Harstad kommune. Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren

Harstad kommune Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren

Forord: Denne rapporten er utarbeidet av Harstad kommune med støtte fra AGENDA ved Finn Arthur Forstrøm. AGENDA har hovedansvar for kapittel 2. Rapporten belyser faktorer og trekk ved grunnskolen i Harstad i forhold til mandatet fra Harstad kommunestyre i sak 201/07. Dette er nærmere beskrevet i følgeskriv til høringsnotat av 25.02.2007 (Ephorte sak 1463/08). Det vises til samme følgeskriv utover det som står i kapittel 1. Nøkkelressursen for gode læringssituasjoner i skolen er gode lærere. Det er nødvendig med andre eller en kombinasjon av flere typer tiltak enn bare reduksjon i styrking for å ha maksimal lærertetthet etter at kostnadsreduksjonsprogram 2 er vedtatt. I denne rapporten er dette hovedtemaet og det er belyst ved å trekke fram ulike alternativer. Harstad, 28. februar 2008

Innhold 1 BAKGRUNN OG MANDAT 9 1.1 Bakgrunn og mandat 9 1.2 Disponering av resten av rapporten 9 2 SAMMENLIKNING MED SAMMENLIKNBARE KOMMUNER 10 2.1 Hvorfor kommer kuttene innenfor skole og pleie og omsorg 10 2.1.1 Utvalg av kommuner 10 2.1.2 Forskjeller i prioritering mellom kommuner 11 2.2 Kostnadsnivået innenfor grunnskoleopplæring 12 2.3 Kostnadsnivået innenfor delområder av grunnskoleopplæring 14 2.3.1 Kostnadsnivået i sammenlikningskommunene overført til Harstad 16 2.4 Kostnader til grunnskoleundervisning og skolestruktur 18 2.4.1 Kostnadsnivået gitt en viss skolestruktur 19 2.4.2 Oppsummering grunnskoleundervisning 21 2.5 SFO 21 2.5.1 Oppsummering SFO 21 2.6 Skyss 22 2.7 Skolelokaler 23 2.8 Konklusjoner 24 3 KORT PRESENTASJON AV TJENESTEOMRÅDER SOM HØRER INN UNDER ARBEIDSGRUPPENS ANSVARSOMRÅDE 26 3.1 Endringer fra 2006 til i dag 26 3.1.1 Fra kalenderåret 2006 til kalenderåret 2007 26 3.1.2 Fra kalenderåret 2007 til skoleåret 2008/09 26 3.1.3 Konklusjon 26 3.2 Tjenesteområder som ligger innenfor arbeidsgruppens mandat 27 3.3 SFO 27 3.3.1 Konklusjoner fra sammenlikningen med andre kommuner27

6 3.3.2 Kort beskrivelse av tilbudet, bemanning og kostnader 27 3.3.3 Vurdering av hvilke kostnadsreduserende tiltak det er aktuelt å se på 29 3.4 Skyss 29 3.4.1 Kort beskrivelse av kostnader 29 3.4.2 Vurdering av hvilke kostnadsreduserende tiltak det er aktuelt å se på 29 3.4.3 Konklusjon 30 3.5 Undervisning i grunnskolen 30 3.5.1 Konklusjoner fra sammenlikningen med andre kommuner 30 3.5.2 Kort beskrivelse av tilbudet, bemanning og kostnader pr. skole 31 3.5.3 Pedagogressurser pr. elev i 2008/09 33 3.6 Skolelokaler 36 3.7 Oppsummering 37 4 FORSLAG TIL TILTAK SOM HAR ØKONOMISKE KONSEKVENSER 38 4.1 Redusere kostnader ved SFO 38 4.2 Reduksjon av ressursbruken til spesialpedagogiske behov 39 4.2.1 Konsekvenser av reduksjoner 40 4.3 Reduksjon av ressurser til undervisning grunnskolen 41 4.3.1 Størrelsesorden og konsekvenser 41 4.3.2 Valg av alternativ 43 4.3.3 Hvilke konsekvenser som er vurdert på ulike nivå 47 4.3.4 Konsekvensene av endring av skolestruktur 48 4.3.5 Alternativ 0 49 4.3.6 Alternativ 1 53 4.3.7 Alternativ 2 58 4.3.8 Alternativ 3 64 4.3.9 Alternativ 1A 69 4.3.10 Alternativ 2A 72 4.3.11 Sammenlikning mellom de ulike alternativene 74 4.3.12 Vurdering av når avgjørelsene må tas og hvordan alternativene kan kombineres 76 VEDLEGG: 1. 2. SFO i Harstad sammenliknet med andre kommuner Generelle forutsetninger vedr beregning av kapasitet og økonomi

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 9 1 Bakgrunn og mandat 1.1 Bakgrunn og mandat Mandat var opprinnelig en innsparing på 22,392 millioner kroner. Dette er redusert til 18,8 millioner kroner da de resterende delene av mandatet vil bli håndtert på følgende måte, slik det går fram av tabellen. Tusen kroner Opprinnelig ramme 22392 Tiltak innenfor kultur, barnehage, barne- og undomstjenesten 1715 Mersparelse, vedtatte skoelnedleggesler 1396 Innparing innenfor grunnskoleundervisning 19281 Tiltak innnefor grunnskoleundervisning som ikke inngår i skolens ansvarsområde 475 Innsparing som må tas innenfor skolenes ansvarsområde 18806 1.2 Disponering av resten av rapporten Resten av rapporten er disponert på følgende måte: I kapittel 2 har AGENDA foretatt en sammenlikning av ressursbruk med mer med noen sammenliknbare kommuner Kapittel 3 er en gjennomgang av ulike delområder og ender opp med en konklusjon om hvilke områder det er aktuelt å se nærmere på i avsluttende avsnitt. I denne avveiningen er også sammenlikningen med andre kommuner trukket inn Kapittel 4 er selve hovedkapittelet i rapporten. Etter relative korte avsnitt om henholdsvis SFO og spesialpedagogiske behov har vi i avsnitt 4.3 brettet ut et antall alternativer til hvordan en skal kunne foreta en innsparing som etter dette blir 17,2 1 millioner kroner fra skoleåret 2008/09. For å holde rapporten nede på en fornuftig nivå vedrørende omfang er enkelte detaljer lagt til vedlegg. 1 Som helårsvirkning; virkningen for budsjett 2008 blir bare den delen som knyttet til dette skoleåret.

