STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2013



Like dokumenter
STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2012

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Sluttevaluering Organisering av Kvinne-barneklinikken som egen enhet

State of the Union adress. Styremøte 26/3

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Jorunn Lægland

Styresak Driftsrapport mai 2018

Status for kvalitet i Helse Nord

STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7. Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010

STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

STYREMØTE 31. OKTOBER 2011 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per september 2011

Virksomhetsrapport oktober 2016

Styresak Driftsrapport august 2017

Vedlegg 1. Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene

Styresak Driftsrapport mars 2017

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Nasjonalt topplederprogram

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Virksomhetsstatus pr

STYREMØTE 23. mai 2016 Side 1 av tertialrapport 2016

Handlingsplan ifb ROS-analyse 1.tertial 2014 Foretaksnivå

Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer

Styresak Driftsrapport juni og juli 2017

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

STYREMØTE 19. september 2016 Side 1 av tertialrapport 2016

Styresak Driftsrapport februar 2017

STYREMØTE 28. april 2014 Side 1 av 5. Aktivitets- og økonomirapport per mars 2014

Fremdrift og tiltak. Klinikk somatikk Arendal. Styremøte 21. juni 2017

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Klinikk for somatikk Flekkefjord. Budsjett 2018

Budsjettarbeidet for 2017

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Oslo universitetssykehus HF

Helse Nord Trøndelag HF Periode: April Styrerapport. 1. Pasientbehandling. 1.1 Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter

Styresak Driftsrapport oktober 2017

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Styresak Driftsrapport april 2018

Ventetid fra NPR. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Fristbrudd orientering om status

Klinikk somatikk Arendal

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR Forslag til VEDTAK:

Ledelsens gjennomgåelse - Tiltaksplan 2. tertial 2016

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, Bodø,

Helse Nord-Trøndelag HF Periode: Juli Styrerapport. 1. Pasientbehandling. 1.1 Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter

Kartlegging av helseforetakenes implementering av Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødeinstitusjoner

Ledelsens gjennomgåelse - Tiltaksplan 1. tertial 2016

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling

Aktivitets- og økonomirapport og status for oppdrag og bestilling per 2. tertial 2012

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

SAKSFREMLEGG. Ledelsens gjennomgang av kvalitets- og HMS-systemet ved St. Olavs Hospital 2016

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Styresak Virksomhetsrapport pr. januar 2019

HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET

Styresak Driftsrapport november 2017

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 3. tertial 2009

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

Styresak Virksomhetsrapport pr. november 2018

Oppfølging av konsernrevisjonens rapport av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeid i SSHF

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

Klinikk for somatikk Kristiansand Budsjett 2018

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Tilbudet ved de gynekologiske fagseksjonene 4A/ 4C og gynekologisk poliklinikk Avdeling Kvinneklinikken

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019

Styresak Vedlegg 1. Helgelandssykehuset. Virksomhetsrapport. September Kvalitet, aktivitet, økonomi og personal.

Styresak Driftsrapport april 2017

Saksframlegg til styret

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Styresak Driftsrapport januar 2018

Risikovurdering LGG 2. tertial 2011

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold

Saksframlegg til styret

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Har vi de samme målene?

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Rusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 18/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 28.februar 2013

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Presentasjon av årsrapport 2016 Perinatal arbeidsgruppe (PASS) Presentasjon Sykehusstyret 19.oktober-17

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember

Rapport fra en intern arbeidsgruppe med analyse av gårsdagens og dagens tilbud og med forslag til forbedringer av morgendagens tilbud

Saksframlegg til styret

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Styremøte ved Vestre Vike HF 18/ Møte Saksnr. Møtedato

Styresak Virksomhetsrapport pr. mai 2019

Spørsmål nr. 39 (2019)

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

En gledelig begivenhet. Høringskonferanse NSH 9. mars

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Fødeblomsten IV. Rapport fra en intern arbeidsgruppe med analyse av gårsdagens og dagens tilbud og med forslag til forbedringer i morgendagens tilbud

SAK NR EVALUERING AV VEDTAKET OM ETABLERING AV KVINNEKLINIKK I SYKEHUSET INNLANDET. VEDTAK:

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017

Kvalitet i fødselsomsorgen i Helse Nord

Transkript:

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KVINNE- OG BARNEDIVISJONEN ÅRSRAPPORT 2013

Side 1

Innhold 1. Innledning...6 2. Overordnet organisering og resultater ved Kvinne- og barnedivisjonen...6 2.1 Organisasjonskart...8 2.2 Strategiplan for Helse Stavanger 2010-2020...9 2.3 Resultat drift Kvinne- og barnedivisjonen pr 31.12.13...9 3. Resultater pasienter... 10 4. Økonomi...11 5. Kvalitetssikring, forskning og utvikling...12 6. Resultat medarbeidere...12 7. EFQM modellen... 13 8. Årsrapport avdeling Kvinneklinikken...14 8.1 Organisasjonskart avdeling Kvinneklinikken... 14 8.2 Antall årsverk... 15 8.3 Brukerresultat... 15 8.3.1Brukerundersøkelser... 15 8.3.2 Avvik... 16 8.3.3 Klagesaker... 17 8.3.4 Liggetid/ventelister... 17 8.3.5 Epikrisetid... 18 8.3.6 Medisinske indikatorer/resultater nasjonale... 19 8.3.7 Offentlige tilsyn, resultater... 21 8.4 Medarbeiderresultater... 21 8.4.1 Medarbeiderundersøkelser... 21 8.4.2 Medarbeidersamtaler... 22 8.4.3 Kompetanseoversikt... 22 8.4.3 Helse- Miljø og Sikkerhet... 23 8.4.4 Sykefravær... 24 8.4.5 Undervisning/opplæring/veiledning... 24 8.5 Samfunnsresultater... 27 8.5.1 Undervisning/opplæring... 27 8.5.2 Studenter/hospitanter Inger/Malene... 27 8.5.3 Mediedekning... 28 8.5.4 Pasientskoler... 28 8.5.5 Mottatte anerkjennelser/priser... 28 8.5.6 Høringsuttalelse... 28 8.6 Hovedresultater... 28 8.6.1 Aktivitet og behandling... 28 8.6.1.1 DRG... 29 8.6.1.2 Antall pasienter... 29 8.6.1.3 Bruk av pasienthotellet... 30 8.6.2 Poliklinisk virksomhet... 30 8.6.3 Økonomiske resultater... 31 8.6.4 Investeringer... 31 Side 2

8.6.5 Forskning/vitenskapelig produksjon/fagutvikling... 31 8.6.6 Medisinske resultater... 36 8.6.7 Resultat fra tverrfaglige tjenester... 37 8.6.8 Utdanning helsepersonell... 37 8.6.9 Opplæring pasienter og pårørende... 38 8.6.10 Bygning/utstyr/materiell... 38 9 Årsrapport avdeling Barneklinikken...39 9.1 Organisasjonskart Barneklinikken... 39 9.2 Antall årsverk... 40 9.3 Brukerresultater... 41 9.3.1 Brukerundersøkelser... 41 9.3.2 Avvik... 41 9.3.3 Klagesaker... 42 9.3.4 Liggetid/ventetid... 42 9.3.5 Epikrisetid... 43 9.3.6 Medisinske indikatorer/resultater, nasjonale...43 9.3.7 Offentlige tilsyn, resultater... 46 9.4 Medarbeiderresultater... 46 9.4.1 Medarbeiderundersøkelser... 46 9.4.2 Medarbeidersamtaler... 46 9.4.3 Kompetanseoversikt... 46 9.4.4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)/Brannøvelser/MTU/Hygiene... 46 9.4.5 Sykefravær... 49 9.4.6 Turnover... 49 9.4.7 Undervisning/opplæring... 49 9.5 Samfunnsresultater... 51 9.5.1 Undervisning/opplæring... 51 9.5.2 Studenter/hospitanter... 52 9.5.3 Mediedekning... 52 9.5.4 Pasientskoler... 53 9.5.5 Mottatte anerkjennelser/priser... 53 9.5.6 Høringsuttalelser... 53 9.6 Hovedresultater... 53 9.6.1 Aktivitet og behandling... 53 9.6.1.1 DRG... 57 9.6.1.2 Antall pasienter... 57 9.6.2 Poliklinisk virksomhet... 58 9.6.3 Økonomiske resultater... 61 9.6.4 Investeringer... 61 9.6.5 Forskning/vitenskapelig produksjon/fagutvikling... 61 9.6.6 Medisinske resultater... 62 9.6.7 Resultat fra tverrfaglige tjenester... 63 9.6.8 Helsepersonell under utdanning... 66 10 Årsrapport Barnehabilitering Østerlide...67 10.1 Organisasjonskart Østerlide (2013)... 67 10.2 Antall årsverk... 67 Side 3

10.3. Brukerresultater...68 10.3.1 Bruker undersøkelse... 68 10.3.2 Avvik... 69 10.3.3 Klagesaker... 69 10.3.4 Liggetid/ventelister:... 69 10.3.5 Epikrisetid:... 69 10.3.6 Medisinske indikatorer/resultater, nasjonale...69 10.3.7 Offentlig tilsyn, resultater:... 69 10.4 Medarbeiderresultater... 69 10.4.1 Medarbeiderundersøkelser... 69 10.4.2 Medarbeidersamtaler... 69 10.4.3 Kompetanseoversikt... 70 10.4.4 Helse- Miljø og Sikkerhet...70 10.4.4.1 Enkeltresultater HMS... 70 10.4.4.2 Brannøvelse- status og gjennomføring:... 70 10.4.4.3 HLR... 70 10.4.5 Sykefravær... 70 10.4.6 Turnover... 70 10.4.7 Antall i svangerskapspermisjon i 2013:... 71 10.4.8 Seniorpolitikk... 71 10.5 Samfunnsresultater... 71 10.5.1 Undervisning/opplæring... 71 10.5.2 Studenter/hospitanter... 74 10.5.3 Mediedekning... 74 10.5.4 Pasientskoler... 75 10.5.5 Mottatte anerkjennelser/priser... 75 10.5.6 Høringsuttalelser... 75 10.6 Hovedresultater... 75 10.6.1 Aktivitet og behandling... 75 10.6.1.1DRG... 75 10.6.2 Økonomiske resultater... 75 10.6.3 Investeringer:... 75 10.6.4 Forskning/vitenskapligproduksjon/fagutvikling... 75 10.6.5 Medisinske resultater... 75 10.6.6 Resultat fra tverrfaglige tjenester: 89 pasienter... 75 10.6.7 Utdanning helsepersonell... 76 10.6.8 Opplæring... 79 10.6.9 Bygging/utstyr/materiell... 79 11 Årsrapport avdeling kontorfaglig tjeneste...80 11.1 Organisasjonskart kontorfaglige tjenester... 80 11.2 Antall årsverk... 80 11.3 Brukerresultater... 80 11.3.1 Epikrisetid... 80 11.4 Medarbeiderresultater... 81 11.4.1 Medarbeidersamtaler... 81 11.4.2 Kompetanseoversikt... 81 11.4.3 HMS... 81 11.4.4 Sykefravær... 81 Side 4

11.4.5 Turnover... 82 11.4.6 Undervisning... 82 11.5 Samfunnsresultater... 82 11.5.1 Studenter / hospitanter... 82 11.6 Hovedresultater... 82 Forsidebilde: Torbjørn Moe Eggebø, avd. Kvinneklinikken Side 5

1. Innledning Kvinne- og barnedivisjonen, Stavanger Universitetssjukehus, har som mål å gi befolkningen et godt tilbud innen fødselshjelp og kvinnesykdommer, barnesykdommer og barnehabilitering. Det er et mål å holde kvaliteten høy og i tråd med nasjonale og internasjonale faglige, aksepterte normer. Denne årsrapporten er en oppsummering av de viktigste trekk ved Kvinne- og barnedivisjonens drift i 2013. Nærmere detaljer kan finnes ved å gå inn på våre Internettsider www.sus.no. Vi håper at denne årsrapporten kan være til nytte for å følge utviklingstrekkene i divisjonen. Samtidig håper vi at denne årsrapporten gir et tydelig bilde av den store innsats som alle medarbeidere ved Kvinne- og barnedivisjonen gjør for å oppnå best mulig helse for våre pasienter. 2013 var preget av endringer i divisjonens toppledelse. Sissel Moe Lichtenberg sluttet som divisjonsdirektør 1. februar 2013 etter oppnådd pensjonsalder. En høyt respektert leder med mangeårig godt lederskap. I en interimfase fra 1. februar 2013 til 4. november 2013 fungerte divisjonsdirektør ved Kirurgisk divisjon, Inger Cathrine Bryne, som divisjonsdirektør ved Kvinne- og barnedivisjonen. Henning Garsjø ble tilsatt som divisjonsdirektør høsten 2013, og tiltrådte stillingen primo november. For nærmere informasjon om de enkelte avdelingers utvikling henvises til divisjonens utvikling og til de avdelingsvise årsrapporter (lengre bak i dette dokumentet), samt til divisjonens årsrapport for 2012. 2. Overordnet organisering og resultater ved Kvinne- og barnedivisjonen Høsten 2012 ble det gjennomført organisasjonsendring med innføring av enhetlig ledelse ved avdeling Barneklinikken og avdeling Kvinneklinikken, og det ble ansatt avdelingssjefer ved disse to avdelinger. Fra tidligere var avdeling for Kontorfaglige tjenester og avdeling Barnehabilitering Østerlide organisert med egne avdelingssjefer. Kvinne- og barnedivisjonen har nå 4 avdelingssjefer med ansvar for sine respektive fagområder; Kvinneklinikken, Barneklinikken, Barnehabilitering Østerlide og Kontorfaglige tjenester. I forbindelse med at tidligere divisjonsdirektør gikk av med alderspensjon, og at divisjonen midlertidig ble ledet av divisjonsdirektøren ved Kirurgisk divisjon, ble det foretatt en evaluering/vurdering av om Kvinne- og barnedivisjonen skulle opprettholdes som egen divisjon. Administrerende direktør konkluderte våren 2013 med å videreføre divisjonen som egen enhet. I etterkant av dette ble det iverksatt rekruttering til stillingen som divisjonsdirektør. Side 6

Divisjonen hadde en krevende økonomisk situasjon i 2013 og endelig økonomisk resultat var et underskudd på i overkant av 34 mill. Når det gjelder den kliniske aktivitet, var også den under budsjett for poliklinikk og døgn: Polikliniske konsultasjoner: 39 250 (negativt avvik på 2 045) Dagbehandling: 2 309 (positivt avvik på 89) Døgnbehandling: 12 973 (negativt avvik på 928) Side 7

2.1 Organisasjonskart Adm. Direktør Helse Stavanger SUS Divisjonsdir. Kvinneog barnedivisjonen Kvinneklinikken Barneklinikken Barnehabilitering Østerlide Kontorfaglige tjenester KK-BA Seksjon Generell gynekologi / gyn. cancer NyfødtIntensiv seksjon 3D Faggrupper med faggruppeledere Koordinatorer kontorfaglige grupper Fagseksjon 4A generell gynekologi Fagseksjon 4C Gyn cancer Akutt og onkologisk seksjon 3E Seksjon Gyn poliklinikk Seksjon Generell barnemedisin 4D Seksjon Operativ drift SOP Seksjon Barnepoliklinikken Seksjon Fødepol/ ultralydlab Seksjon Føde / barsel Barselpost 7G Fødeavdelingen Barselhotellet 7I Fødeloftet Spesialpost 7H Side 8

