Benedicte Maurseth Folkemusikken er så open og fri, den har ikkje noko partitur som ein må forhalda seg til. Og nettopp det er noko av det som eg elskar med den musikken, at den er open og fri til å improvisera over. - Benedicte Maurseth, årets norske folkemusiker 2007 Konsert for 8. - 10. årstrinn
: Benedicte Maurseth Om programmet Mystikken, fargene, det rytmiske suget, det meditative, det improvisatoriske, samt friheten, er kjernen i folkemusikken fra Hardanger. Og nettopp friheten i musikken er noe av det Benedicte Maurseth og hennes musikere vil bevare og vise frem. Folkemusikk handler ikke bare om å bevare gamle slåtter, men like viktig er å leke seg med den, å improvisere rundt slåttene, å føle seg fri til å forme musikken etter eget hjerte og dermed kanskje skape noe nytt med utgangspunkt i det gamle. Slik kan en bære gamle tradisjoner inn i nye lydlandskap, og på denne måten kan vi få de gamle slåttene med oss inn i fremtiden. Benedicte Maurseth er også opptatt av klang, lyd og det å variere uttrykket sitt, og hun er også opptatt av at hardingfelene hun bruker kan stemmes på mange forskjellige måter for å endre lydbildet. Gjennom ulike stemminger kommer også nye klangfarger og overtoner til overflaten. I tillegg bruker hun gjerne ekte tarmstrenger og barokkbue på hardingfelene, for å få frem en særegen dyp og varm klang i musikken. Benedicte Maurseth vant INTRO-FOLK-konkurransen i Norge 2007, og ble da kåret til årets folkemusiker i Norge. Våren 2009 var hun også aktuell som komponist, utøver og skuespiller sammen med Svein Tindberg i den kritikerroste musikalske teaterfortellingen Andvake av Jon Fosse, som var et samarbeid mellom Det Norske Teateret og Rikskonsertene. Maurseths folkemusikalske malerier og uttrykksfulle strengelek vil danne rammen rundt denne konserten. Hun arbeider kombinert som hardingfelespiller og sanger/kveder og har fokusert både på de gamle slåttene fra Hardanger, men vi får også høre nyskrevne slåtter fra vår egen tid. Når anledningen nå byr seg for Rikskonsertene til å sende Benedicte Maurseth og hennes medmusikere til skolene Troms, er vi veldig stolte og glade for det. Kanskje vi klarer å så en spire til ungdommens egen jakt på folkemusikktradisjoner i sitt eget hjemområde? PS: Skolekonserten vil også inneholde Benedictes versjon av en fantastisk slått som heter Bygdatråen, den vet vi ble lagd av en spellemann på slutten av 1700 tallet. Hvis man skal tenke litt på vår egen tid og tørre å spå fremover, hvor lenge vil f eks Oops, I Did It Again av Britney Spears leve? Vil den leve i mer enn 300 år slik Bygdatråen har gjort? OM MUSIKERNE Benedicte Maurseth, hardingfeler, viola d amore og vokal Anders Bitustøyl, bass Anders kan høres på innspillinger med artister som William Hut, Ephemera og Karin Park, og er sin unge alder til tross, allerede en av Bergens mest brukte bassister. Snorre B. Bjerck, perkusjon I over 20 år har Snorres kreative og groovy perkusjonsunivers dannet det rytmiske fundamentet i band som f eks Transjoik, og han har også jobbet med artister som Morten Harket, Sissel Kyrkjebø og Sigvard Dagsland, for å nevne noen få. 2
: Benedicte Maurseth PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Konsertlokalet må være ferdig rigget og klart til bruk 45 minutter før konserten Publikum plasseres i en halvsirkel foran musikerne enten på kort- eller langveggen av konsertlokalet. Det vil kunne være litt forskjellig fra sted til sted hva som er en hensiktsmessig plassering. Ta en liten drøfting med musikerne når de ankommer skolen, slik at man eventuelt kan gjøre små justeringer. Publikum sitter på matter, benker og stoler i en halvsirkel foran musikerne Om det er mulig er det fint med garderobe i nærheten av konsertlokalet Blending av vinduene styrker konsertopplevelsen Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen. Konserten vil vare i ca. 40 minutter Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med den kopp kaffe når man kommer til et nytt sted Hvordan styrke konsertopplevelsen På skolen Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se www.rikskonsertene.no/eleversomarrangorer for mer informasjon Gjør elevene på forhånd kjent med programmet og utøverne. De forberedte møtene er ofte de beste Bruk også det vedlagte Bruk konserten-materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmål Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg www.rikskonsertene.no/brukkonserten Velkommen til konsert! Idé/opplegg: Musikerne i samarbeid med Roger Johansen/Rikskonsertene 3