10 Harstad kommune 2 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner 2.1 Hvorfor kommer kuttene innenfor skole og pleie og omsorg I kommunestyresaken framgår det i saken fra rådmannen følgende vedrørende hvilke kostnader som er spesielt høye i Harstad i forhold til andre kommuner: Harstad kommune bruker vesentlig mer i grunnskoleopplæring og i pleie- og omsorgssektoren enn sammenlignbare kommuner. Rådmannen viser til at denne KOSTRA analysemetoden tilsvarer den AGENDA brukte sist med grunnlag i KOSTRAtall for 2003. Årsaken til de høye kostnadene innenfor grunnskoleopplæring og i pleie- og omsorgssektoren har vært: en klar politisk ønsket prioritering av tjenesteområdene over tid hvor kommunestyret bl.a. har vedtatt ønskede tiltak innen sektorene at en ikke har vedtatt foreslåtte (av rådmann) strukturtiltak eller konkrete tiltak knyttet til styring av pleie- og omsorgsektoren. Begge eksempel på viktige forhold for rådmannens mulighet til å styre organisasjonen et nødvendig premiss for å få god nok økonomistyring. 2.1.1 Utvalg av kommuner Vurderingen av mulige forbedringer i driften av den kommunale virksomheten i Harstad kommune gjennomført i 2004 var basert på sammenlikninger med følgende kommuner/kommunegrupper: Rana Molde Haugesund Gjøvik Oppegård Halden Kommunegruppe 13 Utvalget den gang ble valgt av AGENDA i samråd med representanter for Harstad kommune. En la da opp til velge kommuner som har lignende rolle i sin region, lignende størrelse og lignende vekstmønster som

Mill kr Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 11 Harstad kommune. Det ble også lagt vekt på å ha med kommuner som er gode forbilder for Harstad, og som kan gi kommunen noe å strekke seg imot på bestemte tjenesteområder. I tillegg til dette ble det også tatt med tall for kommunegruppe 13; kommunegruppen som Harstad tilhører. I denne sammenliknende analysene her har AGENDA brukt de samme sammenlikningskommunene som ble brukt i 2004. 2.1.2 Forskjeller i prioritering mellom kommuner I figur 2.1 viser vi hvor mye mer eller mindre Harstad kommune ville brukt, dersom de hadde brukt samme beløp pr. relevant innbygger 2. 100 Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene per relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr."delsektor" 50 0-50 -100-150 -200 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 Administrasjon 15,4 0,9 19,8-3,4 18,8 5,5 7,9 Tekniske formål 0,1 16,1-9,3-11,8-1,9 0,1 0,1 Sosialtjeneste og barnevern 7,9 30,7 23,9 20,2 3,8 18,4 14,1 Helse -2,2 1,5 13,3 3,7-2,5 0,3-1,6 Pleie og omsorg -60,7-53,1-99,3-84,5-57,6-109,0-76,4 Kirke og kultur 2,8 9,9-12,9 11,3-3,3-4,9-0,7 Undervisningsformål -50,6-16,8-25,3-31,4-48,4-19,7-33,0 Barnehage sektoren 13,8 3,1-4,4 3,8-8,0-5,9 3,1 Figur 2.1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i de andre kommunene. Fra figuren kan vi konkludere med at en tilpasning til det samme kostnadsnivået som sammenlikningskommunene ville innebære store kostnadsreduksjoner innenfor pleie- og omsorg 3 og undervisningsformål 4, mens en tilpasning innenfor andre sektorer enten ville føre til økninger eller mindre reduksjoner. Dette innebærer at AGENDA er enig med rådmannen når han foreslår at reduksjonene først og fremst må 2 Som for de viktigste sektorene betyr pr. innbygger justert for behov, der behovet varierer på samme måte som delkriteriesettene som inngår i KRDs tildeling av midler til kommunesektoren. 3 mellom 50 og 100 millioner kroner (gjennomsnittet for kommunegruppen ca. 75 millioner kroner) 4 mellom 16 og 50 millioner kroner (gjennomsnittet for kommunegruppen ca. 33 millioner kroner)

12 Harstad kommune gjøres innenfor de høyest prioriterte områdene ikke for å fjerne den prioriteringen disse sektorene har i kommunen, men fordi det trolig ikke er mulig å redusere utgiftsnivået vesentlig innenfor andre tjenesteområder. 2.2 Kostnadsnivået innenfor grunnskoleopplæring Harstad kommune hadde i år 2006 samlede netto utgifter på om lag kr 75 400 pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Tallene inkluderer utgifter til grunnskoleundervisning, spesialskole, SFO, skolelokaler og skyss, samt musikk- og kulturskole. Tallene er korrigert for omfanget av privatskolelever 5. Kostnadstallene for både Harstad og de andre kommunene er vist i tabellen nedenfor der vi har tatt fram hvor store de beregnede kostnadene for privatskoleelever er. Tabell 2.1 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring m.v. for innbyggere 6-15 år. Kroner Faktiske netto kostander Beregnede kostnader til privatskoleel ever Netto kostnader inkl beregnede kostnader til privatskolele ver Harstad 06 75443 12 75 455 Rana 06 70725 2 70 727 Halden 06 67829 190 68 019 Gjøvik 06 66381 475 66 856 Haugesund 06 64391 1 036 65 427 Gruppe 13 06 64475 917 65 392 Oppegård 06 59211 559 59 770 Molde 06 59451 68 59 519 Vi ser altså at netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring er kr 75 455 i Harstad, høyere og til dels betydelig høyere enn alle sammenlikingskommunene. Variasjonene er store, og sammenlikningskommunene synes å være inndelt i 3 grupper. Oppegård og Molde bruker kr 15 000-16 000 mindre pr. elev 6 enn Harstad. Haugesund, Gjøvik og gjennomsnittet for Gruppe 13 ligger omtrent på samme nivå; kr 8 500-10 000 under Harstad. 5 Siden kommunene slipper kostnadene til privatskoleelever blir de trukket i inntekter ved trekk i rammetidstilskuddet. For å få sammenliknbare tall pr. innbygger i alderen 6-15 år (som inkluderer de som går på privatskole) er et beløp tilsvarende trukket beløp lagt til kostnaden. 6 Egentlig per innbygger i alderen 6-15 år, men i omtalen brukes omtalen per elev fordi dette er det vanligst brukte uttrykket og også tilnærmet riktig.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 13 Rana og Halden ligger høyere enn de andre sammenlikningskommunene, men likevel henholdsvis knapt 5000 og ca. kr 7 000 høyere enn Harstad. Vi har sett om situasjonen er uttrykk for en lang tradisjon eller om det har skjedd endringer de siste årene. Resultatet er vist i neste figur. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Grunnskoleopplæring er undervisning inkl spesialundervisning, lokaler, skyss og kulturskole Kr pr innbyger i alderen 6-15 år 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Harstad 06 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 2001 52488 49953 52021 52116 48178 46615 52365 51261 2002 57218 51541 56748 52069 51376 48695 54964 54497 2003 60974 56661 60280 59062 57430 53688 60487 58200 2004 66333 56123 65531 59927 60338 56216 62052 58881 2005 68640 56299 69844 60613 62067 59812 58601 60820 2006 75443 59211 70725 67829 64391 59451 66381 64475 Tallene før er ikke helt sammenliknbare med tidligere år fordi kommunen fra og med 2004 har fått kompensert for MVA. Tallene er ikke justerte for effekten av privatskoleelever Figur 2.2 Utvikling over tid netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6 15 år Figur 5.1 viser at utviklingen over tid har variert noe mellom kommunene, men at Harstad over tid skiller seg ut med en relativt sett høyere kostnadsøkning i perioden. Dette har gjort at Harstads relativt sett har endret sitt relative kostnadsnivå fra 2003 7 til 2006 slik; I 2003 hadde Harstad et kostnadsnivå på nivå med Rana og Gjøvik ca. kr 2 000 over gjennomsnittet forkommunegruppen høyere enn de andre sammenlikningskommunene. Forskjellen til den som brukte minst pr. elev (Molde) var ca. kr 7 000 I 2006 hadde Harstad et kostnadsnivå høyere enn alle sammenlikningskommunene. Avstanden til den av sammenlikningskommunene som bruker mest pr elev (Rana) er kr 5 000 pr elev. Ca. kr 10 over gjennomsnittet for kommunegruppen, Forskjellen til den som brukte minst pr. elev (Oppegård) var drøyt kr 15 000 pr. elev 7 Som var basis for sammenlikningen som ble gjort av AGENDA i 2004.

