Formellinje. Nytt ark

1 Bli kjent med regnearket Et regnearkdokument er bygd opp som ei arbeidsbok med flere ark. Du gir arbeidsboka navn når du lagrer filen. Du kan legge til flere ark og du kan gi arkene navn som sier noe om hva som er på arket. Formellinje Båndet med flere faner og funksjonalitet tilpasset oppgaven du jobber med Hvilken celle som er aktiv Høyreklikk for å endre arkets navn Nytt ark Oppgave 1 Opprett et nytt regnearkdokument, ei arbeidsbok som heter Tallregning.xlsx. Det skal være 5 ark i arbeidsboka. Tre av arkene skal hete Multiplikasjon, Klær, og Epler. Plasser markøren i ruta i øverste venstre hjørne på arket som heter Multiplikasjon og skriv Multiplikasjon. Gjør tilsvarende på de tre andre arkene. Lagre dokumentet. Rader, kolonner, celler Radene i regnearket nummereres fortløpende nedover, kolonnene angis ved hjelp av bokstaver. Når vi skal angi en celle angis den med en bokstav og et tall, bokstaven først, eks B3. Skal vi referere til flere celler i samme kolonne oppgir vi øverste og nederste celle med kolon mellom, for eksempel B5:B10. Ligger cellene vi vil referere til i samme rad blir det for eksempel D3:H3. Og skal vi referere til et område som går over flere rader og kolonner begynner vi med cellen øverst i venstre hjørne og avslutter med cellen nederst til høyre, D5:H10. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 1

Organisering av regnearkmodellen Når vi jobber med regneark er det ofte lurt å ha to eller tre områder i regnearket: Et område med inn-data, de tallene vi skal bruke i beregninger Et område med mellomregninger, dette området er ikke alltid nødvendig Et område med svar Det er alltid lurt å ha med såpass mye forklarende tekst at vi forstår hva regnearkmodellen vi lager gjør og hvordan vi skal bruke den. Oppgave 2 Du skal lage et oppsett som skal brukes til å multiplisere to tall. Åpne dokumentet Tallregning.xlsx, og sørg for at arket som heter Multiplikasjon er aktivt. Skriv inn tekst og tall i cellene slik det er gjort i figuren: H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 2

Oppgave 3 Et regneark som kan brukes til å løse oppgave 2.47 side 110 i NUMMER 8 kan se slik ut: Oppgave 4 Du skal lage et oppsett som skal brukes til å beregne hva en kunde skal betale i en klesbutikk. Åpne dokumentet Tallregning.xls, og sørg for at arket som heter Klær er aktivt. Skriv inn tekst i cellene slik det er gjort i figuren: I dette regnearket er inndataområdet A4:C7, Mellomregninger er i D4:D7 og svaret i D9. Fargelegg disse områdene med hver sin bakgrunnsfarge. Lagre dokumentet. Du kan velge bakgrunnsfarge med dette verktøyet. Legg merke til at du får se verktøyforklaring når du holder musepekeren over verktøyet H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 3

2 Regning i regneark Vi skal bruke regnearket til regning og må skrive formler. En formel starter alltid med = I en formel finner vi sjelden tall, vi skriver i stedet en referanse til en celle hvor vi har plassert det tallet vi vil bruke i regnestykket. Hvis du endrer tallene du vil bruke i regnestykket, vil svaret automatisk bli oppdatert. Vi sier at regnearket er dynamisk. +, -, * og / er symbolene som brukes for addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Når vi skal skrive potenser bruker vi tegnet ^. Da skriver vi 5 2 slik: 5^2. Eksempel Oppgave 5 I kolonne B ser vi her formlene slik de er skrevet inn Sett inn formel i regnearket du laget for oppgave 2.47 side 110 i NUMMER 8. Hvor mye må Berit Betale hvis hun kjøper 1,2 kg epler? Hva må hun betale hvis eplene er på tilbud til 9,90 kr per kg? H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 4