2.2 Strategiplan for Helse Stavanger 2010-2020 Ny strategiplan ble godkjent av styret i Helse Stavanger HF 23. juni 2010. Føringene som legges til grunn er styringsdokumentet 2012 fra Helse Vest. Visjonen: Vi skal fremme helse og livskvalitet Verdiene er de samme som i forrige strategiplan (styringspyramiden): Respekt Kvalitet Trygghet Det er vektlagt tre overordnede mål: Trygge og nære sykehustjenester Helhetlig behandling En fremtidsrettet kompetanseorganisasjon Det er valgt ut tre divisjonsovergripende strategiske satsningsområder: Utvikling av kjernevirksomheten Utvikling av ledelse og forvaltning av ressurser Utvikling av samhandling og relasjonsbygging Kvinne- og barnedivisjonen valgte å utsette oppdateringen av sin strategiske handlingsplan i 2013. Eksisterende tiltak ble videreført, men ville bli fortløpende vurdert underveis i 2014. Høsten 2014 vil handlingsplanen oppdateres og bli gjeldende for 2015 2017. 2.3 Resultat drift Kvinne- og barnedivisjonen pr 31.12.13 Enkelte driftstall Kvinne- og barnedivisjonen: 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall utskrivelser KK Antall utskrivelser BK SUM utskrivelser 2005 2006 2007 11735 12386 12 749 10 849* 3163 3624 3282 2 124* 14898 16010 16031 12 973* 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ant.pol/dagbeh. KK** 24103 27588 29354 30238* 30172 31210 30705 30485 27 279* Ant.pol/dagbeh BK 12172 13469 13 134 14159* 14903 14309 15018 13777 12 429* Ant.pol/dagbeh. med 1020 1162 1316 1510* 3625 3115 1 861* ref. Østerlide 3639 3783 TOTALT polikl./- 37295 42219 43804 45907* 46618 49158 49506 45 437 41 569* dagbehandling Kvinne- og barnediv. * Sum aktivitetstall som danner grunnlag for DRG rapportert til adm. dir. Side 9

Det var en nedgang på polikliniske konsultasjoner sammenlignet med 2012 på 1,8 %. Når det gjelder dagbehandling, var det en økning på 3,4 %. Antall utskrivelser gikk ned med 3,8 % sammenlignet med 2012. Oversikt over DRG-inntekter til Kvinne- og barnedivisjonen i 2013 DRG Barneklin. DRG Kvinneklin. DRG Barnehab. Østerlide DRG SUM Kvinne- og barnediv. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 3258,74 3442,83 3703,77 3485,38 3404, 15 4290,545 4188,786 4334 3 995,8 7061,34 7595,39 7781,24 8155,85 7886,07 8397,44 7558,66 7601 7 769,4 69,63 72,57 79,50 74,90 95,55 74,94 132,162 124 122 10 389,71 11110,79 11564,51 11 716,13 11 385,77 12762,925 11 879,608 12 059 11887,2 3. Resultater pasienter Avdelingene i divisjonen refererer en hel rekke indikatorer for pasientbehandling. Disse rapportene oppsummerer på en god måte relevante indikatorer for pasientbehandling og gjentas derfor ikke her. Antall henvisninger og pasienter som venter er relativt jevnt gjennom året. Status for den enkelte avdeling er slik: Side 10

Ventetidsutviklingen har vært slik gjennom 2013 for rettighetspasienter. Dette er blant den laveste ventetiden ved Helse Stavanger HF: 4. Økonomi 2013 ble et krevende økonomisk år for divisjonen. Tabellen under viser et samlet negativt avvik på 34,3 mill. Det er særlig 2 forhold som er bakgrunnen; betydelig overforbruk på lønn samt redusert inntekt som følge av lavere aktivitet enn budsjett. Det ble gjort en relativt stor endring av budsjettrammene for 2014 i særlig grad ble aktivitetskravet redusert og lønnsbudsjett økt. Følgende oversikt viser resultatet for 2013: Side 11

(215S) KVINNE- BARNE- DIVISJON 2013 2013 2013 2012 2011 2010 Regnskap Budsjett Avvik budsjett Avvik budsjett Avvik budsjett Avvik budsjett (3) Salgs- og driftsinntekter -388 691 876-397 894 394 9 202 518-2 582 380 2 893 213-3 701 708 (4) Varekostnad 31 938 894 25 420 900 6 517 994 16 874 818 5 948 529 13 461 639 (5) Lønnskostnad 375 845 232 359 339 968 16 505 264 6 236 614-529 937 5 141 375 (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning 16 889 746 15 646 916 1 242 830 1 967 854 56 917 926 812 (7) Annen driftskostnad av-og nedskrivning, forsettel 1 676 492 1 161 008 515 484 760 243 517 154 694 508 (8) Finansinntekt- og kostnad, ekstraordinær inntekter 6 6 58 917 3 555 7 617 (9) Interne postar -3 381 439-3 674 399 292 960-1 754 619 929 022-4 377 688 Grand Total 34 277 055 21 561 447 9 818 451 12 152 555 5. Kvalitetssikring, forskning og utvikling Avdelingenes årsrapport omhandler dette inngående. Det kan nevnes at man i 2013 holdt forskningskoordinatorstillingen i Kvinneklinikken vakant som følge av økonomiske utfordringer. 6. Resultat medarbeidere Sykefravær Nedenfor vises sykefraværet totalt for Kvinne- og barnedivisjonen månedsvis i 2012 og 2013: Sykefraværet i divisjonen har en relativt lik profil gjennom året. Det har vært en liten trend mot et noe gjennomgående høyere sykefravær i 2013 ift 2012. Det arbeides aktivt i alle avdelinger med tiltak for å redusere sykefraværet og enheter med særlig høyt fravær iverksetter ekstraordinære tiltak (der det er mulig). Temaet drøftes fast i divisjonens AMU. Side 12

7. EFQM modellen STRATEGISK HANDLINGSPLAN - ÅRSRAPPORT Stavanger Universitetssjukehus har siden 2002 brukt deler av EFQM modellen som overordnet ledelses- og forbedringsverktøy. Modellen er laget for at offentlige organisasjoner skal kunne evaluere seg selv på en helhetlig måte og drive kontinuerlig forbedringsarbeid. På Kvinne- og barnedivisjonen har en valgt å bruke denne modellen i Strategisk handlingsplan og i årsrapport. Strategisk handlingsplan beskriver virkemidlene skissert i EFQM, mens årsrapporten gjenspeiler resultatene. Utfordringen blir å få dette til å henge sammen slik at det viser Kvinne- og barnedivisjonens arbeid på en mest mulig helhetlig måte og danner grunnlag for å drive kontinuerlig forbedringsarbeid. Side 13

8. Årsrapport avdeling Kvinneklinikken 8.1 Organisasjonskart avdeling Kvinneklinikken Divisjonsdirektør Kvinne- og barnedivisjonen Avdelingssykepleiere gyn.poliklinikk, 4A og 4C Avdelingsjordmødre fødepoliklinikk/ultralydlab. 7G, 7H, 7I og fødeavdeling Avdelingsoverlege avd. Kvinneklinikken Avdelingssjef Avdeling Kvinneklinikken sykepleiere hjelpepleiere jordmødre barnepleiere alle leger avd. KK Ledelsen: Divisjonsdirektør: Avdelingssjef Avdelingsoverlege: Seksjonsoverlege 4A: Seksjonsoverlege 4C: Seksjonsoverlege gyn.pol.: Seksjonsoverlege føde/barsel: Seksjonsoverlege FP/UL: Seksjonsoverlege opr.drift: Avdelingssykepleier 4A: Avdelingssykepleier 4C: Avdelingssykepleier gyn.pol: Avdelingsjordmor fødeavd.: Avdelingsjordmor 7I: Avdelingsjordmor 7H: Avdelingsjordmor 7G: Avdelingsjordmor FP/UL: Sissel Moe Lichtenberg tom 31.1.13. Inger Cathrine Bryne fom 31.3.13 tom 3.11.13. Henning Garsjø fom 4.11.13 Torbjørn Eggebø (nyopprettet stilling fom 1.1.13 ifm omorganisering til enhetlig ledelse.) Astrid Rygh Inger Malene Hære Bent E. Fiane Maria Wojtasinska Konst.seksjonsover lege fødeavdelingen og 7I: Kjersti Tollaksen, konst.seksjonsover lege fødeloftet/ spesialpost 7H og barselpost 7G: Katrine Kirial Seksjonsoverlege Philip von Brandis Arne Heggheim Gro Langeteig Ellen Tengesdal Margrethe Lohne Kvam Torbjørg Mosdøl Anne Gro Mjærum, Synnøve Myrset konst. fra august til medio desember Marianne Aadnøy Monica Bauer Nilsen Marit Tjessheim Side 14

Ledergruppen: Avdelingsoverlege: Jordmor-sjukepleiefaglig koordinator: Pasientkoordinator: Avdelingssjef kontorfaglige tjenester: Undervisningskoordinator: HMS/kvalitetskoordinator: Personalkonsulent og Controller: Astrid Rygh Oddrun Hompland. Astrid Tøllefsen-Velde (sykepleier/jordmor) Jorunn Reigstad Karin Sirevaag (sykepleier/jordmor) Marianne Løland Vestly (sykepleier) Deltar annenhver uke på ledermøter 8.2 Antall årsverk STILLING ANTALL MERKNADER ÅRSVERK Direktør 1 Felles Kvinne- og barnedivisjonen Pasientkoordinator 0,8 HMS-koordinator 1 Felles Kvinne- og barnedivisjonen Undervisningskoordinator 0,48 Lege 31 + 1 uten budsjettmidler Sykepleiere 31 Hjelpepleiere/ spesialhjelpepleiere 48 43 årsverk på føde/barselseksjonen, 5 årsverk på gyn.seksjon 4A/C Jordmødre 99 Administrasjonskonsulent 1 Kodekonsulent 0,8 8.3 Brukerresultat 8.3.1Brukerundersøkelser Kvinne- og barnedivisjonen utfører årlig forbedringsarbeid, hvor interne arbeidsgrupper bredt sammensatt med representanter fra tillitsvalgte og verneombud utarbeider rapporter med forbedringstiltak på kort og lang sikt. Arbeidet omfatter bl.a. analyse av diverse resultater knyttet til drift og pasientbehandling, brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser, kartlegging av forhold ved andre helseforetak osv. Rapportene fører frem til forbedringsforslag på kort og lang sikt. En legger vekt på å komme frem til et faglig og driftsmessig forbedret tilbud til brukerne, og forbedringer i forhold til medarbeidernes kompetanse og arbeidssituasjon. Rapportene er tilgjengelig på internett: Klikk her Rapport «Tilbudet ved de gynekologiske fagseksjonene 4A/4C og gynekologisk poliklinikk avd. Kvinneklinikken» ble ferdigstilt februar 2014. Underveis i arbeidet med denne rapporten ble det bestemt at SUS skulle etablere dagkirurgi i Hillevåg. Da dette involverte driften av GP, 4A og 4C valgte arbeidsgruppen å utsette ferdigstillelsen av rapporten for å få med aktuelle endringer dette fører til for KK. Side 15

8.3.2 Avvik Avvik og uønskede hendelser meldes i det elektroniske meldesystemet Synergi Oversikt over ant. registrerte saker fordelt på år 350 300 250 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Meldte saker fordelt på sakstype 250 200 150 100 50 0 Frekvente hendelser Driftsrelatert HMS/Ansattskad e IKT/Informasjons sikkerhet Pasientrelatert 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Side 16

Pasientrelaterte hendelsestyper: Psykiatrisk behandling og pleie Medisinsk utstyr Legemiddelhåndtering Kirurgi Informasjon Identitetsforveksling Urinretensjon etter fødsel Sfinkterruptur grad 3-4 Knyttet til normal bakhodefødsel Fødselhjelp - Dårlig barn Fødselhjelp - Blødning Feil behandling Fall Diagnostiske undersøkelser Blodtransfusjon Anestesi 2013 2012 2011 2010 2009 2008 0 10 20 30 40 50 60 70 8.3.3 Klagesaker Mottatte klager fra pasient- og brukerombudet, fra Helsetilsynet og fra NPE: Mottatte klager Antall klager mottatt i 2006 Antall klager mottatt i 2007 Antall klager mottatt i 2008 Antall klager mottatt i 2009 Antall klager mottatt i 2010 Antall klager mottatt i 2011 Antall klager mottatt i 2012 Antall klager mottatt i 2013 Pasientombudet 29 2 0 6 7 3 3 2 NPE 11 9 9 8 12 16 16 16 Helsetilsynet 3 1 2 2 3 1 3 3 Hver sak går mye frem og tilbake, med mange uttalelser. Det kan ofte ta flere år før saken avsluttes. 8.3.4 Liggetid/ventelister Gjennomsnitt 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 liggetid KK Antall døgn 4,1 4,3 3,9 3,5 3,3 3,1 2,0 1,3 1,2 1,9 1,1 1,3 Side 17

Liggedøgn 2003 2004 2005 2006* 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 7G** 3,7 3,6 3,2 3,2 3,6 3,4 3,3 3,0 2,98 3,0 3,1 7G BB 3,0 2,79 2,9 2,9 7H 3,6 3,4 2,9 2,6 2,7 2,3 2,2 0,9 0,76 0,8 0,7 7H BB 0,3 0,21 0,2 0,2 7I-barselenhet på - - - 3,1 2,4 2,1 2,4 2,4 2,46 2,4 2,4 hotellet 7I BB 2,4 2,40 2,4 2,4 4A* 5,8 4,7 4,1 3,7 - - - 1,6 1,9 1,4 1,3 4B*** 3,2 2,3 1,9 1,9 1,8 1,5 1,6 - - - - 4C**** 4,3 3,1 3,3 3,2 3,2 3,0 2,4 2,4 1,53 2,2 2,5 Gjennomsnitt KK 4,1 3,9 3,5 3,3 3,1 2,0 1,3 1,2 1,87 1,1 1,1 * Store endringer i 2006 p.g.a. ombygging på 7G/H og at pasienthotellet ble tatt i bruk 11/9. 4A ble stengt og driften fortsatte på 7G. Driften på 7G flyttet til pasienthotellet 7I. ** 7G og 7H endringer i sengetall og drift fra 7.9.2009 ***4B endret navn og lokalisasjon fra 24.11.09 til 4A ****4C var stengt fra 23.06.11 t.o.m.26.02.12 pga ferieavvikling og oppussing. Pasientene var på 4A /7H. Dette medførte ikke redusert drift. Ventelister Avd. Kvinneklinikken arbeider kontinuerlig for å unngå fristbrudd. I 2013 var det registrert 4 fristbrudd ved KK, dette har trolig datatekniske årsaker og var ikke reelle fristbrudd. Ingen ventet mer enn 365 dager både de med og uten rett til prioritert helsehjelp ved periode slutt. Gjennomsnitt dager for ventende med rett til prioritert helsehjelp var 44,7, og de uten 51. Dette skyldes bl.a. at også de med lengst ventetid, decens og urinveisoperasjoner har rett til prioritert hjelp. For å unngå fristbrudd ble 38 pasienter sendt til operasjon ved Stord sykehus. På OR-plan er det fortsatt for mange strykninger av de elektive operasjonene. Vi har i flere år meldt om behov for større kapasitet. I 2014 er det plan for eget øyeblikkelig hjelp team. Ifm åpning av dagkirurgi i Hillevåg våren 2014 regner en med færre strykninger av elektive operasjonspasienter og økning på 10 % i operasjonsaktivitet. De fleste gynekologiske pasientene er nå dagpasienter, det har vært en gradvis utvikling av døgn til dag fra 2009. Ventelister pr. 31.12.13, innlagte og polikliniske, nyhenviste, interne og eksterne henvisninger Kvinneklinikken 2012 2013 Antall nyhenviste pas. på venteliste (døgn/dag/poliklinisk) 1274 1262 Herav antall pas. med rett til prioritert helsehjelp 404 354 Antall pas. med fristbrudd 8 4 Kilde: Helsekuben 8.3.5 Epikrisetid Epikrisetid er en nasjonal kvalitetsindikator som rapporteres månedlig fra alle sjukehus. Fra og med 2011 var det et mål at 100 % av epikrisene skulle være sendt ut innen 7 dager etter at pasienten var utskrevet. Kvinne- og barnedivisjonen har vist gode resultater på epikrisetid i forhold til andre divisjoner, men det er likevel et forbedringsområde med tanke på at vi har krav om at 100 % av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager. Kontorfaglig tjeneste bidrar godt her. Epikrisetiden for hele Kvinne- og barnedivisjonen var i 2013 i gjennomsnitt: 73,17 %. Side 18

