Hvordan bruke Marte Meo i hjemmetjenestene?

Like dokumenter
Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Marte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Personsentrert omsorg

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

MARTE MEO STUDIET. 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse på sykehjem Lillohjemmet. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Velkommen medarbeidere!

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter

og inspirasjon i Studenter som ressurs barnehagens faglige utvikling

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

Ernæringspraksis i fokus

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

Forståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon. Anne-Margrethe Støback - UiT. Kreativ omsorg.

Helhetlig personorientert pasientforløp

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Velkommen til. Veset bo- og behandlingssenter

Strategisk handlingsplan

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Tillitsmodellen Bydel Østensjø

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?

kjensgjerninger om tjenestene

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Velkommen til. Veset Omsorgsboliger

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

Aktivitetsvenn i Oppdal kommune. Demensforum 2017 Trondheim Jarbjørg Gunnes Sykepleier i Demensteam/Hjemmetjenesten

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?


Demens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune

H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E

Verdier og mål for Barnehage

Friskere liv med forebygging

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

HELSEFREMMENDE HJEMMEBESØK

ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder

Virksomhetsplan for Varden SFO

HANDLINGSPLAN MOBBING

Oppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

Alternative tittler: 1.Fremtidige løsninger knyttet til varslingssystemer i sykehjem 2. Varslingssystemer i sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Transkript:

Hvordan bruke Marte Meo i hjemmetjenestene? Lene Dieserud Ertner, Marte Meo-veileder 11.05.17 Kjennetegn ved hjemmetjenesten og utfordringer de har 1

De møter personer som ikke slipper dem inn Motsetter seg helsehjelp knyttet til ernæring, medisiner, dusj og personlig hygiene Sier at de har spist, skal ta medisiner senere, har dusjet Mens man vet at personen har gått ned i vekt finner tabletter liggende dagsenter melder om at personen ikke er stelt, ikke skifter tøy Arenaen for helsehjelpen er private hjem Hjelpers respekt for det private er stor Kan resultere i «uhensiktsmessig distanse» og at man ikke helt tør å «stå på» / «trå personen for nære» for å komme over dørstokken Vanskeligere å komme i posisjon til å hjelpe Trenger kunnskap og verktøy om personsentrerte måter å nærme seg brukeren på for å komme inn 2

Møter personer tidligere i demensforløpet Viktig at hjelperne forstår at det at personen takker nei til hjelp kanskje ikke er riktig Personen kan fortsatt ha svært mange ressurser og relativt intakt språkfunksjon Ikke nødvendigvis lett å ved første øyekast forstå at personen har en kognitiv svikt som påvirker evnen til å fungere godt i eget hjem Dermed er kanskje terskelen høyere for å skulle oppdage og tørre å tro at personen trenger funksjonsstøttende kommunikasjon at personen faktisk har behov for å bli møtt på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte vite hva som skjer og skal skje, trinn for trinn støtte til start og avslutning av en handling anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp støtte til å tåle ubehag Hvordan for eksempel være en leder uten å bli for dominerende eller ikke personsentrert? Den praktiske arbeidshverdagen til ansatte Arbeidslister med utgangspunkt i vedtak Vedtak er ofte oppgaveorientert formulert man trenger kunnskap om HVORDAN løse oppdraget på Trenger et verktøy som kan kartlegge hvordan/måten å gjøre det på Trenger et verktøy som effektivt kan formidle personsentrert fremgangsmåte til mange ulike hjelpere Personalet går for det meste alene ute hos bruker Ikke lett å lære av det andre lykkes med når du ikke har sett kollegaen i arbeidssituasjonen 3

Tjenestens utforming Slik det har vært har det også vært utfordringer knyttet til organisering Mange hjelpere lite kontinuitet (enda vanskeligere å bli kjent og skape relasjon) Besøk hos personen blir nedprioritert fordi man ikke får utført vedtak Over tid kan det utløse alvorlige hendelser Rask sykehjemsinnleggelse Utslitte pårørende I noen tjenester kan det hope seg opp avviksmeldinger Hva slags hjelp kan vi gi da? Arbeidslag demens I Oslo skal nå alle bydeler (15) innføre arbeidslag demens eller lignende- tillitsmodell To bydeler har prøvd ut «arbeidslag demens» med veldig godt resultat Tillitsmodellen synliggjør enda mer om man lykkes eller ikke mer transparent Tiden man bruker hos brukerne er økt (sann tid) Kommer tettere på, tillit avdekker andre behov Ansatte mestrer mer Mer fornøyde brukere og pårørende Færre innleggelser på sykehus Senere innleggelse på sykehjem Mer personsentrert fokus Særlig gode resultater i møte med de som motsetter seg helsehjelp nå løser man disse situasjonene! Kompetanse oppleves som avgjørende for å få dette til Har satset på systematisk og massiv kompetanseheving 4

