Unjárgga gieldá/ Nesseby kommune. Årsberetning 2011

Unjárgga gieldá/ Nesseby kommune Årsberetning 2011

1 Rådmannens kommentarer... 3 2 Forklaringer, økonomiske oversikter og sammendrag... 4 2.1 Investeringsregnskapet... 5 2.2 Driftsregnskapet... 5 2.3 Balansen... 6 2.4 Likviditet... 7 3 Økonomiske nøkkeltall og oversikter... 9 4 Kommunens målsettinger og måloppnåelse... 11 4.1 Overordnet mål innledende beskrivelse... 11 4.2 Overordnet mål... 11 4.3 Årsmelding fra de forskjellige virksomhetene 2011:... 11 Rådmannen/stab... 11 Økonomiavdelingen... 13 Samfunnsutvikling... 14 Nesseby skole... 17 Stuorravuona skuvla/karlebotn skole... 18 Unjárgga mánáidgárdi/nesseby barnehage... 20 Hjelpetjenesten... 21 Omsorgstjenster... 24 Varanger Samiske Museum... 29 Teknisk virksomhet... 32 5 Likestilling... 34

Unjàrgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2011 1 Rådmannens kommentarer For Nesseby kommune var 2011 et relativt greit år økonomisk sett. Enkelte virksomheter hadde et for stort overforbruk i drift. Dette gjelder særlig teknisk virksomhet. Tiltak er satt i verk for å få dette budsjettet i balanse fra 2012. Pleie og omsorg hadde derimot et betydelig mindreforbruk i forhold til budsjett. Regnskapet er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på kr. 3.650.000,- Dette utgjør et netto driftsresultat på 6,5 %. Netto driftsresultat bør ligge over 3 %. Dette er et godt resultat, og skyldes i hovedsak momskompensasjon fra investering og mindreforbruk på en del virksomheter. Kommunes langsiktige lånegjeld er på kr. 121.405. Lånegjelden er økt med hele kr. 32,9 millioner fra 2010. Kommunes høye lånegjeld er en trussel mot kommunes framtidige handlefrihet. En framtidig renteøkning vil gi langt mindre midler til kommunens ordinære drift. Store byggeprosjekter som oppvekstsenter og bygging av omsorgsboliger har pågått i 2011. Antall innbyggere øker fortsatt. Innbyggertallet er 901 pr. 1. januar 2012. Dette er en økning med 8 innbyggere i 2011. Antall fødsler var fortsatt på et relativt høyt nivå. Kommunes tiltak for å øke folketallet synes å ha en viss positiv effekt. Det totale sykefraværet for 2011 var 6,58 %. Dette er en markant nedgang fra 2010 da sykefraværet var 8,8 %. Målet om at det totale sykefraværet i kommunen skal være under 7 % er oppfylt med god margin. Det jobbes kontinuerlig med tiltak for reduksjon av sykefravær. Nesseby kommune kan forvente en strammere kommuneøkonomi framover. I praksis betyr dette fortsatt fokus på effektiv og rasjonell drift. Hvis nye større tiltak skal iverksettes må det forventes kutt på andre områder. I 2011 ble det gjennomført en betydelig omstillingsprosess hvor driftsnivået ble tatt kraftig ned og kommunale betalingssatser ble betydelig økt. Antall virksomheter ble besluttet redusert fra 10 til 6. Virksomhetene har jobbet godt for å bidra til at mål satt av kommunestyret nås. For nærmere detaljer vises til virksomhetenes beskrivelse av måloppnåelse. For ytterligere kommentarer til drift og investeringer vises det til respektive planområders egne avsnitt i årsmeldingen. Varangerbotn den 07.03.12 Stian Lindgård Rådmann Årsmelding Nesseby kommune 2011 Side 3av 34

Unjàrgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2011 2 Forklaringer, økonomiske oversikter og sammendrag Regnskapets oppbygning Investeringsregnskap (- budsjett) viser kommunens investeringer med finansiering, formidlingslån, og ekstraordinære transaksjoner mm. Driftsregnskap (- budsjett) Viser den ordinære drifta. Herunder intern- og ekstern tjenesteyting, skatter, rammetilskudd og betjening av gjeld. Balanseregnskap Viser kommunens eiendeler fordelt på omløpsmidler og anleggsmidler. Balanseregnskapet viser også hvordan eiendelene er finansiert; kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld og egenkapital. Regnskapsmessige begrep For øvrig er følgende regnskapsmessige begrep verdt å merke seg: Brutto driftsresultat er lik eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å betjene lånegjeld betale renter og avdrag og til netto driftsresultat. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å finansiere tiltak i investeringsregnskapet og til å avsette til senere år. Avsetning til fond Hvilke type fond det skal avsettes til avhenger av om det er avsetninger fra driftsregnskapet eller investeringsregnskapet, og om det er bundne (eksternt øremerkede) midler eller ikke. Fra driftsregnskapet kan det settes av til disposisjonsfond eller bundet driftsfond. Disposisjonsfond kan benyttes til drift og til investeringer. Midlene kan omdisponeres av kommunestyret. Midler satt av til bundne driftsfond, kan kun benyttes til formål som de er avsatt til. Fra investeringsregnskapet kan det settes av til ubundet kapitalfond eller bundne kapitalfond. Midler satt av til ubundne kapitalfond kan benyttes til et hvilket som helst investeringstiltak. Midlene kan omdisponeres til andre investeringstiltak av kommunestyret. Midler satt av til bundne kapitalfond, kan kun benyttes til gitte investeringstiltak. Fondene er en del av egenkapitalen. Regnskapsmessig mindreforbruk eller regnskapsmessig merforbruk er den del av netto driftsresultat som etter budsjetterte og pålagte avsetninger, bruk av avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet, fortsatt står ubenyttet eller u-inndekket. Populært kalt over- og underskudd. Arbeidskapital Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Det som er igjen av likvide midler når all kortsiktig gjeld er betalt. Arbeidskapitalen beskriver likviditeten på svært kort sikt. Endringer i arbeidskapitalen fremkommer som anskaffelse minus anvendelse av midler korrigert for endring i ubrukte lånemidler. Denne beregningen er en vesentlig kontroll av kommunenes regnskap og fremgår derfor av en egen note til regnskapet. Årsmelding Nesseby kommune 2011 Side 4av 34

Unjàrgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2011 2.1 Investeringsregnskapet Utgifter Regnskapet for 2011 viser at Nesseby kommune har brukt 39,5 mill til investeringstiltak mot budsjetterte 45,5 mill. Av dette er 33,7 mill. finansiert med lån, 3,9 mill er overført fra drift og 1,9 mill. er fra tidligere års avsetninger. Regnskapsmessig resultat er på kr 0,- Hovedoversikt investering 2011: Budsjett Regnskap Avvik Brutto invest utgift 45483 39513 5970 Utlån/kjøp av aksjer 2000 1810 190 Avdrag på lån 0 947-947 Avsetninger 714 520 194 Finansieringsbehov 48197 42790 5407 Bruk av lån -39350-35329 -4021 Salg av anleggsmidler -200-200 0 Tilskudd til invest -150 0-150 Mottatte avdrag utlån -2885-694 -2191 Sum ekststern finans -42585-36223 -6362 Overført fra drift -3228-3903 675 Bruk av avsetninger -2334-2664 330 Fiansiering -5562-6567 1005 Udekket 50 0 Momskompensasjon utgjør ca 7,3 mill, og finnes i investeringsregnskapet under art 429. Regnskapsmessig blir denne overført til drift, mens 40 % overføres til investering. Det vises for øvrig til oppsett over prosjektregnskap i årsregnskapet for 2011. 2.2 Driftsregnskapet Netto driftsresultat Måloppnåelse Årsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på 7,8 millioner. Kommunens budsjett for 2011 var meget stramt i likhet med tidligere år. Det var budsjettert med et netto driftsresultat på 5 027 920 i opprinnelig og 4 942 920 i revidert budsjett. Sum driftsinntekter utgjør kr 120 206 740. Det er avsatt vel 1,6 mill mer til fond enn det er brukt i 2011 i driftsregnskapet. Kr 3 926 920 ble overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2011. Kommunen har ikke regnskapsmessig merforbruk fra tidligere år som må dekkes inn. Regnskapsmessig resultatet viser et mindreforbruk på kr 3 650 som i stor grad skyldes momskompensasjon fra investering. Årsmelding Nesseby kommune 2011 Side 5av 34

Unjàrgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2011 Avvik på programområdene Følgende tabell viser avvikene på de forskjellige virksomhetene (tall i hele tusen. er mindreforbruk): Virks. Regnsk 11 Rev.bud 11 Avvik Virksomhet 20 1 754 1 326 428 Politiske organer 21 5 895 5 595 300 Rådmann og stab 22 2 717 2 681 36 Økonomitjenester 23 373 383-10 Revisjon, internt tilsyn 24 3 879 4 470-591 Kultur, Språk og service 26 4 404 4 347 57 Nesseby skole 27 5 339 5 001 338 Karlebotn skole 28 6 170 6 055 115 Barnehagen 30 1 277 1 147 130 Nav-Nesseby 31 6 714 7 513-799 Hjelpetjenester 33 16 766 18 226-1 460 Omsorgstjenester 34 2 163 2 317-154 Legetjenesten 36 856 858-2 Varanger samiske museum 38 8 399 6 028 2 371 Tekniske tjenester 40 363 2 576-2 213 Till.bev og lønnspott sum 67 069 68 523-1 454 Sum 90-63 419-68 523 Skatt, r.tilskudd og felles 3 650 Vesentlige avvik på de enkelte programområde vil bli redegjort for under de respektive programområder. 2.3 Balansen Omløpsmidler Mest likvide midler Kommunens betalingsmidler (kasse og bank), utgjorde ved årets slutt kr 49 338 620. Dette er en økning på kr 8 293 158 fra året før. Kortsiktige fordringer Kommunens kortsiktige fordring utgjorde ved utgangen av året kr 11 684 482 en nedgang på ca kr 1,5 mill. fra året før. Anleggsmidler Anleggsmidlene (utlån, aksjer, andeler, maskiner og utstyr samt faste eiendommer) utgjorde ved årets slutt kr 316 305 219. Av dette er kr 118 305 245 pensjonsmidler som skal gå til å dekke pensjonsforpliktelser i fremtiden. Kommunens investeringer er aktivert i sin helhet. Ordinær avskriving er foretatt for kommunens bokførte eiendeler ihht. gjeldende retningslinjer. Kortsiktig gjeld Kommunens kortsiktige gjeld ved årsskiftet utgjorde kr 16 129 361. Den er nærmest uforandret i forhold til fjoråret. Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld var på kr 250 371 449 pr. 31.12. Av dette er kr 128 965 737 pensjonsforpliktelser. Lånegjelden er ved utgangen av året er kr 121 405 712, en økning på kr 32 941 019 fra året før. Årsmelding Nesseby kommune 2011 Side 6av 34

Unjàrgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2011 Vurderinger Den langsiktige lånegjelden pr. 31.12. er bokført med 121 millioner kroner. 2/3 av lånegjelden har bundet rente. Dette er for å sikre forutsigbarhet med hensyn til kommunes drift. Til tross for gunstige låneopptak, vil kommunens høye lånegjeld være en trussel mot kommunens fremtidige handlefrihet. Kommunens bokførte egenkapital: Kommunens bokførte egenkapital fordeler seg på fire hovedgrupper i balansen, disse er: Fonds Regnskapsmessig mindreforbruk Endring i regnskapsprinsipp Kapitalkonto Fonds er i regnskapet for 2011 bokført med kr 27 531 516. Disposisjonsfond er redusert med kr 362 272, bundne driftsfond er redusert med kr 342 256, ubundne investeringsfond er uforandret mens bundne investeringsfond er redusert med kr 359 127. Regnskapsmessig mindreforbruk for 2011 er bokført med kr 3 650 259. Kapitalkontoen viser ved årets slutt en beholdning på kr 82 978 377. Samlet sett har kommunens egenkapital økt med kr 13 469 126 i 2011 til kr 113 458 471. 2.4 Likviditet Likviditet er evnen til å overholde sine betalingsforpliktelser; «nok penger til å betale regninger». Arbeidskapitalen sier noe om kommunens likviditet. Arbeidskapitalen er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Endringer i arbeidskapitalen Utviklingen av kommunens arbeidskapital de siste årene er vist i tabellen nedenfor. 2007 2008 2009 2010 2011 Arb.kapital 39 531 839 37 858 928 39 323 344 41 770 499 47 524 703 Likviditetsreserve 958 679 958 679 - - - Arb.kapital driftsdel 7 783 380 6 807 941 7 759 665 7 940 962 10 376 078 Vurderinger Arbeidskapitalen er økt med 5,7 millioner fra året før. Arbeidskapitalen viser at kommunens økonomiske situasjon har endret seg i positiv retning det siste året. Likevel er arbeidskapitalens driftsdel mer relevant for å si noe om kommunens likviditet. Den har ligget relativt stabil men gjør et hopp i positiv retning i 2011. Kommunens likviditet er svært god. Årsmelding Nesseby kommune 2011 Side 7av 34

Unjàrgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2011 2.5 Finansforvaltning Sammendrag låneportefølje Kommunens lån til investeringer. Lån til videre utlån holdt utenfor. Alle lånene er tatt opp i Kommunalbanken eller KLP Kommunekreditt. Henholdsvis 96 millioner kroner i KLP Kommunekreditt og 15,5 millioner kroner i Kommunalbanken. 66 % av lånene er har fast rente. Sammendrag låneportefølje Restgjeld Sammensetning (%) Snittkredittid (år) Snittrentebinding (år) Snittrente Fast rente 73 235 239 66 28,37 8,21 4,40 % Flytende rente 38 271 019 34 17,83 0,17 3,36 % - - - - - - TOTALT 111 506 258 100 24,66 5,45 4,04 % Fast rente Flytende rente Kommunens lån til videre utlån Kommunen låner penger fra husbanken som så lånes videre til huseiere, husbyggere eller huskjøpere gjennom blant annet ordningen med startlån. Vi har lånt 9,9 millioner kroner fra husbanken til videre utlån. Kommunens plassering av likvide midler Alle kommunens likvide midler er plassert i vår hovedbank. Unntaket er 147 tusen kroner som er plassert i statsobligasjonsfond. Årsmelding Nesseby kommune 2011 Side 8av 34

Unjàrgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2011 3 Økonomiske nøkkeltall og oversikter ANSVARSOMRÅDENES ANDEL AV NETTODRIFTSUTGIFTER Regnskapet for 2011 viser at samlet nettodriftsutgifter for ansvarsområdene utgjorde kr 67 069 tusen, og fordeler prosentvis slik sammenlignet med tidligere år. Virksomhet Pr 11 Pr 10 Pr 09 Pr 08 Pr 07 20 Politiske organer 2,62 % 2,05 % 2,30 % 2,10 % 2,00 % 21 Rådmann og stab og felle 8,79 % 7,70 % 9,10 % 8,00 % 9,80 % 22 Økonomitjenester 4,05 % 4,25 % 5,20 % 3,30 % 2,00 % 23 Revisjon og kontroll 0,56 % 0,55 % 0,50 % 0,70 % 0,50 % 24 Samfunnsutvikling 5,78 % 6,07 % 7,70 % 6,50 % 4,80 % 26 Nesseby skole 6,57 % 5,81 % 6,40 % 6,30 % 6,40 % 27 Karlebotn skole 7,96 % 9,51 % 10,50 % 10,80 % 11,10 % 28 Barnehagen 9,20 % 4,37 % 3,20 % 2,50 % 1,10 % 30 Nav-Nesseby 1,90 % 1,49 % 1,10 % 0,00 % 0,00 % 31 Hjelpetjenester 10,01 % 10,97 % 7,30 % 7,30 % 7,40 % 33 Omsorgstjenester 25,00 % 27,61 % 35,40 % 31,50 % 35,40 % 34 Legetjenesten 3,23 % 3,48 % 3,80 % 3,90 % 3,30 % 36 Varanger samiske museum 1,28 % 1,75 % 2,30 % 2,50 % 2,40 % 38 Tekniske tjenester 12,52 % 13,72 % 13,50 % 12,80 % 13,50 % 40 Till.bev og lønnspott 0,54 % 0,67 % 1,20 % 1,70 % 0,40 % Lånefinansierings dekningsgrad Viser hvor stor del av investeringene som er finansiert med bruk av lån. 2007 2008 2009 2010 2011 Prosentvis dekning med lån 45 % 34 % 81 % 73 % 83 % Bokført bruk av lånemidler 8 796 4 806 14 714 14 323 35 329 Sum finansierings behov 19 592 14 306 18 103 19 489 42 790 Kommentar: De senere år har lånedekningsgraden vært lav, noe som er positivt, men fra 2009 gjør den et hopp i feil retning. Ideelt sett bør ikke lånedekningsgraden være høyere enn 50 %. Lånegjeld per innbygger Viser hvor stor del av langsiktig lånegjeld er pr. innbygger: 2007 2008 2009 2010 2011 Lånegjeld 74 807 73 741 78 379 88 465 121 405 Innbyggertall 856 870 875 884 901 Lånegj. pr. innbygger 87 400 84 760 89 576 100 073 134 590 Kommentarer: Kommunenes langsiktige gjeld øker betydelig, og som tidligere nevnt kan den utgjøre en reell trussel mot kommunens handlefrihet. Årsmelding Nesseby kommune 2011 Side 9av 34

Unjàrgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2011 Brutto resultatgrad Viser hvor stor andel av driftsinntektene som er disponible til å dekke annet enn driftsutgifter, som feks. investeringer, renter og avdrag, avsetninger til fond. 2007 2008 2009 2010 2011 Brutto res.grad 3,80 % 4,70 % 0,00 % 0,00 % 3,00 % Brutto drifts-resultat (1000) -3 482-4 536-374 -134-4 258 Sum driftsinnt. eks renter(1000) -92 320-97 721-108 124-111 221-120 207 Kommentarer: Brutto driftsresultat har gått betydelig ned siden 2008 men for 2011 viser det igjen en klar oppgang. Brutto driftsresultat påvirkes av avskrivinger som går opp pga store investeringer. Skatte- og rammetilskuddsdekningsgrad Viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntekter, rammeoverføringer og andre inntekter. 2007 2008 2009 2010 2011 Andre inntekter 37 334 41 445 45 380 45 385 47 466 Skatteinntekter 12 438 11 400 13 837 14 999 14 273 Ramme tilskudd 42 548 44 876 48 907 50 837 58 468 Sum 92 320 97 721 108 124 111 221 120 207 Kommentar Skatteinntektene har en reell nedgang. Andre inntekter har en svak økning mens rammetilskuddet har en reell økning. Art Beskrivelse 2007 2008 2009 2010 2011 0 Lønn inkl. sosiale utgifter 56 172 60 934 63 886 70 186 71 983 1 V. og tj. som inng. i komm. tj.prod. 20 754 16 629 16 955 19 920 21 783 3 Tj. som erst. komm. tj.produksjon 5 713 6 259 5 326 6 614 6 862 4 Overføringer 8 372 10 534 14 212 6 756 7 269 590 Avskrivinger 6 775 6 998 7 556 8 166 8 305 Sum 97 786 101 354 107 935 111 642 116 202 Kommentarer Lønnsutgiftene er den største utgiften og utgjør i overkant av 61 % av kommunens samlede driftsutgifter. I 2010 var den på 63 % så andelen som går til lønn og lønnsrelaterte utgifter går altså ned. Årsmelding Nesseby kommune 2011 Side 10av 34

