Høringsuttalelse fra Solør videregående skole vedrørende fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark

Like dokumenter
Gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark - høring

Skolestrukturutredning 2013

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/ Kim Atle Kvalvåg

Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/14457 Tittel: Saksprotokoll - UFT: Høring om Skole- og tilbudsstrukturen - Norconsults rapport

Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget

Deres ref: Sak. Nr 16/ Gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark høring.

Saknr. 11/ Ark.nr. 614 A4 &47 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen PLASSERING AV TILBUD VED RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

6. Utdanning og oppvekst

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 24 OKT Saksbeh.: SAKSBEHAND R: Marit Auset

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2

Ikke-igangsetting av klasser i de videregående skolene i Oppland skoleåret

Protesterer mot klassekutt

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Saksframlegg. Høringsuttalelse - konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/ HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

Porsgrunn videregående skole

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur. 19. februar 2015 Formannskapet

Startpakke for Medier og kommunikasjon

KARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

Ledergruppe utdanning Høringsuttalelse 26. september 2014

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole.

Startpakke for Service og samferdsel

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling

Skoletilbudet Sammendrag av høringsdokument Korrigert pr

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock.

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Skole- og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Hedmark

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret

Tilbakemeldinger på problemstillinger lagt fram under dialogmøtet i Trondheim

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Dato: NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER

Avdelingsledere satte av tid til felles diskusjon i egen avdeling. Samlet innspill fra ansatte. Ansatte kunne også sende innspill via tillitsvalgte

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Yrkesopplæringsnemnda Hovedutvalget for utdanningssektoren

HØRING - Plassering av opplæringstilbudene for bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon i Gudbrandsdalen

Søkertall videregående opplæring

Skolestruktur mot 2030 fase 2. Ingunn Øglænd Nordvold, Informasjonsmøte tillitsvalgte

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Svar Organisering av faglige råd i perioden

FORSØK OM SØKING PÅ TVERS AV FYLKESGRENSEN ROGALAND OG HORDALAND

Merå. Kapasitet m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg sum sum Endring 2 -

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt)

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Det er noen viktige fylkestingsvedtak som vi må forholde oss til, og se i sammenheng med de nye økonomiske rammebetingelser.

Skolestart 2013/2014. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Rom- og funksjonsprogram for Godalen vgs. Sammendrag. Fylkesrådmannens innstilling. Saksframlegg. Sakens gang

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

Drøfting og presisering av nærskoleprinsippet

Høringsnotat. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Studiespesialisering ved avdeling Flisa

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Nye kompetansekrav og læreplanreform i vgs endrede krav til fysisk læringsmiljø?

Vedlegg 2 - Kommentarer til utkast til lokal forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Agder fylkeskommune.

FRIST FOR UTTALELSE

Søkere til videregående opplæring

Skolebruksplan 3 fase 3

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

b()cc.) TELEMARK FYLKESKOMMUNE ADMINISTRASJONEN SAKNR. TFK Post

Fylkessjef for videregående opplæring

Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA

Høringsutkast skolebruksplanen for Hordaland

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.

Rådgiversamling for grunnskolen

Videregående opplæring skoleåret 2018/19 - Klasseoppsett

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

Sunndal kommune. Saksframlegg. Kommunestyret 60/ Tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - uttale

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Innhold Kapittel 1 Formål og virkeområde Formål og virkeområde... 2

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

HØRINGSUTTALELSE- TILBUDSSTRUKTUR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TELEMARK - "SKOLETILBUD 2020"

Forskrift om inntak til videregående skole og formidling til læreplass i Innlandet fylkeskommune

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Fritt skolevalg - høring om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 6

Skolens vurdering av faglig tilnærming og helhetsbildet i modellene.

SØKERE PR NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24.

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

«Åpent hus» Åpen dag på Strand vgs kl 18.30

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Østfold fylkeskommune Vår dato Vår referanse APOL07-ENE Deres referanse 2013/ /2014

Transkript:

16.09.2016 Høringsuttalelse fra Solør videregående skole vedrørende fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Innledning På bakgrunn av nedgang i elevtallet og endrede økonomiske rammer, har fylkestinget gitt Norconsult i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur i forhold til 11 punkter gitt i mandatet. Norconsult skulle også i henhold til oppdraget foreslå flere alternativer for å tilpasse skole- og tilbudsstrukturen til elevnedgangen og de økonomiske forutsetningene. Vårt utgangspunkt er at Solør videregående skole skal beholde og videreutvikle gode tilbud/fagmiljøer i de utdanningsprogrammene vi har i dag. Selv om en stor del av våre elever kommer utenfra Solør, vil det skje endringer i klassetall og tilbud også ved Solør vgs. i framtida. Slik endring vil komme naturlig som følge av elevsøkningen og eventuell mangel på søkere til enkelte tilbud/utdanningsprogram.