Eks: En bydel med arbeidslag demens Systematisk bygget opp kompetanse - Merker at de er svært kompetente Veiledning har vært viktig som del av basis- og fordypningskompetansen de har fått Selv om organisering i arbeidslag demens gir færre hjelpere og økt kontinuitet, vil behovet for å operasjonalisere personsentrert tilnærming øke Face to face veiledning med Marte Meo er en mulighet! Forferdelig viktig at denne formen for organisering lykkes for å få på plass bedre rammebetingelser for møtet med den enkelte brukeren og hans/hennes hjelper Marte Meo brukermedvirkning i praksis For å sikre personsentrert omsorg må man Hva er viktig for deg? Oppdage personen og ta hans/hennes perspektiv og ikke bare lese og gjøre oppgaven i vedtaket Klare å formidle til kollegaer måten å nå inn til personen på (også det non-verbale) Marte Meo et unikt som pedagogisk virkemiddel for å komme bort fra avviksmeldinger og til gjennombrudd! 5

Og så Marte Meo veiledning Praktisk gjennomføring En Marte Meo-prosess er ofte både en oppdagelsesreise og et detektivoppdrag! Gå fra handlingsmodus til det å dvele ved, bli oppmerksom på personen, bruke alle sanser! 6

Livshistorien og personlige vaner Unik mulighet til å kartlegge gjennom observasjon for man ferdes jo i personens eget hjem! Hvilket menneske bor her? Hvilket liv har personen levd? Hvordan lever personen nå livet sitt der hjemme? Hvordan bruker personen rommene? Hvor spiser hun frokosten? Hva er hans/hennes personlige vaner, ritualer og rutiner? Forhold til mat og måltider, identitet og selvbilde Nei, jeg vil ikke bli for tykk. Jeg tar bare litt smårask jeg. I et fullt utstyrt hjem med bare personlige eiendeler hvilke betyr noe, og betyr mest? Hva kan vi benytte oss av for å skape kontakt og samhandling? Film - intervju 7

Kontaktetablering For å sikre tilgjengelighet for kontakt Vennlig stemme Bruke personens navn Småprat Smilende ansikt Positivt kroppsspråk Øyenhøyde og øyenkontakt Fysisk nærhet og berøring Tilpasset tempo Viktig å ikke oppleves som «en fremmed/ uvedkommende» som står utenfor døra! Observasjoner på vei TIL hjemmet Hvor ringer du på? Og antall repetisjoner Hvor skal du stå? Hvilke ritualer har personen på opplåsing/låsing? Eller skal du låse deg inn og gå inn? Hvordan presenterer man seg selv? Tar man av seg yttertøyet? Skape kontakt og etablere tillit for å få innpass Aller første tiltak: «A spoon of love» - Maria Aarts 8

Positiv og tydelig ledelse Den hårfine balansen mellom å lede og det å overkjøre den andre (initiativ) Utfordre og utvikle hjelpers mot til å våge å lede og tro at det å lede er det beste for personen Støtte veilanden til å stå i eget følelsesmessig ubehag Ved å veilede til måter å lede på og øve på det oppdager veilanden at personen faktisk trenger det! Jo da -kam an Alf nå blir det barbering! Nå skal du hoppe i dusjen! Nå skal jeg stelle såret ditt. Fint om du setter deg der! Nå setter du på kaffen og jeg smører maten. Verbalt: + Non-verbalt med gester Spis brødskiven mens du titter du?! Det er så koselig å komme til deg og se på bilder! Lede trinn for trinn = Å ha sin «personlige GPS» ALLE må følge samme GPS 9

Parere initiativ Personens oppmerksomhet og initiativ følges og blir satt ord på Personer som ikke er kommet like langt i sykdomsforløpet har kanskje enda ikke like vanskelig tolkbare signaler Noen brukere tar ganske mange initiativ! Enkelte har et stort behov for sosial kontakt og en strøm av initiativ kan utløses når hjelper først kommer Men personens behov for å bli sett, hørt og bekreftet på initiativene er jo avgjørende! Og så var det klesvasken da Her er vottene dine som du glemte sist gang! Tykke menn er gode elskere, er det sånn? Nei, har du hørt? Makan, hva unge jenter sier? NB! Mange gjøremål på arbeidslisten kan være en trussel mot hjelpers empati og tanker om hva man «strengt tatt kan bruke tid på» sammen med personen når det ikke er vedtak på det Forlate personen på en god måte Du vil vel ha kaffe? Hvordan gjøre det når man endelig har etablert tillit og en trygg relasjon? Viktig for at personen skal kunne bo godt og trygt hjemme. Følge personens initiativ Lede Trinnvis ledelse Hjelp til å gjenoppta handlingsforløpet Jeg skal jo videre vet du, men DU -du må få deg en god kopp kaffe vet du! Nå må du følge meg til døra og låse etter meg. Det er så fint det teppet her, det du kjøpte i Paris... Tusen takk for nå, og så må du nyte kaffen! Også vurdere: Flere dager/uke med dagaktivitetstilbud for mer sosialt samvær? Aktivitetsvenn hjem? GPS for å opprettholde trygg ferdsel i nærmiljøet? Medspising? 10