4 Kommunens målsettinger og måloppnåelse I økonomiplanen for 2011-2014 vedtok kommunestyret overordnet mål for planperioden. Disse målene er retningsgivende for driften i virksomhetene. Økonomiplanen forutsatte videre at virksomhetslederne skulle rapportere hva virksomhetene hadde bidratt med for å nå hovedmålene. 4.1 Overordnet mål innledende beskrivelse Nesseby kommune skal være en attraktiv kommune å etablere seg i og bo i. Vi ønsker å bli flere. Kommunen skal aktivt legge til rette for og stimulere til etablering av flere arbeidsplasser. Nesseby kommune som leverandør av viktige tjenester til befolkningen, skal levere tjenester som er tospråklige, holder forventet kvalitet og leveres med god serviceinnstilling. 4.2 Overordnet mål For å kunne nå det overordnede mål for Nesseby kommune, må virksomheter i kommunen rette sin drift på følgende overordnede mål l i kommende planperiode: Nesseby kommune skal ha positiv befolkningsutvikling. Nesseby kommune skal legge til rette for næringsutvikling. Nesseby kommune skal legge til rette for etablering av kvinnearbeidsplasser og gi ungdom tilbud om arbeid. Nesseby kommune skal være et trygt samfunn for barn å vokse opp i. Nesseby kommune har som mål å styrke samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet. Service i all kommunal tjenesteyting skal være prioritert en oppgave for alle som har sitt virke i Nesseby kommune. Nesseby kommune skal ha økonomisk handlefrihet. Våre tjenester til innbyggere skal leveres med tilstrekkelig innhold. Organisasjonen i Nesseby kommune skal bli skal bli i stand til å imøtekomme en hver utfordring som krever effektivisering og omstilling. Nesseby kommune skal være en aktiv pådriver for samarbeid over kommunegrensene. 4.3 Årsmelding fra de forskjellige virksomhetene 2011: Rådmannen/stab Kort beskrivelse av virksomheten Staben har en rekke ansvarsområder. Til forskjell fra mange av virksomhetene er mange av dem lite ensartet eller beslektet. Som eksempler kan vi nevne: boligveiledning og tiltak mer presist: startlån, etableringstilskudd og utbedringstilskudd, politisk sekretariat, arkiv, pedagogisk rådgivning og koordinering for skolene, barnehagen og rådmannen, herunder koordinering av tilsettinger i barnehage og skolene; lede styret for den kulturelle skolesekken i Nesseby og Tana. Vi driver personalrådgivning for å bistå ledere og virksomheter med å utvikle organisasjonen og medarbeiderne slik at virksomheten tar vare på medarbeidere, utvikler arbeidsmiljøet og på den måten bidrar til lavt sykefravær og måloppnåelse, ITplanlegging, -installasjon, og -drift, planarbeid innefor flere områder, prosjektarbeid, veiledning og oppfølging av virksomheter, bistå rådmann og politisk ledelse, koordinering av beredskap og koordinering av en rekke felles tjenester, herunder felles innkjøp og felles forsikringsordninger. Staben har ved utgangen av året 6,5 stillinger + prosjektstilling. Virksomhetsleder Konsulent/arkiv Konsulent/Møtesekretær rådgiver IT rådgiver. Pedagogisk rådgiver. Reidulf Olsen gikk av med pensjon høsten 2011. Hans rådgiverstilling er vakant. Berit Rannveig Nilsen har ivaretatt oppgavene som pedagogisk rådgiver. I tillegg har staben ansvar for en 50 % IT konsulent som vi dekker utgiftene for. Konsulenten er ansatt i Tana. Studiesenteret ledes av en prosjektleder i 50 % stilling.

Frikjøp av hovedtillitsvalgte og verneombud for Fagforbundet og Delta. utgjorde totalt 50 % stilling i 2010. Dekkes også av stabens budsjett. Brukerne av våre tjenester er innbyggerne og allmennheten generelt. I tillegg yter vi som stabsledd hjelp og støtte til den øvrige kommunale organisasjonen herunder også de politiske råd og utvalg. Staben står i tillegg for utsendelsen av politiske saker før behandling når sakskart er satt opp og sakene er ferdig saksbehandlet. Kostra Måloppnåelse i forhold til egne hovedmål Stabens oppgaver er svært forskjellige og mange av oppgavene vi jobber med er bistand til andres oppgaveutførelse. Det er derfor få av KOSTRA-funksjonene som er interessant å trekke frem for staben isolert sett. Staben har satt opp flere hovelmål og er innrettet i forhold til å yte bedre tjenester til stabens brukere. Inntrykket er at stabens stort sett leverer greie tjenester, men det er mulighet for forbedringer på enkelte områder. Staben har ansvar for en rekke sektorovergripende oppgaver og har hatt som mål å bedre tjenestene til våre brukere, bli bedre på informasjon- og servicesiden. Tilbakemeldinger tyder på at dette fortsatt er et område staben kan bli bedre på. Som er Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Staben har jobbet med de oppgavene man satte som mål. Noe forbedring kan spores i forhold til noen av målene, men har er det fortsatt stort forbedringspotensiale. En av de største oppgavene i 2011 har dreid seg om omstillingsprosessen, koordinering av bistand fra Ks og avklaring av fremtidige personalressurser. Prosessen gikk tålelig greit i løpet av 2011, selv om noe ble gjort med korte frister. Prosessen pågår fortsatt inn i 2012. Studiesenteret skulle vært evaluert 2011. Det ble ikke gjort da prosjektleder ble sykmeldt. Oppgaven blir gjort i løpet av 2012. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og prosjekter) Jo mer effektivt staben kan drifte jo bedre er det i forhold til kommunens overordnede mål. Staben er noe kjørt bemanningsmessig som går ut over tjenestetilbudet. De største utfordringene har vært å overholde de økonomiske rammene særlig på fellesområdet og på IT med stadig mer komplekse og sammensatte datasystemer. Dette vil også være en utfordring i fremtiden. Staben er en del av et IT-samarbeid og vil dels være prisgitt det, og dekke fellesutgifter i samarbeidet. Selv om en på den måten driver mer effektiv IT-drift vil IT også i fremtiden koste penger. Elektroniske systemer kommunen er avhengig av for å drifte effektivt innebærer utgifter og stadig større kostnader. Programvare må oppgraderes, lisenser må betales, it utstyr må skiftes ut med jevne mellomrom. Oppgaver kommunen ikke kan løse selv må en bruke kostbare konsulenter til å løse. I tillegg må IT rådgivere jevnlig oppdateres faglig slik at kommunen henger med i utviklingen. Det medfører økte utgifter. Situasjonen ble noe bedret da Staben fikk bevilget mer penger til IT i 2011. Det er positivt, men også fremover må en påregne store it kostnader dersom kommunen skal være i takt med utviklingen og med i IT-samarbeidet med Tana. I tilegg er det ikke bevilget penger til annet enn lønn vedrørende studiesenteret. Utgifter i forbindelse med dette må av den grunn tas av drift. Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Staben har hatt en jevn tjeneste produksjon i 2011. Hovedutfordringen er i staben er at den er sårbar i forhold til fravær og personell. Det er mange spesialiserte stillinger og andre i staben kan ikke uten videre overlappe ved fravær og permisjoner. Sammenlignet med nabokommunene har vi få ansatte til de ulike oppgavene. Sammenligning med Tana

