Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i:

O Yu. \k'.u '/ \g,3/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i: Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma f; «MOTTAKERNAVN» Vår dato: Vår ref.: «POSTNR» «POSTSTED» Deres dato: Deres ref; ` «REFDATO» «REF» Klage over slag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og forbudet mot tiltak i 100- metersbeltet for oppføring flytebrygge på eiendommen 242/25 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes Sammendrag Innherred samkommune slo søknad om oppføring landgang og flytebrygge på eiendommen 242/25 i Åsenfjorden i Levanger kommune. Det var søkt om dispensasjon fra LNFR-formålet i kommuneplanen og fra det generelle forbudet mot tiltak i 100- metersbeltet langs sjø. Vedtaket ble påklaget tiltaksher. Fylkesmannen har kommet til at vilkårene for dispensasjon etter pbl. 19-2 ikke er oppfylt og at det derfor var riktig kommunen å slå dispensasjonssøknaden. s vedtak stadfestes og klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen viser til Innherred samkommunes oversendelse hit 2. juni 2017 hvor den ovennevnte klagesaken ble oversendt for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som Klageinstans følger plan- og bygningsloven (pbl.) 1-9 femte Iedd og delegering fra overordnet departement. Sakens bakgrunn Tiltaksher Frode Aunaas søkte den 4. juni 2014 om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen for å oppføre landgang og flytebrygge på eiendommen, gnr. 242 bnr. 25. Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at området er lite tilgjengelig fra sjøsiden, og at nåværende anlegg er tungvint og usikkert for små barn og eldre personer. Saken ble sendt på høring den 22. juni 2014. Fylkesmannen ved Miljøverndelingen har, på bakgrunn at tiltaket vil føre til ytterligere nedbygging og privatisering strandsona i et område med stort press, frarådet at det gis dispensasjon til tiltaket. Innherred samkommune slo søknaden i vedtak 10. oktober 2016, sak 818/16. begrunnet slaget med at inngrepet er et ganske betydelig inngrep i strandsonen og at en eventuell dispensasjon vil kunne ha stor smitteeffekt med tanke på at området har mange fritidseiendommer som ligger så nært sjøen. viser til at de ikke ønsker mange lignende søknader. viser også til at Miljøverndelingen har frarådet at dispensasjon gis og at de ønsker at utbygging flytebrygger skjer gjennom reguleringsplaner og ikke ved dispensasjon. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien 38 74168000 Lise Lyngsaunet Værdal 7734 Steinkjer Orgnr.: 74 16 83 03 fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt 974 772 108 fmntlsk@fylkesmannen.no

i Side 2 5 har også vurdert fordelene og ulempene ved tiltaket og viser til at en utbygging vil føre til privatisering strandsonen og at en dispensasjon kan medføre at det vil bli vanskelig å si nei i lignende saker. Til slutt viser kommunen til at Åsenfjord er et pressområde med tanke på bygging i strandsonen og at «fordelene» ikke er «klart større enn u/empene», samt at hensynene bak LNF-formålet i kommuneplanen og hensynet bak pbl. 1-8 blir «vesentlig ti/sidesatt» som følge denne dispensasjonen. s vedtak om slag ble påklaget den 2. november 2015. Tiltaksher anfører at slaget er gitt på feil grunnlag. De vises til at det allerede er godkjent en brygge som ligger plassert nede ved sjøen med tilkomst til sjøen ved en bratt stige. Søknaden gjelder kun en leder/landgang ned til en flytebrygge. Tiltaksher viser til at en flytebrygge ikke privatiserer strandsonen ytterligere, men heller gir allmennheten bedre tilgang til sjøen. Videre opplyses det at ferdsel og friluftsaktiviteter området. Tiltaksher viser for allmennheten også til at de har behov ikke er mulig hensyn til terrenget for å frakte bensin ned til båtene i og at dagens situasjon er farlig både for folk og med hensyn til miljøet. Tiltaksher viser også til at en flytebrygge vil gi et ryddigere inntrykk på sjøen utenfor deres eiendom og gir en tryggere ferdsel for allmennheten. Med hensyn til personlige forhold, viser tiltaksher til at en landgang og flytebrygge er nødvendig for at alle i deres familie kan delta på aktiviteter på sjøen. behandlet klagen den 2. juni 2017 og fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge. kunne ikke se at det var gjort saksbehandlingsfeil eller at det var framkommet nye opplysninger i klagen som tilsa at kommunens vedtak skulle endres eller oppheves. Saken ble den 2. juni 2017 oversendt til Fylkesmannen for endelig gjørelse. Fylkesmannen Fylkesmannens bemerker myndighet bestemmelsens omstendigheter. andre ledd kan vi prøve alle sider saken, herunder ta hensyn til nye Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet Fylkesmannen rette som klageinstans myndighet, prøve førsteinstansens og om fremgår det har skjønnsutøvelse, blitt forvaltningsloven til på lovlig måte. 34. I tillegg Etter kan om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. l dette ligger prøving om vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk, det vil si om vedtaket er motivert utenforliggende eller usaklige hensyn, om gjørelsen bører preg vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. Den ovennevnte bestemmelsen, organ som er klageinstans selvstyret ved prøving jf. 34 andre for kommunale ledd siste pkt. fastsetter samtidig at statlige vedtak, skal vektlegge hensynet til det kommunale det frie skjønnet. Vilkår for klage Klagen er framsatt innenfor klagefristen noen som er å anse som «part (...) isaken», forvaltningsloven 28 første ledd, jf. forvaltningsloven 28, 29 og 30. Vilkårene for å behandle klagen er dermed oppfylt, jf. forvaltningsloven Planstatus Gjeldende kommune, plan for den aktuelle eiendommen er kommuneplanens vedtatt i kommunestyret den 13. april 2011, sak 18/11. Den omsøkte eiendommen er i den aktuelle friluftsformål, samt reindrift (LNFR-formål), 34 første ledd. arealdel planen satt til landbruks-, jf. for Levanger natur- og med åpning for spredt framtidig boligbebyggelse.

