Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 29.05.2009 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 92 53 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Det innkalles til ekstraordinært kommunestyremøte. 22.05.2009 Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1
Side 2
Saksliste Utvalgssaksnr PS 38/2009 PS 39/2009 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 40/2009 Godkjenning av protokoll fra 07.05.2009 PS 41/2009 Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - Fastsetting av valgdag og åpningstider på valgtinget 2009/462 PS 42/2009 Oppreisningsordning for barnehjemsbarn 2007/1229 PS 43/2009 Lovlighetsklage i KST-sak 22/2009 av 19.03.2009 2009/476 PS 44/2009 Referatsaker/Orienteringer 2009/75 Side 3
PS 38/2009 Godkjenning av innkalling PS 39/2009 Godkjenning av saksliste PS 40/2009 Godkjenning av protokoll fra 07.05.2009 Side 4
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 011 Arkivsaksnr: 2009/462-2 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 41/2009 29.05.2009 Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - Fastsetting av valgdag og åpningstider på valgtinget Vedlegg 1 Lov om valg til Stortinget_Kap. 9 2 Lov om endringer i valgloven og kommuneloven Valgstyrets innstilling Tana kommunestyre vedtar at det holdes stortings- og sametingsvalg, mandag 14. september 2009 med åpningstid kl. 10.00 18.00 ved alle stemmekretser. Dessuten holdes stemmekretsen ved Tanabru åpent søndag 13. september 2009, kl. 12.00 20.00, og i de øvrige stemmekretser kl. 15.00 18.00. Saksopplysninger Saken ble behandlet i valgstyret 23.04.2009 i PS 16/2009. Fastsetting av valgdag og tid og sted for stemmegivningen reguleres etter 9-2 og 9-3 i valgloven. Den 08.05.2009 ble valgloven endret i flere punkter, deriblant 9-2 og 9-3. Valgloven 9-2 (2) Fastsetting av valgdag har etter endring slik ordlyd; Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 26 (i kraft 8 mai 2009 iflg. res. 8 mai 2009 nr. 497), for stortingsvalget i 2009 må vedtak etter annet ledd om todagars valg være fattet senest 1 juni 2009). Side 5
Valgloven 9-3 (2) Tid og sted for stemmegivningen har etter endring slik ordlyd; Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivning. Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har vedtatt. Slikt vedtak må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn kl. 21. Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 26 (i kraft 8 mai 2009 iflg. res. 8 mai 2009 nr. 497), for stortingsvalget i 2009 må vedtak etter annet ledd om utvidet åpningstid være fattet senest 1 juni 2009). Endringer fra tidligere valglov i 9-2 (2) er at kommunestyret nå med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene kan vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Mens det i 9-3 (2) tidligere var valgstyret selv som fattet vedtak i hvor og når tid stemmegivningen skulle foregå, er det nå slik at kommunestyret med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, kan vedta å holde valglokalene åpne lengre enn det valgstyret har vedtatt. Nytt er også at det åpnes for at stemmegivningen kan foregå til kl. 21. For stortingsvalget 2009 må vedtak etter 9-2 annet ledd om todagers valg og vedtak etter 9-3 annet ledd om utvida åpningstid være fattet seinest 1. juni. Grunnlagsdata (valginnrapportering for kommuner) for stortingsvalget 2009 skal registreres i innen 5. juni. Vurdering I følge møteplanen var neste kommunestyremøte satt opp 25. juni, og det må således holdes ekstraordinært kommunestyremøte før 1. juni slik at kommunen oppfyller kravene til vedtak etter 9-2 (2) og 9-3 (2). Side 6
Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) Oversikt Hele loven Første Forrige Neste Kapittel 9. Tidspunktet for valg. Stemmegivningen på valgtinget 9-1. Tidspunktet for valgene (1) Valg av representanter til Stortinget skal holdes i alle kommuner på en og samme dag i september måned i det siste året av hver stortingsperiode. (2) Valg av representanter til fylkesting og kommunestyrer skal holdes i alle kommuner på en og samme dag i september måned hvert fjerde år. Valgene holdes i det andre året av hver stortingsperiode. Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 46 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 715). 9-2. Fastsetting av valgdag (1) Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag. (2) Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 26 (i kraft 8 mai 2009 iflg. res. 8 mai 2009 nr. 497), for stortingsvalget i 2009 må vedtak etter annet ledd om todagars valg være fattet senest 1 juni 2009). 