Nesseby har en ressurs til personalarbeid, som deles med virksomhetslederoppgaver og andre oppgaver i staben. Nabokommunen Tana, har minst to personer som jobber med slike oppgaver. Staben har en ansatt til å ivareta det arkivfaglige. Tana har tre personer som jobber med slike oppgaver. Staben har en politisk sekretær. Tana har to som jobber heltid med slike oppgaver. Nesseby har en It rådgiver og en halv ressurs i samarbeid med Tana. Tana har ca 5 medarbeidere som jobber på IT avdelingen. Til tross for dette så klarer vi å levere tjenester med brukbar kvalitet. Likevel så ser jeg en stor oppside og at det er mye om kan bli bedre i Staben de kommende årene Nye tiltak/tilbud Staben har forsøkt å tilpasse tjenestetilbudet og spesialisere oppgavene i forhold til hvert ansvarsområde. På grunn av ressurssituasjonen er det vanskelig å påta seg mange nye oppgaver da tiden ikke strekker til. Det kan være hensiktsmessig å ta vekk noen oppgaver som i dag ligger i Stab. Behandling av lånesøknader (Husbank) er ikke en naturlig stabsoppgave, og jeg anbefaler at slike oppgaver ivaretas av noen med økonomisk/sosial kompetanse. Status på prosjekter (framdrift, økonomi og resultater) Sykefravær og HMS (sykefraværsprosent og status og avvik HMS) Ansettelser og oppsigelser Annet relevant Kommunen påbegynte et prosjekt med å bedre arkivsystemet og få orden på arkivet. Ny ephortebase ble iverksatt i 2011. Sykefraværet har vært stabilt i staben. Fikk en langtidssykmeldt høsten 2011 som gikk utover driften av studiesenteret. Bemanningen i staben har vært stabil. It rådgiver hadde permisjon i delr av 2009 og 10. Kom tilbake i ordinær jobb i kommunen høsten 2010. Staben hadde også vikar i forhold til stillingen som overordnet pedagogisk rådgiver i perioden kommunens rådgiver fungerte som rektor ved Karlebotn skole. Stillingen stod vakant de siste månedene av 2010. Staben har hatt lavt fravær men er sårbar dersom noen blir borte. Staben har ikke hatt mange til å steppe inn som vikarer ved sykefravær. Det har vært en utfordring. Økonomiavdelingen Kort beskrivelse av virksomheten Økonomiavdelingen leverer de fleste av sine tjenester til eller for kommunens egne virksomheter. Vi har følgende hovedarbeidsområder: Vi koordinerer og veileder i kommunens budsjett- og økonomiplanprosess, betaler lønn og regninger etter anvisning og fører regnskap for alle virksomheter i kommunen. Vi krever inn skatt og arbeidsgiveravgift for staten, fylket, kommunen og trygdevesenet og vi fører regnskap for midlene. Vi utfører kommunens finansforvaltning og likviditetsstyring. Vi koordinerer kommunens innkjøp når det er nødvendig. Etter en fantastisk innsats og stå-på-vilje fra virksomhetens ansatte var vi ved årsskiftet tilnærmet ajour med flere av de blant annet regnskapsutarbeidelsen. Nye svært kompetente medarbeidere har også bidratt vesentlig til at vi er langt mer ajour på noen områder enn vi har vært på flere år. Økonomisystemet vårt medfører fortsatt mye merarbeid på lønnsområdet og innen fakturabetaling. Vi har siden høsten manglet vår skatteoppkrever. Dette har til en viss grad påvirket tjenestenivået til arbeidsgivere og skatteytere. Kostra Måloppnåelse i Vi har 4,5 stillinger ved økonomikontoret. Hele vår virksomhet rapporteres under KOSTRA-funksjon 120 (administrasjon) Vårt hovedmål har vært å levere gode tjenester til innbyggerne og kommunens egen

forhold til egne hovedmål organisasjon. Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og investeringer) Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Vi har bidratt i kommunens økonomiske prosesser som forutsatt. Vi har store deler av året hatt samisktalende ansatte som kan betjene kommunes innbyggere. Vi yter god service til kommunes innbyggere og internt i kommune administrasjon ved å være imøtekommende og kunnskapsrike. Ved å levere beslutningsgrunnlag og økonomiske rapporter til politikerne sørger vi for at de får riktig beslutningsgrunnlag til økonomistyring og dermed kan opprettholde økonomisk handlefrihet for kommunen. Økonomiavdelingen har et merforbruk på 37 tusen. Dette kan i sin helhet tilskrives morarenter og merarbeid i forbindelse med nytt økonomisystem. I oktober 2009 bytte vi lønns- og økonomisystem til ERV fra EDB, senere EDB Ergogroup. Vi har i 2011 ennå slitt noe med ettervirkningene av det byttet. Avdelingen har hatt merarbeid knyttet til særlig lønnsdelen det nye systemet samt til fakturaflyt/remittering (elektronisk system som håndterer godkjenning og klargjøring av regninger og utbetalinger) der leverandøren fortsatt ikke har fått til en problemfri løsning mellom delsystemene. Vi har samtidig utsatt eller avvist å ta i bruk deler av det nye systemet der vi ikke ser at det gir fordeler for kommunen. Nye tiltak/tilbud Til tross for disse utfordringene har vi i løpet av 2011 fått redusert mye av etterslepet fra 2008, 2009 og 2010. Våre ansatte har gjort en formidabel innsats. 2011 er i stor grad brukt til konsolidering. Status på prosjekter (framdrift, økonomi og resultater) Sykefravær og HMS (sykefraværsprosent og status og avvik HMS) Ansettelser og oppsigelser Stort arbeidspress til tross har avdelingen hatt et veldig lavt sykefravær i 2011-1,57 %. Det er ikke gjennomført vernerunde. Vi har foretatt en tilsetning i en økonomi-stilling. Vedkommende tiltrådde fast fra 01.01.2012. Stillingen hadde da vært lyst ut flere ganger. Kommunens skatteoppkrever er valgt til ordfører og har fått permisjon i 4 år. Det er tilsatt vikar som tiltrer i april 2012. Annet relevant Samfunnsutvikling Kort beskrivelse av virksomheten Samfunnsutvikling: 2011 har vært et år preget av prosjektarbeid, bl.a. har vi jobbet mye med samarbeidsprosjekt med Inari kommune, som går på utvikling av reiseliv, og som ble avsluttet 1. juli. I tillegg har vi videreført samarbeidsprosjektet Destinasjon Varanger med Vadsø kommune. Disse to prosjektene genererte til sammen 2 arbeidsplasser til kommunen frem til 1. juli, og 1 etter det.

I tillegg har vi også jobbet en del med prosjektet Naturarven som verdiskaper. Dette er et samarbeid mellom Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord kommuner, i tillegg til at Vadsø videregående skole er med. Målet for dette samarbeidet er å utvikle infrastrukturen for reiseliv rundt vernede områder, slik at disse kan være med på å skape større sysselsetting. I tillegg til dette søkte- og fikk vi støtte til gjennomføring av Bolyst prosjektet Vuolgan Varjjagis Made in Varanger. Dette er et prosjekt som har 3 hovedfokus; - Profilering - Rekruttering - Nettverking Og retter seg spesielt mot lokal duoddje- og matprodusenter. Der er det ansatt egen prosjektleder, Sinikka Ruotsalainen, som har den kompetansen som er nødvendig for at prosjektet skal få det beste resultatet med det grunnlaget vi har å jobbe med. Vi har bidratt sterkt til at det er kommet flere nye fiskebåter til kommunen. Dette er gjort i samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Fiskemottaket på Kløvnes har hatt en positiv utvikling, ved at det er blitt landet større kvantum både fisk og krabbe enn tidligere år. Totalt inklusive fisk for tørking ble det landet omkring 650 tonn i 2011 Innenfor landbruksnæringen har vi hatt en positiv utvikling. Se for øvrig egen årsmelding fra landbrukskontoret. Vi har i 2011 også søkt om- og fått tilskudd til gjennomføring av dramaprosjekt gjennom kulturskolen. Dette prosjektet går ut på å utvikle lokalbaserte eventyr og sagn til en forestilling i 2012. Musikkbingen ble ferdigstilt i 2011, ved å bygge permanent trapp og innvendig tilrettelegging. I tillegg klarte vi å få med ett medlem til landsfinalen i UKM. Og ett av rockebandene fikk tildelt drømmestipendet i 2011. Vi var aktive samarbeidspartnere med Vuonnamarkanat, og Finnmarksløpet, hvor det i 2011 for første gang ble gjennomført en utekonsert i forbindelse med arrangementet. Dette ble gjort i samarbeid med Scene Finnmark. Kostra Måloppnåelse i forhold til egne hovedmål I 2011 har vi hatt en del forespørsler fra reindriftsutøvere om støtte til tiltak innenfor reindrifta. Noen av søknadene er støttet mens andre har fått avslag. Det er også kommet opp en problemstilling omkring støtte til gjennomføring av generasjonsskifte innenfor reindrifta, noe som bør diskuteres politisk slik at vi vet hvilken politikk vi skal rette oss etter her. Aktuelle kostratall for virksomheten med kommentarer Hvor er det avvik i forhold til sammenlignbare kommuner? Hvis det er satt egen mål for virksomheten, så si noe kort om hvilke mål og måloppnåelse Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Hvis det er satt statlige mål for virksomheten beskriv disse og vurder måloppnåelse Gi en oversikt over hvilke planer som spesifikt gjelder for virksomheten, og måloppnåelse i forhold til disse Gi en oversikt over politiske vedtak som spesifikt gjelder virksomheten, og en beskrivelse av status og virkning av vedtakene av vedtakene. Bidrag til oppnåelse