Oppgave 6 Hvis du har laget dokumentet Tallregning.xlsx, åpne dette. Velg arket som heter Klær. Legg til formler som beregner samlet pris for hver varetype samt beløpet kunden skal betale. Hva blir sluttsummen hvis kunden kjøper 2 luer og 4 par votter? Hva blir sluttsummen hvis kunden ikke kjøper jakken? (Tips: sett antall lik 0) Tips: Når du skriver formler kan du enten skrive cellereferansen, f. eks B4, eller du kan klikke i den cellen du vil referere til. Oppgave 7 Løs oppgave 215, 218, 223 og 224 i NUMMER 8 ved hjelp av regneark. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 5

3 Vise formler og utskrift Vi skal se på noen ting vi må kunne når vi skal levere prøvebesvarelser som er laget i regneark. Vise formler Av og til ønsker vi å vise alle formlene i regnearket i stedet for verdiene. Du skifter fram og tilbake mellom formelvisning og visning av verdier ved å klikke på Vis formler på fanen Formler. Hurtigtast: ctrl+j Utskrift av regnearket Du kan skrive ut regnearket fra Excel. Første gang du velger Fil, Skriv ut vil Excel sette inn noen stiplete linjer som viser hva som blir skrevet ut på en side. Dersom regnearket vi har er lite går dette fint. Når regnearket er større er ofte ikke oppdelingen slik vi ønsker. Da har vi flere valgmuligheter. Utskrift fra Excel vil dele siden her H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 6

Kopiere skjermbildet eller deler av det Dette gjør vi enten med prt scr eller med utklippsverktøyet i Windows. Vi limer bildet inn i et tekstdokument og skriver ut når alt vi skal ha med er limt inn. Pass på å få med radnummer og kolonnenavn. Liggende papir En annen mulighet som kan være verd å prøve er å skrive ut på liggende papir, da får du plass til mer i bredden. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 7

Radnummer og kolonnenavn Vi bør ta med navn på rader og kolonner på alle sidene. Det gjør du slik: H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 8

Sideskiftvisning Ved å velge sideskiftvisning får vi se hvordan regnearket blir delt opp i sider på utskriften. Dersom det som foreslås deler opp løsningen på en uheldig måte kan du endre oppsettet ved å dra i de blå strekene som markerer sidene slik at det blir mindre av regnearket på hver side. Med litt erfaring klarer vi å plassere regnearkmodellene våre slik at sideinndelingen går greit. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 9

Vise og skrive ut formler Enten finner du valget for å vise formler på fanen Formler eller så bruker du hurtigtasten ctrl + j. Ved å gjenta slår du formelvisningen av. Det kan hende du må endre kolonnebredder for at hele formelen skal bli synlig. Dette er det viktig å passe på. Og så bruker du sideskiftvisning for at sidedelingen skal bli ryddig. Også her skal radnummer og kolonnenavn vises. Tekstboks som viser formlene Dersom regnearket inneholder få formler kan det være et alternativ å forklare hvilke formler du har brukt ved å skrive en forklarende tekst i en tekstboks i regnearket. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 10

4 Formatering av tall Formatering brukes for at tekst og tall skal presenteres på en ryddig og tydelig måte i regnearket. Tall kan vises på flere måter i regneark. Vi velger hvordan svaret skal presenteres ved å formatere cellen svaret er i. Desimaler Vi kan velge hvor mange desimaler tallet skal ha Pengebeløp Vi kan vise tallet som et pengebeløp. Dette formatet kalles Regnskap. Tall i samme kolonne vil komme pent under hverandre. Oppgave 8 Du har kanskje løst oppgave 2.47, 215, 218, 223, 224 i NUMMER 8 i regneark tidligere. Nå kan du formatere tallene i oppgavene slik at desimaltallene har to desimaler og pengebeløpene er formatert med regnskapsformat. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 11

5 Formatering av tekst Skriftstørrelse, tekstfarge, utheving, fonter, tekstplassering og å slå sammen celler er aktuelle formateringsvalg når vi skal legge inn overskrifter og forklarende tekst. Eksempel Bakgrunnsfarge og kantlinjer Bakgrunnsfarge og kantlinjer kan gjøre regnearket mer oversiktlig. Eksempel Ferdigdefinerte stiler Det fins en god del ferdigdefinerte stiler vi kan bruke til å formatere både tekst og tall. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 12