Arbeid med høringsuttalelsen ved Solør vgs. Alle avdelingene fikk i oppdrag å komme med innspill til skolens felles høringsinnspill til skole- og tilbudsstrukturen og rapporten fra Norconsult. Følgende punkter ble satt som målsetting for høringsrapporten fra Solør vgs. og som den enkelte avdeling skulle forholde seg til: Konstruktivt bidra inn i prosessen til HFK Utvikle Solør vgs. i tråd med målsettingene til HFK Rasjonell drift, styrking av fagmiljøer Sikre tilbud og kvalitet på Solør vgs. Utvikle, styrke og rette skolen inn mot fremtiden Arbeidet med høringsnotatet skal bidra til å utvikle en organisasjonskultur basert på godt samarbeid, gjensidig respekt mellom studiesteder og programområder med fokus på det beste for Solør vgs. Alle avdelinger har levert sine innspill ved skolestart 2016. Det er stort sprik i det som de enkelte avdelinger konkluderer med i sine innspill. Innspillene varierer mellom å samle Solør vgs. på en lokasjon til å beholde den strukturen vi har i dag. Ledergruppa ved skolen har med utgangspunkt i innspillene fra de ulike avdelingene utarbeidet skolens høringsinnspill. Vi har kun kommentert og kommet med innspill på forhold som har betydning for Solør vgs. og Solørkommunene. I høringsinnspillet vil vi først kommentere rapporten fra Norconsult. Deretter vil vi skissere tre alternativer for en framtidig struktur for Solør vgs. Vi har i disse forslagene ikke vurdert kostnader ved behov for nybygg. Vi har prøvd å skissere løsninger som ivaretar gode tilbud ved Solør vgs., rasjonell drift og kvalitet i opplæringa. Vi har videre tatt i betraktning at elevtallet vil gå ned i framtida. Skolens ledelse har følgende innspill til Norconsultrapporten: Norconsultrapporten vurderer stort sett skolestrukturen ut fra geografi, arealer, framskriving av elevtall og arbeidsmarkedsprognoser. Selv om det i mandatet står at det skal utredes økonomiske og bygningsmessige konsekvenser, er dette i liten grad gjort. Når det gjelder Norconsults uttalelse på side 87 i rapporten om at det bør være tilstrekkelig arealer på Våler til alle tilbudene ved Solør vgs., er dette feil. Norconsult sier samtidig at de mangler vurderingsgrunnlag for arealbehov for både Yrkessjåfør og Anleggsmaskinmekaniker. Slik vi ser det vil en flytting av tilbud fra et studiested til et annet innen Solør vgs. medføre behov for nybygg. Når det gjelder avstander og reisevei, sier den i liten grad hva en 2

