013 SIDE 28 Finansiering av investeringene
SIDE 29 Beløpene som ligger i forslaget til investeringsbudsjett er inkludert moms. Dette gjelder ikke investeringer innen VAR-området der kommunen har vanlig momsrefusjon. I oversiktene nedenfor er finansieringen av moms synliggjort som overføringer fra driften. Beløpet er da identisk med momsrefusjonen kommunen mottar. Også i 2010 skal momskompensasjonen føres som en inntekt i driftsregnskapet. Utgiftene i investeringsbudsjettet er i stor grad finansiert med lånemidler. Dette øker presset på driften gjennom at en større andel av inntektene må brukes til å betale avdrag og renter. Bruk av fondsmidler og ubrukte lånemidler Randaberg kommune har avsatt betydelige midler til fond de siste årene. En del av disse er bundet opp av eksterne føringer (avsatt til bundne investerings- eller driftsfond). Disse kan ikke uten videre brukes til investeringer. I økonomiplanen er det brukt 3 mill. kr av avsatte bundne fond til barnehageformål til delfinansiering av ny barnehage. Randaberg kommune hadde per 31.12.2008 driftsfond/ubrukt overskudd på 52,5 mill. kr. Av dette var om lag 20 mill. kr bundet opp mot driftsfond til tjenesteområdene og andre forhold (bla 4 mill. kr til ressurskrevende brukere som vi bruker i 2009). Kommunestyret må gjøre egne vedtak dersom disse skal frigis til generell bruk og ikke lenger knyttes opp mot formålet de er avsatt til. Fond som var helt frie utgjorde 32,5 mill. kr. Av disse er 6,5 mill. kr disponert i 2009 (IT-stilling Helse- og omsorg 0,5 mill. kr, Skatepark 1 mill. kr og erverv Tungenes opp til 5 mill. kr), og 10,8 mill. kr er i vedtatt økonomiplan forutsatt brukt til å finansiere investeringer i 2009. Videre er erverv av grunn til forbindelsesveien mellom Goavegen og Kvernevikvegen forutsatt finansiert med fondsmidler (10 mill. kr). Det er da disponibelt 5,2 mill. kr av driftsfond. Av ubundne investeringsfond per 31.12.2008 på 30,5 mill. kr, er 24,5 mill. kr reelt tilgjengelig til investeringer i økonomiplanen. Resten er knyttet til investeringsprosjekter som ikke er ferdigstilt. Av de disponible midlene skal 11,8 mill. kr brukes mot ubrukte lånemidler fordi deler av Vestre Goa ble finansiert med å låne av ubrukte lånemidler. Det er da 12,7 mill. kr disponibelt. Oversikt over disse fondene, og de andre fondene fins i årsregnskapet for 2008. Her fins det også oversikt over ubrukte lånemidler og hva disse er bundet opp mot. Det vil per 31.12.2009 være en saldo på ubrukte lånemidler på 55,9 mill. kr (før eventuelle ubrukte lånemidler fra 2009). Hoveddelen av dette er bundet opp mot prosjekter som er vedtatt og skal gjennomføres. En del prosjekter som det er tatt opp lån til er ferdige/uaktuelle, spesielt innen VAR-området og resten av teknisk. Samtidig mangler det i tidligere budsjetter en del av finansieringen av prosjektet Sanering Hålandsvatnet. I årsavslutningen for 2009 vil rådmannen legge opp til at disse forholdene blir sett opp mot hverandre. Det er derfor lite ubrukte lånemidler som ikke er bundet opp. Det ble rundt 2002-2004 avsatt dobbelt opp for moms knyttet til skoleutvikling. Dette hadde sammenheng med overgangen til momskompensasjonsordning der midler ble avsatt med moms, men ble brukt når vi fikk momsen kompensert. Disse 5 mill. kr har stått som ubrukte lånemidler i flere år. De er nå foreslått brukt til investeringer i skole i økonomiplanen. Randaberg kommune hadde per 31.12.2008 driftsfond/ ubrukt overskudd på 52,5 mill. kr.