Hva kjennetegner en god Livsstyrketrener?

Like dokumenter
Livsstyrketreningsprogram. Kursoversikt. - Å mestre livet og jobben. Lærings- og meistringssenteret, Avdeling Florø

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

Veileder. Utfordringer og muligheter

Multifunksjonshemming

Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær?

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Mestring og muligheter i motbakker. Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012

EVALUERING av metodeseminaret

Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Videreutdanning i veiledning

På jobb (hos Sørlandet rehabiliteringssenter) dukket det opp en metafor som har mening på veldig mange plan: Livet gir oss alle en bør å bære.

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

På tvers av det meste sammen med de fleste

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Kom i gang kurs: Selvhevdelse og grensesetting

Veiledning til utviklingssamtale

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

Kropp og selvfølelse

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Dialogspill i veiledning

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Vess rett er rett. Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.

Implementering av ny rammeplan Arendal Line Melvold

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Årsplan Holmvannet Barnehage

Samhandling om pasientopplæring

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Årsplan Holmvannet Barnehage

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

Årsplan Sigerfjord Barnehage

Progresjonsplan Capella barnehage

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Årsplan Sigerfjord Barnehage

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode

-den beste starten i livet-

Ledere og ressurspersoner trengs

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

Ledelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Et godt hjem januar Indira Derviskadic Øyvind Dåsevatn Gunnar Eide Torunn Fladstad

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Hva er mobbing? Forebygging

Mindfulness og psykisk helse Hva vet vi og hvordan kan vi bruke det vi vet?

VERDI-DOKUMENT. Malm

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Læring og mestring 2018

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018. Samarbeid Selvkontroll Respekt

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

«Lederutvikling gode verktøy er en suksessfaktor» Ketil Olsen Daglig leder / Partner Volo AS

Kropp og selvfølelse

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Vedlegg 2 MAL. For likemann. For støttesamtaler mellom foreldre

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

TRENERROLLEN. Klikk for å redigere tittelstil. Klikk for å redigere tittelstil. Håndballseminaret Atle Haugen NHF Trenerutvikler

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Skoleåret 2013 / 2014

Transkript:

Hva kjennetegner en god Livsstyrketrener? Kvalitetssikring av kompetanse Eldri og Liv

Innhold Hvorfor og når er kompetanse viktig? Grunnleggende holdninger i oppmerksomt nærvær Utvikling og bruk av tilbakemeldingsskjema

En god Livsstyrketrener trenger: Veileder integritet basert på oppmerksomt nærvær Utdanning og kontinuerlig trening Gode praksis standarder for veiledere

Vår visjonen God tilgjengelighet i helsetjenesten av helsefremmende metoder som bidrar til økt selvforståelse og mestring - Livsstyrketrening Påvirke den enkelte og samfunnets syn på helse og sykdom

Alle som har bestått videreutdanningen har ansvar for at kvaliteten av kurs i Livsstyrketrening opprettholdes og videreutvikles

Hvem etterlyser kompetanse? Siv og Erna! Videreutdanningsprogrammet Forskningen Arbeidsplassene og helsetjenesten Den enkelte livsstyrketrener

Hvorfor er kompetanse viktig? I forskning når man ønsker å måle effekt må man kunne skille mellom program og veileder I gruppeveiledning For å sikre deltakerne For å gi tilbakemelding til gruppeledere Sikre kvaliteten på tilbudet

Holdninger Våre holdninger - den måten vi forholder oss til våre erfaringer i øyeblikket er viktig når: vi lytter til oppmerksomhetsøvelser vi leder øvelser og i livet ellers.

Holdninger i MBI og i Livsstyrketrening Ikke-dømmende Anerkjenne - akseptere Å se virkeligheten med en nybegynners blikk Tillit eller tiltro Ikke streve Tålmodighet Slippe taket Selvdisiplin

Ikke dømmende væremåte. Vi ser ofte kanskje alltid - virkeligheten gjennom et filter. I dette tilfellet er filteret våre bedømminger eller tolkninger. Vi blir ikke fullt oppmerksomme på det som er her og nå om vi vil at det skal være annerledes. I oppmerksomhetstreningen lærer vi å skille våre erfaringer fra vurderingen eller bedømmingen av disse.

Anerkjenne eller akseptere Å anerkjenne innebærer å erkjenne det som er i øyeblikket, det du merker i kroppen hva nå det måtte være - de tankene som kommer, den følelsen eller de følelsene du kjenner på uten å bedømme, kritisere eller ønske noe annet. Det som er er det som er.

