Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering. I 2015 har det vært oppstart av seks nye prosjekter som fikk bevilgning i 2014. Det har vært avholdt en tematisk konferanse om karriereplanlegging og et to-dagers kurs i forskningskommunikasjon. SHP-komiteen har hatt to møter. En evaluering av de to siste bevilgningene i SHP ble igangsatt og rapport skal foreligge 31. mars 2016. Ingen SHP-prosjekter ble avsluttet i 2015. Programmets overordnede mål/formål SHP er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering. Gjennom finansiering av forskning av høy vitenskapelig kvalitet, skal SHP bidra til å kvalifisere høgskolene både som forskningsinstitusjoner og som strategiske aktører. Satsingen skal særlig styrke forskning på kompetanseområder som høgskolene har et spesielt ansvar for. Satsingen skal også stimulere til økt samarbeid om FoU, i forskergrupper, med andre forskningsinstitusjoner, med regional virksomhet og med det internasjonale forskersamfunnet. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 99,3 mill kroner (99 264 338,23 kr) Forbruk i 2015: 63,6 mill kroner (63 585 315,15 kr) Programmets finansieringskilder i 2015: Kunnskapsdepartementet (KD) Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 17 SHP-prosjekter er aktive i 2015 og av disse er 6 nye og hadde oppstart i 2015. Grunnen til at ikke alle disponible midler brukes er et visst etterslep helt tilbake til første søknadsbehandling i 2002. Prosjektene har oppstart senere enn planlagt noe som i all hovedsak skyldes at det tar lengre tid å rekruttere stipendiater enn det prosjektene har planlagt for. 1
Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer SHP-satsingen har pågått siden 2002. Gjennom syv utlysninger er om lag 570 millioner kroner fordelt til 83 prosjekter. Satsingen ble evaluert i 2010 og evalueringen viste at konkurransen om SHPmidlene helt klart har styrket kvaliteten på forskningen ved norske høgskoler og i vesentlig grad bidratt til å styrke forskningsmiljøer som allerede var etablert ved høgskolene. Evalueringen dannet også grunnlag for at SHP ble besluttet videreført for en periode på seks nye år, fra 2012 til 2017, med en årlig bevilgning på 40 millioner kroner. SHP-satsingen har bidratt til å styrke kompetansen og forskningens faglige kvalitet ved mange av høgskolenes fagmiljøer. I evalueringen fra 2010 viser data for publisering og opprykk, samt kvalitativ informasjon fra høgskolene at SHP har bidratt til å styrke FoU-miljøer ved høgskolene. Satsingen har bare i begrenset grad bidratt til fremvekst av nye forskningsområder, ettersom det har vært stor konkurranse om SHP-midlene og fordelingen først og fremst har vært basert på vurderinger av vitenskapelig kvalitet. Den faglige friheten, kombinert med krav til prioritering av de tre søknadene hver høgskole har anledning til å sende inn, har også bidratt til å styrke den strategiske tenkningen ved høgskolene. Prosjektene som ble tildelt midler i 2014 hadde, som ved tildelingen i 2012, relativt store budsjettrammer, blant annet for å gi rom for ulike former for samarbeid. Internasjonalisering er også vektlagt, og i 2014-utlysningen av midler ble det lagt inn som en føring at midlene skulle stimulere til mer internasjonalt forskningssamarbeid. Internasjonalt samarbeid kan imidlertid være utfordrende for høgskolenes mange små forskningsmiljøer som er i en oppbyggingsfase og som også i noen grad har tradisjon for å rette seg mer mot nasjonalt samarbeid enn mot det internasjonale forskersamfunnet. Det er likevel grunn til å tro at utlysningens føringer om større prosjekter og mer samarbeid, også internasjonalt, vil bidra til å styrke små forskningsmiljøers internasjonale orientering. Fra og med 1. januar 2016 blir antallet høgskoler redusert fra 19 til 11 som følge av Strukturreformen. Strukturendringene i universitets- og høyskolesektoren vil få betydelige konsekvenser for høyskolemiljøene de nærmeste årene, uavhengig av om de i fremtiden vil være tilknyttet universitet eller høyskole. Reformens mål er å bidra til å løse kvalitetsutfordringene i norsk forskning knyttet til små og lite robuste fagmiljøer, slik de blant annet er identifisert i Meld. St.18 Konsentrasjon for kvalitet. Når det blir svært få høgskoler igjen er det lite hensiktsmessig å ha et eget program hvor institusjonskategori er et eget kriterium. Perioden til SHP går ut i 2017. Imidlertid består forskningsbehovene innenfor de områdene høgskolene tradisjonelt har hatt ansvar for. Det er påbegynt et arbeid for å gi råd til Kunnskapsdepartementet om en ny satsing som ivaretar FoU i fagmiljøer med ansvar for profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon. 2
Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer 20 7 12 18 8 10 Dr. gradsstipendiater - årsverk 22,8 13,6 9,2 30,5 18,2 12,3 Dr. gradsstipendiater - personer 34 21 13 41 25 16 Postdoktorstipendiater - årsverk 3,3 0,3 3,0 5,8 1,5 4,3 Postdoktorstipendiater - personer 5 1 4 7 2 5 Det er 44 prosent kvinnelige prosjektledere i de løpende SHP-prosjektene dette er en bedring fra 2013 hvor det var 29 prosent kvinner og 2014 hvor det var 35 prosent. Blant doktorgradsstipendiatene er 61 prosent kvinner, det samme som i 2014. Antall finansierte postdoktorstipendiater er lav i SHP og tallene for kjønnsfordeling svinger derfor mye fra år til år. Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier 44 36 Publisert artikkel i antologi 9 26 Publiserte monografier 3 0 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser 106 127 rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debatt- 10 9 bøker/ -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) 11 25 Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 1 2 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder 1 3 2 3
Totalt har det vært en økning i publiseringsaktiviteten fra 2014 til 2015. Antall publikasjoner i antologier øker mye fra 2014 til 2015 og er på nivå med 2013. Det er en markant økning i oppslag i massemedia og rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper. Innen fagområder som eksempelvis IKT, skjer mye publisering på internasjonale konferanser. Disse publiseringskanalene har veldig ofte høy status med full review runde. Publisering av artikkel i periodika og serier er noe lavere i 2015 enn i 2014 og 2013. Nedgangen er imidlertid ikke så stor at det gir grunn til bekymring, tallene vil svinge noe fra år til år. 2015 er oppstartsår for mange prosjekter og disse har naturlig nok ikke mye publisering det første driftsåret. Vi bør kunne anta at publiseringen øker i 2016 som er et avslutningsår for mange prosjekter.. Tallene vil svinge noe fra år til år avhengig av om prosjektene er i en oppstarts- eller avslutningsfase. Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige I 2015 ble seks av SHP-prosjektene som fikk bevilgning i 2014 igangsatt. Ett prosjekt hadde utfordringer med å få på plass en samarbeidsavtale og er derfor forsinket. Kontrakten med Forskningsrådet ble signert i slutten av november. I 2015 ble det utlyst et evalueringsoppdrag som skal analysere effekter av bevilgning fra de to siste utlysningene (2012 og 2014) i Strategiske høgskoleprosjekter (SHP). Etter evalueringen i 2010 ble SHP noe endret. Analysen tar utgangspunkt i fire delmål som bygger opp under hovedmålet til SHP som er å kvalifisere høgskolene som FoU-aktører og strategiske institusjoner. De fire delmålene er; styrke FoU-kompetanse og FoU-kvalitet, styrke strategisk FoU-tenkning, styrke forskningens relevans for utdanningen og styrket samarbeid. Evalueringen konkluderer med at det har vært positiv måloppnåelse på alle fire delmålene. SHP har bidratt til en positiv forskningsdynamikk ved mange høgskoler, og gjennom satsingen har flere miljøer fått mulighet til å oppgradere faglig kompetanse og utvikle forskningssamarbeid. SHP har stimulert den strategiske tekningen ved institusjonene fordi institusjonene tvinges til å prioritere mellom søknader. I tillegg har SHP stimulert til samarbeid mellom forskere på samme institusjon og mellom institusjonen og andre aktører. SHP har i flere tilfeller bidratt til etablering av nye samarbeidsrelasjoner, men først og fremst har SHP resultert i et tettere samarbeid mellom forskere og institusjoner som allerede kjente til hverandre. Internasjonalt samarbeid Internasjonalisering ble vektlagt i 2014-utlysningen av