14 Harstad kommune Denne utviklingen er årsaken til at innsparingstiltakene nå er relativt mye større for undervisning nå enn det som framgikk av rapporten fra AGENDA i 2004. Som vi senere kommer tilbake til utgjør pedagogressursen i skolen ca 94 prosent av netto utgifter innenfor de delene av grunnskoleundervisning som ligger innenfor rammene av skolens budsjett mens grunnskoleundervising igjen utgjør en svært stor andel av kostnadene til grunnskoleopplæring totalt. I neste tabell har vi derfor sett nærmere på utviklingen av antall årsverk i skolen. Tabell 2.2 Utvikling av antall årsverk og antall elever fra skoleåret30/04 til 06/07. Kilde: GIS Adm/ ped Undervisni lederoppgvaer ng Assistenter Skolebiblotek arer,ikt, ANNET Kontor Undervisnin gsårverk pr 100 elever Totalt antall årverk pr. 100 elever Totalt Elever 2003-04 26,1 286,5 24,7 6,2 7,9 351,3 3 297 8,7 10,7 2004-05 24,0 299,9 17,4 4,5 7,6 353,4 3 260 9,2 10,8 2005-06 24,1 295,6 22,6 6,1 8,6 357,0 3 210 9,2 11,1 2006-07 24,8 301,7 22,6 8,6 7,1 364,7 3 209 9,4 11,4 Fra tabellen ser vi at det er verdt en økning i voksentetthet pr. elev. Fra skoleåret 03/04 til 06/07 en økning fra 8,7 til 9,4 undervisningsårsverk pr. 100 elever tilsvarende en økning på 8,2 prosent. Uten at vi her viser konkret regnestykke som innebærer lønnsøkning etc., kan vi likevel slå fast at økningen i voksentettheten innenfor skolen utgjør den vesentligste årsaken til Harstads relativt sett store økning i kostnadsnivå beskrevet i figur 2.2. Som vi ser av tabellen skyldes denne en kombinasjon av reduksjon i antall elever og økning av i antall årsverk Økning i ressurser til spesialpedagogiske tiltak er en medvirkende årsak. 2.3 Kostnadsnivået innenfor delområder av grunnskoleopplæring I figur 2.3 nedenfor viser vi hvordan utgiftene i 2006 kan brytes ned på ulike formål eller delområder.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 15 Netto driftsutgifter pr innbygger i aldersgruppen 6-15 år Tallene for undervisning inkl spesialundervisning, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever 80000 Kr pr innbyger i alderen 6-15 år 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Harstad 06 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 Musikk- og kulturskole 1444 1709 1400 681 1240 2643 1565 1249 SFO 1447 284 743 1769 1082 943 346 856 Skyss 1291 291 1573 1969 438 729 1261 962 Lokaler 13324 11178 11065 7457 8746 7050 8045 10838 Undervisning inkl spesialskole 57 989 46 157 55 996 56 191 53 750 48 221 55 559 51 296 Figur 2.3 Netto driftsutgift pr. elev i grunnskolen Fra figuren ser vi både at utgiftene til undervisning og lokaler både er de dominerende utgiftspostene og at det er her variasjonen i forhold til de andre kommunene er størst. For å illustrere dette har vi i neste figur inndelt sammenlikningskommunenes ressursbruk i forhold til Harstad i tre: Til undervisning inkl spesialundervising Til skolelokaler Til andre områder, dvs. det som totalt sett går til skyss, SFO, kultur og musikkskole. Hvor mye mer elller mindre buker andre kommuner per barn i alderen 6-15 år. 2000 Kr pr innbygger i alderen 6-15 år 0-2000 -4000-6000 -8000-10000 -12000-14000 -16000-18000 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 Andre områder (1 898) (466) 237 (1 422) 133 (1 010) (1 115) Skolelokaer (2 146) (2 259) (5 867) (4 578) (6 275) (5 279) (2 486) Undervisning (11 832) (1 993) (1 798) (4 240) (9 769) (2 430) (6 693) Figur 2.4 Sammenlikningskommunens netto kostnader pr. elev i forhold til nivået i Harstad.

16 Harstad kommune Figuren skal tolkes på følgende måte med Oppegård kommune som eksempel. Oppegård kommune brukte ca. kr 11 800 mindre enn Harstad kommune pr. elev til undervisning og ca. kr 2 150 mindre til skolelokaler. Forskjellen mellom hva Oppegård og Harstad bruker samlet pr. elev til andre områder er noe mindre, dvs. Oppegård bruker ca. kr 1 900 mindre enn Harstad. Fra figuren ser vi at det både er Harstads relativt høye kostnader til undervisning inkl. spesialskole og skolelokaler som gjør at kommunen har høye kostnader i forhold til de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Kostnadsforskjellene innenfor de andre områdene samlet sett er av relativt liten betydning. 2.3.1 Kostnadsnivået i sammenlikningskommunene overført til Harstad Tabell 2.2 viser hvordan kostnadene i Harstad hadde vært dersom kommunen hadde samme netto driftsutgifter pr. relevant innbygger 8. Det understrekes at beregningene i dette avsnittet bygger på netto kostnader pr. relevant innbygger alene, uten å ta hensyn til eventuelle forskjeller i behov (først og fremst forskjeller når det gjelder totalt omfang av spesielle behov) og forskjeller i geografi/samferdsel (gir utslag i muligheten til å etablere kostnadseffektive skolestrukturer og størrelsesorden på skysskostnader). Forskjellene i behov/geografi et. er forsøkt synliggjort i avsnitt 2.4 2.7 og vil bli utdypet ytterlige i den endelige utgaven av rapporten. Tabell 2.3 Kostnadsendringer i Harstad ved å kopiere kostnadsnivået i de andre kommunene. Millioner kroner 9 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06-50,9-15,3-24,1-33,0-51,2-28,0-33,1 Vi ser at kommunen kan spare fra 15,3 til 51,2 millioner kroner dersom man kopierer de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Vi ser samtidig at Harstad ligger 33,1 millioner kroner over gjennomsnittet for kommunegruppen. Før vi går videre skal vise hvordan de beregnede utgiftsendringene i forhold til de enkelte kommunene er satt sammen i figur 2.5. nedenfor. 8 Som er antall barn/ ungdom i alderen 6-15 år for alle områder utenom SFO, der vi har brukt antall barn i alderen 6-9 år. 9 Tallene her avviker fra tallene i figur 2.1, da tallene her er eks. voksenopplæring; som er tatt med der fordi vi ser på helheten i kommunens økonomi.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 17 Mill kr Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene per relevant innbygger. 10 0-10 -20-30 -40-50 -60 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesu nd 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 Lokaler -6,9-7,2-18,8-14,7-20,1-16,9-8,0 Musikk- og kulturskole 0,8-0,1-2,4-0,7 3,8 0,4-0,6 SFO -3,8-2,4 0,8-1,4-1,9-3,6-2,0 Skyss -3,2 0,9 2,2-2,7-1,8-0,1-1,1 Undervisning inkl spes -37,9-6,4-5,8-13,6-31,3-7,8-21,4 undervisning Figur 2.5 Endring i Harstad kommunes netto kostnader til ulike undervisningsformål dersom kommunen hadde samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene Figuren skal tolkes på følgende måte med gjennomsnittet for kommunegruppen som eksempel. Dersom Harstad hadde samme kostnadsnivå 10 som gjennomsnittet for kommunegruppen ville Harstad i 2006 brukt 21,4 millioner kroner mindre til undervisning 11 8,0 millioner kroner mindre til skolelokaler 2,0 millioner kroner mindre til SFO 1,1 millioner kroner mindre til skyss 0,6 millioner til musikk- og kulturskole Dette indikerer at Harstad kommune først og fremst bruker mye ressurser til undervisning (dvs. i all hovedsak lønn til pedagoger) og til lokaler, selv om netto utgiftsnivå innenfor SFO også er relativt høyt. 12 Når det gjelder utgifter til lokaler 13 vil en diskusjon vedrørende reduksjon være todelt: Nivået vedrørende daglig vedlikehold, dvs. renhold og vaktmestertjeneste og tiltak som kan påvirke energiforbruket 14 10 Definert som netto kostnader pr. innbygger i alderen 6-15 år (6-9 år for SFO). 11 Som nesten utelukkende er lønn til pedagoger/assistenter i skolen 12 Temaet er utdypet i avsnitt 2.5 13 Selv om dette ikke ligger innefor det primære mandatet til arbeidsgruppen, er sammenlikningen med andre kommuner kort beskrevet i avsnitt 2.7 14 Som ser ut til å være høyt ut fra foreliggende informasjon