Å se virkeligheten med et barns eller en nybegynners øyne Det handler om å trene på å se virkeligheten slik den er ikke slik vi ønsker eller tror at den skal være. En nybegynners øyne hjelper deg til å se på hvert øyeblikk som unikt.

Tillit eller tiltro Å utvikle tillit til deg selv til din egen kropp, til dine tanker og følelser. Du er deg det er umulig å bli noen annen. Tillit handler derfor om at du er nok at du har en visdom og klokskap i deg som det er viktig å åpne opp for.

Å ikke streve Denne holdningen står i sterk kontrast til aktivitetskulturen vi lever i hvor det å gjøre og være i aktivitet er det sentrale. Når du lytter til en oppmerksomhetsøvelse skal du ikke noe sted, du skal ikke gjøre eller oppnå noe.

Tålmodighet Vi forsøker ofte å være et annet sted enn her og nå i et annet øyeblikk som vi tror er bedre. Mange ting i livet tar tid og må få ta tid.

Slippe taket (non-attachment/letting go) Å slippe taket ikke å låse deg i ideer, tanker eller ønsker. Hvis det for eksempel kommer dømmende tanker registrer dem og så slipp dem. Lett? Nei, kanskje noe av det vanskeligste i verden. Det krever virkelig trening!

Selvdisiplin Innsatsvilje og selvdisiplin er nødvendig for å opprettholde treningen av oppmerksomhet

Rammeverket for veiledere i LST - hvordan ivareta det mellom Å vite og ikke vite Være helt og fullt tilstede uten å anstrenge deg Ha en agenda og ikke ha en agenda Ha fokus på prosessen og la evt resultat komme som det kommer Tåle forskjellighetene blant gruppedeltakerne Tåle spenninger og motsetninger Ikke ha mål på vegne av deltakerne Ha tillit til at den andre har løsningen i seg De grunnleggende holdningene er tilstede implisitt og/eller eksplisitt etc

Oppfølgingsprosessen Direkte erfaringer; Kropp, tanker Og følelser Overføring av erfaringene og reaksjonene til hverdagen Reaksjoner; tanker og følelser som oppstår som reaksjoner på direkte erfaringer

Farene ved å være fanget av å være flink Strever mot et ideal Spille en rolle Krysse av for det du får til Fokus på meg som flink lærer versus gruppedeltakernes læring Lage jeg/ dere skille Fokus på det som ikke er bra og uønsket Være opptatt av å nå mål Positivistisk ståsted

Verdsette vår inkompetanse! Evne til å være i kontakt med egen sårbarhet Vise at jeg er et vanlig menneske Tillate det jeg ikke er så fornøyd med Erkjenne at jeg er god nok Tillate meg å være her og nå fremfor fokus på å være god/dårlig Erkjenne intensjonene til den indre kritiker

Definere hva kompetanse er Kartlegge kompetanse Lage kriterier for kvalitet og lage et system for bedømmelse av kvalitet Hvordan evaluere LSTkompetanse Fortsette som nå med LSTutdannelsen, Ingen resertifisering, ingen beskyttelse av tittelen LS-trener

Evaluering av veileder kompetanse Bangor, Oxford og Exeter Universiteter har satt ned en gruppe som har utviklet kriterier for evaluering av MBI Mindfulness based intervention kompetanse Rebecca Crane Judith Soulsby Willem Kuyken, Mark Williams, Catrine Eames Vi har oversatt og tilpasset disse kriteriene til Livsstyrketrener kompetanse

Utviklet et evalueringsverktøy som har flere funksjoner Tilbakemeldingsverktøy til bruk i utdannelses program og supervisjon Forskningsprogram (like program og evalueringsinstrumenter) Utdanningsprogram (inkl. evt. master program) må bygges opp likt Etablere et minstenivå for fit for practice

Utgangspunkt for evaluering Evaluator kan ikke vite erfaringene til veileder obs tretrinnsrakett Evaluere fra perspektivet direkte erfaring Evaluator må være en erfaren Livsstyrketrener og ha trening i å bruke kriteriene

Områder innen MBI som kan evalueres Organisering av kurset og samlingene Ivaretakelse av gruppen Relasjonelle ferdigheter Områder for evaluering Oppfølging av tema gjennom veiledning Inkorporering av mindfulness Lede Oppmerksom hetsøvelser