9-3. Tid og sted for stemmegivningen (1) Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Folkeregistermyndigheten skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret. (2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivning. Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har vedtatt. Slikt vedtak må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn kl. 21. (3) Valgstyret kunngjør tid og sted for stemmegivningen. Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 26 (i kraft 8 mai 2009 iflg. res. 8 mai 2009 nr. 497), for stortingsvalget i 2009 må vedtak etter annet ledd om utvidet åpningstid være fattet senest 1 juni 2009). 9-4. Ordensregler (1) I valglokalet og i de rom som velgeren må passere for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen. Det er ikke tillatt for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter frem og avgir stemme, eller å foreta velgerundersøkelser eller liknende utspørring av velgerne. Side 7
(2) Uvedkommende må ikke få kunnskap om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler. (3) Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig bortvise den som opptrer i strid med reglene i denne paragrafen. 9-5. Stemmegivning i valglokalet (1) Når valgtinget åpner skal velgere som er innført i manntallet i kommunen gis adgang til å avgi stemme etter hvert som de møter frem. (2) Stemmestyret setter et kryss i manntallet ved velgerens navn. Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg. (3) Velgeren skal i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på. Velgeren leverer stemmeseddelen til stemmestyret, som stempler den med et offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i en urne. (4) Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet, skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Etter at stemmeseddelen er blitt stemplet, skal velgeren selv legge den i en stemmeseddelkonvolutt og gi denne til stemmestyret. Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, kleber den igjen og påfører den velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. (5) Velger som har behov for det, kan selv be stemmestyret om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan selv peke ut en ekstra hjelper blant de personer som er til stede i valglokalet. Stemmestyret skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt. Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 46 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 715), 15 april 2005 nr. 18, 11 mai 2007 nr. 16. 9-6. Stemmegivning utenfor valglokalet Er velgeren ikke i stand til å bevege seg inn i valglokalet, kan vedkommende avgi stemme til to stemmemottakere umiddelbart utenfor valglokalet. 9-7. Avslutning av stemmegivningen Stemmelokalet stenges på det tidspunkt som er fastsatt. Velgere som da har møtt frem ved valglokalet, skal få avgi stemme. Endret ved lov 15 april 2005 nr. 18. 9-8. Oppbevaring og transport av valgmateriell Alt valgmateriell skal oppbevares og transporteres på betryggende måte. 9-9. Offentliggjøring av valgresultater og prognoser Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 21 på valgdagen mandag. Side 8
Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 26 (i kraft 8 mai 2009 iflg. res. 8 mai 2009 nr. 497). 9-10. Forskrift Departementet kan gi forskrift om organiseringen og gjennomføringen av stemmegivningen på valgtinget, og om oppbevaring og transport av valgmateriell. Første Forrige Neste Databasen sist oppdatert 15. mai 2009 Side 9
Lov om endringar i valgloven og kommuneloven (tidlegrøyster, valobservasjon mv.) Dokumentet er hentet fra Norsk Lovtidend og er ikke ajourført med eventuelle endringer. Klikk her for å se om det finnes en ajourført versjon. DATO: LOV-2009-05-08-26 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 5 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER: LOV-1992-09-25-107, LOV-2002-06-28-57 KUNNGJORT: 2009-05-08 kl. 13.50 RETTET: JOURNALNR: KORTTITTEL: 2009-0376 Endringslov til valgloven og kommuneloven INNHOLD Lov om endringar i valgloven og kommuneloven (tidlegrøyster, valobservasjon mv.) I II III Lov om endringar i valgloven og kommuneloven (tidlegrøyster, valobservasjon mv.) Ot.prp.nr.32 (2008-2009), Innst.O.nr.61 (2008-2009) og Besl.O.nr.74 (2008-2009). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 23. og 28. april 2009. Fremja av Kommunal- og regionaldepartementet. Endringar i følgjande lover: 1 Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). 2 Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). I I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) vert det gjort følgjande endringar: 7-1 skal lyde: 7-1. Trykking av stemmesedler (1) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg sørger fylkesvalgstyret for at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i fylket før forhåndsstemmegivningen starter 10. august innenriks. (2) Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i kommunen før forhåndsstemmegivningen starter 10. august innenriks. Side 10
8-1 tredje ledd skal lyde: (3) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21. 8-1 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, kan henvende seg til kommunen og avgi stemme fra 1. juli og frem til forhåndsstemmegivningen starter 10. august i valgåret. 9-2 annet ledd skal lyde: (2) Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. 9-3 annet ledd skal lyde: (2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivning. Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har vedtatt. Slikt vedtak må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn kl. 21. 9-9 skal lyde: 9-9. Offentliggjøring av valgresultater og prognoser Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 21 på valgdagen mandag. 10-1 første ledd bokstav g skal lyde: g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl. 21 på valgdagen. Ny 15-10 skal lyde: 15-10. Valgobservasjon (1) Departementet kan akkreditere nasjonale og internasjonale valgobservatører fra institusjoner eller organisasjoner til å observere gjennomføringen av valg til Stortinget eller valg til kommunestyrer og fylkesting. (2) Kommunene har plikt til å ta imot akkrediterte valgobservatører og tilrettelegge for valgobservasjon. Ny 15-11 skal lyde: 15-11. Overtredelsesgebyr (1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av valgloven 9-9 kan Medietilsynet ilegge foretak et overtredelsesgebyr på inntil 28 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Side 11
Med foretak menes her selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet. (2) Ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges vekt på a) overtredelsens grovhet, b) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, c) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser, d) om foretaket har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, e) om det foreligger gjentakelse, og f) foretakets økonomiske evne. (3) Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg. (4) Kongen kan ikke gi Medietilsynet eller klagenemnda generelle instrukser om håndhevingen av bestemmelsen, og kan heller ikke gi pålegg om myndighetsutøvelsen i enkelttilfeller eller omgjøre vedtak. (5) Vedtak om ilagt overtredelsesgebyr kan påklages til en uavhengig klagenemnd som oppnevnes av Kongen. Nemnda skal ha tre medlemmer. Kongen fastsetter hvem som skal være nemndas leder. (6) Klagenemnda kan ikke omgjøre tilsynsorganets vedtak etter eget tiltak. (7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelser i denne paragraf, herunder om oppnevning og sammensetning av klagenemnda, om inndrivelse av og betalingsfrist for gebyr. II I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) vert det gjort følgjande endringar: 35 første ledd skal lyde: 1. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov eller av valgloven 9-2 annet ledd eller 9-3 annet ledd. Kapittel 6A overskrifta skal lyde: Kapittel 6A. Innbyggerinitiativ og rådgivende lokale folkeavstemninger I kapittel 6A skal ny 39 b lyde: 39b. Lokale folkeavstemninger 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. III Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Side 12
For stortingsvalet i 2009 må vedtak etter 9-2 annet ledd om todagars val og vedtak etter 9-3 annet ledd om utvida opningstid vere fatta seinast 1. juni 2009. Dokumentet er hentet fra Norsk Lovtidend og er ikke ajourført med eventuelle endringer. Side 13