18 Harstad kommune Strukturelle forhold, som går på skolestrukturen, men også antall basseng etc. Innenfor grunnskoleundervisning, som i all hovedsak er lønn til pedagoger vil en diskusjon vedrørende reduksjoner være snakk om endring av skolestruktur og tilpasning av kostnadsnivået gitt en viss skolestruktur. Dette er tema for det neste avsnittet. 2.4 Kostnader til grunnskoleundervisning og skolestruktur Skolestrukturen er viktig, siden det som kjent er slik at det koster mer å drive skoler under en hvis størrelse pr. elev enn større skoler. I figur 2.6 har AGENDA illustrert dette ved å se på sammenhengen mellom gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnader pr. elev til grunnskoleundervisning for alle landets kommuner. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner. 105,0 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år grunnskoleundervining inkl spesialskole tillagt ber kost for privatskoleelever Tusener 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 y = 0,4026x 2-254,6x + 90440 R 2 = 0,565 Harstad i 2006 Harstad etter nedl av to skoler Gjennomsnittet for kommunegruppen 40,0 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Gjennomsnittlig antall elever per skole Figur 2.6 Kommunale kostnader til grunnskoleundervisning inkl spesialskole pr. innbygger i alderen 6-15 år i 2006 Harstad er plassert inn i dette bilde, både med tall for 2006 og med tall etter nedleggelse av to skoler, som innebærer at gjennomsnittlig størrelse øker med ca. 30 elever pr. skole og at kostnadene pr. elev reduseres med ca. kr 1 300 pr. elev 15. Fra figuren ser vi at Harstad ligger noe over regresjonslinjen, som utgjør landsgjennomsnittet når vi tar hensyn til struktur, og at en har beveget seg langs regresjonslinjen når en 15 Er antagelig ikke helt riktig, da vi antar at de oppgitte besparelsene også inneholder besparelser i lokalkostnader og økninger i skysskostnader.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 19 gjennom strukturendringen har beregnet at en får en netto besparelse (helårsvirkning) på ca. 4,2 millioner kroner. Dette innebærer at det kan ble svært vanskelig å bringe Harstad ned til gjennomsnittet for kommunegruppen (som ligger på regresjonslinjen) 16, uten endring av struktur i tillegg til nedleggelse av Kasfjord og Stangnes skole. Dette fordi en slik reduksjon uten nye strukturendringer vil gjøre det nødvendig for Harstad å bevege seg fra å være relativ dyr pr. elev, gitt dagens struktur, til å bli relativt rimelig pr. elev, gitt dagens struktur ved at en må ligge kr 1 500-2 000 under landsgjennomsnittet. Vi ser av figuren at det er kommuner som må klare seg med ressurser på det nivået med samme gjennomsnittlige skolestørrelse, men mener det blir svært vanskelig siden vi i figur 2.8 skal komme tilbake til at stort ressursforbruk til spesialundervising trolig er hovedårsaken til at kostnadsnivået i dag er høyt i forhold til landsgjennomsnittet justert for behov. 2.4.1 Kostnadsnivået gitt en viss skolestruktur Når strukturspørsmålet legges til side, vil mye av diskusjonen vedrørende kostnadsnivå være diskusjon omkring hva som er forsvarlig nivå i forhold til generelle behov (hvor mye midler må hver skole ha for å kunne drive skolen etter gjeldende retningslinjer) og størrelsesorden vedrørende behov for ekstraressurser til elever med spesielle behov. Viktige indikasjoner er å sammenlikne voksentettheten totalt, og oppdelt på pedagoger og assistenter, slik det er gjort er gjort i figur 2.7, da ulikheter i voksentetthet, som her, forklarer mesteparten av forskjellen i kostnader. 16 En reduksjon ned til ca. kr 51 300 pr. elev, som ville innebære en reduksjon på 21,4 millioner kroner i forhold til nivået i 2006 (se figur 2), ca. 17 millioner utover helårsvirkningene av nedleggelsene av Kasfjord og Stangnes skole. Det vil trolig være nødvendig å redusere utgiftene i omtrent denne størrelsesorden for å redusere kostnadene til undervisning totalt med beløpet gitt i mandatet.