Det reelle antallet epikriser som blir sendt ut fra Kvinne- og barnedivisjonen er høyere, men det er fremdeles en feilkilde i Dips som gjør at en stor del av epikrisene for barselkvinner (sendt innen 7 dager), ikke kommer med. 8.3.6 Medisinske indikatorer/resultater nasjonale I 2013 var det 4802 fødsler og 4900 fødte barn. Figuren nedenfor viser antall fødsler pr. år f.o.m. 1966 t.o.m. 2013, (transportfødslene er ikke tatt med før 2010): 6000 Antall fødsler ved KK Ant. 5000 4000 3000 2000 1000 Serie1 0 198419861988199019921994199619982000200220042006200820102012 Totalt ender nå 28,1 % av alle fødsler med en operativ forløsning (keisersnitt, tang eller vakuum). Igangsetting av fødsel har økt med 3,1 % fra 2011 til 2013. I juli 2011 kom det nye nasjonale retningslinjer for induksjon pga overtid. Avd. KK HS har tatt i bruk de nye retningslinjene, vi har sett en økning i induksjonene pga dette. Resultater innen pasientbehandlingen Se også våre internettsider www.sus.no/kvinneklinikken Fødedatabasesystemet Natus ble tatt i bruk 13/5-08. Navigator var i bruk tom 12/5-08. Utvalgte kvalitetsindikatorer innen gynekologiske operasjoner (Kilde: Operasjonsdatabase avd. KK): 2004 2005 2006 2007 2008 2009 *2010 2011 2012 2013 Antall operasjoner 2840 2878 2851 2898 2519 2592 2567 2779 2597 2364 Derav akutte operasjoner i % 28,6 % 28,4 29,8 29 % 32,2 35,4 38,3% 32,6% 37,3% 30,7 % % % % Komplikasjoner 1,4 % 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 0,4 % 0,5% 0,8 % 0,8 % 0,7% Laparoskopi 9,9 % 9,1 % 9,9 % 9.1 % 9,9 % 11,1 12,8% 15.2 16,2 % 16,7% % % Laparotomi 24,5 % 26 % 28,6 31,2 33,7 35 % 32,1% 29,5 31,5 % 29,5% % % % % Hysteroskopi 2,3 % 2,4 % 2,6 % 3,3 % 3,9 % 3,5 % 4,1% 5,0 % 6,3 % 4,7% Blødning > 1000 ml 8,3 % 8,2 % 8,5 % 7,4 % 10 % 8,9 % 8% 9,5 % 10,6 % 11,3% v/laparotomi *Operasjonsdatabasen virket ikke noen dager i januar 2010, sannsynligvis er tallene for små.. Side 19

Kommentar: Differansen mellom Orplan og Navigator (som nedlegges fom 1/1-14), kan skyldes manglende registrering, spesielt coniseringer GynPol og ø.hj natt. Totalt 233 færre operasjoner i 2013 enn året før, men 168 færre akutte, og 50 færre på GynPol (positivt at forstadier til kreft gått ned, evt. tas noen av de privatpraktiserende spesialistene). Dette er naturlige svingninger, en positiv utvikling hva sectio angår (-96), og kan ikke bebreides KK for synkende evne/ effektivitet, 30,7 % (mot 37,3 % året før) av alle inngrep var akutte, altså 1/326,4 % av alle inngrep skjer mellom kl.16 og 08. F.eks. hadde vi for 5 år siden 740 kirurgiske aborter mot 26 i 2012. Likeens gjør hormonspiral at antall hysteroscopier går ned. Vi har nå innført stadig mer avansert kikkhullskirurgi (Laparoscopi og Robotasssistert kirurgi)til erstatning for laparotomi med buksnitt, til beste for kvinnene som kommer raskere tilbake i jobb. Men dette tar lengre tid og koster 2-4 ganger mer (5000 for en laparotomi, 12000 for en laparoscopi, 18000 for en robotoperasjon) Når vi våren 2014 flytter dagkirurgi til Hillevåg, blir det enda mer kritisk for elektiv drift på SOP med bare en opr.stue per dag unntatt mandag, da vi får en stue i tillegg på dagkirurgisk avdeling i u-etasjen i sydbygget. Våren 2014 er det planlagt å få på plass ½ ø.hjelps-team som kan skjerme den elektive driften av avanserte operasjoner. Dette har vi søkt om i 10 år, men har ikke hatt anledning til å dekke dette av eget budsjett. Ad operasjonstider: «Knivtider», dvs. kirurgi start til stopp, er enklest å estimere. Det har vært beregnet til følgende: Fraksjonert abrasio 10 min, hysteroscopi polypp 15 min, hysteroscopi myomreseksjon 2o min, Novasure 10 min, sectio 30 min, hysterktomi per laparotomi 60 min, diagnostisk laparoscopi 60 min, LSH 60 min, TLH 75 min, Robot hysterktomi med glandler 2-3 timer, fremre / bakre kolporafi 45 min, Manchester 75 min. Men grunnet opplæring av utdanningskandidater og uventede komplikasjoner kan dette fort bli lengre, det er ikke alltid mulig å sette en fast tid. Skiftetid mellom operasjoner beregnes i Pfices, som gir data til Orplan, og er svært vanskelig å få pålitelige data ut av ( «shit in shit ut»). Det foregår nå ett prosjekt etter forespørsel av Driftsmøte på noen utvalgte stuer for å få bedre tall, KK har ingen tall for dette, men finnes hos operasjonsavdelingen. Ideelt sett ble det i sin tid sagt at skiftetid mellom pasient ut til ny pasient inn burde være 45 min, i praksis i dag 60 min, men svært ofte 90 min. Dette skyldes mange faktorer: Dersom pasienten ikke er våknet, kan hun ikke flyttes, dersom det er fullt på postoperativ må pasienten vente på operasjon. Det må alltid være ett ø.hjelpsteam i beredskap for traumer og akutte sectio, og når dette i bruk må en vente. Det kan tyde på at hoved-flaskehalsen på SOP er at anestesikapasiteten ikke er økt i takt med at sykehuset har påtatt seg en rekke nye oppgaver som fedmekirurgi, rekonstruksjon av mammae, PCI ved slag/infarkt, ECT; osv. osv. Det oppleves stadig at når kl er 14.00, får en ikke starte større kirurgi, selv om kirurgen arbeider til kl.16.00. Da vi talte opp ved årsskiftet i fjor, utgjorde slike strykninger (ø.hj eller manglende ø.hjelps-team) 15 strykninger i måneden på KK. I løpet av ett år blir det 180 operasjoner. Side 20

Robotkirurgi: 1.9.2012 startet en opp med robotkirurgi ved gynekologiske operasjoner. Innføringen av robotkirurgi har vært en stor suksess Torsdager har vært til robotkirurgi for gynekologi i 2013. Nå etablert operasjonsmetode, primært for livmorkreft og vaginaltoppfremfall (Vaultprolaps) Det ble gjennomført 62 operasjoner i 2013 (totalt 218 for SUS). Utvalgte kvalitetsindikatorer innen fødselshjelp (kilde: Natus): 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013** For tidlige fødsler < 34 uker 2,2 % 1,6 % 1,9 % 1,7 % 1,6 % 1,9 % 1,6% Igangsetting av fødsel (relatert til antall *21,5 % 24,7% fødsler) 16,8 % 17 % 18,6 % 21,1 % *23,7 % Setefødsel vaginalt => 34 uker 1,1% (relatert til antall fødte barn) 3,8 % 4,1 % 3,42 % 3,38 % 3,38 % 2,87 % Keisersnitt (relatert til antall fødsler) 14, 9 % 14 % 14,9 % 13,6 % 13,7 % 14,3 % 13,7% Tang/vakumforløsning (relatert til 14,4% antall vaginale fødsler) 12,3 % 13,2 % 14,2 % 13,2 % 12,5 % 12,2 % Store rifter (grad III+IV) (relatert til antall vaginale fødsler) 2,2 % 1,8 % 2,6 % 1,6 % 1,9 % 2,3 % 1,5% Perinatal dødelighet(relatert til antall fødte barn) 0,445 % 0,478 % 0,37 % * 0,2 % 0,51 % 0,52 % 0,55 % Relatert til alle fødsler>= uke22. Inklusjonskriterium: Svangerskapslengde >= 24 uker, født ved SUS. *Tall fra hele 2011 og tidligere år og tall pr. 31.10.2011/31.10.2012 kan ikke sammenlignes når det gjelder induksjoner pga forskjell i inklusjonskriterier. **Obs! Ekskluderer barn født før uke 22 og barn som ikke er født ved SUS. Perinatal dødelighet 2013: For å sammenligne med tidligere år: 0,42 % etter svangerskapsuke 24 I 2012 hadde vi nedre grense 22 (første året vi tok med uke 22- som fødselsregisteret begynte med) I 2011 hadde vi nedre grense 23 Nesten 25 % av kvinnene nå har indusert fødsel. En stor del av dette skyldes liberal induksjonsindikasjon ved overtid. Vi følger nasjonale anbefalinger fra helsedirektoratet. KK har kontinuerlig fokus på fødselsrifter, noe som har resultert i nedgang fra 2,3 % til 1,5 % i 2013. 8.3.7 Offentlige tilsyn, resultater Det var tilsyn ingen tilsyn i 2013. 8.4 Medarbeiderresultater 8.4.1 Medarbeiderundersøkelser Resultatet av spørreundersøkelsen som ble gjennomført i februar/mars 2013 for personell som arbeider på gynekologisk poliklinikk og 4A/4C.- i forbindelse med utarbeidelse av intern forbedringsrapport «Tilbudet ved de gynekologiske fagseksjonene 4A/4C og gynekologisk poliklinikk ble publisert i januar 2014. Svarprosent var 67 %. Hele 97 % svarte at de trives meget godt/godt i jobben. Resultatet er presentert i rapporten Tilbudet ved de gynekologiske fagseksjonene 4A/4C og gynekologisk poliklinikk avdeling Kvinneklinikken». Side 21

8.4.2 Medarbeidersamtaler Avdelingssjef: Gjennomførte medarbeidersamtaler med avdelingssykepleiere, avdelingsjordmødre, og medlemmene i KKs ledergruppe. Leger: 17/31 leger hadde medarbeidersamtale I 2013. De andre vil få tilbud i 2014. Fødepoliklinikken /ultralydlaboratoriet: Medarbeidersamtale med alle unntatt en. De ansatte er opptatt av faglig utvikling, arbeidsmiljø og for lite arbeidsareal og for lite ultralydapparat. Gynekologisk poliklinikk: Medarbeidersamtale med alle. Samarbeid og arbeidsmiljø er bra. For lite arbeidsareal gjør arbeidsdagen belastende. Gynekologisk seksjon 4A: Det ble ikke avholdt medarbeidersamtaler i 2013, men hver enkelt fikk samtale med konstituert avd.sjef Oddrun Hompland, angående omorganiseringen Det som opptok personalet i 2013 var omorganiseringen av 4A/C. Gynekologisk seksjon 4C: Gjennomført med alle ansatte(18 stk). De ansatte er opptatt av faglig og personlig oppdatering/utvikling. Tilrettelegging for å arbeide med ulike interesseemner/ spesielle oppgaver som den enkelte er blitt tildelt i samråd med avdelingssykepleier. Gode arbeidsforhold og opprettholde et godt arbeidsmiljø. Tilstrekkelig bemanning i forhold til antall pasienter og pleietyngde. Alle var opptatt av omorganiseringen/omstillingsprogrammet ved seksjonen, og var usikre og litt engstelige for fremtiden ved 4c. 7I/ barselenhet på pasienthotellet: Det ble ikke gjennomført medarbeidersamtaler på 7I i 2013. Delvis pga. at avdelingsjordmor hadde permisjon fra stillingen sin. Alle ansatte er kalt inn til medarbeidersamtaler våren 2014. De ansatte er opptatt av rutinene i EQS er entydige. Dette er ikke tilfelle for alle rutiner. Barsel 7G: Det er gjennomført 7 medarbeidersamtaler i 2013. De ansatte er opptatt av utfordringer i forhold til premature barn, De blir liggende over lengre tid, og har ofte en del utfordringer, ikke bare i forhold til mating, men også at disse barna ofte må ha flere perioder med lysbehandling. Erfaringsmessig er personalet opptatt av at det ofte kan være behov for ekstra innleie på kvelder/helger, ved stort pasientbelegg. Fødeloftet/ spesialpost 7H: Medarbeidersamtaler gjennomført med alle i 2013. Personalet er veldig fornøyd, og trives. De som rullerer er fornøyd med det. Fødeavdelingen: Det er gjennomført 25 samtaler, nyansatte og senior- medarbeidere er prioritert. Alle ledere synes medarbeidersamtalen er en viktig arena for å ivareta de ansatte. Imidlertid må ofte planlagte samtaler utsettes pga lav bemanning, stor pleietyngde eller travel avdeling. 8.4.3 Kompetanseoversikt Føde/ barselseksjonen og fødepol/ UL Antall med professorat Antall med doktorgrad Antall leger med spesialistutdanning (overleger) Antall leger i utdanningsstilling/ LIS Antall med høgskoleutdanning Antall med Mastergrad 122 2 jordmødre Antall med videreutdann. utover profesjonsutdanning sykepl./jordmor 9, ultralyd, 90, akupunktur, 7, adm/ledelse, 1, operasjon, 2, anestesi, 3, psykiatri, 3, helsesøster 1,barnesykepl, 2, veiledning, Antall kliniske spesialister, sykepleiere Ansatte med utdanning fra videregående skole + videreutdanning 66 autoriserte hjelpepleiere 60 av disse har videreutdanning i Spes.hj.pl. i barselog barnesykepleie barselpleie. 9 har fullført videreutdanning Side 22