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: H32 Arkivsaksnr: 2007/1229-10 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 42/2009 29.05.2009 Oppreisningsordning for barnehjemsbarn Vedlegg 1 vedtak Oppreisningsordning barnehjemsbarn i Finnmark Ordførerens innstilling Tana kommunestyre slutter seg til Fylkesstyret i KS Finnmark sitt vedtak i sak 09/7 Oppfølging av rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark. Saksopplysninger Fylkesstyret i KS Finnmark behandlet saken i ekstraordinært møte 15.04.2009. Det vises til vedlegg i saken med vedtak, samt til vedekter Kommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt ved barnehjem mens de var under plassering av xxxxx kommunes barnevern i perioden 01.07.1954-01. 01. 1980. Rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark ble avgitt 25.september 2008. Denne konkluderer med at det har forekommet fysiske overgrep av voldelig og seksuell art og at det har vært alvorlige mangler ved omsorgen ved barnehjem i Finnmark. Rapporten konkluderer med at det har vært brukt fysiske avstraffelser gjennom hele perioden på noen av barnhjemmene. Seksuelle overgrep har funnet sted på alle barnehjemmene, utført av både ansatte ved barnehjemmene og fra eldre barn. Det fremkommer opplysninger om hyppig bruk av fysiske avstraffelser, og avstraffelser i form av innelåsing i små og/eller mørke rom. Krenkelsene overfor barna skjedde i et regime preget av manglende beskyttelse for barna, og liten grad av emosjonell tilstedeværelse fra de voksne. Utover dette beskrives også forhold som manglende oppfølging av barnas skolearbeid og andre aktiviteter. Side 14
De som har opplevd omsorgsvikt og overgrep i barndommen, og under omsorg av det offentlige, er preget av disse opplevelsene og belastningene gjennom hele livet. Det har vært en utfordring for mange å frembringe sin historie for granskingsutvalget, og noen har derfor valgt å ikke la seg intervjue. På den annen side har det vært ansatte som har tatt seg godt av barna, slik at det totale omsorgsbildet er ganske variert. Det finnes få tilsynsrapporter og andre opplysninger om tilsyn i offentlige arkiver, og svært mye tyder på at tilsynet ikke fungerte slik det skulle. I granskningsperioden har det i Tana vært drift i Hans Schanches Minne og Tana Guttehjem. Vurdering Side 15
09/7 Oppfølging av rapport fra Granskningsutvalget for barnehjemmene i Finnmark Saksgang Møtedato Saknr Fylkesstyret i Finnmark 15.04.2009 09/7 Vedtak I oppfølging av rapporten fra Granskningsutvalget for barnehjemmene i Finnmark stiller Fylkestyret seg bar Rådmannsutvalget forsalg til vedtak og anbefaler kommune i Finnmark følgende: Fylkesstyret i Finnmark anbefaler alle kommunene i Finnmark å behandle saken om Oppfølging av rapport fra Granskningsutvalget for barnehjemmene i Finnmark innen utgangen av juni 2009. Fylkestyret anbefaler kommunene i Finnmark å gå inn på følgende løsning til oppreisningsordning: 1. Kommunene i Finnmark og Finnmark fylkeskommune beklager meget sterkt omsorgssvikten og overgrepene som skjedde i barnehjemmene i Finnmark fylke i perioden 1. juli 1954 til 31. desember 1992. 2. KS Finnmark anbefaler at Finnmark fylkeskommune og kommunene i fylket oppretter en felles erstatnings- og oppreisningsordning. 3. KS Finnmark ber om at staten bidrar økonomisk til denne ordningen som følge av statens medansvar pga manglende tilsyn og for dårlig billighetserstatning. 4. KS Finnmark ber om at staten gir kommunene og Finnmark fylkeskommune anledning til å ta opp rentefritt lån over 20 år for å være med i erstatningsordningen. 5. Erstatningen fra kommunene og fylkeskommunen kommer som et tillegg til billighetserstatningen. 6. Det opprettes et felles oppreisningsutvalg for Finnmark. 7. KS- Finnmark organiserer opprettelsen av et oppreisningsutvalg for Finnmark 8. KS-Finnmark ber Fylkesmannen i Finnmark om å finansiere administrasjonen av oppreisningsutvalget 9. Kommunene i Finnmark og Finnmark fylkeskommune oppretter et felles fond basert på folketall pr 1.1.2009. Størrelsen på fondet tar utgangspunkt i 50 erstatningstilfeller og en gjennomsnittlig utbetaling på kr 150 000,-. Når man så på et senere tidspunkt har total oversikt over antall personer og erstatningsbeløp foretas en avregning fortsatt basert på folketall. 10. Ordningen gjelder alle kommunene i Finnmark og Finnmark Fylkeskommune. KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR PERSONER SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OMSORGSSVIKT VED BARNEHJEM MENS DE VAR UNDER PLASSERING AV xxxxx KOMMUNES BARNEVERN I PERIODEN 01. 07. 1954-31. 12. 1992. 1 Formål Xxxxx kommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barnehjem under plassering av xxxxx kommunes barnevern i perioden 01.07.1954-31.12.1992. Side 16