20 Harstad kommune Årsverk per 100 elever i grunnskolen 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Harstad 06 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesun d 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 Assistenter 0,69 0,38 1,24 1,65 1,63 0,71 0,80 0,87 Undervisningspersonale 9,41 7,10 8,74 8,43 7,34 7,74 8,29 7,63 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 0,82 0,64 0,86 0,70 0,83 0,56 0,76 0,74 Figur 2.7 Årsverk pr. 100 elever i grunnskolen Figuren viser at Harstad, som kostnadsnivået tilsa, relativt sett har høy voksentetthet. I tillegg ser vi at Harstad har en relativt lav andel assistenter. AGENDAs erfaring med tilsvarende arbeid i andre kommuner er at de vesentligste årsakene til forskjeller er strukturelle forhold (som allerede omtalt) og bruken av ressurser til elever med spesielle behov i første rekke spesialundervisning. Ordinger med felles administrasjon av flere skoler gir svært liten innsparingseffekt - spesielt sett opp med støyen et slikt tiltak utløser. Andel av lærertimer som går til spesialundervisning 25 20 Prosent 15 10 5 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 0 Harstad 06 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 19,9 12,8 19,1 15 16,1 9,1 14,9 13,9 Figur 2.8 Andel av lærertimer som går til spesialundervisning Fra figuren ser vi ca. 20 % av læretimene i Harstad kommune brukes til spesialundervisning en klart høyere andel enn i de andre kommunene.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 21 For å illustrere betydningen av dette innebærer f.eks. dette følgende i forhold til gjennomsnittet for kommunegruppen. Ca. 0,5 av totalt 1,8 høyere årsverk pr. elev skyldes høyere ressursbruk til spesialundervisning Dette utgjør ca. kr 2500 pr. elev, som bekrefter at dette utgjør en av hovedårsakene til at Harstad i dag bruker mer ressurser til grunnskoleundervisning enn kommunegruppen når vi tar hensyn til struktur. Ressursbruken til spesialundervisning utover nivået sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen utgjør ca. 16 årsverk tilsvarende ca. 8 millioner kroner. 2.4.2 Oppsummering grunnskoleundervisning Sammenlikningen med andre kommuner viser at det blir svært utfordrende å gjennomføre de kostnadsreduksjonene som ligger i mandatet, spesielt dersom det ikke er aktuelt å endre skolestrukturen, og at spesialundervisning blir et nøkkeltema. 2.5 SFO En mer detaljert gjennomgang av SFO er lagt til vedlegg 1. I dette avsnittet har vi bare gjengitt hovedkonklusjonene. 2.5.1 Oppsummering SFO Analysen viser at Harstad kommune har relativt høye netto driftsutgifter til skolefritidsordningen pr. innbygger 6 9 år. En tilpasning til gjennomsnittet for kommunegruppen, som også ligger omtrent på gjennomsnittet for sammenlikningskommunene, ville innebære en reduksjon på ca. 2,0 millioner kroner pr. år. Harstad skiller seg klart ut når det gjelder profilen på tilbudet ved å ha klart høyere andel heltidsplasser enn sammenlikningskommunene, noe som vanligvis oppfattes som fordel når det gjelder å optimalisere driften men som kanskje ikke er tilpasset behovet for elever/foreldre. Denne forskjellen i profil gjør det vanskelig å konkludere med hva som er årsaken til Harstads relative høye netto kostnader til tilbudet; en forskjell som det også uten profilforskjeller kan være vanskelig å vurdere da tallmaterialet ikke gir grunnlag for å kunne si noe om betydningen av forskjeller i antall/omfang av brukere med behov for ekstraressurser.

22 Harstad kommune 2.6 Skyss Harstad kommune bruker kr. 1 291 pr. elev (alle elever) til skoleskyss, jfr. figur 2.9. 2500 Netto driftsutgifter til skoleskyss pr innbygger i aldersgruppen 6-15 år 2000 1969 Kr pr innbyger i alderen 6-15 år 1500 1000 1291 1573 729 1261 962 500 291 438 0 Harstad 06 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 Figur 2.9 Netto driftsutgifter til skoleskyss pr. innbygger 6-15 år Kostnadsforskjellene mellom kommunene er ganske store. Forskjellene har i all hovedsak sammenheng med bosettingsmønster og hvor trafikksikre skoleveiene i kommunene er. For å gi et mer detaljert bilde av skyssutgiftene er det interessant å se nærmere på utgiftene pr. elev som faktisk får skoleskyss. Dette er vist i neste figur 2.10. Skyssutgifter fordelt på to faktorer; Andel av elevene som får skyss målt i prosent av antall elever Driftsutgifter til skoleskyss pr. elev som får skoleskyss målt i 1000 kroner 30 25 20 15 10 5 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent Kommunale kostnader per elev som får skoleskyss målt i tusen kroner 0 Harstad 06 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 21,5 2,9 26,1 23,9 4,1 15,2 23,7 13,7 5,9 10,3 6,0 8,2 10,9 4,8 5,4 7,2 Figur 2.10 Skyssutgifter pr. elev som får skyss. Andel elever som får skyss.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 23 Analysen viser at 21,5 % av elevene i Harstad har skoleskyss; dvs. at to av ti får skyss til tross for kommunens relativt desentraliserte skolestruktur. Men som sagt; dette er først og fremst en sammenheng med bosettingsmønster og hvor trafikksikre skoleveiene er. Kommune betaler kr 5 900 pr. elev med skoleskyss. De andre ligger fra kr 5 400 til 10 900. Forskjellene her ligger antagelig i hovedsak i hvor stor grad elevene kan benytte rutetilbudet til fylkeskommunen eller er avhengig av dyrere løsninger som taxi etc. og i hvor sterkt grad en sørger for at en bare betaler for de turene elevene faktisk bruker buss/ferje. Hvorvidt en kan redusere kostnadene eller ikke til skyss krever en nærmere analyse av følgende forhold; er det elever som får skyss uten at de har krav om det, i hvor sterk grad sørger kommunen for at den bare betaler for de turene elevene faktisk bruker buss/ferje og til slutt optimalisering av transporten. Et av temaene i kapittel 4 vil være endret skolestruktur. Dette vil medføre økte utgifter til skyss, i og med at avstandene vil øke. 2.7 Skolelokaler Netto driftsutgifter til skolelokaler pr elev 14000 12000 10000 Kroner pr elev 8000 6000 4000 2000 0 Harstad 06 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 Netto driftsutgifter skolelokaler 13131 11300 11087 7448 8779 7089 8123 10678 Figur 2.11 Netto driftsutgifter til skolelokaler pr. innbygger i alderen 6-15 år Fra figuren ser vi at Harstads netto driftsutgifter til skolelokaler ligger høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen og høyere enn alle sammenlikningskommunene. Det høye kostnadsnivået for skolelokaler er som tidligere vist en årsak til Harstad kommunes relative høye netto utgifter til grunnskoleopplæring.