Klikk her og du får se enda flere Kopiere format Når du har formatert en celle kan du kopiere formatet til andre celler ved å bruke formatbørsten. Still markøren i den cellen som har det ønskede formatet. Klikk på formatbørsten. Merk deretter de cellene som skal ha dette formatet. Endre kolonnebredde, bryte tekst Når teksten eller tallet i en celle er for lang i forhold til kolonnebredden kan vi endre bredden på kolonnen ved å stille markæren på skillestreken mellom de to kolonnenavnene. Markøren endres til to loddrette strek og du kan dra til ønsket kolonnebredde. Om du ønsker at kolonnebredden skal tilpasse seg innholdet automatisk kan du dobbeltklikke på skillestreken mellom to kolonnenavn. Tekst som er for lang til å vises kan brytes ved hjelp av verktøyet Bryt tekst. Dersom tall blir for lange til å kunne vises i en kolonne markeres dette med ####. Da må en utvide kolonnebredden. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 13

Oppgave 9 Du har kanskje løst oppgave 2.47, 215, 218, 223, 224 i NUMMER 8 i regneark tidligere. Nå kan du formatere teksten i oppgavene slik at du synes de blir oversiktlige og pene. Oppgave 10 Dersom du har laget regnearket Tallregning.xlsx kan du nå formatere alle arkene slik at både tall og tekst ser oversiktlig og ryddig ut. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 14

6 Prosentregning Eksempel Billetten med hurtigbåt fra Lavik til Bergen koster 365 kr. Ved nyttår økes prisen med 4 %. Hva blir den nye billettprisen? Løsning: Oppgave 11 Lag regneark som du kan bruke til å løse oppgavene 2.64, 2.65, 2.66, 2.67, 230 og 231 i NUMMER 8. Oppgave 12 Å regne ut promille gjør vi på samme måten som når vi regner prosent, bare at da dividerer vi på 1000. Løs oppgave 2.78, 2.79, 2.80 i NUMMER 8 i regneark. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 15

7 Diagram, punktdiagram Det fins en mengde valgmuligheter, vi viser her bare et utvalg av de mulighetene vi har når det gjelder å utforme diagrammene. Lage punktdiagram Marker området som inneholder de tallene du vil illustrere med diagrammet. Det er som oftest overskrifter i første rad og forklaring til førsteaksen i første kolonne. Velg fanen Sett inn og velg deretter en diagramtype. Eskempel Legg merke til at det er to forskjellige dataserier som er illustrert i det diagrammet vi har vist i dette eksemplet, de er i G og H-kolonnen. F-kolonnen inneholder verdiene som skal stå på førsteaksen. Den første raden inneholder det som er navnet på de to dataseriene. Oppgave 13 Løs oppgave 2.91 i NUMMER 8. Lag også diagram som illustrerer problemstillingen i oppgave 2.92. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 16

8 Summere mange tall, funksjonen SUMMER() Regnearket inneholder en mengde innebygde funksjoner. Vi skal her se på en av de funksjonene vi oftest bruker. Funksjonen SUMMER() legger sammen tall i et område i regnearket. Legg merke til at du enten kan skrive inn cellereferanser til området de tallene du vil summere ligger i eller du kan bruke musepekeren og merke det. Oppgave 14 Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 15 Løs følgende oppgaver fra NUMMER 8 i regneark, bruk SUMMER-formelen: 2.33, 2.68, 2.92 og 215. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 17

9 Kopiere formler med relative celleadresser En av de store fordelene med regneark er at vi kan kopiere formler. Eksempel På Wikipedia kan du finne faktainformasjon om alle verdens land. Velg 5 land og noter areal og befolkning i disse landene. Regn ut hvor mange innbyggere det er per kvadratkilometer i landene. Skriv inn formelen for å dele folketall på areal i D2. La markøren stå i D2. Kopier denne formelen nedover ved å dra i den lille firkanten i nederste høyre hjørne i cella. Legg merke til at formelen i D3 blir =B3/C3 osv. Det er altså ikke eksakte adresser som blir kopiert, men cellenes plassering i forhold til den cellen formelen står i. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 18

Oppgave 16 I dette regnearket skriver du inn formelen i G5. Du kopierer denne formelen for resten av varene. Oppgave 17 Løs oppgave 2.33, 2.68 og 215 i NUMMER 8 ved hjelp av regneark. Bruk kopiering av formel. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 19