av kommunes overordnede mål Overordende mål i kommuneplanens samfunnsdel: Nesseby kommune skal ha positiv befolkningsutvikling Nesseby kommune skal legge til rette for næringsutvikling Nesseby kommune skal legge til rette for etablering av vinnearbeidsplasser, og gi ungdom tilbud om arbeid Nesseby kommune skal være et trygt samfunn for barn å vokse opp i Nesseby kommune har som mål å styrke samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet Service i all kommunal tjenesteyting skal være en prioritert oppgave for alle som har sitt virke i Nesseby kommune Nesseby kommune skal ha økonomisk handlefrihet Våre tjenester til innbyggere skal leveres med tilstrekkelig innhold Organisasjonen Nesseby kommune skal bli i stand til å imøtekomme en hoverutfordring som krever effektivisering og omstilling Nesseby kommune skal være en aktiv pådriver for samarbeid over kommunegrensene Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og investeringer) Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Forklaring på avvik på driftsbudsjettet. Kunne avvik vært unngått? Hva ville konsekvensene vært om hvis det ikke ble overforbruk? Det har ikke vært endringer i tjenesteproduksjonen i 2011, men på grunn av knappe budsjetter har det blitt kuttet sterkt ned på tjenestereiser, og vi har måttet takke nei til flere tilbud som hadde vært nyttig for Nesseby kommune at vi var med på. Hvilke utfordringer har virksomheten hatt i 2011? Vi har hatt utfordringer med bemanning på servicekontoret på grunn av kronisk syk medarbeider. Vi har hatt utfordringer med fritidsklubben på grunn av dårlig plass og uegnede lokaler i Karlebotn. Dette har medført at oppmøtet har vært forholdsvis dårlig. Nye tiltak/tilbud Er det innført nye tiltak eller tilbud i 2011? Nei. Status på prosjekter (framdrift, økonomi og resultater) Vi har igangsatt og gjennomført følgende prosjekter: Tiltak Status Strategisk næringsplan for Nesseby kommune Under utarbeidelse Destinasjon Varanger Er etablert Samarbeidet fortsetter Bolyst Er igangsatt og i oppstartsfasen Samarbeidsprosjekt med Inari (Interreg) Gjennomført Kløvnes havn Forprosjekt for tiltaket er gjennomf Det jobbes med fullfinansiering av og utbygging av kaia. Utvikling av Enarestien Gjennomført Sykefravær og HMS (sykefraværsprosent og status og avvik HMS) Hva var sykefraværsprosent i 2011? Hva er hovedårsakene (hvis høyt sykefravær) Hvilke tiltak er gjennomført for å redusere sykefraværet? Status HMS. Avvik? Er vernerunder gjennomført? Utfordringer mht. arbeidsmiljø? Vi har ikke mottatt oversikt over fraværet i 2011.

Ansettelser og oppsigelser Annet relevant Hvilke stillinger er det ansatt. Det er ansatt prosjektleder i Bolyst prosjektet. Hvilke stillinger er det sluttet ansatte i Samarbeidsprosjektet med Inari er avsluttet, og prosjektleder der er sluttet. Utfordringer mht. å rekruttere? Ingen spesielle utfordringer, men vi ser at det er vanskelig å rekruttere folk til stillinger med forholdsvis lav prosent. Nesseby skole Kort beskrivelse av virksomheten Ved overgangen fra Unjárgga skuvlla/ Nesseby skole til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter var det: 24 elever derav: - 9 elever med samisk 1.språk - 15 elever med norsk 1.språk. Unjárgga skuvla/ Nesseby skole har hatt gratis SFO tilbud til alle barn. Voksenopplæring har vært ved skolen, og høsten 2011 var det ingen elever som hadde voksenopplæring. Ansatte i skolen: 550 % lærerstilling 100 % annen kompetanse 50 % assistent Ansatte i SFO: 110 % stilling Informasjon til foreldrene er hovedsakelig gått via elevenes ukeplaner. Faste møter for ansatte hver: - Mandag morgenmøter kl.08.00 - Onsdag kl.13.30 15.30 Kostra Måloppnåelse i forhold til egne hovedmål Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Hvis det er satt egen mål for virksomheten, så si noe kort om hvilke mål og måloppnåelse Videreutviklet system for veiledning av elevene slik at tilpasset opplæring med individuelle planer. På elevenes planer er det satt opp mål for perioden. Målene vurderes sammen med elevene i veiledningssamtale. Opplæringsloven og samisk læreplan setter mål for undervisninga i de enkelte fag. Overordende mål i kommuneplanens samfunnsdel: Nesseby kommune skal ha positiv befolkningsutvikling Nesseby kommune skal legge til rette for næringsutvikling Nesseby kommune skal legge til rette for etablering av vinnearbeidsplasser, og gi ungdom tilbud om arbeid Nesseby kommune skal være et trygt samfunn for barn å vokse opp i Nesseby kommune har som mål å styrke samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet Service i all kommunal tjenesteyting skal være en prioritert oppgave for alle

som har sitt virke i Nesseby kommune Nesseby kommune skal ha økonomisk handlefrihet Våre tjenester til innbyggere skal leveres med tilstrekkelig innhold Organisasjonen Nesseby kommune skal bli i stand til å imøtekomme en hoverutfordring som krever effektivisering og omstilling Nesseby kommune skal være en aktiv pådriver for samarbeid over kommunegrensene Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og investeringer) Overskridelse på kr. 106 741. Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Nye tiltak/tilbud Status på prosjekter (framdrift, økonomi og resultater) Sykefravær og HMS (sykefraværsprosent og status og avvik HMS) PALS prosjektet er et 3-årig prosjekt, og virksomheten inne i det siste prosjektåret. Innenfor PALS har en jobbet mot en sammenslåing av 3 virksomheter til 1 virksomhet. Eget PALS team har ansvar for å drive prosjektet. Sykefraværsprosent i 2011 ved: Nesseby skole 5,27 % SFO 7,87 % Voksenopplæring 0,85 % Ansettelser og oppsigelser Annet relevant Stuorravuona skuvla/karlebotn skole Kort beskrivelse av virksomheten Ved overgangen frastuorravuona skuvlla/ Karlebotn skole til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter var det: 49 elever derav: 8 elever med samisk som 1. språk 39 elever med norsk 1.språk. Ansatte: 950 % lærerstilling, fordelt på 12 lærere 80 % assistentstilling, fordelt på 2 assistenter 100 % sekretær, sammen med Nesseby skole og barnehagen 60 % leder Det har vært små endringer i forhold til elevtall og ansatte. Hovedfokuset på skolen har vært forberedelser av flytting til oppvekstsenteret. I denne prosessen har arbeidet med Pals vært en viktig faktor. Faste møter for ansatte hver: - Tirsdag kl.08.00