0': Side 3 5 Det rettslige utgangspunktet i et slikt formålsområde er at det er forbudt å oppføre ikke har tilknytning til stedbunden næring, eller tiltak som ikke er innenfor planens tiltak som rammer for spredt boligbebyggelse. Det er klart at oppføring og at tiltaket er betinget flytebrygge og landgang ikke er i samsvar dispensasjon etter pbl. 19-2. B i 100- metersbeltet e- o deleforbudet med slikt arealformål Det omsøkte tiltaket ligger nærmere sjøen enn 100 meter. Oppføring landgang og flytebrygge er således også betinget dispensasjon fra det generelle deleforbudeti 100-metersbeltet, jf. pbl. 1-8 andre ledd. Dis ensasonsvurderin Dispensasjonsbestemmelsen i pbl. 19-2 andre ledd inneholder være oppfylt dersom det skal kunne gis dispensasjon. bygge- og to vilkår som begge må Dispensasjon kan ifølge pbl. 19-2 andre Iedd ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i Iovens formålsbestemmelse, blir «vesentlig tilsidesatt>>. Videre må «fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Det må i hvert tilfelle foretas en konkret og individuell vurdering om vilkårene for å kunne gi dispensasjon er oppfylt. Det må foreligge en klar overvekt hensyn som taler for dispensasjon. Når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon, jf. Ot.prp.nr.32 (2007-2008), s 242 flg. De ulike arealplanene kommunens er blitt til gjennom en omfattende høyeste organ, kommunestyret. beslutningsprosess, Planene omhandler og er vedtatt konkrete forhold, og i forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 242,framheves det at det ikke skal være en kurant sak å frike gjeldende plan. må ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergrer planene som informasjonsbeslutningsgrunnlag. Det er viktig at betydelige endringer i det som er fastsatt i planen, behandles etter reglene for kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. dette er hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen. Bakgrunnen og for Som det framgår ovenfor må Fylkesmannen i denne saken for det første vurdere om hensynene bak LNFR-formålet i kommuneplanens arealdel vil bli satt vesentlig til side ved dispensasjon. Det samme gjelder for byggeforbudet i 100-metersbeltet, hensynene bak byggeforbudet blir vesentlig tilsidesatt. Dersom det kan konkluderes med at hensynene vesentlig tilsidesatt, må Fylkesmannen fordeler enn ulemper. vurdere herunder bak de aktuelle bestemmelsene om dispensasjon vil medføre om ikke blir klart større Som følge at hensynene bak LNFR-formålet og plan- og bygningsloven 1-8 andre ledd i stor grad er sammenfallende, foretar Fylkesmannen i det følgende en samlet vurdering om vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd er oppfylt. Byggeforbudet i 100- metersbeltet ivaretar flere interesser. I dette tilfellet er det i hovedsak hensynet til å holde landskapet fri for bebyggelse og hensynet til landskapsfriluftsinteresser som gjør seg gjeldende. Med bakgrunn i at landbrukshensyn gjeldende i det aktuelle området, er det også disse hensynene i kommuneplanens arealdel. og ikke gjør seg som ligger bak LNFR-formålet