Områdene Alle er viktige Vi vet ikke hvilke av disse områdene som er den kritiske faktoren Noen er mer multidimensjonale Flere områder er representert i hvert øyeblikk

Kompetanse nivåer 1. Inkompetent Følger ikke LST modellen/metoder, går på tvers av sikkerheten til deltakerne 2. Nybegynner Følger lærte metoder og programmet 3. Øvet nybegynner Følger metodene på en mer sikker måte; bruker metoder som bidrar til økt oppmerksomhet på erfaringen og inn til her og nå 4. Kompetent Metodene flyter lettere, de er mer integrert 5. Dyktig Metodene er integrert, veileder bidrar til oppmerksomhet på erfaringen her og nå, på tolkningen av erfaringen og på overføringsverdi til hverdagen. 6. Ekspert Arbeidsformen og metodene er helt integrert. Veileder bruker stor grad av intuisjon og veiledninsgmetodene er ikke lenger styrt av regler men springer ut av den aktuelle situasjon. Dreyfus& Dreyfus 1986

Kjennetegn av ferdigheter Område Organisering av kurset og samlingene Kjennetegn av ferdigheter Relevansen for valg av tema, bygge opp innhold og struktur av kurset på en god måte, ivaretar balansen mellom prosess og program, ivaretar hvordan tiden er disponert.

Kjennetegn av ferdigheter Område Relasjonelle ferdigheter Kjennetegn av ferdigheter At holdningene til øvelsene er gjenspeilet i praksis, evne til tilstedeværelse hos seg selv og den andre, evne til å vise medfølelse, varme, nysgjerrighet, respekt, evne til å oppnå en fellesskapsholdning

Kjennetegn av ferdigheter Område Inkorporering av mindfulness (embodiment of mindfulness) Kjennetegn av ferdigheter Mindfulness praksis gjennomsyrer ledelse av gruppen, holdningene er integrert hos lederen, vises i atferd og fokus på her og nå.

Kjennetegn av ferdigheter Område Ledelse av mindfulness øvelser Kjennetegn av ferdigheter At deltakeren blir invitert til å observere egne erfaringer, forholde seg til vandrende tanker på en klok måte, tempo, stemmeleie og ordbruk er passende. Holdningene i øvelsen blir ivaretatt gjennom instruksjonen, instruksjonen gitt på en slik måte at deltakeren har anledning til læring.

Kjennetegn av ferdigheter Område Oppfølging av tema og oppmerksomhetsøvelser Kjennetegn av ferdigheter Tydelig innledning til tema med fokus på hensikt. Bruker ulike veiledningsmetoder som bidrar til økt oppmerksomhet på erfaringer her og nå (tanker, følelser og kropp). Bidrar til oppdagelser, overføring til hverdagen og gir hjemmelekser.

Seks kjennetegn av ferdigheter Områder Ivareta gruppeaspektet Kjennetegn av ferdigheter Ledelse av gruppe, Håndtering av ulike dilemma: Prosess og produkt Individ og gruppe Nærhet og distanse Trygghet og utfordring Komplementær ekspertkompetanse

Hvordan bruke skjema for evaluering 1. Deltakende observatører i gruppa (skifte perspektiv) 2. Bruk evalueringsskjema som en hjelp til å huske og fortsett å være tilstede og relatere seg til veilederen på erfaringsnivå 3. Ta en mindful pause og deretter gjør du en helhetsvurdering av veilederens kompetansenivå 4. Fokuser på detaljer innenfor hvert område og på hvert nivå 5. Ta et skritt tilbake fra detaljene og gi tilbakemeldinger

Nøkkelområder Relasjonelle ferdigheter Autensitet og indre styrke Tilknytning og aksept Empati og varme Nysgjerrighet og respekt Gjensidighet

Oppfølgingsprosessen Direkte erfaring Kropp, tanker Og følelser Overføring av erfaringene og reaksjonene til hverdagen Reaksjoner; tanker og følelser som oppstår som reaksjoner på direkte erfaringer

Oppsummering Stoppe og reflektere over veiledning kan styrke veiledningen Evaluering av kompetansen krever ressurser, men er helt nødvendig Evalueringsskjema synes å være et viktig verktøy til å videreutvikle veiledning

Takk for at du har vært oppmerksomt tilstede!