- Tirsdag kl.13.30 15.30 Kostra Måloppnåelse i forhold til egne hovedmål Mål for Stuorravuona skuvlla/karlebotn skole: 1. Stuorravuona skuvlla/karlebotn skole skal jobbe for å bli en tospråklig skole. Dette arbeidet har foregått kontinuerlig. 2. Elevene skal oppleve mestring i sin skolehverdag. Alle elever skal ha arbeid tilpasset sitt nivå. Gjennom Pals arbeidets fokus på positiv atferdsendring opplever elever i større grad mestring. 3. Alle skal oppleve en positiv skolehverdag. Skolens Pals satsing er med på bidra til bedre måloppnåelse på dette området, i og med at arbeidet er mobbeforebyggende. Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Stuorravuona skuvlla/karlebotn skole deltar i Ny giv prosjektet, som er en statlig satsing. Dette går ut på å styrke 10.klasse elevers grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning for å være bedre rustet for videregående opplæring. 2 lærere ved skolen deltar i dette arbeidet. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Overordende mål i kommuneplanens samfunnsdel: Nesseby kommune skal være et trygt samfunn for barn å vokse opp i Stuorravuona skuvlla/karlebotn skole har rutiner for avdekking av mobbing. Det jobbes også med bevissthet rundt nettbruk/nettvett/digital mobbing. På ungdomstrinnet brukes opplegget Psykisk helse i skolen. Skolen har et velfungerende elevråd som bidrar på områder som gjelder elevenes psykososial skolehverdag. Nesseby kommune har som mål å styrke samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet Skolen har gitt samiskundervisning ut i fra de ressursene vi har disponert. Det har vært prioritert 1 ekstra undervisningstime(ut i fra fag og timefordelingsplanen) pr uke for elever på mellomtrinnet i samisk 2.språk. Nesseby kommune skal være en aktiv pådriver for samarbeid over kommunegrensene Vi samarbeider med Tana kommune om Kulturell skolesekk, noe som har fungert bra. Skolen benytter seg av mange tilbud fra Kulturell skolesekk. Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og investeringer) Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Nye tiltak/tilbud Overskridelse på kr 102 000. Hovedfokuset dette året har vært overgangen fra enheten Stuorravuona skuvlla/karlebotn til Unjárgga oahppogáldu/ Nesseby oppvekstsenter. Ordinær drift har gått som planlagt, slik at dette i mindre grad har vært merkbart for brukerne; elever og foreldre. Status på prosjekter (framdrift, økonomi og resultater) Skolen har samarbeid med Pechenga skole. Elever, foreldre og lærere fra Pechenga skole var på besøk i Karlebotn i høst. Det er tildelt kr. 100 000 fra Fylkesmannen i Finnmark til dette prosjektet. Skolen har søkt Sametinget om midler til prosjekt samisk årshjul. Dette fikk vi

avslag på. Sykefravær og HMS (sykefraværsprosent og status og avvik HMS) Ansettelser og oppsigelser PALS prosjektet er et 3-årig prosjekt, og virksomheten inne i det siste prosjektåret. Innenfor PALS har en jobbet mot en sammenslåing av 3 virksomheter til 1 virksomhet. Eget PALS team har ansvar for å drive prosjektet. Sykefravær 3,74 % 2 lærere har vært ansatt i vikariat i 2011. Annet relevant Unjárgga mánáidgárdi/nesseby barnehage Kort beskrivelse av virksomheten Barnehagen er et pedagogisk tilbud til barn mellom 0 6 år. Barnehagen skal i gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal bistå hjemmene i omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Vi er en samisk barnehage og har dermed samisk språk og kultur som et hovedsatsingsområde i driften. Barnehagen skal drives i tråd med Lov om barnehager, og forskriften Rammeplan for barnehagen gir føringer for barnehagens kvalitet og innhold. Antall barn Pr. 31.12.2011 var det 46 barn i barnehagen, noe som er en økning på 8 fra 31.12.2010. Personale Vi hadde pr. 31.12.2011 15 hele stillinger i barnehagen, inkludert språk medarbeider stillinger som er finansiert av Sametinget. Positive hendelser i barnehagen Barn på samiskspråklig avdeling har tatt i bruk samisk som lekespråk. Dette er resultat av PALS-prosjektet. Intern informasjon i virksomheten Vi har gode rutiner for intern informasjon gjennom daglige informasjonsmøter om morgenen, ukentlige avdelingsmøter, ped.ledermøter og månedlige personalmøter. Dette fungerer tilfredsstillende. Kostra Måloppnåelse i forhold til egne hovedmål Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, Kr. 187 000 i merforbruk. Dette skyldes ekstra personell i barnehagen pga spesielle forhold barnegruppa. Vi skal jobbe for å gi barna ressurser gjennom sosiale ferdigheter som gjør det mulig for dem å mestre ulike sosiale situasjoner i hverdagen. Barnehagen jobber forebyggende, og har fokus på sosial kompetanse. Som et ledd i PALS implementeringen følges programmet Steg for steg som er et pedagogisk opplegg med fokus på sosial ferdigheter anbefalt av Atferdssenteret som administrerer PALS. Regjeringens mål i barnehagepolitikken er full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris. I 2011 hadde kommunen full barnehagedekning, og gratis barnehage ut året 2011.