flytting av tilbud vil bety for elevenes bruk av tid til reise til og fra skolen. Norconsult bruker Google GPS som ikke tar hensyn til at ikke alle elever bor langs riksvei 2 og at skolebusser må stoppe på bussholdeplasser og kjøre omveier for å hente elever. Det er i Norconsultrapporten forslag som: Viderefører Solør vgs. med tre studiesteder o Som i dag (Alternativ 0, alternativ 1 og alternativ 3) o Som i dag med DH til Sentrum (alternativ 0a og alternativ 2) Viderefører Solør vgs. med to studiesteder o NA til Jønsberg og byggteknikk Vg1 og Vg2 til sentrum (Alt. 4) o NA til Jønsberg og DH til Sentrum (Alternativ 6) Samler hele Solør vgs. i Våler og flytter naturbruk til Jønsberg og DH til Sentrum (Alternativ 5) Kommentarer til forslagene i Norconsultrapporten Videreføre Solør vgs. med tre studiesteder: Pr. dags dato drifter Solør vgs. godt både med tanke på økonomi og kvalitet. En samling av skolen vil gi innsparinger i drift og tilrettelegge for samarbeid og utnyttelse av ressurser. De tre studiestedene er bygningsmessig tilpasset de programområder de tilbyr. Det er selvfølgelig en del bygningsmessige mangler. En videreføring av tre studiesteder vil kreve at det blir investert en del i bygningene. Dette regner vi med vil bli avklart i den utredningen som er satt i gang i høst. Ser vi på søkningen til Naturbruk Vg1 for skoleåret 2016-2017 er 16 av 24 elever på Naturbruk utenfra Solør. Disse elevene er kun 16 år og har god nytte av muligheten av å bo i trygge forhold på internatet. En videreføring av tre studiesteder vil opprettholde og gi muligheter for utvikling av det gode naturbruksmiljøet ved skolen. På Flisa kommer de fleste elevene fra Flisa og Grue. Tallene viser at på Vg1 ST er det 41 elever fra Åsnes, 11 elever fra Grue og 2 elever fra Våler. På Vg1 Elektro er det 12 elever fra Åsnes, 3 elever fra Grue og 1 elev fra Våler. Det betyr at beliggenheten for disse utdanningsprogrammene er ideell sett i forhold til reisevei, tilgjengelighet og nærhet. Elektro holder til i leide lokaler. Leieprisen er lavere enn internhusleia for HFK s andre lokaler og en flytting vil ikke gi noen økonomisk gevinst. For de Vg1-tilbud på utdanningsprogrammene som er i Våler kommer elevene i stor grad fra Åsnes og Våler (litt flere fra Åsnes) og noen få fra Grue. Dette gjenspeiler selvfølgelig også at det våren 2016 var dobbelt så mange avgangselever på u-skolen i Åsnes i forhold til u-skolene i Våler og Grue. Når det gjelder Vg2- og Vg3- elever på yrkesfag ved Solør vgs., er det som nevnt mange som kommer utenfra Solør. For disse har det liten betydning hvor tilbudene er lokalisert. 3

Ved tre studiesteder vil innsparinger i forhold til drift skje etter hvert som elevtallet går ned og søkningen til forskjellige utdanningsprogram eventuelt blir dårligere. Selv om det på studiested Våler er landslinjer på Vg2 og Vg3 som ikke berøres av nedgangen i elevtallet i regionen, og at det er mange elever utenfor Solør på Naturbruk, vil en nedgang i antall 16-18-åringer i Solør nødvendigvis medføre at det vil bli endring i tilbudet ved Solør vgs. Med tre studiesteder vil vi ha forholdsvis store kostnader til administrasjon og drift av bygninger. Videreføre Solør vgs. med to studiesteder: I alternativ 4 foreslår Norconsult Naturbruk til Jønsberg og Vg1 og Vg2 Byggteknikk til Sentrum. I alternativ 6 foreslår de å flytte Naturbruk til Jønsberg og DH til Sentrum. Begge disse alternativene vil fjerne viktige tilbud ved Solør vgs. Selv om søkningen til Byggteknikk har variert noe, har vi greid å opprettholde dette tilbudet. Byggfagene har lang tradisjon i Solørkommunene og samarbeidet med byggenæringa i Solør er meget godt. Som nevnt er det viktig for skolen og kommunene i Solør å ha et bredest mulig tilbud til ungdommen i Solør. Det samme kan sies om Vg1 DH. Vi har i snitt hatt 12 søkere til Vg1 DH siden vi startet opp. Dette er elever som ellers måtte ha brukt flere timer på buss hver uke eller flyttet på hybel. En flytting av Naturbruk til Jønsberg, slik alternativ 4, 5 og 6 foreslår, vil flytte Naturbruk/skogbruksutdanninga fra et område med de største skogressursene i Norge til et typisk landbruksdistrikt. Skolen har til alle tider hatt et tett samarbeid med Åsnes kommune/kommuneskogen, Glommen, SB-skog/Statskog- Borregaard, Nortømmer og ulike lokale skogeiere. Dette samarbeidet har stor betydning for skolen og kvaliteten i undervisningstilbudet. En flytting av Naturbruk/Skogbruk ut av Solør vil medføre tap av et nettverk, fagkompetanse og ressurser som er en betingelse for kvalitet i opplæringa. Elevene på Naturbruk/Skogbruk rekrutteres fra områder med store skogressurser. For skoleåret 2016-2017 er det ca. 90 elever ved studiested Sønsterud. Av disse er det fire elever fra Hedmarken. De resterende elevene kommer fra Glåmdalen og Østerdalen. Dette viser at Naturbruk/skogbruksutdanninga i dag er lokalisert i et ressursmessig riktig område. Videreføre Solør vgs. på ett studiested: Alternativ 5 i Norconsultrapporten foreslår å samle alle skolens tilbud på studiested Våler og flytte Naturbruk/Skogbruk til Jønsberg. Selv om det i Norconsultrapporten står at det er arealer nok til å samle alle skolens tilbud i Våler, viser vår erfaring at det i Våler er minimalt med egnede arealer som kan gi plass til ST og EL. Vi må uansett avvente den pågående utredningen for å få mer konkret om behov for arealer. Uten å se på skolens plassering i Solør, skolens betydning i lokalmiljøet, hvor elevene bor og hva som kreves av nybygg og investeringer, høres dette ut som en god løsning. 4