24 Harstad kommune Som tidligere sagt inngår ikke skolelokaler i denne gruppens mandat, med unntak av en konsekvens av endring i skolestruktur. I neste figur splittes likevel brutto kostnader pr. elev opp i ulike kostnadsfaktorer for å kunne skaffe grunnslag for å beregne hvor store kostnader pr. elev som blir borte dersom kommunen ved en skolenedleggelse avhender eiendommen. Brutto driftsutgifter til skolelokaler pr elev 14000 12000 10000 Kroner pr elev 8000 6000 4000 2000 0 Harstad 06 Oppegård 06 Rana 06 Halden 06 Haugesund 06 Molde 06 Gjøvik 06 Gruppe 13 06 Annet 1772 1334 587 508 1036 504 282 957 Vedlikehold 1136 636 972 510 671 776 381 811 Lønnskostnader, kjøp av renhold og vaktmestertj 5059 3716 5713 2303 3345 3089 0 3076 Avskrivinger/ leie av lokaler og grunn 2863 4456 2762 4186 2742 1865 7464 4829 Energi 2499 1402 1613 1317 1048 1205 13 1283 Figur 2.12 Brutto driftsutgifter til lokaler pr. elev Ut fra oppdelingen som framkommer i figuren 17 ser vi at i tillegg til at kostnadene pr. elev er høye i Harstad; følgende av relevans for strukturdiskusjonen. Kostnadene pr. elev er i gjennomsnitt ca. kr 13 500. Av dette utgjør avskrivninger knappe kr 3 000. Ved en nedleggelse av skole er det rimelig å anta kommunen sparer ca. kr 10 000 pr. elev dersom kommunen gir bort skolen - for eksempel til velforening. En nærmere gjennomgang av kostnader pr. skole i neste kapittel kan finsikte denne forutsetningen noe nærmere. 2.8 Konklusjoner Innenfor grunnskoleopplæring viser sammenlikningen med andre kommuner at struktur og spesialundervisning blir viktige tema. Dette gjør at AGENDA i stor grad tror at rådmannens liste over delstrategier, gruppert på følgende måte fanger opp det viktigste 17 Som riktignok er brutto kostnader, men forskjellen mellom brutto og netto kostnader er beskjeden.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 25 Skolestruktur Vurdere strukturendringer med sikte på å senke kostnader med minst mulig reduksjon i kvalitet Felles administrasjon for mindre skoler Spesialundervisning Vurdere organisering av PPD Vurdere retningslinjene for spesialundervisning og forebyggende tiltak med sikte på bedre samordning, senke kostnader med minst mulig reduksjon i kvantitet og kvalitet Kostnadsnivået generelt for grunnskoleundervisning Vurdere lærertetthet Hvor kan en bruke assistenter til? (som koster ca. halvparten pr. time av pedagoger) Kostnadsnivået SFO Vurdere organisering av SFO Vurdere bemanningsnorm SFO Sammenlikningen med andre kommuner viser også at det blir svært utfordrende å gjennomføre de kostnadsreduksjonene som ligger i mandatet, spesielt dersom det ikke er aktuelt å endre skolestrukturen, og at spesialundervisning blir et nøkkeltema.

26 Harstad kommune 3 Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under arbeidsgruppens ansvarsområde 3.1 Endringer fra 2006 til i dag Sammenlikningene gjort i kapittel 2 er basert på tall fra 2006, mens iverksettelsen av tiltak skal gjøres fra og med neste skoleår. Dette betyr at det er nødvendig å vite om kostnadsnivået har endret seg vesentlig fra 2006, basis for sammenlikningen med andre kommuner i 2006, til framtidig planlagt nivå for skoleåret 2008/09. Denne vurderingen er gjort i to tidsmessige deler Fra kalenderåret 2006 til kalenderåret 2007 Fra kalenderåret 2007 til skoleåret 2008/09 3.1.1 Fra kalenderåret 2006 til kalenderåret 2007 De foreløpige KOSTRA-tallene for 2007 foreligger ikke før 15. mars og de endelige 15. juni. Det medfører at det ikke er mulig å foreta en sammenligning med kommunegruppe 13 når det gjelder 2007-tall. Basert på prognoser for befolkning pr. 1.1.2008, antall elever og foreløpige regnskapstall for Harstad kommune for 2007, har det vært mulig å skaffe foreløpige tall for netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 og korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev. Samlet for Harstad kommune viser disse tallene ingen større endringer ut over den naturlige lønns- og prisstigning. Det medfører at kostnadsnivået ikke er endret seg vesentlig fra 2006 til 2007. 3.1.2 Fra kalenderåret 2007 til skoleåret 2008/09 Det er med ett unntak, nedleggelse av Kasfjord og Stangnes skole 18, ikke gjort vedtak eller foretatt andre endringer som foreløpig endrer kostnadsnivået for skoleåret 2008/09. 3.1.3 Konklusjon Selv om sammenlikningen med andre kommuner er gjort ut fra 2006-tall, er det ikke gjort andre endringer enn nedleggelse av Kasfjord og Stangnes skole som påvirker kostnadsnivået relativt sett i forhold til andre kommuner fram mot planlegging av skoleåret 2008/09. 18 Det foreligger riktignok foreløpig en innstilling fra formannskapet.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 27 3.2 Tjenesteområder som ligger innenfor arbeidsgruppens mandat Det er formålstjenlig å dele tjenestene som inngår i mandatet inn i følgende områder SFO Skyss Undervisning i grunnskolen Skolelokaler Dette er gjort i hvert sitt avsnitt i resten av dette kapittelet. 3.3 SFO 3.3.1 Konklusjoner fra sammenlikningen med andre kommuner Sammenlikningen med andre kommuner (kap.2) viser at Harstad kommune har relativt høye netto driftsutgifter til skolefritidsordningen pr. innbygger i alderen 6 9 år. En tilpasning til gjennomsnittet for kommunegruppen, som også ligger omtrent på gjennomsnittet for sammenlikningskommunene, ville innebære en reduksjon på ca. 2,0 millioner kroner pr. år. Harstad skiller seg klart ut når det gjelder profilen på tilbudet ved å ha klart høyere andel heltidsplasser enn sammenlikningskommunene, noe som vanligvis oppfattes som fordel når det gjelder å optimalisere driften men som kanskje ikke er tilpasset behovet for elever/foreldre. Denne forskjellen i profil gjør det vanskelig å konkludere med hva som er årsaken til Harstads relative høye netto kostnader til tilbudet - en forskjell som det også uten profilforskjeller kan være vanskelig å vurdere da tallmaterialet ikke gir grunnlag for å kunne si noe om betydningen av forskjeller i antall/omfang av brukere med behov for ekstraressurser. 3.3.2 Kort beskrivelse av tilbudet, bemanning og kostnader SFO gis utenom den obligatoriske skoledagen for elever i 1. 4. klasse, og for funksjonshemmede barn i 1. 10. klassetrinn, benevnt som utvidet SFO-tilbud. Tilbudet gis ved samtlige skoler i kommunen, som fulltidsplass eller ved at foresatte kjøper enkeltdager. Kostnader/ egenandel: Fulltid: kr 2 100 pr. måned i 11 måneder Enkeltdag: kr 239 pr. dag

28 Harstad kommune Utvidet: kr 444 pr. måned i 11 måneder Enkeltdag skolefrie perioder: kr 300 pr. dag SFO holder åpent fra kl. 07.30 før skoletid og til kl. 16.30 etter skoletid. Åpningstidene kan variere ut fra lokale tilpasninger. I henhold til gjeldende vedtekter er bemanningsnormen i SFO en stilling pr. 15 fulltidsplasser. En stilling utgjør 65,5 % stilling (22 t/u i 38 uker samt 45 t/u på skolefrie uker) pr. 15 heldagsplasser. I forhold til barn med særskilte behov kan bemanningen styrkes utover normen. SFO holder til vanlig feriestengt fire uker i juli måned, samt julaften og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag stenger SFO kl. 12.00. I skolefrie perioder med få barn kan flere skolefritidsordninger slås sammen der det er hensiktsmessig i forhold til brukere og ansatte. Skoler som ønsker det, kan holde SFO åpent i hele sommerferien for å kunne tilpasse barns ferie med foreldrenes ferie, men med den forutsetning at barna får minst tre uker ferie i løpet av skoleåret, hvorav minst to skal være sammenhengende. Budsjettering av bemanningen på SFO er basert på fire faktorer. Administrasjon som er SFO-leder funksjon som avhenger av størrelse på SFO (antall barn). Utvidet SFO som er ressurser til barn med ekstra behov fra 5-10 klasse. Ekstra som er ressurser til barn med ekstra behov fra 1.-4. klasse. Ordinære ressurser som er i hht antall barn. I henhold til bemanningsnormen som er 15 betyr det en person (65,5% stilling) pr. 15 barn. For skoleåret 2007/2008 er stillingene i SFO fordelt på følgende måte mellom kategoriene: Bemanning SFO 2007/2008 Stillinger Andel av total Ordinære ressurser 25,04 58 % Administrasjon 3,95 9 % Ekstra ressurser 1-4 klasse 8,80 20 % Utvidet SFO 5-7 klasse 5,18 12 % SUM 42,97 100 %