Side 4 5 Levanger kommune beskrives Fylkesmannens miljøverndeling som en kommune med stort press på arealene i strandsonen hvor hovedregelen er at byggeforbudet i strandsonen skal praktiseres strengt hensyn til miljøkvalitetene. Fylkesmannen anser det som klart at det omsøkte tiltaket vil ha en privatiserende effekt og på denne måten komme i konflikt med hensynet til landskaps- og friluftsinteresser. Det er i klagen vist til at landgangen og flytebrygga ønskes oppført i forlengelsen et allerede godkjent kaianlegg på en del eiendommen som allmennheten ikke uten videre har tilgang til da det er bratt ned til sjøen. Klager viser også til at det er vanskelig adkomst ned til båtene da de må gå ned en bratt stige. Det vises også til at det er vanskelig for allmennheten å ferdes der da det ligger ut tau med båter fra den allerede godkjente kaianlegget. Når det gjelder allmennhetens tilgang og bruk området er det ikke gjørende om området faktisk brukes. Avgjørende er at området skal holdes åpent for mulig bruk allmennheten. Hensynet til landskaps- og friluftsinteresser gjelder for øvrig heller ikke kun fra Iandsiden, men også fra sjøsiden. Selv om det allerede er utført tiltak som begrenser allmennhetens tilgang, innebærer det omsøkte tiltaket, som et hvert nytt tiltak, klart ytterligere privatisering strandsonen. Klageren viser til at dersom de må bruke felles kaianlegg, vil de måtte gå over naboenes eiendom, og det er noe som ikke er ønskelig. Fylkesmannen viser til Lov om friluftslivet (friluftsloven) 3 a hvor det framgår at ferdsel til fots på vei eller i innmark er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte å være utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker. For øvrig ligger det i sakens natur at et felles flytebryggeanlegg ikke nødvendigvis vil ligge i umiddelbar nærhet til ens egen fritidseiendom. Tiltaket må etter Fylkesmannens vurdering sees i en større sammenheng. Dersom dispensasjonspraksis over tid medfører flere tiltak i strandsonen, forsterkes privatiseringen strandsonen på bekostning friluftsinteresser. Som nevnt ovenfor, følger det statlige retningslinjer for differensiert forvaltning strandsonen langs sjøen, jf. pkt. 6, at Levanger er et område med stort press på arealene. For området gjelder som en retningslinje at byggeforbudet «som hovedregel skal praktiseres strengt». At eiendommen ligger innenfor et område med stort press på arealet, taler i mot at dispensasjon gis. Etter Fylkesmannens vurdering blir hensynene bak både pbl. 1-8 andre ledd og hensynene bak LNFR-formålet i kommuneplanens arealdel «vesentlig tilsidesatt» dersom dispensasjon for oppføring landgang og flytebrygge gis i denne saken. Følgelig er det første vilkåret for dispensasjon i pbl. 19-2 ikke oppfylt. Ettersom begge vilkårene i pbl. 19-2 annet ledd må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis, finner Fylkesmannen ikke grunn til å drøfte eventuelle fordeler og ulemper ved en dispensasjon. Vilkårene for dispensasjon vil uansett ikke vil være oppfylt. Fylkesmannen vil samtidig kort bemerke at det ikke synes å foreligge tungtveiende samfunnsmessige fordeler planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter ved det omsøkte tiltaket.

Side 5 5 Pà bakgrunn det ovennevnte og med hjemmel i forvaltningsloven 34 fatter Fylkesmannen følgende vedtak: s vedtak 10. oktober 2016, sak 818/16, stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen Elisabeth Marø Holand Fagansvarlig Bygg- og justis K m' a'avde" 9e Lise Lyngsaunet Vaerdal Seniorrådgiver Kommunaldelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev sendt til: Frode Brøsetveien 54 7046 TRONDHEIM Aunaas ToreAunaas Weidemannsvei 44 7043 TRONDHEIM B Kopi til: Innherred Postboks 7601 LEVANGER samkommune 130