2,pedagogikk 2,ammeveiledning i ammeveiledning Gyn.pol 0 0 9spl 1:anestesi 6 0 1:operasjon 1: adm/ledelse 4A 0 0 15spl 2: adm/ledelse 0 4 hj.pl 4C 0 0 13spl 3:Kreftsykepleie 1: palliativ sykepleie 1: adm/ledelse 1: veiledning Leger 0 2 19* 9 +vikarer 0 0 0 0 *Inkludert avdelingsoverlegen 1spl 5 hj.pl.: 1 instruktør for helsefagarbeidere 2 kreft - hjelpepleiere Kompetanse leger: En overlege fullførte masterstudiet i laparoskopi, og kompetansen på laparoskopiske inngrep har økt, det gjøres mange laparoskopiske hysterektomier og andre mer avansert laparoskopi. Robotkirurgi er innført etter vellykket opplæringsprogram, og resultatene er gode. Kompetanse innen gynekologisk onkologi er økt. Muligheten for sertifisering (ESGO) i gynekologisk onkologi er formelt på plass, men det er foreløpig ingen kandidat. 8.4.3 Helse- Miljø og Sikkerhet Kvinneklinikken har gjennomført risikovurdering og HMS-kartlegging etter gjeldende retningslinjer for SUS. Denne kartleggingen resulterte i en HMS-handlingsplan for 2015. Planen er tilgjengelig på Kvinneklinikkens sider på intranett. Det er utarbeidet en tabelloversikt over HMS -året til hjelp for ledere og verneombud. Denne er tilgjengelig i EQS. Faste møter med verneombud og leder x 4/år er formalisert og lagt inn i årsplanen HMS-året. De fleste ledere med personalansvar har deltatt på 2-dagers HMS-kurs for ledere. Divisjonsverneombudet har faste møter med seksjonsverneombudene x4/år. HMS/kvalitetskoordinator deltar på disse møtene. HMS er tema på undervisningsdager og fagdager. Divisjonsdirektør har regelmessige møter med divisjonsverneombudet. Inneklima: Ansatte på 7I utsettes for passiv røyking fordi ansatte ved SUS røyker i nærheten av luftinntak for ventilasjonsanlegget. Det er satt opp nytt skilt, samt informert på intranettet. Noe bedring etter dette, men en må fortsatt ha fokus på dette problemet. Brannøvelser Alle seksjoner har dokumentert brannopplæring og egenkontroll. For noen yrkesgrupper er dokumentasjon noe mangelfull. Branndokumentasjon i EQS. Brannøvelser er tema på obligatoriske fagdager/undervisningsdager for pleiepersonellet ved gynekologisk seksjon og ved føde- og barselseksjonen. MTU (medisin teknisk utstyr) Alle seksjoner har utstyrsansvarlige personer. En har undervisning og gjennomgang av utstyr blant annet ifm fagdager/undervisningsdager. Dokumentasjon i EQS. Side 23

Hygiene Alle seksjonene har hygienekontakter. Hygiene er tema på ulike møter, blant annet personalmøter, fagdager og undervisningsdager. Avvik Det arbeides kontinuerlig med saksbehandling og opplæring i saksbehandling i Synergi. Avvik er tema på ulike ledermøter, personalmøter og i kvalitetsutvalget. Det er systematisk oppfølging av meldte saker i forbindelse med KKs kvalitetsutvalg hver tredje uke. Stoffkartotek Yrkeshygieniker ved HMS-avdelingen har utarbeidet elektronisk lokalt tilpassede stoffkartotek for de enkelte seksjonene i EQS. Ledere og verneombud på de fleste seksjonene har presentert dette for øvrige ansatte på seksjonen. Det gjennomføres jevnlig målinger ifm bruk av lystgass på fødeavdelingene. 8.4.4 Sykefravær Kvinneklinikken har som mål å ligge lavt på sykefraværsstatistikken, dvs. under 6 %. Sykefravær 2007* 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt SUS 6,8 % (lønnskuben) 7 % (lønnskuben) 7,8%(GAT). 6,3 % (lønnskuben) 8,5 % (GAT) 5,7 % (lønnskuben) % (GAT) 6,6 % (lønnskuben) 6,84 (GAT) 4,77 % (lønnskuben) 6,61 %(GAT) 6,7% (lønnskuben) 6,62%(GAT) Totalt KK 7 % 5,2 % (lønnskuben) 6,5 % (GAT) 5,2 % (lønnskuben) 7,3 % (GAT) 4,8 % (lønnskuben) 5,57 % (GAT) 5,14 % (lønnskuben) 4,94 % (GAT) 4,77 % (lønnskuben) 4,43 % (GAT) 4,4 % (lønnskuben) 4,57 % (GAT) Tall fra lønnskuben teller kun fravær mandag-fredag. Tallene er derfor lavere i lønnskuben enn i GAT, som teller fravær mandag-søndag. Avdeling Sykefraværsprosent 1-16 dgr Over 16 dgr Totalt 215001 - Avdeling Kvinneklinikken 0.42 0.31 0.73 215020 - Leger kvinneklinikken 1.3 0.97 2.27 215130-4AC gynekologisk post 2.12 4.46 6.58 215131-4 c gyn 2.34 0.31 2.65 215132 - KK Operasjon 0 0 0 215230 - Føden 2.13 3.52 5.66 215231-7 I barsel hotellet 2.11 4.18 6.29 215232-7 H Føde/spesialpost 1.95 4.06 6.01 215233-7 G Barsel 2.15 2.98 5.13 215350 - Gyn.poliklinikk 1.45 0 1.45 215351 - Fødepol/Ultralydlab 1.33 0 1.33 215353 - Ekstra poliklinikk 0 0 0 5-1 - Avdeling kvinneklinikken 0 0 0 Totalsum alle avdelinger: 1.88 2.69 4.57 8.4.5 Undervisning/opplæring/veiledning Side 24

Alle seksjonene har hatt ulike undervisningsopplegg for egen personalgruppe. Form og hyppighet varierer mellom seksjonene. I turnusene for pleiepersonell er det avsatt gjennomsnittlig 30 minutter pr uke til undervisning. Dette er samlet til 6 timer Undervisningsdager/Fagdager. Tema fagdager/undervisningsdager på avd. Kvinneklinikken 2013 Involvert personell Tid Tema/emne Personell 4AC Fagdager Januar Seksualitet og kreft,»den vanskelige samtalen» Personell på føde/barseseksjonen og fødepoliklinikken/ul.lab. Personell på føde/barselseksjonen, fødepoliklinikken/ul.lab, leger KK og enkelte leger BK Mai August/september Oktober Februar Mai August November(Safer) Program og deltakerlister fra Undervisningsdagene er tilgjengelig i EQS. Undervisning om legemiddelhåndtering ved farmasøyt Søreide -byttbare legemidler -legemiddelregning Hormonbehandling ved Michael Hansen Hyperstimulering ved dr Kirial MTU Ergonomi/forflytning HLR BRANN Undervisning om kreft og sex av sexologisk rådgiver T. Langhelle Undervisning om hva kan vi bruke HMSrådgiver/bedriftssykepleier til. Hun underviste også litt om stressmestring Hygiene Infertilitet Pasientforløpet på gynekologisk kreft HMS Kjøreregler for gode mellom menneskelige forhold på arbeidsplassen Medikamentrutiner for jordmødre/sykepleiere Medikamentrutiner for barnepleiere Sen avnavling for barnepleiere Krisesenteret i Stavanger Info fra Pasientreiser Medisinsk teknisk utstyr-avdelingsvis Hypnose Ultralydprosjekt ved Erik Andreas Torkildsen Kriseberedskap Avfallshåndtering LARKrakkfødsel, støtting, forskning omkring rifter. Brannøving avdelingsvis Kunnskapsbasert Praksis. Litteratursøk i smågrupper for jordmødre Prenataldiagnostikk Koding/Kons.skjema Syfilisrutiner Hygiene Rogaland A-senter Gynzone i Aula. Suturering i grupper Utvidet nyfødtscreening. Amming. Stasjoner med case Eklampsi Tvillingfødsel Asfyksi hos nyfødte «Closed loop kommunikasjon HLR Faste undervisningsopplegg i tillegg til fagdager/undervisningsdager: 4A: Aktuelle tema tas opp ukentlig. Sykepleierne bytter på å legge frem aktuelle tema. 4C: Ukentlig fredagsforum på 30 minutter hvor en sykepleier eller hjelpepleier har ansvar for det faglige innholdet. Dette går på omgang. Side 25

Fødepol/ul: Torsdager mellom klokken 12.00 og 12.30. Fødeavd.: Gjennomgang av STAN annenhver tirsdag, jordmor + leger. 7G/7H og 7I: Undervisning i forbindelse med personalmøtene Føde/barsel: På føde/barselposten har en jevnlig In-situ øvelse resusitasjon av nyfødte, jordmødre, barnepleiere, sykepleiere. Barneleger fra 3D deltar. Leger: Følger intern undervisningsplan for leger. En har internundervisning 3g/uke i alt 90 min. kurs for sommerferie-vikarer: Introduksjon for nyansatte, taushetsplikt, normal fødsel, mor-barnvennlig sykehus, amming, dokumentasjon i DIPS og Natus, hjerte-lungeredning på nyfødte. Internundervisningskomiteen i Kvinneklinikken Gir innspill og forslag til temaer som er relevante og aktuelle for foredrag og undervisning for ansatte i Kvinneklinikken. Foredrag og undervisning kan være tverrfaglig eller for pleiepersonell i de ulike seksjonene i Kvinneklinikken, på undervisningsdager og fagdager. Enkelte temaer er aktuelle å ha sammen med ansatte i Kvinne- og barnedivisjonen. Medlemmene i komiteen representerer ulike yrkesgrupper og seksjoner i Kvinneklinikken. Leder er undervisningskoordinator. Undervisning/opplæring/foredrag/kurs eksternt: Navn på kurs/foredrag Antall deltakere CTG/STAN /Branka M. Yli 98 Oversikt over kursstøtte fra Kvinneklinikkens kursmiddel komité (pleiepersonell) i 2013 Kursmiddelkomiteen ble i 2013 delt i en komite for Føde/Barsel og en for Gynekologisk seksjon. Føde/Barsel kursmiddelkomite gjennomførte 13 møter, hvor det totalt ble behandlet 88 søknader, derav 61 søknader fra jordmødre. Det ble innvilget kroner 29110,- til videreutdanning, fordelt på 1 jordmor og 2 barnepleiere. Tema: Amming. Det ble innvilget kroner 198 662,- til kursstøtte fra Kursmiddelkomiteen til Føde/Barsel i 2013. Kursets navn Antall innvilget Nasjonal konferanse for barnepleiere på Gol 9 Ammehjelpens Fagseminar i Oslo 11 Kurs i London i Hypnosebirthing 2 Den normale fødsels mulighet. Kursdag i Aarhus 4 Nordisk Midwifery kongress i Oslo 1 Intrapartumcare- Europakongress 1 Kunnskapsbasert praksis. Kurs i Bergen 2 Nordisk jordmorkongress i Oslo 6 Perinataldag, vårseminar v. SUS 11 STAN kursdag i Aulaen v. SUS i regi av Nasjonalt 21 Erfaringsmøte i STAN IA konferanse, NAV, i Stavanger Forum 3 Perinataldager i Haugesund 6 Side 26

Gynekologisk kursmiddelkomite gjennomførte 6 møter, hvor det ble godkjent13 søknader og avslått 2 søknader. Det ble innvilget kroner 49151,-.(Det var søkt om kroner 63046,-.) Kursets navn Antall innvilget Kreftkonferanse i Tromsø 4 Norsk Kvinnelig Inkontinens Forum 2 Kreftkonferanse i Kristiansand 2 IA konferanse I Stavanger Forum 2 Konferanse i Bergen 1 8.5 Samfunnsresultater 8.5.1 Undervisning/opplæring Avd. Kvinneklinikken er praksisplass for en rekke helsefaglige utdanninger. Se oversikt over antall i tabell under 5.2. Medarbeidere på KK veileder studenter fra ulike studiesteder: Universitetet i Stavanger. Sykepleiestudenter i grunnutdanning kirurgisk praksis på de gynekologiske seksjonene og observasjonspraksis på føde/barsel seksjonen. Videreutdanning i onkologi. Videregående skoler i Rogaland. Lærlingplass for helsefagarbeidere i grunnutdanning på gynekologiske seksjoner og barsel og videreutdanning i barsel og barnesykepleie på føde/barselseksjonen. Praksis for helsesekretær. Ambulanselærlinger i observasjonspraksis på fødeavdelingen. Høgskolen i Bergen. Jordmor studenter har hatt praksis på føde/barselseksjonen og gynekologisk poliklinikk. Kvinneklinikken lønner jordmorpraksis- veiledere som organiserer praksis og evaluering av studentene med kontaktjordmødre. De veileder den enkelte student. Dette tilsvarende 0,5 årsverk. Ingen kompensasjon fra høgskolen. Universitetet i Bergen. Legestudenter har praksis på hele Kvinneklinikken. Noen overleger på Kvinneklinikken er ansatt til undervisning av studentene. Semmelweiss-universitetet i Ungarn har avtale med SUS om praksis for legestudenter. Disse har praksis ved Kvinneklinikken. I tillegg får et større antall medisinerstudenter fra andre utenlandske universitet hospitere for å få gjennomført obligatorisk tjeneste i faget. 3 medisinerstudenter med lisens fikk sommervikariat som LIS vikar. Dette er positivt for rekrutteringen til faget og avdelingen. Avdelingen opplever god og sterkt økt rekruttering til vikariater og LIS-stillinger. Turnuslegekandidater har en ukes praksis for å få innblikk i Kvinneklinikkens virksomhet og fagområde. Spesialistutdanning for leger i obstetrikk og gynekologi. 8.5.2 Studenter/hospitanter Inger/Malene Antall 2013 Sykepleiestudenter En dags observasjonspraksis. 8 på fødeavdelingen. 200 på barsel. 9 på 4A, 11 på 4C Hospitanter ca.15 Helsefaglærlinger 1 (4C) Side 27

Medisinstudenter 38 fra UIB, 12 fra Semmelweiss Videreutdanning kreftsykepleie 2 Jordmorstudenter 81.års studenter, 10 2.års studenter Lærlinger 2 8.5.3 Mediedekning Omtale i Stavanger Aftenblad vedrørende dødfødsler Omtale i Stavanger Aftenblad vedr. nyfødtintensiv 3D. Tilbud i Helse Vest 8.5.4 Pasientskoler Kvinneklinikken hadde ingen pasientskoler i 2013. 8.5.5 Mottatte anerkjennelser/priser Norsk Perinatalforenings-pris, NPF-prisen med Diplom og 15 000 kroner ble tildelt Phd stipendiat og undervisningsjordmor i KK Signe Egenberg ved De 26. Norske Perinataldager i Haugesund 6.-8-november 2013. 8.5.6 Høringsuttalelse Høringer ved avd. Kvinneklinikken 2013: Høring - Forslag til endringer i MSIS-forskriften Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus. Forslag til retningslinjer for helsetjenesten helsepersonell er smittet med blodbårent virus. Høring - revidert utgave av Veileder IS-1691, Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Høring - forslag til endringer i kreftregisterforskriftens regler om behandling av opplysninger om personer som har deltatt i program for tidlig diagnose eller kontroll for konkret kreftsykdom (kreftscreening). 8.6 Hovedresultater 8.6.1 Aktivitet og behandling Medisinsk genetikk Medisinsk genetikk har lokaler i tilslutning til fødepoliklinikken, inngang 6. Stavanger universitetssjukehus ble 14. mai 1997 godkjent for fosterdiagnostikk ved Kvinneklinikken. Tilbudet omfattet genetisk veiledning og evt. fostervannsprøver der det var indikasjon og ønskelig. Fra 2005 omfatter fosterdiagnostikken også tidlig ultralyd og blodprøver av mor. Antall fostervannsprøver er redusert til noen få i året. Aktiviteten baserer seg på en avtale med genetisk avdeling i Bergen og forutsetter at seksjonsoverlege ved fødepoliklinikken, SUS vurderer alle henvisninger som mottas, og tar stilling til hvilke av disse som skal sendes videre til genetisk avdelingen i Bergen. I utgangspunktet håndteres «enkle» problemstillinger som veiledning/diagnostikk på aldersindikasjon samt kvinner som tidligere har hatt svangerskap med «vanlige» kromosomfeil, av leger og jordmødre ved Kvinneklinikken, SUS. Mer kompliserte problemstillinger videresendes. Genetiker fra Bergen kommer regelmessig til Stavanger og utfører veiledning. Side 28