10 Gi celler navn Når vi har konstanter eller verdier som skal brukes i mange formler i regnearket kan det lønne seg å gi de cellene disse verdiene er plassert i navn. Eksempel Håndballaget skal delta i en turnering på Sunndalsøra og skal leie buss til reisen. Bussleien kommer på 4500 kr. Hvor mye blir det å betale på hver reisedeltaker hvis de er 10, 12, 15, 20, 25 eller 30 deltakere? Plasser markøren i cellen som skal navngis (B2 i eksemplet), velg fanen Formler og klikk på Definer navn. Fyll ut navnet i vinduet som dukker opp. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 20

Alternativt kan du høyreklikke i cellen du skal gi navn og velge Navngi område. Vi bruker cellenavnet i formlene vi bruker når vi regner ut prisen hver deltaker skal betale. Oppgave 18 Løs oppgave 2.67 i NUMMER 8 ved hjelp av regneark. Legg cellen prosentsatsen for takstøkingen ligger i kaller du endring. Bruk cellenavnet i formlene som regner ut de nye prisene. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 21

11 Kopiere formler med cellereferanse som ikke skal endres, absolutt referanse Eksempel Håndballaget skal delta i en turnering på Sunndalsøra og skal leie buss til reisen. Bussleien kommer på kr 4500. Hvor mye blir det å betale på hver reisedeltaker hvis de er 10, 12, 15, 20, 25 eller 30 deltakere? I dette eksemplet skal formelen i B5 kopieres, men vi ønsker hele tiden å dele verdien i B2 på en verdi fra kolonne A. Vi har to måter å uttrykke det på. Vi kan markere at adressen ikke skal endres ved å føye til $ foran både kolonnenavnet og radnummeret som vist under. Den andre muligheten er å gi den cellen som inneholder det faste tallet navn. Her har vi kalt den leiepris. Vi bruker så cellenavnet i formelen i B5. Denne formelen kopieres så nedover. Oppgave 19 Løs oppgave 2.67 i NUMMER 8. Kopier formelen som regner ut den nye prisen. Lag regnearket slik at brukeren kan endre prosentsatsene. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 22

12 Tallet Pi (Π) i regneark Innebygde funksjoner: PI() Regnearket har en egen funksjon som beregner π. Hvis du skal regne ut arealet og omkretsen av en sirkel kan du bruke funksjonen slik: Oppgave 20 Løs følgende oppgaver fra NUMMER 8 ved hjelp av regneark: 3.109, 3.116c, 359, 361, 358, 360 H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 23

13 Regneuttrykk i regneark Når vi skriver inn regneuttrykk i regnearket må vi huske følgende: Regnerekkefølgen følger vanlige regler Brøkstrek skrives som / Hvis en brøk har flere ledd i telleren må vi ha parentes rundt telleren Hvis en brøk har flere ledd i nevneren må vi ha parentes rundt nevneren. Eksempel Vi skal regne ut 4 5 + 10 2 Oppgave 21 Løs følgende oppgaver fra NUMMER 8 i regneark: 4.35, 4.36, 4.37, 4.38, 4.41. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 24

Repetisjon fra kapittel 2: Summere mange tall, funksjonen SUMMER() Regnearket inneholder en mengde innebygde funksjoner. Vi skal her se på en av de funksjonene vi oftest bruker. Funksjonen SUMMER() legger sammen tall i et område i regnearket. Legg merke til at du enten kan skrive inn cellereferanser til området de tallene du vil summere ligger i eller du kan bruke musepekeren og merke det. Oppgave 14 Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 22 Oppgave 5.3 og 5.4 i NUMMER 8. Skriv de observerte verdiene og frekvensene inn i regnearket. Bruk SUMMER-funksjonen til å addere frekvensene. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 25

Repetisjon fra kapittel 2: Gi celler navn Når vi har konstanter eller verdier som skal brukes i mange formler i regnearket kan det lønne seg å gi de cellene disse verdiene er plassert i navn. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 26

Eksempel Håndballaget skal delta i en turnering på Sunndalsøra og skal leie buss til reisen. Bussleien kommer på 4500 kr. Hvor mye blir det å betale på hver reisedeltaker hvis de er 10, 12, 15, 20, 25 eller 30 deltakere? Plasser markøren i cellen som skal navngis (B2 i eksemplet), velg fanen Formler og klikk på Definer navn. Fyll ut navnet i vinduet som dukker opp. Alternativt kan du høyreklikke i cellen du skal gi navn og velge Navngi område. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 27