En samling vil redusere kostnader til administrasjon og til drift av bygninger. Det vil videre gi bedre muligheter til samarbeid på tvers av utdanningsprogrammene og medføre bedre utnyttelse av både materiell, pedagogisk personell og servicepersonell. Å flytte skolens tilbud på Flisa til Braskereidfoss vil kreve store investeringer i bygninger. ST på Flisa har 6 klasser med 30 elevplasser. Disse vil kreve minst 6 rom som har plass til 30 elever (70 kvm) pluss spesialrom til kjemi og fysikk/biologi. I tillegg vil det måtte opparbeides utearealer/idrettsfasiliteter for å ivareta idrettselevenes behov. Elektro på Flisa har ca. 550 kvm med verksted for Elenergi, Data- og elektronikkfag, teorirom og lager. En flytting vil, selv om det kan reduseres noe på arealbehov, kreve nybygg på ca. 350 kvm. En samling på Braskereidfoss vil også kreve bygging av ny elevkantine, flere lærerarbeidsplasser, kontorer og personalrom. Ser vi på hvor elevene som i høst startet på ST-Vg1 på Flisa bor, har 41 elever adresse i Åsnes. 11 elever har adresse i Grue og 2 elever har adresse i Våler. Det betyr at 75% av elevene har adresse i Åsnes. På Elektro har 12 av 16 elever adresse i Åsnes, 3 har adresse i Grue og 1 har adresse i Våler. Det betyr at nesten alle elevene til ST og EL rekrutteres fra Åsnes og Grue. Selv om dette bare er årets avgangselever fra u-skolene i Solør, viser dette betydningen av hvor tilbudene er lokalisert. En flytting av ST og EL til studiested Våler på Braskereidfoss vil gi disse elevene (til sammen ca. 170 elever) en mye lengre reisevei til skolen. Halvparten av elevene på ST har aktivitetslære og toppidrett som programfag. Åsneshallen og idrettsplassen er viktige anlegg for undervisningen for idrettselevene. Som vist over, kommer nesten alle elever på ST fra Åsnes og Grue. Studiested Flisa er sentralt og lett tilgjengelig for disse elevene. Å sette alle disse elevene på en lengre busstur til og fra skolen virker lite fornuftig. Studiested Flisa og alle elevene som går her, er også viktig for Flisa som kommunesenter. Dette er noe som må veies opp mot de fordelene en samling av alle skolens tilbud til studiested Våler vil gi. En flytting til Braskereidfoss vil sannsynligvis medføre at elever i Grue søker til skolene i Kongsvinger som da vil være nærmeste skoletilbud. Med reduserte elevtall i Solør og en tilpasning av elevplasser i forhold til behovet, vil det bli en endring i tilbudet ved Solør vgs. i framtida. Det vil være lite framtidsrettet å flytte tilbud som krever stor utbygging uten å se på utviklingen lenger fram i tid. Selv om en samling av Solør vgs. til studiested Våler vil gi mange fordeler, vil behov for investeringer og forflytning/reisevei for mange elever tilsi at dette er lite realistisk. Å samle skolen på Braskereidfoss, helt i utkanten av de tre Solørkommunene og bare noen få minutter fra grensa til Elverum, vil gjøre tilbudet mindre tilgjengelig og medføre lang reisevei for mange av elevene. 5