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 29 3.3.3 Vurdering av hvilke kostnadsreduserende tiltak det er aktuelt å se på Ut fra sammenlikningen med andre kommuner bør en del av reduksjonen tas innenfor SFO. Det er rimelig å legge til grunn at en bør redusere netto driftskostnader med en andelsmessig reduksjon tilsvarende ca. 10 % av brutto kostnader - dvs. i størrelsesorden 4,3 årsverk eller ca. 1,6 millioner kroner. Dette vil i så fall bringe Harstad ned mot gjennomsnittet av sammenlikningskommunene. Dette må gjøres i form av en reduksjon av voksentettheten, eventuell kombinert med økt foreldrebetaling. Med et nivå på kr 2 100 i måneden for heltidsplass er imidlertid en høyning av satsene lite aktuelt da den også sammenliknet med andre kommuner er høy. 3.4 Skyss 3.4.1 Kort beskrivelse av kostnader Kostnadene til skyssutgifter består av flere elementer. (1) Ordinær skoleskyss fordi elevene bor lengre bort fra skolen enn skyssgrensene tilsier. kr 2 525 000 i 2007 (2) Skyss pga definert farlig skolevei kr 225 000 i 2007 (3) Skyss pga funksjonshemming/skade netto kr 59 000 i 2007 (4) Annen skyss (skolesvømming, ekskursjoner med mer) kr 715 000 i 2007 3.4.2 Vurdering av hvilke kostnadsreduserende tiltak det er aktuelt å se på Ordinær skoleskyss er den vesentligste delen av de totale skyssutgiftene og ikke mulig å gjøre noe med. Forandringer i denne vil bli påvirket av eventuelle skolestrukturendringer. Skyss pga. funksjonshemming/skade vedtas av Fylkeskommunen som også dekker kostnadene ut over vanlig minstetakst med buss. Denne kan vi heller ikke påvirke. Skyss til skolesvømming kan vi heller ikke gjøre noe med. All annen skyss utgjør en relativt liten kostnad og er noe den enkelte skole vurderer i henhold til sin økonomiske ramme og som varierer fra skole til skole.

30 Harstad kommune Det som da er mulig å gjøre noe med er skyssutgifter pga. definert farlig skolevei. Hvis disse utgiftene skal reduseres må det enten investeres i trafikksikkerhetstiltak eller man må være strengere i vurdering av hva som er farlig skolevei. Hovedområder vedr. farlig skolevei i kommunen er følgende: Skogvegen Hagebyen. Småtrinnet, drosje. Kilbotn Kila. Småtrinnet, buss. Sørvik Klatran. Mellomtrinnet, buss. Fauskevåg Brokvik (6 stk). Småtrinnet, buss Lundenes Bestebostad, Forr og Bjørnrå. Småtrinnet, buss. Bergseng. 6 fra Bergsodden på vedtak, drosje. Inntil nyvei ferdigstilt høsten 2008. 3.4.3 Konklusjon Kostnader til skoleskyss utgjorde i 2007 netto ca. 3,5 millioner kroner hvorav det eller meste er utgifter kommunen ikke kan påvirke. Selv om en bør ha fokus på mulige kostnadsreduksjoner vil det neppe være mulig å redusere kostnader til skoleskyss av betydning nå selv uten endring av skolestruktur Et av temaene i kapittel 4 vil være endret skolestruktur. Dette vil medføre økte utgifter til skyss, i og med at avstandene vil øke. Ved økt skyssbehov vil vi i utgangspunktet bruke gjennomsnittlige kostnader pr. barn som skysses på kr 5 000 som forutsetning for beregning av økte skysskostnader. 3.5 Undervisning i grunnskolen 3.5.1 Konklusjoner fra sammenlikningen med andre kommuner Sammenlikningen med andre kommuner viser at Harstad bruker klart mer ressurser pr. elev til grunnskoleundervisning enn øvrige kommuner og at en tilpasning til nivået for gjennomsnittet for kommunegruppen vil være 21,4 millioner kroner ut fra en sammenlikning i 2006 redusert til 17,2 millioner kroner målt mot Harstads kostnadsnivå for skoleåret 08/09 19 etter nedlegging av Kasfjord og Stangnes skole. Videre viser sammenlikningen at det blir svært utfordrende å gjennomføre kostnadsreduksjoner i det omfang som ligger i mandatet uten å endre skolestrukturen eller redusere ressursene til spesialundervisning. 19 Som jo er utgangspunktet for å realisere mandatet, siden disse strukturendringene inngikk i kostnadsreduksjonsprogram 1.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 31 Dette fordi Harstads relativt sett desentraliserte skolestruktur og høye ressursbruk til spesialundervisning utgjør vesentlige årsaker til at Harstad har et høyt kostnadsnivå innenfor undervisning. 3.5.2 Kort beskrivelse av tilbudet, bemanning og kostnader pr. skole Hva med de delene av kostnadene som ikke inngår i skolens budsjett Når man ser på innholdet i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (Funksjon 202) for Harstad kommune ligger 96 % på skolene mens det all vesentlige av de resterende 4 % utgjøres av netto kostnader i forbindelse med PPD, skolesvømming og prosjekt Digital kompetanse i grunnskolen. Andre mindre ting er fellesutgifter for skolene og skolefaglige rådgivere. Når det gjelder kostnadene til grunnskoleundervisning som går utenfor skolens budsjett vil PPD bli gjenstand for vurdering på et senere tidspunkt. I tillegg vurderer rådmannen det slik at det må foretas reduksjon også i den delen av kostnadene som ikke ligger på skolene. Kostnadene som inngår i skolens budsjett Budsjettering av lønn på den enkelte skole er ut fra forskjellige kriterier som samlet blir antall undervisningsstillingshjemler. Hjemlene som er besatt av personer budsjetteres med den faktiske lønna til de som innehar stillingen, mens stillingshjemler som benyttes til assistenter, vikarer ved kortidssykefravær o.a, budsjetters med en gjennomsnittlig lønnskostnad for undervisningspersonell. Budsjettet for andre driftsutgifter enn lønn fastsettes (med unntak av en grunntildeling pr. skole) med bakgrunn i elevtall på barne- og ungdomstrinn. Nedenfor er en tabell som viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. elev som er regnskapsført ved hver enkelt skole for 2006 og 2007.