2 Oppreisningsutvalg for kommunene i Finnmark Det skal opprettes et felles oppreisningsutvalg for kommunene i Finnmark. Utvalget skal bestå av tre personer. Leder for utvalget skal være jurist, og bør ha erfaring fra påtalemyndigheten, domstolene eller inneha tilsvarende kompetanse. Utvalgsmedlemmene bør oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. 3 Finansiering av oppreisningsutvalget Det skal opprettes et sekretariat for oppreisningsutvalget søkt finansiert av Fylkesmannen i Finnmark. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som var plassert i barnehjem av xxxxx kommunes barneverntjeneste i perioden 01.07.1954-31.12.1992, og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar handling. Det er et vilkår for innvilgelse av oppreisning at søker forplikter seg til ikke å gå til søksmål mot xxxxx kommune for samme forhold vedkommende er innvilget oppreisning for. 5 Kriterier for utmåling av oppreisning Ved vurderingen av om oppreisning skal gis og størrelsen på oppreisningen skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige og straffbare handlinger og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Overgrep Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold ytes en oppreisning på 300 000 kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre overgrep ytes en oppreisning på 100 000 kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes en standardoppreisning på 100 000 kroner. Omsorgssvikt Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omsorgssvikt ytes en oppreisning på 100 000 kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes en standardoppreisning på 100 000 kroner. Søkere som får tilkjent et oppreisningsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få oppreisning for omsorgssvikt. Oppreisning ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap. Oppreisning ytes til den som selv har søkt om det. 6 Saksbehandling Side 17
Personer som var plassert i barnehjem av xxxxx kommunes barneverntjeneste i perioden 01.07.1954-31.12.1992, og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan søke om oppreisning. Retten til å søke om oppreisning er ikke avhengig av at man har avgitt forklaring til Granskingsutvalget. Søknad om oppreisning fremsettes for oppreisningsutvalget for kommunene i Finnmark. Søknaden må fremsettes skriftlig, og inneholde navn, adresse og fødselsnummer. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utforming av søknadene. Rapporten fra Granskingsutvalget kan benyttes som dokumentasjon for forholdene ved en institusjon. Forklaring avgitt til Granskingsutvalget kan benyttes som dokumentasjon for søknaden. Oppreisningsutvalget kan be søkerne om supplerende opplysninger, dersom det er nødvendig for å sikre at søknaden blir godt nok opplyst til at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av utgifter til advokatbistand eller annen faglig bistand for å få utarbeidet søknaden og skal ellers gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget for kommunene i Finnmark holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Søknadsbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 6 måneder, ekskl. eventuell klagebehandlingstid. 7 Klage Klageadgangen må utredes nærmere. 8 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen utgangen av 2010. Etter dette faller ordningen bort. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene, som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. Side 18
Side 19
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2009/476-2 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 43/2009 29.05.2009 Krav om lovlighetskontroll i KST-sak 22/2009 av 19.03.2009 Ordførerens innstilling Kravet om lovlighetskontroll framsatt av kommunestyrerepresentantene Kåre Breivik og Rebeke Tapio og vararepresentanten Heidi M. Breivik til PS-sak 22/2009 av 19. mars 2009 avises. Begrunnelse: Kravet om lovlighetskontroll er ikke i samsvar med regelverket for fremsetting av lovlighetskrav, jfr. kommunelovens 59. Kravet oppfyller ikke kravene til underskrifter eller tidsfristene for et slikt krav. Saksopplysninger Formannskapet gjorde i politisk sak 24/2009 26. februar 2009 følgende vedtak: Tana kommune innleder forhandlinger med Bjørnhild Rasmussen med sikte på å få kjøpe butikklokaler med tomt. Butikklokalene skal i en overgangsfase brukes som lokaler til LOSA. Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret før kontrakten underskrives. Kommunestyret gjorde i politisk sak 22/2009 19. mars 2009 følgende vedtak: Tana kommune godkjenner kjøp av Rådhusveien 4 for kr 3,0 mill. Til kjøp og ombygging av lokaler tas det opp et lån med 25 års nedbetalingstid på inntil kr 7 451 548. Refundert mva på 875 000 benyttes til reduksjon av låneopptak. Side 20