Forlate personen på en god måte Gi maks i relasjon under besøket - og etterlate et minst mulig tomrom. «Forlenge relasjonen» utover besøket Her sitter man og venter på besøk, og når de endelig er kommet, så skal de gå igjen Dere burde jo komme flere ganger om dagen dere. blir jo stelt med og ikke noe er bedre enn det. Bildene av barnebarna Da slår jeg på TV en igjen jeg. Også vurdere: Flere dager/uke med dagaktivitetstilbud for mer sosialt samvær? Aktivitetsvenn hjem? Utvikle relasjon til pårørende, komme i posisjon med kunnskap om demens? Få til mer, og hyggelig besøk? Medspising? (Savner kona - og en sosial spisesituasjon hjemme?) Praktisk gjennomføring (1) Logistikk og kritiske punkter for en smidig prosess Rekruttering og oppfølging av veiland Lobbying/motivasjon til å delta Ufarliggjøre situasjonen. Vant til å jobbe alene - ikke bli «observert». Er ofte veldig autonome/ jobber selvstendig, litt uvant å få en så tett innpå Hvordan støtte den som faktisk har fått det til dersom mange ikke har lykkes Trekke deg når som helst Relasjonsskapende tiltak mellom veileder og veiland Støtte til å stå i det (fulgte opp på sms/telefonisk mellom veiledningene, samme dag forut for filming) Planlegging Arbeidslister må ta høyde for tid til filming og veiledning må ha slakk Koordinering: hvem, hva, hvor, når 11

Praktisk gjennomføring (2) Logistikk og kritiske punkter for en smidig prosess Filming Må ofte delta i hele besøket selv om aktuell utfordring som har utløst veiledning bare er en del av besøket Gjennomføring av prosesser Enkeltprosesser Evt. dobbelt oppdrag (som ifm et prosjekt med flere parallelle prosesser): Film 1 -> Film 2 -> Analyse Film 2 - > Veiledning Film 2 > Analyse Film 1 - > Veiledning Film 1 Fellesveiledning Tidspunkt: Kl. 14.00-15.00 for at flest mulig skal kunne delta Deltakere: Leder, prosjektleder, fagansvarlig/demenskoordinator, veiland, personale Lokalt ernæringsprosjekt, bydel Sagene «Matglede og selvstendighet»: Prosjektleder og noen deltakere og veilander Kartlegging av MNA Livshistorie 3 av 10 brukere fikk også kartlegging ved Marte Meo. 12

Tilbakemeldinger fra prosjektgruppen Tre prosesser og tre veilander i løpet av prosjektet Hva har vært det mest nyttige med Marte Meo? Å se hva som fungerer hos hver enkelt bruker Ingen (personer) er like NB! vedtakene kan være like, men hvordan vi løser oppdraget må individualiseres! Mart Meo-veileder bidrar til å utforme tiltaksbeskrivelsen Hvordan kommer Marte Meo brukerne til gode? Enklere å kartlegge Blir bedre kjent med brukeren Lettere for andre å lære Tilbakemeldinger fra prosjektgruppen Tre prosesser og tre veilander i løpet av prosjektet Hva uttrykker hjelperne, personalet, og lederne? Ser at det fungerer! Ønsker å søke midler (leder) Hva tror du man har fått hjelp til ved å bruke Marte Meo som man ellers ikke ville fått kartlagt/funnet ut av? Å se det som fungerer Andre innspill Blir spurt om råd/hjelp av kollegaer Moro å lære og være «opptatt» av en ting, spennende Tenker seg mer om Ønsker mer enn en fellesveiledning for å inkludere flest mulig i læringsprosessen 13

Ressurser Før: Kommer ikke over dørstokken Ubrukt vedtakstid? Nå: Åpner døra og ønsker hjelper velkommen inn! Vedtakstiden går opp, men vi får gitt hjelp! Flere etter hvert mange, og så alle - får gitt hjelp Ved å lære kontaktetablering kommer man tross alt også raskt til handling (oppgaven/vedtaket) Tilbyr tjenester, men personen takker nei Personen blir møtt og vi løser oppdraget Marte Meo en investering med svært positiv avkastning! Å nå ut og inn til hjemmetjenestene Øke kjennskap til og bygge kunnskap om metoden Hos ansatte i hjemmetjenesten Basisopplæring på fagseminar i Demensomsorgens ABC Fordypningskurs i demens - forebygge bruk av tvang Enkeltstående undervisnings- og/eller veiledningsoppdrag ute i bydel Presentasjon av veiledningsoppdrag på erfaringskonferanser (Løft for bedre ernæring) + Blant demenskoordinatorer/-team og kvalitet- og fagansvarlige Orientering og påminnelser i bydelsoverliggende nettverk Utdanne flere egne veiledere ute i tjenestene 14

15