Fra 1994/95 har kunnskapen omkring kreft og arv, spesielt eggstokk - og brystkreft, endret fokus på aktiviteten og behovet for oppfølging av berørte kvinner og deres familier. Etter år med mer uformelt samarbeid mellom Kvinneklinikken SUS og Seksjon for arvelig kreft, Det norske Radiumhospital og Avdeling for medisinsk genetikk og molekylærmedisin (MGM), Haukeland universitetssykehus, ble samarbeidet formalisert og markert 15. september 2006. Nesten 25 % av de kvinner som er behandlet for eggstokk-kreft ved SUS har vist seg å være arvelig disponert. Dette er helt eksepsjonelt stor andel i litteraturen. Dette genetiske ansvarsområde hører inn under MGM og DNR og SUS bidrar med de kliniske kontroller hvor gynekologer, kirurger, radiologer og patologer alle bidrar i tett samarbeid. MGM lønnet 1 sekretær i full stilling frem til 30/4-2010. Genetisk koordinator fortsatte i 80 % stilling lønnet fra MGM fram til 31/8-2013. Fra 1/9-2013 har sekretærer ved fødepoliklinikken ansvaret for koordinering av timer til genetisk veiledning, prenataldiagnostikk og blodprøvetagning (dobbeltest). Henvisninger som gjelder arvelig eggstokk-kreft (+evt. andre genetiske problemstillinger) håndteres også av sekretærer ved fødepoliklinikken, som videreformidler disse til MGM/Haukeland. Ved fosterdiagnostikk henvises kvinnene som regel fra fastlege og det er ønskelig at henvisningen kommer så tidlig som mulig, helst 8. - 9. uke. Kvinnen/paret kommer til fødepoliklinikken og får en orienterende ultralydundersøkelse. Dette for å se om fosteret er levende, om det er 2 eller flere og for å anslå graviditetslengde. Dette er ikke en fosterdiagnostisk undersøkelse. Deretter gis en genetisk veiledningssamtale. På bakgrunn av denne tar kvinnen/paret stilling til eventuell utredning for å oppnå best mulig risikobedømming. Aktiviteten de siste 4 årene fremgår av tallene nedenfor. Antall kvinner/par som er gitt genetisk veiledning 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 pga graviditet Tall fra FMF-programmet 212 302 266 334 368 328 279 8.6.1.1 DRG Oversikt over DRG-inntekter Kvinneklinikken pr. oppdatert i Nimes 2006 2007 2008 2009* 2010* 2011 2012 2013 DRG Kvinneklinikken 7595,39 7781,24 8155,85* 7886,07 8397,44 7558,66 7646 7744 8.6.1.2 Antall pasienter Antall innleggelser /dagbeh. KK (inkludert nyfødte) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 10493 10565 11456 11601 12636* *14348 15580 15268 15296 * Hentet fra nytt elektronisk journalsystem, (Dips), -tall gir usikkert sammenligningsgrunnlag for tidligere år. Antall senger for innlagte heldøgn KK: Voksne 86 +12 på fødeavd. 2004 2005 2006* 2007 2008 2009** 2010 2011*** 2012 2013 72 +12 på fødeavd. 44+12 på fødeavd, +3 fødesenger på fødeloftet 44+12 på fødeavd, 4fødesenger på fødeloftet 44+12 på fødeavd, 4 fødesenger på fødeloftet 47+12 på fødeavd, 4 fødesenger på fødeloftet 45+12 på fødeavd, 4 fødesenger på fødeloftet 41+12 på fødeavd, 4 fødesenger på fødeloftet 41+12 på fødeavd, 4 fødesenger på fødeloftet 41+12 på fødeavd, 4 fødesenger på fødeloftet Nyfødte 50 44 15* 15 15 20 20 20 20 20 * Barselenhet på hotellet 7I disponerer 24 rom for mor og barn. ** Endring av antall senger ifm innføring av differensieringsmodellen fom 7/9-09, og barselenheten på 7I hotellet disponerer 30 rom for mor og barn *** Andel dagkirurgiske gynekologiske inngrep øker. 4 senger endres fra innlagt heldøgn til dagopphold. Side 29

Det har vært en stor endring fra heldøgn til dagopphold på gynekologisk seksjon de siste årene. Per 2013 er det i ukedager 13 heldøgnsplasser og 15 plasser til dagbehandling. 8.6.1.3 Bruk av pasienthotellet Kvinneklinikken bruker pasienthotellet mye. I 2013 var det totalt innlagt 6690 pasienter fra Kvinneklinikken på pasienthotellet. Mesteparten av disse pasientene var innlagt på barselenhet 7I på hotellet. Denne enheten er bemannet med jordmødre og barnepleiere. H3 7H har økt andel i 2011 og 2012. Årsak er endring av rutine for igangsetting av fødsel pga overtidig svangerskap som ble innført 01.08.11. Antall innlagte fra KK på pasienthotellet *2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 (fra11.sept.) H1-4A 4 8 7 6 19 15 4 H2-4C 1 2 20 2 3 11 16 8 H3-7H** 5 5 16 68 28 87 178 161 H4-7I/Barselenhet med 30 rom på pasienthotellet.*** 1090 5180 5786 6280 7166 6934 6924 6990 H5- føden 4 58 47 56 35 25 37 19 Totalt 1100* 5249 5877 6443 7238 7076 7170 3404 *Pasienthotellet ble tatt i bruk fra 11.09.06 og antall innlagte viser derfor kun 3,5 måneds bruk for 2006. ** før 07.09.09 er dette posten til 7G *** Fra juni 2009 økte antall rom til 30 8.6.2 Poliklinisk virksomhet Antall polikliniske 2003 2004 2005 2006 2007 2008(*2) 2009 2010 2011 2012 2013 konsultasjoner KK *(1) Dagpasienter 4B/4A DA 1174 1235 1268 1251 778 1127 1051 869 764 505 Dagpasienter 4C DC 17 58 18 14 12 314 254 102 255 182 Dagpasienter DG, laser 62 72 53 50 59 55 206 298 227 219 144 Gyn.poliklinikk GP 7418 7207 7546 8762 8611 8147 7358 7564 7772 7790 8037 Gyn.avdeling 4A 773 773 841 920 950 852 923 2224 2416 1766 1421 Gyn.avdeling - 4C 93 620 902 982 1035 985 977 917 514 959 993 Kveldspoliklinikk KP 1140 1320 993 - - - - - - - (avsluttet i 2005) Fødepoliklinikk FP 4206 4498 3958 3987 4085 4799 5739 5803 6154 6108 6249 Ultralyd UL-screening 3008 2975 3662 4020 4048 3724 3131 3860 3471 3735 3766 FP/UL.lab Fødeloftet/spesialpost 7H 9 215 1354 1676 2263 2259 1596 1045 1008 4171 4210 (*3 og 5) 7H-BB 0 6 9 14 Barselpost 7G (*4) 1 97 199 138 226 309 325 228 165 95 119 7G-BB 0 0 - - Obs. post for gravide - 4A 18 26 190 98 - - - - - - - (nå del av 7H) 7I-pasienthotellet - - - 255 1382 2162 985 67 43 41 15 7I-BB 356 500 505 918 Fødeavdelingen FA (*5) 2600 2714 3144 5251 5273 5610 6314 6702 6933 3913 3757 Uten seksjon 64 133 124 163 157 609 1126 801 467 63 33 Kvinneklinikk poliklinikk - - - - - 16 4 0 0 - - Sykehus, Våland - - - - - 73 47 15 7 6 - Mottak pol - - - - - - 11 16 7 2 - Totalt KK 21950 22326 24259 27588 29354 30238 30172 31210 30705 30485 30382 *1): 4B flyttet til 4A i november 2009. *2) Hentet fra nytt elektronisk pasientsystem, (Dips), -tall gir usikkert sammenligningsgrunnlag for tidligere år. *3) Ifm omorganisering sept 2009 ble spesialpost 7G flyttet til 7H/fødeloftet *4) Ifm omorganisering sept 2009 ble barselsengene på 7H/fødeloftet flyttet til 7G som nå er ren barselpost. *5) Journalopptak før fødsel ble flyttet fra FØ til 7H fom 1.1.12. Antall polikliniske konsultasjoner/ 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 dagkirurgi /dagbehandling Kvinne-barn 37295 42219 43804 45907* 46618 49158 49506** 45437 44035 *Hentet fra nytt elektronisk pasientsystem, (Dips), - tall gir usikkert sammenligningsgrunnlag for tidligere år. ** Fra ultimo mars 2011 er dagkirurgi innlagt på gyn.seksjon 4A/C registrert som innlagt etter råd fra EPJ-senteret og Tove Bjerkheim. Side 30

I 2012 var der 2129 færre polikliniske konsultasjoner enn i 2011, dvs. 4,3 % færre polikliniske konsultasjoner. Årsaken til nedgang i polikliniske konsultasjoner er bl.a. stort fravær av forskjellige grunner av leger på avd. Barneklinikken og avd. Barnehabilitering Østerlide, samt styring mot færre kontroller og flere nyhenviste ved avd. Kvinneklinikken. 8.6.3 Økonomiske resultater Budsjett/regnskap (negativt fortegn betyr inntekt/overskudd) 8.6.4 Investeringer Med investeringer menes i denne sammenheng utstyr som koster over 100 00.Kvinneklinikken fikk i 2013 innvilget midler til følgende utstyr: Nytt HD rack til operasjon: 700.000,Omnitract: 150.000,2 stk videolaparaskop: 325.000,13 stk sprøytepumper: 144.000,1/5 CTG/ STAN apparat: 1.3 millioner 1 stk fødeseng: 250.000,8.6.5 Forskning/vitenskapelig produksjon/fagutvikling 1. Strukturelle forhold: Kvinneklinikken har i 2013 hatt til sammen ca 0,6 stilling knyttet til Universitetet i Bergen i forbindelse med undervisning av medisinstudenter. Denne er fordelt på 3 x 20 % stillinger, to universitetslektorer og én konst førsteamanuensis pr høsten 2013. Det var 4 kvalifiserte søkere til førsteamanuensisstillingen pr 1/12. I tillegg kommer Stein Tore Nilsens professor II-stilling (20 %) i obstetrikk ved UiB. En 20 % overlegestilling er avsatt til Forskningskoordinator, men har ikke vært besatt i 2013. Denne stillingen har vært holdt vakant pga. avdeling Kvinneklinikken sin vanskelige økonomiske situasjon. Side 31

Avdelingen har en fast D-stilling. Denne ble utlyst høsten 2013 med 3 kvalifiserte søkere, utlysningen trukket i påvente av klarere tilsettingsregler. I tillegg har divisjonen en D- stilling som rullerer mellom KK og barn, dermed vil det bli to ledige D-stillinger ved KK fra 2014. I 2013 disputerte to overleger, i tillegg var det 4 doktorgradsprosjekter i gang. Én jordmor er i gang med doktorgradsarbeid med finansiering fra Lærdalsfondet. Fem av avdelingens leger hadde doktorgrad pr desember 2013. Gruppeføring: Kvinneklinikken er gruppe-i avdeling for spesialistutdanning i gyn/obst. Fra 2012 ble forskningen ved SUS organisert i forskningsgrupper og forskerne ved Kvinneog barnedivisjonen er sammen i Forskningsgruppe for kvinne- og barnehelse. Se egen årsrapport herfra. 2. Prosess: Pågående doktorgradsprosjekter ved Kvinneklinikken 2013: Ultralyd og fødselsframgang Stipendiat: Erik Andreas Torkildsen Veiledere: Torbjørn Moe Eggebø, SUS og Kjell Åge Salvesen, NTNU Status Disputerte 20. sept 2013 Sikkerhet ved bruk av ultralyd Stipendiat: Ragnar Kvie Sande Veiledere: Torvid Kiserud, Knut Matre og Geir Egil Eide, Haukeland Universitetssjukehus Status Disputerte juni 2013 Merknad: Dette prosjektet har ikke SUS-tilknytning Sfinkterruptur ved fødsel Stipendiat Astrid Rygh Veiledere: Hartwig Kørner og Torbjørn Eggebø, SUS; Finn Egil Skjeldestad UiT Status: 1 artikkel publisert 2010 Merknad: 1 artikkel sendt inn A local and global perspective on the role of multi professional scenario-based training aimed at prevention, identification and treatment of excessive blood loss after birth Stipendiat: Signe Egenberg Veiledere: Edvin Bru, UiS; Pål Øian, UNN Tromsø; Torbjørn Eggebø, SUS Status Datainnsamling pågår Betydningen av preeklampsi på hormonell og metabolsk risikoprofil hos mødre og barn 11 år etter fødselen Stipendiat: Ingvild Vatten Alsnes Veiledere: Inger Økland, SUS (hovedveileder) og Lars J. Vatten/Imre Janszky, NTNU Status Første artikkel innsendt Merknad: Baseres på data fra Ungdomsstudien (kohortstudie fra SUS) Can ultrasound predict labor outcome in operative vaginal deliveries? Stipendiat Tilde B Østborg Veiledere: Torbjørn Eggebø Status Inkludering pågår fra 2 involverte sykehus Merknad: Inkluderer pasienter fra Stavanger og Lund Side 32

Andre forskningsprosjekter ved Kvinneklinikken 2013 Bekkenløsning forekomst, effekt av kiropraktorbehandling, prognose Stipendiat Stefan Malmqvist og Anne Marie Gausel, UiS og NKB er Inger Økland (hovedveileder for AM Gausel), Jan Petter Larsen, Kolbjørn Brønnick Veiledere: Status Datainnsamling ferdig, skriving pågår Merknad: 1 akseptert artikkel Induksjon ved overtidig svangerskap et kvalitetssikringsprosjekt ved overgang til nye rutiner Prosjektleder Torbjørn Eggebø, førsteforfatter Olav Andre Klefstad Personvern OK 2011 Metode Prospektiv registerstudie Status Artikkel innsendt Merknad: Mødredødsfall i Norge Prosjektleder Liv Ellingsen, OUS Medarbeider Astrid Rygh Status Datainnsamling, analyse og skriving pågår Merknad: Will targeted use of oxytocin change labour outcomes? Stipendiat Janne Rossen, Sørlandet sykehus Veileder Torbjørn Eggebø, SUS (hovedveileder), Ingvild Vistad, Sørlandet sykehus Status Skriving pågår Merknad: Inngår i J. Rossen sitt PhD-prosjekt KK SUS fungerer dessuten som dataleverandør til følgende eksterne forskningsprosjekter: 1. Nasjonal kartlegging av første tilbakefall ved gynekologisk cancer - Bent Fiane. 2. Gentesting av kvinner med arvelig bryst- eller eggstokk-kreft i Norge Bent Fiane 3. Utprøving av spørreskjema ved hyperemesis i svangerskapet Erik Andreas Torkildsen 3. Vitenskapelige publikasjoner fra KK i 2013 1. Tutchek B, Torkildsen EA, Eggebø TM. Comparison between ultrasound parameters and clinical examination to assess fetal head station in labor. Ultrasound Obstet Gynecol 2013; 41: 425-429. 2. Sekse RJT, Blaaka G, Buestad I, Tengesdal E, Paulsen A, Vika M. Education and counselling group intervention for women treated for gynaecological cancer: does it help? Scand J Caring Sci 2013. doi: 10.1111/scs.12024 3. Hassan WA, Eggebø TM, Ferguson M, Lees C. Simple two-dimensional ultrasound technique to assess intrapartum cervical dilatation: a pilot study. Ultrasound Obstet Gynecol 2013; 41: 413-418. 4. Thomsen LCV, Melve KK, Roten LT, Tappert C, Araya E, Bærheim GM, Tollaksen K, Fenstad MH, Macsali F, Austgulen R, Bjørge L. Validity of the diagnosis of pre-eclampsia in the Medical Birth Registry of Norway. Acta Obst Gyn Scand 2013; 92: 943-950. 5. Torkildsen EA. Ultrasound & prediction of prolonged labor. Doctoral theses at NTNU, 2013:242. Side 33