Kommunestyrerepresentantene Kåre Breivik og Rebeke Tapio og vararepresentanten Heidi M. Breivik har framsatt krav om lovlighetskontroll av 9. april 2009 i henhold til kommunelovens 59. Det vises til kommunelovens bestemmelser kap. 10 59 pkt. 2 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt, spesielt pkt. 4 a og c. i forbindelse med kommunestyrets behandling av PS 22/2009 LOSA-lokaler/Kjøp av Rådhusveien 4, i sitt møte 19.03 2009 Med henvisning til kommunestyrets vedtak i PS 22/2009 LOSA-lokaler / Kjøp av Rådhusveien 4 ønskes saken sendt inn til lovlighetskontroll. Det vises til kommunelovens bestemmelser i KL 44, 45, 46 og 47 som omhandler kommunens økonomiske disposisjoner. Følgende fremgår også av kravet om lovlighetskontroll: Punkt. 1: Forretningseiendommen som kommunen vedtar å kjøpe fra nåværende eier, ligger i et ferdig regulert område tiltenkt til handels- og forretningsformål i henhold til gjeldende reguleringsplan. Bygningsmassen skal nå bygges om til undervisningsformål. Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2003, og senere stadfestet av Fylkesmannen i Finnmark. Reguleringsplanen er et juridisk bindende dokument. Pkt. 2: Vedtak om låneopptak har ikke vært fremlagt til politisk behandling av formannskapet, men fremlagt av rådmannen direkte til kommunestyret. Det har ikke vært gitt en tilfredstillende saksutredning i forhold til gjeldende økonomiplan og årsbudsjett. Det har ikke vært gitt en tilfredsstillende konsekvensbeskrivelse for kommunens totale lånegjeld og økonomiske situasjon i forhold til tidligere og kommende investeringsbehov, samt konsekvenser for de kommende års driftsbudsjett. Med bakgrunn i ovenforstående forhold er det ønskelig å få avklart om kommunestyrets manglende beslutningsgrunnlag er i strid med de krav som stilles til kommunens egne reguleringsbestemmelser, og til krav som stilles i kommunelovens angitte paragrafer Saken sendes via Tana kommune for kommunestyrets behandling snarest mulig, med eventuelt videre ekspedering til Fylkesmannen i Finmark for videre oppfølging. Lovgrunnlaget for krav om lovlighetskontroll Kommunelovens 59. Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. 1. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed. 2. Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. 3. Det organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylkeskommunalt organ overordnet dette, eller departementet, kan beslutte at avgjørelsen ikke skal iverksettes før lovlighetsklagen er avgjort. 4. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen a. er innholdsmessig lovlig, b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og c. er blitt til på lovlig måte. Side 21
Departementet skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig. 7. Departementet fastsetter nærmere regler om tidsfrister for krav om lovlighetskontroll Forskrift om tidsfrist for krav om lovlighetskontroll. 1. Fristen for å kreve lovlighetskontroll for medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget er 3 uker. 2. Fristen løper fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet. For beregning av fristen gjelder forvaltningsloven 30 tilsvarende. Forvaltningsloven 30. (når klagen må være fremsatt). For at klage skal være fremsatt i tide, er det nok at erklæringen før utløpet av fristen er avgitt til postoperatør som skal sørge for å få sendingen frem til forvaltningsorganet, til offentlig tjenestemann som har fullmakt til å ta imot erklæringen eller er kommet frem til den elektroniske adresse som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak av elektroniske klager. Kommer erklæringen ikke frem, må den gjentas innen en uke etter at vedkommende har fått vite om dette eller burde ha forstått det eller - om den opprinnelige frist er kortere - innen en frist av samme lengde som denne. Fristen regnes overensstemmende med reglene i domstollovens 148 og 149. Rundskriv H-2123, juni 2001 (utdrag) Lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 4.1.2 Hvem kan kreve kontroll etter 59 nr. 1? For at lovlighetsklagen skal være lovlig fremsatt kreves det således underskrift av minst tre kommunestyre- eller fylkestingsrepresentanter. Det er ikke tilstrekkelig at en representant underskriver også på vegne av de andre, eller at en representant underskriver på vegne av partiets eller listens gruppe i kommunestyret eller fylkestinget. 