politiske vedtak e.l. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Som et ledd i tidlig innsats i forhold til forebygging av skolevansker, vil vi kommende år sats på matematikk i barnehagen. Det finnes mye matematikk i hverdagen. De ansatte må være bevisst på dette, og dermed kunne utnytte hverdagssituasjoner som oppstår. Undring og bevisst reflektering over matematiske begreper og fenomener sammen med barna er viktig for å utvikle forståelse. Dette må tilpasses barnas utviklingsnivå, noe som setter krav til kontinuerlig evaluering og drøfting. Positiv befolkningsutvikling: Tiltaket om gratis barnehage for alle kommunens innbyggere legger til rette for økt tilflytting og skal unngå fraflytting. Vi har hatt positiv befolkningsutvikling i kommunen under dette tiltaket. Samarbeid over kommunegrensene Barnehagen er med i styrernettverket sammen med barnehagene i Tana kommune. Barnehagen samarbeider også med barnehager i Tana og Utsjok i forhold til aktiviteter og opplevelser. Tilbud om arbeid til ungdom Barnehagen har også i 2011 tatt imot elever som har hatt behov for praksis i arbeidsuker. Det er gledelig at det er gutter som ønsker arbeidsuka gjennomført i barnehagen. Ungdommer har fått mulighet til å ha sommerjobb i barnehagen. Styrking av samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet Gjennom å være en samisk barnehage er samisk språk og kultur integrert i hverdagen. Vi har en ekstra samisk språkmedarbeider i 100 % stilling som jobber for å styrke barnas samiske språk. Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Sykefravær og HMS (sykefraværspros ent og status og avvik HMS) Utfordringer 2011 Vi har vanskeligheter med å få tak i vikarer. Spesielt vanskelig å få tak i samisk språklige vikarer. Sykefravær 10,82% Ansettelser og oppsigelser Hjelpetjenesten Kort beskrivelse av virksomheten I 2011 bestod hjelpetjenesten av flere fagområder disse var: Psykiatritjenesten Tiltak for rusmiddelmisbrukere PPT Barneverntjenesten. Bostøtte Transportkuponger for funksjonshemmede ( TT-kuponger) Salgs og skjenkebevilgninger Tiltak for fuksjonshemmede Miljøarbeidertjenesten Barnebolig Se vedlegg Stllingsplan for Hjelpetjenesten.

Positivt Hjelpetjenesten har fått middler og startet opp to prosjekter i 2011. Tidlig intervensjon på rusområdet og oppføging av brukere med dobbel diagnose. Vi startet et samarbeid med skole angående felles bruker. Noe som har medført at både oppvekstsenteret og Hjelpetjenesten kan gi et bedre og mer effektivt tilbud. Utfordringer Omorganiseringen og innsparingen har tatt mye fokus og tid. Endring i ledelse Sykefraværet i enkelte stillinger vanskelig å få besatt vikariater. Informasjon om vår virksomhet utad Vi har oppdatert informasjonen på hjemmesiden til kommunen. Intern informasjon i virksomheten Ukentlige kontormøter Fagmøter hver uke Fagmøter i turnus hver 3. uke Presonalmøte hver 6. uke Øvrige rutiner Kostra I løpet av arbeidet høsten 11 fikk vi lagt frem kostra tall som viste seg å være rapportert feil, som gav et skjevt bilde av tjenesten. Måloppnåelse i forhold til egne hovedmål Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Hovedmål: 1. levere tjenester med god kvalitet 2. positivt arbeidsmiljø 3. sikre helhetlig tjenester til mennesker med sammensatte vansker Måloppnåelse Virksomheten har utarbeidet kompetansehevingsplaner på enkelte tjenesteområder og tiltak er gjennomført. Vi arbeider gjennomgående med å ha høy faglighet i fokus og har innarbeidet struktur for å ivareta dette. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er etablert som fora for å sikre helhetlige tjenester til brukere med sammensatte bistandsbehov. Det gjenstår et utviklingsarbeid i forhold til arbeidet i koordinerende enhet. Statlige føringer: Krisesentertilbud: Kommunene fikk fra 01 01 10 en lovpålagt plikt til å sørge for et krisesentertilbud. 2010 var et overgangsår når det gjaldt finansiering av dette. For 2011 vedtok kommunestyret å gi et årlig tilskudd til Norasentret i Sør-Varanger. Dette senteret har vi for 2011 en formalisert samarbeidsavtale med. For en mer permanent løsning på dette lovkravet ligger det til kommunen nå å vurdere å gå inn som medeiere i Norasentret IKS. Vi har i 2011 deltatt på møter og i et samarbeid i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen. Planer for virksomheten: - Boligplan i barnebolig. Denne brukes som styrende i det daglige arbeid. - Plan for miljøarbeidertjenesten. Denne brukes som styrende i det daglige arbeid. Delvis måloppnåelse. - Samordnet forebyggende plan for barnevern, rus og psykiatri for 2007-2010. Skulle vært rullert i 2011.

Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Overordende mål i kommuneplanens samfunnsdel: Nesseby kommune skal være et trygt samfunn for barn å vokse opp i Hjelpetjenesten har fra fylkesmannen fått midler til et forebyggende prosjekt på rusområdet. Gjennom prosjektet vil vi sette fokus på tidlig intervensjon overfor barn og unge i kommunen. Dette ut fra kunnskapen om effekt av tidlig hjelp heller enn når vansker er etablert. På rusområdet vil dette kunne bidra til å redusere antall som utvikler rusproblemer og/eller omfanget av problemene. Dessuten er det kjent at tidlig hjelp rettet inn mot rusavhengighet også vil ha positiv betydning for både psykisk helse, sosial fungering og øvrig livssituasjon. Nesseby kommune har som mål å styrke samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet Hjelpetjenesten har i løpet av 2011 oppdatert skilting på norsk og samisk Nesseby kommune skal være en aktiv pådriver for samarbeid over kommunegrensene Vi har samarbeid i barnevernet innen veiledning og kompetanseheving med Kommunene i Øst Finnmark Vi har samarbeid med Vadsø i forhold til veiledning innenfor turnus og lov om tvang og makt. Noe samarbeid med Tana i forhold til psykiatri, rus og kriseteamsarbeid. Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og investeringer) Vi har hatt Nesseby kommune sine overordnede mål som utgangspunkt som utgangspunkt for utarbeidelse av videre planer. Ca. 500 000 i mindre forbruk. Forklaring på avvik på driftsbudsjettet. Ut fra endringer om samlet tilbud og kvalitetssikring av tall ble refusjonen større enn beregnet. Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Utfordringer har vært tilknyttet omorganiseringen i 2010.Det har vist seg at vi har for lite ressurser til miljøarbeidertjenesten. Vi har et fagprogram vi har store utfordringer med til å få til å fungere. noe som har ført til avvik i forhold til dokumentering og saksbehandling. Hjelpetjenesten er en bred virksomhet med mange ulike fagområder. Det er få ansatte, oftest en person som er spesialisert inn mot ett område, Dette gjelder PPT, barnevern, psykiatri med flere. Vi har erfart at tjenestene er såbare ved lengre sykemeldinger og annet fravær og eller ved perioder med økte arbeidsoppgaver. Barneboligen har måttet styrkes både i omfang og kvalitet som følge av krav i henhold til lov og forskrifter som følger av denne type tiltak.dette arbeidet startet i 2010 og pågår enda. Det har vært lagt ned et omfattende arbeid i forhold til å utarbeide planer og systemer som tilfredstiller gjeldende krav. Nye tiltak/tilbud Status på prosjekter (framdrift, økonomi og resultater) Prosjekt Tidlig intervensjon på rusområdet Inntil 3 år med oppstart ved ansatt prosjektleder i 100 % stilling fra 01.02.2011. Prosjektet er finansiert av midler fra Fylkesmannen etter søknad fra hjelpetjenesten. I forbindelse med prosjektet er det inngått samarbeid med KORUS-Nord for veiledning og det søkt og innvilget midler til bruk for kompetanseheving i kommunen knyttet opp mot prosjektet tidlig intervensjon. Framdrift er som forutsatt det første året. Det er søkt videre midler for 2012.