Tillegg: 4 artikler e-publisert i 2013. Endelig publisering vil bli i 2014 Hassan WA, Eggebø T, Ferguson M, Gillett A, Studd J, Pasupathy D, Lees CC A novel method for recording the progress of labor by ultrasound: The sonopartogram Ultrasound Obstet Gynecol. 2013: [Epub ahead of print] Eggebø TM, Hassan WA, Salvesen KA, Lindtjørn E, Lees CC Prediction of vaginal delivery in prolonged labour by ultrasound; a two-centre study. Ultrasound Obstet Gynecol. 2013: [Epub ahead of print] Salvesen KA, Stafne SN, Eggebø TM, Mørkved S. Does regular exercise in pregnancy influence duration of labor? A secondary analysis of a randomized controlled trial. Acta Obstet Gynecol Scand. 2013: [Epub ahead of print] Malvasi A, Tinelli A, Barbera A, Eggebø TM, Mynbaev OA, Bochicchio M, Pacella E, Di Renzo GC Occiput posterior position diagnosis: vaginal examination or intrapartum sonography? A clinical review. J Matern Fetal Neonatal Med. Sep 2013. [Epub ahead of print] 2 artikler er publisert av ansatt ved KK, men ikke adressert til avdelingen Sande RK, Matre K, Eide GE, Kiserud T.The effect of ultrasound output level on obstetric biometric measurements. Ultrasound Med Biol. 2013 Jan; 39(1):37-43. doi: 10.1016/j.ultrasmedbio.2012.08.011. Epub 2012 Oct 1 Sande RK, Matre K, Eide GE, Kiserud T. The effects of reducing the thermal index for bone from 1.0 to 0.5 and 0.1 on common obstetric pulsed wave Doppler measurements in the second half of pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand. 2013 Jul; 92(7):790-6. doi: 10.1111/aogs.12114. Epub 2013 Mar 21 4. Andre publikasjoner i 2013 1. Eggebø TM, Salvesen KÅ. Intrapartum Sonography and Labor Progression. In book: Intrapartum Ultrasonography for Labor Management. A Malvasi (ed.). Springer Verlag 2013. (Book chapter) 2. Eggebø TM. Ultrasound is the future diagnostic tool in active labor. Ultrasound Obstet Gynecol 2013; 41: 361-363. (Opinion) 3. Eggebø TM. Reply: The dreams of the future are better than the history of the past. Ultrasound Obstet Gynecol 2013; 42: 243-244. (Letter) 4. Inviterte vitenskapelige foredrag 2013 Norsk Gynekologisk Forenings Vårmøte, Stavanger, april 2013 Ragnar Kvie Sande. 3D ultralyd i utgreiing av infertilitet Ragnar Kvie Sande. Trygg bruk av ultralyd i obstetrikk Torbjørn M Eggebø. Restriktiv bruk av oxytocin under fødsel Årsmøtesymposium, Norsk Forening for Ultralyddiagnostikk, Sandefjord, april 2013. Torbjørn M. Eggebø. Spatio-Temporal Image Correlation. NFUD, Sandefjord april 2013 (invitert) ISUOG kongress London: Ultasound and labour, mai 2013 Side 34

Torbjørn M. Eggebø. Head-perineum distance. ISUOG advanced course Ultrasound and delivery decisions, 11 May, London Torbjørn M. Eggebø. Fetal head position. ISUOG advanced course Ultrasound and delivery decisions, 11 May, London Torbjørn M. Eggebø. Prediction of spontaneous delivery in prolonged first stage of labour. ISUOG advanced course Ultrasound and delivery decisions, 11 May, London Torbjørn M. Eggebø. Prelabour rupture of membranes. ISUOG advanced course Ultrasound and delivery decisions, 11 May, London Torbjørn M. Eggebø, Tullio Ghi. Demonstration of VCAD labour computer programme ISUOG advanced course Ultrasound and delivery decisions, 11 May, London Avskjedssymposium for professor Per Børdahl, HUS Ragnar Kvie Sande. The effects of reducing the thermal index for bone from 1.0 to 0.5 and 0.1 on common obstetric pulsed wave Doppler measurements in the second half of pregnancy. Instituttets dag K2, HUS Ragnar Kvie Sande. The effect of ultrasound output level on obstetric biometric measurements Norsk Gynekologisk Forenings årsmøte Drammen, oktober 2013 Eggebø TM. Overtid etter nye retningslinjer, NGF oktober 2013, Drammen. Invitert foredrag 5. Abstrakt-vurderte vitenskapelige foredrag fra KK 2013 Claudia Heien, Philip von Brandis, Torbjørn Moe Eggebø. Hydronefrose og nyreagenesi hos foster. NFUD, Sandefjord april 2013 Tutschek B, Torkildsen EA, Eggebo TM. Ultrasound parameters and clinical examination to assess fetal head station in labor. Euroson 2013, Stuttgart Eggebø TM, Hassan WA, Lees C, Lindtjørn E, Salvesen KÅ. Prediksjon av vaginal fødsel med ultralyd. NGF oktober 2013, Drammen. Rygh A, Eggebø TM, Skjeldestad FE. Oxytocinstimulering og risiko for sfinkterskade NGF oktober 2013, Drammen. Signe Egenberg, Pål Øian, Edvin Bru, Torbjørn Eggebø. Kan tverrfaglig simuleringstrening forklare redusert behov for blodtransfusjoner etter fødsel? Perinataldager november 2014, Haugesund Lillian Helgø, Elsa Lindtjørn, Torbjørn Moe Eggebø. Kvalitetssikring i vår fødeavdeling, - en kontinuerlig arbeidsprosess. Perinataldager november 2014, Haugesund Elsa Lindtjørn og Torbjørn Moe Eggebø. Prediksjon av fødselsforløpet med ultralyd. Perinataldager november 2014, Haugesund von Brandis P, Heien C, Eggebøe TM. Coarctatio aortae) diagnostisert med B-flow og STIC. Perinataldager november 2014, Haugesund 6. Abstrakt-vurderte postere fra KK 2013 Torbjørn M. Eggebø, Wassim A. Hassan, Christoph Lees. Prediction of delivery mode using ultrasound measurements and digital examinations. ISUOG Sydney, Oct 2013 Wassim A. Hassan, Torbjørn M. Eggebø,, Christoph Lees. A new method of monitoring the progress of labour: the Sonopartogram. ISUOG Sydney, Oct 2013 Philip von Brandis, Claudia Heien1, Torbjørn M. Eggebø. Coarctatio aortae (CoA) diagnosed with B-flow and STIC. ISUOG Sydney, Oct 2013 Eggebø TM, Hassan WA, Lees C, Lindtjørn E, Salvesen KÅ. Sammenligning av to transperineale ultralydmetoder. NGF oktober 2013, Drammen Side 35

8.6.6 Medisinske resultater Aktivitet a) Fødeavdelingen Fødepopulasjon og patologiske svangerskap Andel nullipara (førstegangsfødende) Preeklampsiproblematikk 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 38,9% 40,7% 42% 40,7% 43,4% 41,9% 42,2% 43,3% 43,4% 42,7 % 42,1% 42,4% 3,01% 3,0% 3,4% 3,11% 2,6% 2,5% 2,9% 2,6% 3% 3,1% 2,5% 2,4 Totalt antall fødsler/fødte barn 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 og operative forløsninger Totalt antall fødsler 3855 3973 4068 4080 4395 4387 4602 4777 4982 4853 4877 4802 - hvor det ble født 3957 4049 4147 4151 4484 4486 4712 4880 5080 4921 4979 4900 antall barn Keisersnittfrekvens 11,3 11,2 10,7 12,3 12,7 14,9 14,0 14,9 13,6 13,7 14,3 13,7 beregnet pr fødsel i % Vakuum/tangfrekvens 9,1 10,1 11,2 11,3 12,5 12,3 12,8 14,2 13,2 12,5 12,2 14,4 i % beregnet pr fødte barn Premature barn og flerlinger 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Andel fødsler av barn 5,1 4,4 3,9 4,0 4,9 4,7 4,4 4, 3 4,4 4,2 4,3 4,5 m/vekt mellom 1500 og 2500 g i % Antall tvillingfødsler i % 2,6 1,8 2,2 1,6 2 2,2 2,1 2,1 1,9 1,3 2,1% 2 Lav APGAR og lav ph art. umbilicalis Andel 5 minutters apgarverdi < 7 i % Andel ph < 7,05 fra arterie umbilicalis I % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1,5 1,2 1,31 1,4 1,4 1,3 1,4 1,4 1,0 1,5 1,1 1,4 0,7 0,8 0,9 0,6 0,4 0,6 0,4 0,2 0,4 0,2 0,3 0,3 Inkluderer alle fødsler > uke 22, inkludert transportfødsler og dødfødsler. Se kap. 3.6 for detaljer vedr. inklusjonskriterier. Oppsummering: Fra 2005 til 2010 var det en økning i antall fødsler på 22,11 % (økning med 902 fødsler). I årene etter det har det vært færre fødsler enn i 2010. Totalt 4802 fødsler i 2013. Totalt ender nå 28,1 % av alle fødsler med en operativ forløsning (keisersnitt, tang eller vakuum). Side 36

b) Operasjonsavdelingen Generelt 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total antall 2961 2988 2840 2878 2851 2898 2519 2592 2567 2779 2597 2364 utførte operasjoner Andel akutte 20,6 % 26,0 % 29,6 % 28,2% 29,8% 29% 32,2% 35,4% 38,3% 32,6% 37,3% 30,7% inngrep Operative inngrep 26,0 % 22,9 % 22,1 % 21,7% 22,8% 24,5% 29 % 27% 29,8% 32,6% 37,3% 26,4% utført på vakttid av alle mellom kl 16:00 og kl 08:00 Antall 756 740 677 704 815 904 849 907 824 821 817 680 laparotomier Antall 307 280 273 297 283 265 250 289 328 422 421 377 laparoskopier *Operasjonsdatabasen virket ikke noen dager i januar 2010, sannsynligvis er tallene for små Registrerte skader på kar Urologiske komplikasjoner Tarmrelaterte skader Operasjonskomplikasjoner Uterusperforasjoner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010* 2011 2012 2013 7 (0,2 %) 8 (0,3 %) 5 (0,2%) 13 (0,4%) 10 (0,6%) 5 (0,2 %) 4 (0,1%) 11 (0,4 %) 12 (0,5%) 4 (0,2 %) 5 (0,2%) 12 (0,5 %) 2 (0,1%) 2 (0,1%) 6 (0,2%) 11 (0,4%) 2 (0,1%) 2 (0,1%) 6 (0,2%) 9 (0,3%) 0 3 (0,1%) 8 (0,3%) 5 (0,2%) 8 (0,3%) 4 (0,2%) 0 (0%) 9 (0,4%) 3 (0,1%) 1 (0%) 1 (0%) 7 (0,3%) 4 (0,2%) 2 (0,1%) 1 (0%) 5 (0,2%) 3 (0,1%) 4 (0,1%) 4 (0,1%) 15 (0,5%) Seksjonsoverlegen ved gynekologisk seksjon 4A har gjennomgått og presentert resultater av fast-track kirurgi som er godt etablert. Resultatene var gode mht sikkerhet, effektivitet og medisinsk resultat. 2 (0,1%) 6 (0,2%) 5 (0,2%) 7 (0,3%) 2 (0,1%) 3 (0,1%) 4 (0,2%) 8 (0,3%) 8.6.7 Resultat fra tverrfaglige tjenester Avd. Kvinneklinikken samarbeider med bl.a. sykehusprest, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. 8.6.8 Utdanning helsepersonell - Avdelingssykepleier 4C. Mastergrad i sykepleievitenskap. Ferdig 2015 - Sykepleier 4C. Videreutdanning i sexologi. Ferdig juni 2013. - Avdelingsjordmor 7G. Pågående master i verdibasert ledelse - HMS/kvalitetskoordinator. Pågående master i Risikostyring og sikkerhetsledelse - 1 jordmor fødepol./ul.lab. Ultralydutdanning - Master i laparoskopi ferdig 2013 - Undervisningsjordmor Phd Side 37

8.6.9 Opplæring pasienter og pårørende Barselkvinner får opplæring og veiledning i stell og ernæring av barnet. Kvinner med urinretensjon får opplæring i selvkateterisering på gynekologisk poliklinikk. 8.6.10 Bygning/utstyr/materiell Det var ingen ombygninger eller oppgraderinger på KK i 2013. Side 38

9 Årsrapport avdeling Barneklinikken 9.1 Organisasjonskart Barneklinikken Divisjonsdirektør Sissel Moe Lichtenberg til 1.2.2013, Inger Cathrine Bryne, Kirurgisk divisjon 1.2-31.10.13 Henning Garsjø fra 1.11.2013 Seksjonsoverlege 3D Siren Rettedal Seksjonsoverlege 3E Ann Marit Gilje Seksjonsoverlege 4D Martine Gilje Jaatun Seksjonsoverlege Barnepoliklinikken Alet Røsvik Avdelingssykepleier 3D Elin Skretting Avdelingssykepleier 3E Heidi Utvik, Fra 18.3.2013 Berit Helgeland Kyllevik Avdelingssykepleier 4D Kjersti Ree Scheie Avdelingssykepleier Barnepoliklinikken Ingrid Anette Kverneland Ledergruppen Avdelingssjef Medisinsk faglig rådgiver Avdelingssjef kontorfaglige tjenester Tverrfaglig koordinator Forsknings- og utviklingskoordinator Bemanningskoordinator Personalkonsulent Controller Kari Gjeraldstveit Magne Berget Jorunn Reigstad Marit Helen (Bitten) Harestad Knut Øymar Eli Olaussen (innkalles ved behov) Louise Ringgaard (innkalles ved behov) Eli Aspen, Monica Nordhus Side 39