Innspill fra Solør vgs. til fremtidig skole og tilbudsstruktur ved skolen i forhold til fremtidige økonomiske rammer og elevnedgang: Om Solør vgs: Solør vgs. er med sine 7 utdanningsprogram og 26 programområder, en av Hedmarks skoler med mest bredde i tilbudet. Skolen har unike tilbud, ikke bare i fylket, men også på landsbasis. Maskinparken til skolen er stor og oppdatert, noe som gir et meget godt tilbud også på landsbasis. Skolen er en meget viktig samfunnsaktør i Solør. Skolen ønsker å gi et bredest mulig tilbud til alle elevene som går ut av ungdomsskolene i Åsnes, Våler og Grue. Vi ønsker å ha tilbud på Vg1-nivå i så mange utdanningsprogram som mulig. At våre 16- åringer skal få bo hjemme det første året på videregående, vil gi en best mulig overgang til videregående skole, noe som vil medføre at flere fullfører videregående skole. Det er heller ikke ønskelig at 16-åringene skal bruke mange timer i uka på å komme seg til og fra skolen. Solør vgs. skiller seg fra andre videregående skoler i Hedmark ved at de har Vg2- og Vg3- tilbud som rekrutterer fra både hele Hedmark og landet for øvrig. Slike tilbud er: Vg2 Anleggsteknikk (Landslinje, 60 elevplasser) Vg3 Anleggsmaskinmekaniker (Landslinje, 15 elevplasser) Vg3 Yrkessjåfør (Landslinje, 30 elevplasser, inntak to ganger i året) Vg2 Ambulansefag (Eneste tilbudet i Hedmark, 15 elevplasser) Vg2 Transport og logistikk (Eneste tilbudet i Hedmark, 30 elevplasser) Vg2 Skogbruk (Eneste tilbudet i Hedmark, 15 elevplasser) Vg2 Anleggsgartner (Eneste tilbudet i Hedmark) I tillegg er de fleste av søkerne til Vg1 naturbruk (30 elevplasser) utenfra Solør. Disse tilbudene gjør at vi har mange elever fra ulike deler av landet, som bor på hybel og internat mens de er elever ved skolen. For Våler og Åsnes er dette et meget positivt innslag i lokalmiljøene. For Solør vgs., Solørkommunene og skogbruksnæringa er det viktig å beholde naturbruk og skogbruksutdanninga i Solør. Gjennom mange år er det utviklet et samarbeid med kommunene og skogbruksnæringa som gir et unikt tilbud for opplæring i skogbruksfaget. 6

Solør vgs. i en framtidig skolestruktur i Hedmark: I en fremtidig skolestruktur i Hedmark ser vi tre alternativer for Solør vgs. som vil være med på å møte endrede økonomiske rammer og nedgang i elevtallet. Skolen har en stor andel elever fra andre regioner, noe som gjør at elevtallet ved skolen er mer stabilt. Vi har skissert tre alternativer som vil være gode innspill for å møte endrede rammer og ny fremtidig struktur. Bakgrunnen for alternativene er mer rasjonell økonomisk drift, opprettholdelse av høy kvalitet i opplæringstilbudet, styrking av gode læringsmiljøer og robuste fagmiljøer rettet mot fremtiden. Alternativ 1. En samling av Solør vgs. på en lokasjon: I forarbeidet til sammenslåing av de tre videregående skolene i Solør til en skole i 2003 ble det vedtatt at det ikke skulle lages en generalplan der en fysisk samling av skolene ville bli vurdert. I stedet ble det besluttet å lage et "hovedfunksjonsprogram" som ikke betinget stor investeringer og byggeprosjekt. Dette medførte at de tre videregående skolene stort sett ble videreført som før. Med unntak av bygging av elevkantine på studiested Flisa (2008) er det ikke blitt investert noe i nye bygninger på de tre studiestedene. Både før og etter sammenslåingen er det blitt investert i nye skolebygg ved de fleste videregående skoler i Hedmark. Når vi nå skal se på skolene i Hedmark i en framtidig skole- og tilbudsstruktur, bør det vurderes om Solør vgs. bør samles under et tak. Det beste for Solør vgs. og for skoletilbudet i de tre Solørkommunene ville være å samle skolen på en lokasjon sentralt i Solør. Plasseringen av en slik felles lokasjon måtte ta hensyn til bosettingsmønster og hvor flest mulig elever ville oppfatte Solør vgs. som "sin skole". I kapittel 12 i rapporten har Norconsult en kriterieliste som ligger til grunn for de alternativer som blir lagt fram. Ett av punktene sier at "det skal tilstrebes at skoler bare har en lokasjon". Hvis vi ser på elevtallsutvikling og bosettingsmønster i de tre Solørkommunene, vil en slik lokasjon måtte ligge på Flisa/Åsnes, midt i Solør med ca. fire mil til Elverum og ca. fem mil til Kongsvinger. En samling av Solør vgs. under "et tak" ville gi mange stordriftsfordeler. Det vil gi besparelser i administrasjon og drift. Maskiner, utstyr og materiell ville kunne utnyttes mye mer rasjonelt og de pedagogiske ressursene ville kunne brukes til det beste for alle utdanningsprogram. Synergieffekten mellom programområdene er stor og disse vil kunne utnyttes effektivt. F.eks. maskinparken samles og driftes fra ett sted. Det vil også bli mye lettere å få til et samarbeid mellom lærere og mellom ledelsen på de ulike utdanningsprogram. Videre vil rektor, avdelingsledere, lærere og elever slippe all kjøring mellom de ulike studiestedene i forbindelse med møter og andre arrangementer. Elevene ville få et større læringsmiljø og et større elevfellesskap. 7