Vi bruker cellenavnet i formlene vi bruker når vi regner ut prisen hver deltaker skal betale. Når vi skal finne relativ frekvens dividerer vi alltid på summen av frekvensene. Det kan derfor være smart å gi denne cellen navn, kall den gjerne TotaltAntall. Oppgave 23 Løs oppgave 5.6 i NUMMER 8 i regneark. Cellen som inneholder antall hunder som deltok på utstillingen gir du navnet TotaltAntall. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 28

Repetisjon fra kapittel 2: Kopiere formler med cellereferanse som ikke skal endres, absolutt referanse Eksempel Håndballaget skal delta i en turnering på Sunndalsøra og skal leie buss til reisen. Bussleien kommer på kr 4500. Hvor mye blir det å betale på hver reisedeltaker hvis de er 10, 12, 15, 20, 25 eller 30 deltakere? I dette eksemplet skal formelen i B5 kopieres, men vi ønsker hele tiden å dele verdien i B2 på en verdi fra kolonne A. Vi har to måter å uttrykke det på. Vi kan markere at adressen ikke skal endres ved å føye til $ foran både kolonnenavnet og radnummeret som vist under. Den andre muligheten er å gi den cellen som inneholder det faste tallet navn. Her har vi kalt den leiepris. Vi bruker så cellenavnet i formelen i B5. Denne formelen kopieres så nedover. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 29

Oppgave 24 Løs oppgave 5.6 i NUMMER 8 med regneark. Formelen som skal regne ut den relative frekvensen skriver du inn for den første hunden, og så kopierer du nedover. Oppgave 25 Løs oppgave 5.12, 5.13 og 524 i NUMMER 8 i regneark. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 30

14 Diagram, Søylediagram Vi skal se på hvordan vi setter inn diagram i regnearket. Det fins en mengde valgmuligheter, vi viser her bare et utvalg av de mulighetene vi har når det gjelder å utforme diagrammet. Lage diagram Marker området som inneholder de tallene du vil illustrere med diagrammet. Det er som oftest overskrifter i første rad og forklaring til førsteaksen i første kolonne. Velg fanen Sett inn og velg deretter en diagramtype. Søylediagram Vi skal framstille tallmaterialet som er skrevet inn i regneark i et søylediagram. Marker området som skal illustreres. Velg deretter Sett inn, Stolpe og velg den typen todimensjonale stolper som er illustrert under. Du kan tilpasse diagrammet ved å fjerne forklaringen av søylene da vi bare har en serie med data i dette diagrammet. Klikk i forklaringen slik at den er valgt og trykk på H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 31

"delete". Du kan dessuten endre overskriften ved å klikke i overskriftfeltet og skrive inn den teksten du ønsker som overskrift. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 32

Eksempel Hvis de observerte verdiene er tall (for eksempel skonummer) og ikke tekst (som innholdet i matpakken) vil Excel lage et diagram med to dataserier der observasjonsverdiene er den første dataserien. Vi ønsker at det som står i kolonnen lengst til venstre skal være tekst under søylene. Dette må vi rette opp. Start med å klikke i diagrammet slik at fanene med Diagramverktøy er aktive. 3 Dataserien Skonummer skal fjernes. Sørg for at den er merket og klikk på Fjern. 2 Klikk på Merk data. 1 Fanen Utforming skal være aktiv. 4 Klikk på Rediger for å kunne angi i hvilke celler teksten under søylene befinner seg. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 33

Marker nå det området der skonumrene står. Oppgave 26 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.15, 524 b H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 34

15 Sektordiagram Du kan endre diagramoppsettet ved å velge fanen Utforming. Klikk på pilen nederst i området Diagramoppsett og velg et oppsett du synes godt illustrerer det tallmaterialet du har. Velg et oppsett som har med overskrift og enten mengde eller prosent markert for hver sektor. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 35

Oppgave 27 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.23, 5.27, 5.29, 507, 516 b H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 36