Ledergruppen består fra 9. november av seksjonsoverleger, avdelingssykepleiere, tverrfaglig leder, avd. sjef kontorfaglige tjenester og kvalitetskoordinator. Personalkonsulent, bemanningskoordinator og Controller deltar når det er aktuelle saker. Sissel Moe Lichtenberg sluttet 31.januar. I perioden fram til 1. november var divisjonsdirektør Kirurgisk divisjon også vår direktør til vi fikk egen direktør i Kvinne og barnedivisjonen, Henning Garsjø. 9.2 Antall årsverk 3D Nyfødt-intensiv 60,9 årsverk 3E- Akutt barnemedisinsk og onkologisk seksjon, 33,58 årsverk Generell barnemedisinsk seksjon 4D, 29,8 årsverk Antall Årsverk personer Avdelingssykepleier 1 1 Ass. avdelingssykepleier 2 2 Hjelpepleier / barnepleiere 2,25 4 Sykepleiere med videreutdanning totalt 29 39 Sykepleier uten videreutdanning 26 50 Sykepl. med videreutdanning i nyfødtmedisin 3,25 5 Sykepleiere med videreutdanning i barnepleie 8,7 10 Intensivsykepleiere 5 6 Helsesøster 3,25 4 Jordmor 0,75 1 Sykepleiere med master 1 1 Klinisk spesialist 2,25 3 NIDCAP 3 IT 1 1 Pedagogikk / veiledning 1/1 1/1 Adm. utd 2 2 Assistent 1 1 Antall sykepleiere med respiratorkompetanse 32,5 40 Antall sykepleiere med CPAP kompetanse 35,5 45 En sykepleier kan ha fagkompetanse på flere områder og teller med på flere steder Avdelingssykepleier 1 1 Ass avdelingssykepleier 0,8 1 Fagutviklingssykepleier 1,8 2 Hjelpepleier 2,75 4 Hjelpepleier med videreutdanning 1 1 Sykepleier 21,05 27 Pediatrisk sykepleier 6,75 9 Onkologisk sykepleier 2,1 3 Sykepl. m /annen videreutdanning 1,5 2 Avdelingssykepleier 1 1 Ass avdelingssykepleier 0,8 1 Fagutviklingssykepleier 0,5 1 Pasientkoordinator 1 1 Hjelpepleier / barnepleiere / helsefagarbeidere 6 7 Sykepleier 13,5 19 Pediatrisk sykepleier 2,5 3 Sykepl. med helsesøsterutdanning 0,5 1 Side 40

Barnepoliklinikken 6,8 årsverk Assistent 0,87 5 Avdelingssykepleier 1 1 Fagutviklingssykepleier (arbeider hovedsakelig i avdeling) 0,8 1 Sykepleiere med helsesøsterutdanning 1 1 Sykepleiere med annen videreutdanning 2,5 3 Sykepleiere med fagstige, trinn 1 3,7 4 Sykepleiere totalt 6,3 7 Barneklinikken 5 årsverk Leger 26 årsverk + 1 D stilling i Kvinne og barnedivisjonen Avdelingssjef BK, fra 1.9.2012 1 1 Kvalitetskoordinator Barneklinikken, ubesatt 1 0 Pedagogisk personell BK, inklusiv tverrfaglig leder 2 2 Sosionom Kvinne og Barnedivisjonen 1 1 Seksjonsoverleger 4 4 Spesialister/overleger (eksklusiv seksjonsoverleger) 14 14 Medisinsk faglig rådgiver, 50 % klinisk stilling 1 1 Forskningsstilling, D-stilling, 50 % klinisk stilling (LIS) 1 1 Forskningsleder 40 % st Professorat 1 LIS 7 7 9.3 Brukerresultater 9.3.1 Brukerundersøkelser Det har ikke vært utført brukerundersøkelser i 2013 av Barneklinikken. 9.3.2 Avvik Uønska hendelser 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 3D 39 41 58 54 80 33 47 65 39 3E 25 25 30 50 50 17 27 29 32 4D 19 13 25 41 31 41 51 74 31 BP 3 4 4 6 18 37 28 17 16 Annet 1 0 0 0 10 8 17 Totalt 92 98 124 151 179 128 161 185 135 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Legemiddelavvik 57 58 38 21 37 37 64 48 % av totalt antall avvik 58 % 47 % 25 % 11,7 % 29 % 23 % 34,0 % 35,5 % Totalt antall avvik 92 98 124 151 179 128 161 185 135 HMS avvik, oppgaverressurser 17 23 3 Side 41

Totalt antall avvik har hatt en nedgang siste året. Også antall legemiddel og HMS avvik har gått ned. Har dette bakgrunn i meldekultur? Alle avvik som har ført til alvorlig pasientskade eller kunne ha ført til alvorlig pasientskade tas opp i Barneklinikkens kvalitetsråd, og avvik som kan gi systemforbedringer. Avvik som meldes, har ført til utarbeiding / revidering av prosedyrer. Ledere tar opp avvik på personalmøter. 9.3.3 Klagesaker Mottatte klager Antall klager 2006 Antall klager 2007 Antall klager 2008 Antall nye saker 2009 Antall saker i 2010 Antall saker i 2011 Antall saker i 2012 Antall saker i 2013 Pasientombud eller klagesaker 1 0 12 3 16 1 /10 5 1 NPE 6 6 4 3 2* 2 /11 7 1 Helsetilsynet 1 1 3 3 1** 4 3 0 *Nye NPE saker i 2010 ** Pasientskade etter behandling av eksternt foretak. Pasientombud 1 sak, mottatte klager totalt 10. NPE saker totalt 11, nye 2011 er 2 saker. Tallene er hentet ut fra ephorte og vil ikke gi en helt nøyaktig oversikt. NPE saker kan gå over flere år. 9.3.4 Liggetid/ventetid Gjennomsnittlig liggetid 2003-2013 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 3D* 11 9,1 9,9 8,7 9,0 15,6 12,7 12,4 7,5 8,5 7,3 3E 1,9 2 2,0 2,0 2,2 2,2 1,7 1,5 1,5 2 1,9 4D 3,5 3,5 3,1 4,0 4,1 3,7 3 2,3 2,3 2,8 3,2 *Tallene er hentet fra forskjellige programmer, som gir forskjellig svar. 2008 er tallene hentet fra neonatalprogrammet. Økt liggetid på 4D gjenspeiler at innlagte barn har mer komplekse problemstillinger enn tidligere. Gjennomsnittlig ventetid for BK for pasienter med rett til prioritert helsehjelp er gjennomsnittlig 69,4 dager for 2013. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter uten rett til prioritert helsehjelp er 103,3 dager. Antall liggedøgn årlig fra 2003-2013 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 3D 7903 6977 7179 7483 7833 7089,1 6692,3 7054 5464,8 6060 5281,8 H-3D 56,2 293,8 233,7 203,5 3E 3465 3530 3635 4030 3654 3276,8 2613,6 2651* 2807,3 3387 2662,3 3E-H 75,4 92,8 3E-pol 30,5 19,4 67,3 136,9 4D 2319 2685 2100 3082 3101 2870,1 2808 2616 2391,5 3232,8 2477,2 H-4D 10,2? 4D-pol 71,1 27,4 98,9 107,4 MO 191 40 49 59 52 25,3 9,1 5,3 4,7 1H 80 74 91 121 47 50,3 42,9 53,8 133,4 2M H1 66,1 H3 12 1A 2 0 Totalt 13767 13306 13054 14775 14689 13249,5 12334 12056,8** 11009*** 13263,9 10884,2 125,8 **** Side 42

*Inklusiv pasienter på hotell **Antall liggedøgn mangler for oktober måned for alle seksjonene. ***Mangler tall for mai og juni ****MO er akutt mottak, 1H er flyttet til 2M Tall per 31.12.13 Antall nyhenviste pas på venteliste (døgn/dag/poliklinisk) Herav antall pas. med rett til prioritert helsehjelp Antall pasienter med fristbrudd Barneklinikken 573 463 3 9.3.5 Epikrisetid Målet er at 100 % av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager. Barneklinikken hadde i 2013 en gjennomsnittlig epikrisetid på 76,7 %. I mars, juni, juli og november var prosentandelen over 80 %. 9.3.6 Medisinske indikatorer/resultater, nasjonale Kvalitets indikatorer nyfødtintensiv avdeling 3D 2013 Siren Rettedal, seksjonsoverlege Basert på utskrevne pasienter (barn som er ferdig behandlet). Antall fødte ved SUS 2013 I 2013 ble det født 4859 barn ved SUS. 11,9 % ble innlagt Nyfødtintensiv avdelingen, til sammen 580 innleggelser. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall født ved SUS 4164 4203 4592 4486 Ca 4700 4879 5083 4861 4947 4859 Antall innlagt 583 545 592 595 518 580 Antall utskrevet 587 % innlagte av fødte 18,4 % 18.9 % 19,0 % 19,0 % 12,4 % 11,2 % 11,6 % 12,2 % 10,6 % 11,9 % Prosent innlagte av levende fødte barn, varierer fra ulike sykehus. Innleggelses prosent rundt 10 % er akseptabel. Det ble i 2008 gjort vellykkede omorganiseringer for å redusere antall innlagte. Tall hentet fra Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister 2009-2012 viser at Stavanger har et litt under gjennomsnittet innleggelser i forhold til antall fødte. Antall liggedøgn/år Antall liggedøgn i 2013 blant utskrevne pasienter var 5692. Totalt antall liggedøgn 2008 2009 2010 2011 2012 2013 7263 6677 6624 6172 6528 5692 Reduksjon i liggedøgn har vært en styrt utvikling ved at noe behandling foregår poliklinisk i NAST, og noe på barselpost. Side 43

Antall påbegynte respirator døgn hos utskrevne pasienter Totalt antall respirator døgn blant utskrevne pasienter i 2013 var 215 døgn, fordelt på 46 pasienter. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt antall respirator døgn 180 225 211 145 195 215 Antall påbegynte CPAP døgn hos utskrevne pasienter Totalt antall CPAP døgn blant utskrevne pasienter i 2013 var 1046 døgn, fordelt på 137 pasienter. Totalt antall CPAP døgn 2008 2009 2010 2011 2012 2013 658 1175 1415 1031 1223 1046 Prosent innlagte 3D som behandles med intravenøs antibiotika % av innlagte som behandles med iv antibiotika 2008 2009 2010 2011 2012 2013 41 % 57 % 51 % 52 % 52 % 53 % Tidlig neonatal mortalitet (død første leveuke) 8 barn innlagt på nyfødtintensiv avdelingen døde i 2013 første leveuke. Antall transporter Nyfødtavdelingen tilbyr kuvøse transportordning der vi transporterer syke nyfødte mellom sykehusene Haugesund, Haukeland, Flekkefjord og SUS, samt til øyepoliklinikken SUS for ROP operasjoner. Noen av transportene er helikoptertransporter, andre med ambulanse avhengig av grad av hast. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall transporter 12 9 10 6 5 6 Antall ekstremt premature GA< 28 uker og mortalitet i denne gruppen 11 pasienter ble født ekstremt prematurt med GA<28 uker i 2013, hvorav 7 med GA<26 uker. 13 pasienter ble utskrevet fødte med GA < 28 uker i 2013. januar februar mars april mai juni 22+2, 500 g 23+3, 500 g Totalt 0 0 1 1 0 0 Mors 1 1 Ga<28 og Fv<1000g juli august september oktober november desember 27+6, 1050 g 22+6, 515 g 24+0, 615 g 26+5, 1180 g 26+4, 585 g 24+0, 600 g 27+1, 670 g 23+3, 370 g 23+3, 520 g Totalt 0 3 1 3 2 Mors 0 0 2 0 Side 44

Ifølge tall fra Norsk Nyfødtmedisinsk kvalitetsregister er Stavanger blant de fire største nyfødtintensive avdelingene år det gjelder volum av ekstremt premature. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall GA<28 uker 11 19 16 14 19 11 Antall utskrevet etter behandling med terapeutisk hypotermi Seks barn ble i 2013 behandlet med terapeutisk hypotermi for alvorlig fødselsasfyksi. Teoretisk er det 1-2/1000 levende fødte barn som får alvorlig fødsels asfyksi og som krever behandling med terapeutisk hypotermi. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 3 3 4(1)* 2 7 6 Antall barn utskrevet fra NAST Innlagt i NAST 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 108 128 88 110 130 126 121 130 Antall TPN døgn hos utskrevne barn Årstall 2009 2010 2011 2012 2013 Antall døgn TPN 436 408 226 426 218 Side 45

9.3.7 Offentlige tilsyn, resultater Ingen offentlige tilsyn på Barneklinikken i 2013. 9.4 Medarbeiderresultater 9.4.1 Medarbeiderundersøkelser Det ble i 2013 utført arbeidsmiljøkartlegging blant overlegene ved Barneklinikken. Som et resultat av dette og bekymringsmelding vedr sykefravær hos leger ble det startet en arbeidsgruppe for å kartlegge arbeids- og oppgavefordeling hos barnelegene. Arbeidsgruppen består av verneombud, tillitsvalgte, seksjonsoverleger og avdelingssjef. Oppstart i desember og arbeidet ferdigstilles i juni 2014. 9.4.2 Medarbeidersamtaler Barnepoliklinikken: Alle ansatte har gjennomført medarbeidersamtaler. Ansatte er opptatt av fagutvikling, kompetanseheving, service og kvalitet, samt et godt arbeidsmiljø. Generell barnemedisinsk seksjon 4D: Alle er opptatt av det trange medisinrommet, og at en trenger mer tid til å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver. I tillegg er det ønskelig med mer tid til samtale om de vanskelige situasjonene. Akutt barnemedisinsk- og onkologisk seksjon 3E: Det er utført 42 medarbeidersamtaler. Nyfødtintensiv: Det er ikke utført medarbeidersamtaler i 2013. Ansatte er opptatt av kompetanse og å ha tilstrekkelig kompetanse på vakter. Leger: Seksjonsoverleger og avdelingssjef har hatt medarbeidersamtaler med de fleste legene. LIS-er opptatt av faste stillinger. Høy vaktbelastning medfører lite kontinuitet når en i tillegg har barsel og 9010-callingen. Ellers synes de fleste at det er godt arbeidsmiljø på Barneklinikken og lav terskel for å hjelpe hverandre. 9.4.3 Kompetanseoversikt Se under kap 2 Årsverk. 9.4.4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)/Brannøvelser/MTU/Hygiene Barneklinikken har gjennomført risikovurdering og HMS kartlegging etter gjeldende retningslinjer for SUS. HMS plan med ROS analyse er utarbeidet etter kartleggingen, og er tilgjengelig på Kvinne- og barnedivisjonen intranett sider under rapporter og handlingsplaner. Det er faste verneombudsmøter for alle verneombud på Kvinne- og barnedivisjonen og Divisjonsutvalg med Divisjonsdirektør. Side 46