Alternativ 2. Videreføre Solør vgs. med tre studiesteder: I sine uttalelser har de fleste avdelingene et ønske om å beholde Solør vgs. med tre studiesteder. Selv om det er mange ulemper med å være lokalisert på tre studiesteder har dette fungert bra siden sammenslåingen i 2003. Vi gjennomførte en endring av organisasjonen i 2015. Dette har bidratt til en administrasjon som fungerer bra og mer effektivt. Vi har tre forskjellige studiesteder med bygningsmasse som er tilpasset tilbudene som er på studiestedene. Ved en videreføring med tre studiesteder må det likevel investeres i nåværende bygninger for å få tilpasset undervisningsarealene i forhold til dagens undervisningsmetoder og bygningsmessige krav. Bygningene på Sønsterud og på Flisa er mer enn 50 år gamle og bygd for et helt annet enn dagens behov. Selv om mange av våre elever kommer utenfra Solør, vil det når vi ser på elevtallsutviklinga, trolig bli en endring av Vg1-tilbudene ved Solør vgs. i framtida. Ved å opprettholde tre studiesteder vil vi enkelt kunne tilpasse oss et redusert elevtall. For naturbruk der elevene stort sett kommer fra Glåmdalsregionen og Østerdalen, vil innføring av "fritt skolevalg", som foreslås i stortingsproposisjon 72L, kunne medføre at elever fra andre deler av landet kan søke naturbruk/skogbruksutdanning ved Solør. Internatet vil fortsatt kunne gi et sikkert og godt botilbud for de yngste elevene, noe som er gunstig for søkingen inn til naturbruk. Det «grønne skifte» utgjør en satsing på Naturbruk, noe som kan være med på å bygge ut den «grønne delen» som allerede er ved skolen. Her er det potensial for å møte fremtiden og det «grønne skifte». Det er viktig for Solør vgs., Solørkommunene, og næringslivet at naturbruk fortsatt er et tilbud ved Solør vgs. Alternativ 3. Videreføre Solør vgs. med to studiesteder: Et bedre alternativ enn å flytte Naturbruk til Jønsberg, er å opprettholde de tilbud vi har i dag ved Solør vgs. på to studiesteder. Å foreta en nødvendig utbygging på avd. Våler, og flytte naturbruk dit vil opprettholde naturbruk/skogbruk i Solør. En flytting av Naturbruk til studiested Våler vil gi mange fordeler i forhold til samarbeid og utnyttelse av materiell, utstyr og læringsmiljø. Det er synergieffekt som kan utnyttes mellom programområder å avd. Våler og avd. Sønsterud i dag. Et eksempel er drift og utnyttelse av en felles maskinpark. Maskinparken er stor og oppdatert, og serves internt av anleggsmaskinmekanikerlinja. Anleggsgartnerlinja har utviklingspotensial med Bygg og Anleggsavdelingen med tanke på øvingsområder og samarbeid om maskiner og utstyr. Skogtilbudet med tilhørende maskinpark, vil opprettholdes i skogsregionen med allerede eksisterende avtaler og samarbeidsaktører. En nedleggelse av internatet kan medføre at søkningen til Vg1-naturbruk utenfra Solør bli mindre. Dette vil igjen kunne redusere grunnlaget for Vg2 og Vg3 innen utdanningsprogrammet. Dette er noe som må tas med i vurderingen ved en flytting. 8