16 Linjediagram Vi fjerner forklaringen, endrer litt på tittelen og setter på tekst på aksene. Vær oppmerksom på at tallene på 1. aksen blir oppfattet som tekst og blir avsatt med like store mellomrom selv om tiden mellom tidspunktene ikke er den samme. Hvis intervallet mellom tidspunktene ikke er det samme gir altså ikke diagrammet et riktig bilde av situasjonen. Da velger vi punktdiagram med linjer mellom punktene. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 37

Punktdiagram Dataserie Vannrette akseetikett Dataserie Legg merke til at det er to dataserier som er illustrert i dette diagrammet. I motsetning til i linjediagram blir her tallene i kolonne F avsatt som tall på 1. aksen, ikke som tekst. Det betyr at avstanden mellom dem tilsvarer tallenes verdi, den er ikke konstant som i et linjediagram. Eksempel 9 side 336 i NUMMER 8 viser et eksempel på dette. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 38

Vi vil ha overskrift og forklaring på begge aksene. Det ordner vi ved å velge et annet diagramoppsett: Når feltene er på plass kan du plassere markøren inni dem og endre teksten. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 39

Oppgave 28 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.17, 5.18, 5.30 a, 508 H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 40

17 Statistiske funksjoner, sentralmål Excel har innebygde funksjoner som beregner sentralmål. Vi skal her se på hvordan vi beregner tre sentralmål: Gjennomsnitt, median og typetall. GJENNOMSNITT() Legg merke til at du får forslag til hva som skal stå i parentesen bakom selve funksjonsnavnet. Her skal det være en liste med tall. Disse tallene har vi allerede skrevet inn i regnearket og vi merker området C3:C17 og trykker (Enter). Oppgave 29 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.32, 512, 513, 514 H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 41

Å finne gjennomsnitt når dataene er presentert i en frekvenstabell Hvis dataene er i en frekvenstabell kan du finne gjennomsnittet slik: Oppgave 30 Gjør følgende oppgaver fra NUMMER 8: 5.35, 5.59, 515d, 516d H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 42

MEDIAN() For å beregne medianen av tallene blir formelen =MEDIAN(C3:C17) Eksempel Se eksempel 17 side 355 i NUMMER 8. Oppgave 31 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.39 Typetall: MODUS() Funksjonen som finner typetallet heter MODUS. Formelen blir slik: =MODUS(C3:C17) Denne funksjonen vil bare finne ett typetall. Hvis datamaterialet har flere typetall vil den returnere det første. I de siste versjonene av Excel fins det er funksjon som kan finne flere typetall. Da heter den funksjonen som finner ett typetall MODUS.SNGL(). Den brukes på akkurat samme måten som MODUS(). Eksempel Se eksempel 17 side 355 i NUMMER 8. Oppgave 32 Oppgaver fra NUMMER 8: 517, 518, 519, 520 H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 43

18 Spredningsmål Vi skal se på ett spredningsmål, nemlig variasjonsbredden. MIN() og STØRSTE() Variasjonsbredden er avstanden mellom største og minste måling. Vi finner først største måling ved hjelp av formelen =STØRSTE(C3:C17). Deretter finner vi minste måling med formelen =MIN(C3:C17). Variasjonsbredden finner vi ved å lage en formel som regner ut differansen mellom største og minste måling. Oppgave 33 Oppgaver fra NUMMER 8: 5.49, 521, 522, 523, 527a H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 44

Sortere tabellen med data For lettere å kontrollere at median, typetall og variasjonsbredde stemmer kan du sortere tabellen med dataene. Merk tabellen med navn og høyder, ta med overskriftene. Velg deretter fanen Sett inn, og Tabell. I vinduet som dukker opp huker du av for Tabellen har overskrifter. Klikk OK. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 45

Klikk på den lille pilen til høyre for overskriften Høyde og velg Sorter fra minste til største. H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 46

19 Tilfeldige tall Funksjonen TILFELDIGMELLOM() Vi skal simulere 30 kast med terning, og lager følgende regneark: Vi bruker funksjonen TILFELDIGMELLOM(1;6) og kopierer denne formelen nedover i regnearket. Funksjonen returnerer hele tall, vi må oppgi minste og største tall som skal være med i utfallsrommet. Oppgave 34 Oppgave fra NUMMER 8: 535 H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 47