4.1.4 Begrepet «avgjørelse» Det er bare de forvaltnings- og offentlighetsrettslige sider ved en avgjørelse som er gjenstand for lovlighetskontroll, ikke de rent privatrettslige sider. En annen sak er at Fylkesmannen ved behandlingen av en lovlighetsklage også må ta stilling til om avgjørelsen «er blitt til på lovlig måte», jf. 59 nr. 4 c. I dette ligger at det må vurderes om eventuelt prosessledende beslutninger fattet under sakens gang, kan representere en saksbehandlingsfeil, og om den endelige avgjørelse i saken bør oppheves av den grunn. Departementet gjør oppmerksom på at saksbehandlingsfeil i seg selv ikke behøver å føre til at avgjørelsen oppheves som ugyldig. Det avgjørende blir om feilen har hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. prinsippet i forvaltningsloven 41. 4.2 Innhold og omfang av kontrollen Fylkesmannens kontroll er begrenset til kontroll av «avgjørelsens lovlighet». Dette gjelder både kontroll etter 59 nr. 1 og 59 nr. 5. Kontrollen skal omfatte en undersøkelse av 1. om avgjørelsen er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse (personell kompetanse), 2. om avgjørelsen er blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse), og 3. om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig (materiell kompetanse). Kontroll kan ikke begrense seg til ett av disse forholdene, men må omfatte alle. Side 22
4.2.6 Rettsvirkning Ugyldige avgjørelser skal oppheves. Ugyldighet er betinget av at det er begått en feil som faller inn under en av de tre kategorier nevnt ovenfor (punkt 4.2, jfr. kommuneloven 59.4). Feil fører imidlertid ikke automatisk til ugyldighet, jf. prinsippet i forvaltningsloven 41. I flere tilfeller kreves det tilleggsbetingelser for at vedtaket kan kjennes ugyldig. Det er viktig å avgjøre hvilken betydning feilen har hatt. En saksbehandlingsfeil fører for eksempel ikke til ugyldighet med mindre det er en viss sannsynlighet for at feilen kan ha virket bestemmende for avgjørelsens innhold. Og selv om feilen kan ha virket bestemmende, kan avgjørelsen opprettholdes som gyldig. Det gjelder for eksempel hvor ugyldighet vil være til skade for den som avgjørelsen retter seg mot, og vedkommende ikke kjente til feilen eller har medvirket til den. Kommuneloven 45. Årsbudsjettet. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. 47. Årsbudsjettets bindende virkning. 2, Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3, Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Vurdering: Formelle krav til krav om lovlighetskontroll Fristen for å klage Kommunestyremøtet ble holdt 19. mars slik at klagefristen utløp skjærtorsdag 9. april. Første virkedag etter dette er lørdag 11. april. Dokumentet ble mottatt elektronisk tirsdag 14. april, kl. 15:35:52 til postmottaket og journalført samme dag. Kravet om lovlighetskontroll er altså mottatt etter fristens utløp. Det gjør at det kan avises på dette grunnlaget. Det kan innvendes at det likevel er mottatt første vanlige arbeidsdag etter påsken, slik at mottak av klagen ikke har praktisk betydning for saksbehandling av dette kravet. For vanlig klagesaker står det følgende i forvaltningslovens 31: Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. I rundskriv H-1223 av juni 2001 Lovlighetskontroll etter kommuneloven 59: 4.1.8 Tidsfrister Fristen er absolutt. Det kan derfor ikke gis oppreisning mot fristoverskridelse etter en analogi fra forvaltningslovens regler. De forhold som kan begrunne oppreisning etter forvaltningsloven tar sikte Side 23
på beskyttelse av partene i en sak, og kan innrømmes i særlige tilfeller hvor parten ikke kan lastes for overskridelsen. Etter utløpet av fristen kan Fylkesmannen eventuelt vurdere å ta saken opp til lovlighetskontroll på eget initiativ. Underskrifter Krav om lovlighetskontroll skal fremmes av minst tre kommunestyrerepresentanter. Vararepresentanter som deltok i behandlingen av saken, er i denne sammenheng sidestilt med ordinære kommunestyrerepresentanter. Krav om lovlighetskontroll skal være underskrevet. Det er det ikke i dette tilfellet. Konklusjon Hverken de formelle kravene i lov og forskrifter mht. til tidsfrister eller underskrifter er overholdt. Kravet om lovlighetskontroll kan og bør avvises. Det vises også til at de tre kommunestyrerepresentantene kunne ha sendt inn kravet om lovlighetskontroll elektronisk innen fristen 9. april