Ved en samling på to studiesteder vil det være naturlig å se på plasseringen av de forskjellige utdanningsprogram. Det kan vurderes å flytte alle yrkesfaglige utdanningsprogram til studiested Våler og samle de studieforberedende tilbud på Flisa. Et unikt yrkesfaglig kompetansemiljø vil i dette tilfellet samles til felles utnyttelse. For påbyggklassen og for studieforberedende naturbruk må dette vurderes lagt til Flisa eller Våler. På Flisa er det ledige arealer som uten ombygging kan brukes til dette. Både lærere og elever på disse klassene vil komme i et studieforberedende læringsmiljø som vil kunne påvirke læringsarbeidet positivt. Ulempen kan være at studieforberedende Naturbruk mister samhandlinga med det øvrige naturbrukmiljøet. Det bør også vurderes om Elektrofag bør flyttes til Våler. Nesten alle elevene på Vg1 Elektrofag kommer fra Åsnes og Grue. En flytting av Elektro til Braskereidfoss vil trolig medføre at elever fra Grue søker til Sentrum vgs. da dette for mange blir den nærmeste skolen. Å flytte Elektrofag til studiested Våler, lengst nord i Solør og bare en kort avstand fra ELVIS, vil øke konkurransen om elevene både fra ELVIS og fra Sentrum vgs. Fordelen med eventuelt å flytte Elektrofag til Braskereidfoss er at de andre utdanningsprogrammene som har elektro og data/elektronikk i opplæringa kan dra nytte av lærerkompetanse og utstyr. I og med at Elektro holder til i forholdvis billige leide lokaler der fylkeskommunen har en løpende leiekontrakt, kan en slik flytting vurderes senere når leiekontrakten skal fornyes eventuelt sies opp. Usikkerheten med å flytte Elektro til Braskereidfoss må vurderes. Det kan også være aktuelt å samle alle de areal- og maskinkrevende tilbudene på studiested Våler, og de mer teoribaserte tilbudene som ikke krever store arealer på Flisa. En slik fordeling av tilbudene vil kreve en utbygging på Flisa. Det vil kreves utbygging av klasserom og noen spesialrom, men på Flisa har vi elevkantine som eventuelt vil være stor nok for de elevene som ville være på Flisa. Samtidig vil det frigjøre arealer i Våler som vil gjøre at det er mindre behov for nybygg til naturbruk. Solør vgs. Har stor bredde og har flere unike tilbud både i fylket og landet for øvrig. Programområdene på skolen har et stort potensiale samlet sett. Å samle yrkesfagene ville lagt til rette for en unik yrkesfaglig avdeling. Maskinparken er stor og oppdatert, noe som er med på å gi elevene et meget godt tilbud også i forhold til landet for øvrig. Den gjennomgangen av arealer og bygg som er satt i gang vil kunne avklare bygningsmessige behov. Det kan nevnes at det både i Våler og på Flisa er tilstrekkelig arealer ved de to studiestedene til å bygge det som måtte trenges. 9

Oppsummering av skolens syn på en framtidig skole og tilbudsstruktur ved Solør vgs.: Uansett framtidig struktur ved de videregående skolene i Hedmark må det i Solør, distriktet mellom Kongsvinger og Elverum, være en videregående skole som gir ungdommen et bredt og kvalitativt godt tilbud. Solør vgs. har her skissert muligheter for skolen til å omstille seg, å møte fremtidige utfordringer på en god måte med tanke på endrede økonomiske rammer, samtidig som skolen styrker og bidrar til gode og robuste læringsmiljøer med høy kvalitet i opplæringstilbudet. Et sterkt Solør vgs. er og vil være viktig for elever lokalt, i fylket og landet for øvrig. For ledergruppa ved Solør videregående skole Einar Moan Rektor 10