midler.. Internasjonalt samarbeid kan imidlertid være utfordrende for høgskolenes mange små forskningsmiljøer som er i en oppbyggingsfase og som også i noen grad har tradisjon for å rette seg mer mot nasjonalt samarbeid enn mot det internasjonale forskersamfunnet. Fem av de innvilgede prosjektene har betydelig internasjonalt samarbeid med tre eller flere internasjonale partnere. To av prosjektene har to internasjonale partnere. Ingen prosjekter uten internasjonale partnere ble innvilget. Likevel må det bemerkes at internasjonalt samarbeid er en utfordring for høgskolene og ekspertpanelene i søknadsbehandlingen i 2014 ble bedt om å gi en generell vurdering av søknadene og prosessen. Internasjonalt samarbeid ble trukket frem som et forbedringspunkt av ekspertpanelene i 2014-utlysningen. Panelene etterspurte bedre begrunnelser for valg av perspektiv og samarbeidspartnere ut fra formålet med prosjektet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Det har vært to seminarer i 2015. 4
Ett seminar ble holdt på Gardermoen 22. april og temaet var rekruttering og karrieremuligheter for nye og erfarne prosjektledere. Seminaret handlet om noen av utfordringene en prosjektleder møter: Hvordan rekruttere de gode talentene inn i forskerprosjektet? Hvilket ansvar har prosjektleder for stipendiatene i prosjektet? Hvordan kan prosjektleder videreutvikle kompetansen og forberede perioden etter at forskerprosjektet er slutt? Det andre seminaret ble holdt i Trondheim 21. og 22. oktober og temaet var forskningskommunikasjon. Kurset var spesielt rettet mot prosjektledere for SHP-prosjekter og kurset krevde en del forarbeid for deltakerne. Deltakerne fikk praktisk skrive- og formidlingstrening på kurset. Viten-redaktør Mina Hauge Nærland i Aftenposten holdt kurset. Etter kurset har flere av deltakerne fått publisert sine artikler i blant annet Bergens Tidende og Aftenposten. Driftsrelaterte aktiviteter I 2015 har det vært to møter i SHP-komiteen, 22. april og 28. oktober. På aprilmøtet diskuterte komiteen blant annet årsrapporten for 2014 og det kommende seminaret i Trondheim 21. og 22. oktober. I møtet i 28. oktober forfattet komiteen et innspill til Forskningsrådets arbeid med ulike muligheter og alternativer til SHP etter 2017. Komiteens innspill dreide rundt tre hovedområder; profesjonsfagene, kvaliteten på fagområdene og regional tilknytning. I tillegg har det vært løpende oppfølging av prosjekter. Forskningseksempler smakebiter Prosjekt 1 Med en stadig økende andel eldre i befolkningen og økt forekomst av diabetes, er det en utfordring å sikre en helsetjeneste av høy kvalitet med tilstrekkelig diabeteskompetanse hos brukere og helsepersonell. Høgskolen i Bergen ved prosjektleder Marit Graue gjennomfører et forskningsprosjekt hvor hovedmålet er å bidra til å bedre kvaliteten på helsetjenester til personer med diabetes og bedre koordinerte tjenester. Hensikten er å utvikle ny kunnskap om ulike sider ved diabetesbehandlingen, kompetanseutvikling hos brukere og helsepersonell og effekt av tiltak med bruk av ny teknologi og web-baserte løsninger for å fremme en kunnskapsbasert helsetjeneste. Brukerinvolvering er vektlagt i alle faser av prosjektet. Prosjektet mottok 15,9 mill kroner fra Strategiske høgskoleprosjekter og skal etter planen ferdigstilles i august 2017. For mer informasjon om prosjektet se: http://www.hib.no/en/research/ourresearch/ahs/diabeteskompetanse/ Prosjekt 2 ASK er eit utviklings- og forskingsprosjekt som skal undersøke om auka fysisk aktivitet i samspel med dei tradisjonelle faga påverkar skuleprestasjon, skuletrivsel og helse hjå majoriteten av elevar i 5. klassetrinn i Sogn og Fjordane gjennom eitt skuleår (2014/15). ASK-prosjektet er eit intervensjonsprosjekt og for å måle verknad av ASK-modellen vil halvparten av skulane (ca. 30 skular og 600 elevar) gjennomføre «dagleg fysisk aktivitet» og den andre halvparten (ca. 30 skular og 600 elevar) vil halde fram som før og fungere som kontrollgruppe. 5
Prosjektet mottok 17,592 mill kroner fra Strategiske høgskoleprosjekter og skal etter planen ferdigstilles 1. august 2017. For mer informasjon om prosjektet se: https://www.hisf.no/nn/ask-active-smarter-kids 6