: Benedicte Maurseth SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnèlegger Marte Malme Kulturetaten Oslo kommune Tlf: 23 46 20 00 95 33 16 64 E-post: marte.malme@kul.oslo.kommune.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Morten Brenne Rikskonsertene Tlf. 22 02 59 20 E-post: mb@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4
REKLAME Reklame, reclamare (latin), å rope igjen og igjen, er tiltak for å gjøre et produkt eller budskap kjent. Å la elevene jobbe med reklame for kulturtilbudene som kommer til skolene er en effektiv måte å spre informasjon og sikre eierskap til konserten som kommer. Reklamene kan gjøre de andre elevene på skolen oppmerksomme på produksjonen som kommer, og skape positive holdninger til det som skal skje. FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME RESSURSER Norsk, samfunsfag, Kunst og Håndverk Medier/reklame 8. - 10.årstrinn Modul 1: 3 skoletimer Modul 2: 4 x 3 skoletimer Modul 1: Store ark og penner, eventuelt internett Modul 2: Videokamera, opptaksutstyr, digitalt kamera MÅL LK06 Eleven skal vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier (Kompetansemål norsk, 10. Årstrinn) Eleven skal kunne vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill (Kompetansemål, Kunst og Håndverk, 10.årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Modul 1: Læreren informerer elevene om at de skal lage en reklame for forestillingen som kommer til skolen, ved hjelp av forskjellige typer reklame.( Hvis du ønsker kan dette skje i rolle du kan f. eks gi seg ut for å komme fra Rikskonsertene eller fra et reklamebyrå.) Bruk den mottatte konsertinformasjon som informasjon og inspirasjon og grunnlag for den kreative prosessen. Oppfordre gjerne elevene til å finne mer informasjon om musikerne eller Rikskonsertene som kunde, f. eks på nettet. Bilder av musikerne og musikk til bruk i reklamene finnes ofte på utøvernes hjemmeside, eller bruk gjerne Google og Wikipedia for å samle ytterlige informasjon. Elevene deles i par/grupper og får konsertteaseren til inspirasjon. Læreren bestemmer/ elevene trekker hvilke av gruppene som skal jobbe med de ulike typene av reklame: print, radio og film. Print Statisk reklame der mottaker kan bruke noe tid på å studere reklamen. Radio- et medium som kun høres visuelle bilder skapes av mottakeren selv. Film Levende bilder, sterke visuelle virkemidler. Elevene jobber kun på idéplanet. Det vil si at de leter etter idéen til den perfekte reklamen. Da må de jobbe seg forbi den første idéen de får, bla om til ny side, tegne og sette i gang på nytt. En god idé er det som er avgjørende for en god reklame ikke innpakningen. Før de lander på en idé bør elevene har beskrevet/tegnet ned minst 10 idéer på arkene sine. Skissene og gruppas beste idé presenteres for de andre gruppene. Hvis man ønsker det kan elevene konkurrerer mot hverandre om den beste reklamen og premiere vinnergruppen. Lærerne stiller da med et dommerpanel, eller så kan alle gruppene ha stemmerett på andre prosjekter enn sitt eget. Idéskissene kan også stilles ut som veggavis. 1
Modul 2: Bruk idéen gruppen har landet på i modul en, men la elevene jobbe med idéen til et ferdig produkt. Når produktet er ferdig presenteres det/ vises det til de andre elevene, gjerne i plenum på skolene. Evt. kan konkurransen fra modul en videreføres. Man kan også velge å jobbe med bare en av reklametypene, eks. print, om det er ønskelig. Jobber man med idéene frem til et ferdig produkt spres reklamene til hele skolen. Og videre, kanskje finnes det nærradio, lokaltv eller lignende medier som gjerne kunne vært inkludert i denne kampanj hvorfor Eleven får et personlig og levende forhold til produkter de raklamerer for - nemlig konserten. Ved å skape en slik fortåelse vils elve konsert opplevelsen blir sterkere I tillegg er det å jobbe med idé og ikke innpakning bra for elevenes utvikling i flere fag, det gjør dem fliknere til å jobbe i prosess og ikke være utålmodig etter å få produktet ferdig Elevene får tatt i bruk audio-visuelle/ digitale hjelpemidler og brukt disse på en hensiktsmessig måte. Gruppene må jobbe med å være orientert mot sin målgruppe i tillegg til å være bevisst virkemidlene innenfor sin type reklame TIPS til videreføring La elevene jobbe med en reklamekampanje, f. eks for alle kulturtilbudene fra DKS som kommer til skolen igjennom skoleåret. På www.rikskonsertene.no/eleversomarrangorer finnes mer informasjon om det å markedsføre skolekonserter. Arbeid med reklame kan godt settes sammen med arbeid med konsertanmeldelser etter konserten. Se opplegg side. www.rikskonsertene.no/brukkonserten 2