med eller uten underskrift. Underskrifter kunne ha vært ordnet med scanning og sendt elektronisk 9. april eller sendt uten underskrifter mens original ble sendt lørdag 11. april 2009 til kommunen eller et underskrevet krav kunne vært overlevert innen fristen til en offentlig ansatt som står for posthåndteringen til rådhuset. Om klagens innhold Selv om de formelle kravene til krav om lovlighetskontroll ikke er oppfylt, vil administrasjonen kommentere innholdet i krav om lovlighetskontroll i sak 22/2009 slik: For at et vedtak skal være ulovlig og oppheves må det være i strid med 59.4 i kommuneloven. Det vil si at vedtaket må være enten a) innholdsmessig være ulovlig, dvs. i strid med gjeldende lover og forskrifter, b) fattet av et organ som ikke har myndighet til å fatte vedtaket eller b) vedtaket blitt til på ulovlig måte. KL. 59.4b Kommunestyret er kommunens øverste organ (jfr. kommunelovens 6), slik at det har kompetanse til å fatte det vedtak så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. KL. 59.4a Vedtaket gjelder kjøp av Rådhusveien 4. Et slikt kjøp er ikke ulovlig så fremt kjøpekontrakten er i henhold til gjeldende lover og regelverk på feltet. Det er ikke noe i denne kjøpekontrakten som strider mot lov og regler og det er heller ikke framsatt krav om lovlighetskontroll på kjøpekontraktens innhold. Kommunestyret gjør også vedtak om låneopptak etter kommuneloven. KL. 59.4b Saksbehandlingen. Saken ble først behandlet av formannskapet 26. februar 2009 og etterpå i kommunestyret, riktignok ikke med formannskapets innstilling til kommunestyret. I dette tilfellet var det ikke tid til å få saksbehandlet en innstilling først i formannskapet fordi det var andre kjøpere til bygget og man ville ikke miste denne muligheten til å skaffe bygg til LOSA og studiesenteret. Administrasjonen mener at saken likevel var godt opplyst i saksutredningen til kommunestyret, herunder de økonomiske konsekvensene av kjøpet. Etter loven er det kommunestyret som etter innstilling fra formannskapet vedtar endringer i årsbudsjettet når det oppstår forhold som krever slike endringer. Det skal gjøres dersom nødvendige endringer er vesentlig. Kommuneloven sier ikke noe om at endringer i årsbudsjettet må gjøres i samme sak eller i samme møte dersom kommunestyret gjør et vedtak som får vesentlig betydning for budsjettet, men sier at det skal gjøres. Administrasjonens fortolkning er Side 24
at vesentlige endringer i årsbudsjettet kan gjøres som et eget (budsjett) reguleringssak i henhold til bestemmelsene i kommuneloven med tilhørende forskrifter. Administrasjonen er derfor av den oppfatning av at det ikke har skjedd en saksbehandlingsfeil her i henhold til kommunelovens 59.4c. Under alle omstendigheter er ikke en eventuell saksbehandlingsfeil grunn nok til å oppheve kommunestyrets vedtak, så fremt denne feilen ikke hadde betydning på vedtakets innhold. Når det gjelder lokaler til LOSA, var de to gjenstående alternativene å leie lokaler hos Sørnes eller kjøpe lokalene i Rådhusveien 4. Disse to alternativene ble framlagt samtidig til kommunestyret. Det var ikke slik at bare et alternativ ble fremmet til kommunestyret. Kommunestyret kjente til alternativer som forelå for lokaler til LOSA. Det vises også til at formannskapet var kjent med hvilke alternativer kommunen arbeidet med før saken ble behandlet i kommunestyre, jfr. FSKsak 24/2009 av 26. februar. En påstand om eventuelle feil i saksbehandlingen har medført at beslutningen ble fattet på feilt grunnlag synes derfor ikke rimelig. I kravet om lovlighetskontroll trekkes det også fram reguleringsbestemmelsene for bygget som nå er kjøpt. Kommunestyrets vedtak inneholdt ikke noe om regulering av tomten, slik at det må betraktes som en egen sak. Bygget er regulert til bolig- og forretningsformål (B/F) etter plan- og bygningslovens (pbl) 26. Undervisningsformål faller ikke inn under et slikt formål, slik at det må søkes om bruksendring etter pbl 93. Kommunestyret er øverste planmyndighet ( 9-1). Men det er faste utvalg for plansaker som avgjør mindre vesentlige endringer i reguleringsplanen ( 28-1). Som øverste planmyndighet i kommunen vil kommunestyrets vedtak være premissgivende for bruksendringer til angjeldende bygning. Side 25
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2009/75-5 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 44/2009 29.05.2009 Referatsaker/Orienteringer Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering Side 26