32 Harstad kommune Tabell 3.1 Brutto utgifter til grunnskoleundervisning totalt og pr. elev. Pr. skole i 2006 og 2007 Brutto driftsutgifter Antall elever kalenderår 2006 (GSI) Brutto driftsutgifter pr. elev Endrning 2006 2007 2006 2007 2006 2007 06 til 07 Medkila skole 13 182 449 12 586 109 297 286 44 385 44 007-0,90 % Seljestad barneskole 15 342 440 14 632 153 340 328 45 125 44 610-1,10 % Kanebogen skole 12 322 690 12 186 940 261 250 47 213 48 748 3,20 % Bergseng skole 12 141 738 12 137 981 252 240 48 182 50 575 5,00 % Kila skole 24 486 505 23 755 623 457 443 53 581 53 624 0,10 % Harstad skole 27 829 357 30 168 604 523 552 53 211 54 653 2,70 % Hagebyen barne/ungdomsskole 19 599 807 18 947 448 323 320 60 681 59 211-2,40 % Seljestad ungdomsskole 16 490 768 17 960 706 285 288 57 862 62 364 7,80 % Stangnes skole 6 611 471 6 530 968 99 102 66 783 64 029-4,10 % Norbygda skole 8 128 377 7 731 057 113 110 71 933 70 282-2,30 % Gausvik skole 2 613 757 2 705 941 35 36 74 679 75 165 0,70 % Sørvik skole 11 324 242 10 837 824 149 138 76 002 78 535 3,30 % Lundenes skole 6 216 936 5 540 228 59 57 105 372 97 197-7,80 % Alvestad skole 2 346 817 2 288 301 14 12 167 630 190 692 13,80 % SUM 178 637 354 178 009 883 3 207 3 162 55 702 56 297 2,20 % Til tross for at tabellen bare viser kostnadene pr. elev uten å ta hensyn til forskjeller i lengden på skoledagen mellom barne- og ungdomskolen samt omfang av nødvendige støtte til elever med spesielle behov, viser den likevel hovedtrekkene når det gjelder kostnadsnivået ved hver enkelt skole. Av de totale ressursene på ca. 178 millioner kronene innenfor grunnskoleundervisning som inngår i skolenes ansvarsområde, er 94 % til undervisningsstillingshjemler mens de resterende 6 % er merkantilt ansatte og andre driftsutgifter. Dette gjør at vi vil konsentrere oppmerksomheten til hovedressursen pedagogressurser, når vi senere skal vurdere alternativer til reduksjon. I neste avsnitt presenteres derfor omfanget av denne ressursen og hvordan den er fordelt på skolene ut fra kostnadsnivået skoleåret 2008/09, som vi tidligere har angitt til være samme kostnadsnivå som i 2006 og 2007 + effekten av nedleggelse av Kasfjord og Stangnes skole. Dette betyr selvsagt ikke at enhetslederne ved hver skole vil velge å ta noe av kuttet i form av reduksjon i ressurser/kostnader til merkantilt ansatte og andre driftsutgifter i stedet for lønn til pedagoger men denne friheten har en jo allerede til omdisponeringer innenfor eget budsjett.

Alternative måter for å oppnå innsparing innenfor skolesektoren 33 3.5.3 Pedagogressurser pr. elev i 2008/09 Ut fra ressursfordelingsmodellen ville skolene hatt totalt 329,9 årsverk 20 til rådighet fordelt før en må foreta reduksjoner. Tabell 3.2 Stillinger for skoleåret 2008/09 ut fra ressursfordelingsmodellen. Gjesteelever/ redusert leseplikt lærere over 55 år Alle andre ressurser Totalt Alvestad 0,3 5,0 5,3 Bergseng 0,2 22,2 22,4 Ervik 0,2 11,0 11,2 Gausvik 0,0 5,9 5,9 Hagebyen 1,1 36,0 37,2 Harstad 4,1 54,1 58,2 Kanebogen 0,9 30,3 31,2 Kila 1,1 42,8 43,9 Lundenes 1,7 9,1 10,9 Medkila 0,4 22,7 23,1 Seljestad_B 0,8 28,1 29,0 Seljestad_U 2,5 40,5 43,0 Sørvik 3,2 22,1 25,3 Sum 16,6 329,9 346,5 I etterfølgende figur har vi fordelt ressursene (ekskl. ressurser til gjesteelever og ressurser til redusert leseplikt over 55 år rammetimer) pr. elev i form av årsverk pr. 100 elever. For å kunne illustrere virkningen har vi funnet det formålstjenlig å dele pedagogressursen inn i følgende fem hovedkategorier: (1) Minimum etter regelverket. Som riktignok kan diskuteres hva skal inneholde, men som er beregnet slik: Hver klasse har en lærer i hver undervisningstime. 1. klasse med mer enn 18 elever har to. En time pr. uke til kontaktlærer. Her er det beregnet en time pr. hver 12. elev To timer pr. uke pr. klasse på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning 2 årstimer (45 min) pr. elev til byrdefull undervisning Ressurs til kontaktlærer for elevråd på barnetrinnet; 0,5 rammetime pr. skole pr uke til fådelte skoler 20 Ekskl. ressurser til gjesteelever og ressurser til redusert leseplikt over 55 år som utgjør totalt 16,6 årsverk og som det er vanskelig å endre

34 Harstad kommune To rammetimer pr. skole pr. uke til skoler med flere enn 20 klasser pr. skoler. En time pr. uke til andre skoler (2) Adm. som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver etter regelverket. (3) Ressurser utover minimum etter regelverket som blant annet består av Ressurser til delingstimer Ressurser til elever med spesielle behov utover det som inngår i øremerkede ressurser eller som det rom for innenfor rammen for byrdefull undervisning Ressurser til bibliotekartjeneste, IKT-koordinator etc. Ressurser til vikarer (4) Ressurser til elever med svært store behov som består av tildelte ressurser til elever med øremerkede ressurser (5) Ressurser til minoritetselever 21 som består av tildelte ressurser til morsmålsopplæring og Norsk 2. Årsverk pr. 100 elever 20,00 Sammenlikning mellom ressurser ut fra modell og "regelverk" 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Bergseng skole Ervik skole Gausvik skole Kaneboge n skole Medkila skole Seljestad Seljestad barneskol ungdomss e kole Hagebyen Harstad Kila Lundenes Sørvik Ressurser utover minimum etter regelverket 1,89 2,49 2,85 1,21 1,51 1,82 2,67 2,28 2,12 2,13 3,82 2,38 2,07 Adm ressurs 0,57 0,72 1,49 0,49 0,50 0,43 0,70 0,66 0,48 0,60 1,38 1,10 0,62 Sentralt/ avtalebaserte timer 0,54 0,58 0,65 0,54 0,55 0,54 0,91 0,78 0,72 0,69 0,87 0,83 0,68 Spes und/ Minoritetselever 1,77 1,05 3,40 2,15 1,49 1,13 4,43 2,66 2,56 2,54 2,65 5,50 2,51 Minstetimetall 5,55 5,83 8,94 4,16 4,47 4,32 4,69 5,42 4,75 4,99 7,87 6,19 5,02 Alle skolene Figur 3.1 Rammetimer pr. elev skoleåret 2008/09 22 21 I rapporten kan det hende at omtalen ikke er helt konsekvent. Kan f eks være omtalt som ressurser til fremmedspråklige; som i så fall betyr det samme. 22 I figuren (og tilsvarende figurer for ulike alternativer i avsnitt i 4.3) er Alvestad skole utelatt for ikke å ødelegge bildet da ressursen der ligger på ca 55 årsverk pr. 100 elever.