Brannøvelser Alle enhetene har gjennomført brannøvelser. Det er vanskelig å få med alt personell på praktisk øvelse på sengepost. Medisinsk teknisk utstyr (MTU) Alle seksjonene har utstyrsansvarlige personer. Opplæring i MTU er en del av opplæring for nyansatte. I tillegg har seksjonene årlig gjennomgang/egensertifisering. Dokumentasjon på dette foreligger i MTU permer på seksjonene, EQS. Når det gjelder respirator / CPAP kompetanse har nyfødtintensiv opplæring /sertifisering jevnlig. Dokumentasjon foreligger i EQS. Opplæring i akuttsituasjoner ved Barneklinikken er obligatorisk på Safer årlig. Hygiene Hygienekontakter og seksjonsledelsen er ansvarlig for gode hygienerutiner for å forebygge infeksjoner. Resultater HMS Barnepoliklinikken HMS tiltak Utført Gjenstår Kontorpersonell og legekontor lokalisert i poliklinikken bør flyttes til andre lokaler på SUS slik at poliklinikken får flere undersøkelsesrom Ombygging av legekontor 148A/B med forværelse til et stort rom blant annet til tverrfaglige konsultasjoner Behov for ass. avd sykepleierl Merkantilt personell kan bistå ved innkallinger Styrke sykepleierbemanningen ved økning av aldersgrensen Behov for mer ressurser til renhold (60 % i 2013) Langsiktige tilstedelister for leger Slitasje og behov for generell oppussing av BP Mangler egnede rom for smittepasienter. Vanskelig å regulere romtemperatur-kald trekk fra vinduene Gjennomgang MTU årligegensertifisering dokumenteres i EQS. Brannrutiner gjennomføres i henhold til retningslinjer Månedlig HMS runde utføres Nyfødtintensiv 3D For lite areal til pasienter og ansatte. Ombygge kontorer til foreldre- utføres 60 % spl stilling Utføres Utføres Utføres. Gjenstår 2 kontorer som etter planen gjennomføres vår 2014. Planlegges 2014 Gjenstår Ressursen er redusert til 50 % i 2014. Gjenstår å få tilstedelister for ca 3 måneder om gangen. Gjenstår Gjenstår Gjenstår. Gammelt ventilasjonsanlegg og vanskelig å utbedre. Plan om ombygging av kontor/lagerareal til pasientareal. Tilføres kontorer. Side 47

pasientrom med egne bad / WC. Tilføres lagerplass. Dette er medtatt i prosjekt for 2014. Gjenstår ombygging av stellerom til sekretærarbeidsplass med «resepsjonsfunksjon» Gjennomgående kjøleskap fra stellerom til kjøkken Kompetanseheving er nødvendig for pleietjenesten Kontinuerlig opplæring med fagutviklingssykepleiere, Safer og eksterne kurs Overvåkningssentral til foreldrerom For dårlig sanitærforhold for foreldre med kun en dusj /WC 3E Akutt barnemedisinsk- og onkologisk seksjon Behov for oppussing generelt, og nye skaper med skyvedører på mottaksrom. Behov for flere rom ifm heving av aldersgrensen, samt bytte ut to badekar med dusj Snoråpner til dør onkologisk del og poliklinisk del For lite medisinrom og problematisk å holde låst. Behov for renhold etter kl 1800 Årlig sertifisering av MTU Gjennomføring av Brann øvelse på post er ikke gjennomført for alle 4D Generell barnemedisinsk seksjon Arealet på vaktrommet er for lite i forhold til behov. Åpent vaktrom vanskeliggjør taushetsplikten Økende arbeidspress og kompliserte pasientbehandling medfører at det stadig trengs innleie av ekstra personell. Behov for å øke bemanningen Har fått kortlås Gjennomføres i større grad Gjennomføres i større grad. Nyfødtintensiv utdanning og annen relevant utdanning er ønskelig å få satt i system Står på MTU plan for 2014. Vil bli utbedret i 2014 med to bad og WC. De fleste rom er oppusset. Gjenstår nye skap på mottaksrommet. To pasientrom er tilført som tidligere var kontorer. Ombygging av bad gjenstår. Gjenstår Vanskelig å få større medisinrom innenfor eksisterende areal. Gjenstår Gjenstår. Vil bli bedre ved at leger får eget arbeidsvaktrom. Gjenstår. Har behov for skyvedør for å holde rommet lukket. Gjenstår. Dette vil bli mulig ved heving av aldersgrensen. For lite medisinrom og vanskelig Kortlås har utbedret låserutiner. Gjenstår utbedring av areal å gjennomføre gode låserutiner Behov for hovedrengjøring Gjenstår Leger Behov for nytt LIS kontor Gjenstår. Vil bli utført i 2014. Behov for arbeidsvaktrom for Gjenstår. Planlegges for i 2014. leger 4D Behov for fler stillinger ifm heving av aldersgrensen og på Nyfødtintensiv 2 stillinger vil bli tilført Nyfødtintensiv og to stillinger vil bli tilført generell del BK i 2014. Arbeidsrom for barneleger 3E Arbeidsrom for leger 3D er lite Tilfredsstillende sovemuligheter for bakvakt og LIS ved å dele eksisterende rom Utført-har overtatt arbeidsrom til ass avd sykepleier Gjenstår Gjenstår. Side 48

9.4.5 Sykefravær Gjennomsnittlig sykefravær 2013, seksjonsvis (tall hentet fra Gat) BK LEGER 3E 3D 4D BP KORT 1,39 1,35 2,44 3,74 3,74 1,42 LANG 3,9 4,46 4,0 4,63 6,93 1,29 TOTALT 5,29 5,8 6,44 8,37 9,8 2,72 DAGER 61 450,5 597 1328,5 882 42 Sykefraværet er lavt i juni, juli og august og høyest i januar, februar og mars. 9.4.6 Turnover Fast stillinger Seksjon / Yrkeskategori Sluttet i løpet av 2013 Tiltrådte fast stilling i 2013 3D sykepleier / spesialsykepleier 8, 6,5 årsverk 3D hjelpepleier 0 3E spl /spesial spl Avd spl Avd spl, 6 sykepleiere 3E hjelpepl 1 1 4D sykepleier 3 2 BP sykepleier 50 % stilling fra 18.3 og 60 % stilling fra 1.11. I tillegg er det flere som tiltrår og slutter i vikariater på sengepostene og blant legene. 9.4.7 Undervisning/opplæring Interne kurs/fagdager: Nyfødt-intensiv 3D Generell barnemedisinsk seksjon / 4D Internundervisning på onsdager med forskjellig tema Undervisning på Safer: infeksjon, asfyksi, hypoglykemi, apnoe, respiratorbehandling, kjølebehandling Fagdag/DS sager i nov: Familiesentrert utviklingstilpasset omsorg, barn som pårørende, amming, behandlingsplaner. Fagdager høst for alle ansatte, tema hjertesyke barn. Internundervisning vedr spesial pedagogers funksjon, remicadebehandling, kardiomyopati, octagam, vap-undervisning, gastrostomi undervisning, diabetes-insulinbehandling, mm Ansatte som ar vært på kurs videreformidler fra kurset. De som er på vakt Alle Alle De som er på vakt. Eksterne kurs: MTU: Egensertifisering vår og høst. Safer Barnepoliklinikken Internundervisning på personalmøter. Undervisningen kan være av kollegaer fra egen avdeling, eller fra andre avdelinger. Obligatorisk for alle Side 49

Vi har også fremlegg etter kursdeltakelse Flest mulig ansatte får delta på divisjonens fagdager vår/høst Alle ansatte deltar på SAFER dagene hver vår Akutt barnemedisinsk og onkologisk seksjon 3E Leger Temahjul Fokusområder Oppstart august 2013 Fokus på enkle sykepleieroppgaver, dokumentasjon osv. Hver måned i året får et nytt fokusområde. Vi legger inn målbare oppgaver for å kunne se forbedringspotensialet. Evalueringen så langt er at dette er et nyttig tiltak og er skjerpende i forhold til våre daglige gjøremål. Studiedag sammen med 4D Barn med hjertefeil Studiedagen høsten 2013 ble brukt til dette. VI har hatt flere dårlige hjertebarn i 2013 og dermed var denne dagen viktig, Akuttmedisin Safer Studiedagen våren 2013 ble brukt på Safer med øving på akutt situasjoner. Tilbakemeldingene vi får er at de casene vi hadde der er til uvurderlig nytte for pleierne på 3E. CPAP opplæring alle ansatte har fått opplæring i bruk av CPAP. Utstyret brukes kun periodevis. Derfor kreves det en jevnlig oppfriskning. High flow. Airvo2 Alle ansatte har fått en innføring i prinsippene for behandling med Airvo2. Onkologiopplæring Frauke/Birgit gjennomførte et 1 dags grunnkurs i Onkologi for 8 personer. Videre fikk 2 spl en 8 ukers opplæring i onkologi. Vi har gjennomført denne opplæringen både i 2011 og 2012 og har fått flere sykepleiere som er dyktige inne onkologi Internundervisning for LIS-er og overleger hver mandag, tirsdag og torsdag på morgenmøtet, 30 min/ 90 min per uke. Torsdag rtg demonstrering 20 min. Fredagsundervisning aulaen. Intern veiledning for nyansatte ved veileder på Kvinne- og barnedivisjonen. Veiledning for Eksterne kurs Obligatorisk for LIS-er. 4D: Remicade kurs, diverse diabeteskurs, fagdag analinkontinens og kronisk forstoppelse, alkoholsyndrom, barn med ernæringsproblemer København og Oslo, hjertekurs, opplæring i Adacolumn i Sverige. 3D:Konferanse i Sandefjord: Barnet og rusen, Perinataldagene, ammeveiledning trinn I og II, modul 2 Nyfødtintensiv 3E Side 50

Navn på kurs/foredrag Antall deltakere Akutt medisin konferanse Oslo 1 Onkologi Skader etter hjernetumor 2 Oslo Barnepalliasjon Oslo Universitets Syk. 2 Fagdag for hjelpepleiere - Sola 5 Fagdag Spl Palliasjon - SUS 25 Studiedag Barn med hjertefeil, SUS 47 Safer dager (studiedag) 47 Safer fasilitatorkurs - Stvgr 2 BSF vårserminar 1 NSF/Tillitsvalgt konf. - Trondheim 1 Smertebehandling Fagdag Haukeland 2 Lederseminar 1-5 - SUS 2 Barnepoliklinikken Navn på kurs/foredrag Antall deltakere Enurese Forum 2 SAFER 7 Intern fagdag 5 Intern pediatri dag 2 Diskusjonsforum for diabetes sykepleiere 1 Diabetes hos barn og ungdom 1 Insulin pumpe kurs 1 Mot til å se evne til å handle 1 IA Konferanse 1 Lederutviklingsprogram modul 1-5 1 Cystisk fibrose 1 Pubertetsavvik hos jenter 2 Allergifrisk nasjonal konferanse 2 BRA fasilitatorkurs 1 9.5 Samfunnsresultater 9.5.1 Undervisning/opplæring Pasientgruppe-pårørende / Tema Opplæring Seksjon Foreldre til pasienter på NyfødtIntensiv: Temasamlinger tirsdag/torsdag Hygiene, amming, forberedelse til hjemreis, Infeksjoner, rettigheter og foreldrereaksjoner, og motorisk utvikling Nyfødtintensiv Foreldre til unge med diabetes/diabetes undervisning Barnehageansatte med diabetesbarn/diabetesundervisning Lærere på skoler med diabetesbarn/diabetesundervisning i samarbeid med LMS 21 barnehagebesøk 33 skolebesøk Barnepoliklinikken Side 51

Lærere på ungdomsskoler/diabetes Opplæring ift insulinpumper Opplæring ift kontinuerlig blodsukkermåling Barn med nyoppdaget hjertefeil Epilepsi pas og deres pårørende Sykepleierkonsultasjoner med barn som har enurese problemer Sykepleierkonsultasjoner med barn som har obstipasjonsproblemer Sykepleierkonsultasjoner med barn som har nyoppdaget epilepsi Sykepleierkonsultasjoner med barn som har eksem /astma Sykepleierkonsultasjoner med barn som skal starte med veksthormonbehandling 6 skolebesøk 23 pas/pårørende 4 personer I samarbeid med LMS/1 dag I samarbeid med LMS/2 dager Samtale med barn og foreldre ukentlig Samtaler med barn og foreldre ukentlig Samtaler med barn og pårørende, varierer fra uke til måned Samtale med barn og pårørende, variabelt antall fra ukentlig til månedlig. Samtaler med barn og pårørende, variabelt antall fra ukentlig til månedlig Barn med dårlig vektoppgang Barn med total parenteral ernæring, steril prosedyre CVK Barn med ernæringsvansker og gastrostomi Diabetes nyoppdaget Epilepsi Barn med vannlatingsproblemer MMC Ammeveiledning 5 undervisningsdager til ansatte i komm. Helsetj. Veiledning til 14 personer Pasienter-pårørende, ca 1 ukes undervisningsopplegg, 19 personer Pårørende og barnehager 2-3 timer, 13personer. Opplæring gitt til 3 ganger Generell barnemedisinsk seksjon 4D Barn med kreft Kontinuerlig opplæring til barn/foreldre Akutt barnemedisinsk og Barn med astma Kontinuerlig veiledning /opplæring onkologisk seksjon 3E LMS 9.5.2 Studenter/hospitanter Opplæring til foreldre ifm diabetes, epilepsi med mer Leger og sykepleiere 3D 3E 4D BP Legestudent Sykepleierstudenter 10 12 10 16 Fagarbeiderlærling, hjelpepleier 2 2 2 0 Barsel og barnepleie for hj.pl. 2 Elever kontor Hospitanter 8 15 12 1? Videreutdanning i kreftspl 6 1+3 Videreutdanning i barnesykepleie, nyfødt, jordmor 5 1 2 1 barnespl 2 i diabetes Medisiner studenter 50 (38 fra UIB, 12 fra Ungarn) 9.5.3 Mediedekning 3E - Stavanger Aftenblad januar ifm gaver gitt til Hjemmesykehus fra Barnekreftforeningen Aftenposten Artikkel om kreftpasient og omtale av Hjemmesykehuset. Barnesykepleierforbundet sitt medlemsblad-artikkel om Årets barnesykepleier på 3E, Anne Karin Halås. I tillegg er seksjonen nevnt på flere nettsteder ifm gaver som er gitt til seksjonen Side 52

9.5.4 Pasientskoler Se tabell 5.1. 9.5.5 Mottatte anerkjennelser/priser Anne Karin Halås mottak prisen som årets barnesykepleier.. 9.5.6 Høringsuttalelser Det har ikke vært høringsuttalelser i 2013. 9.6 Hovedresultater 9.6.1 Aktivitet og behandling 3D / Nyfødt-intensiv Behandler alle for tidlig fødte barn og syke nyfødte barn. Antall barn som har fått behandling ved 3D er stigende. 3D har også polikliniske pasienter og NAST Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleiertjeneste som veileder foreldre / behandler nyfødte fra 3D hjemme. Nyfødte kan på den måten utskrives tidligere med oppfølgning av sykepleiere. Melkebanken Antall liter til disposisjon pr måned 140 120 100 80 60 40 71,5 78,5 98,8 122,9 61,3 47,7 79 85,9 130,3 82,9 56,7 40,7 20 0 Side 53

Givere 2013 Vi har registrert 61 nye givere i 2013. 15 givere fulgte med over fra 2012 4 giver avvist pga beta hemolytiske streptokokker gr B i melken 4 givere avvist pga pos CMV-IgM 5 givere har ikke levert 3 givere har donert melk som engangsleveranse 4 har vært givere før 1 giver avvist pga pos HTLV I 2013 fikk vi inn 956 liter melk mot 836 liter i 2012 52 % CMV negativ melk 48 % CMV positiv melk 21 % ble returnert til giver eller kastet Vi har tatt 3887 bakteriologiske prøver av melk Vi disponerer fortsatt leesingbil tirsdag og torsdag. Vi har kjørt 8184 km. Morsmelken brukes til Nyfødte på Nyfødtintensiv, barsel 7G og barn i Nast. NAST-Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleiertjeneste, 10 års jubileum i 2013 Nast har hatt 130 barn innlagt, 2243 liggedøgn / 6,1 barn per dag i 2013 mot 6,5 i 2012. Dette utgjør 22 % av totalt innlagte barn på 3D. NAST har i år kjørt leasingbilen 10368,7 km, noe mindre enn i fjor. Privatbiler er brukt i perioder da vi har vært to på hjemmebesøk samtidig, og når Melkebanken bruker bilen. I år har vi ytterligere utvidet NAST til og å gjelde Finnøy. De fleste barna i NAST er som alltid de store friske premature, som skal lære seg å spise. Bare to av barna hører til gruppen under 28 gestasjons-uker, og to av barna hadde fødselsvekt under en kilo. Ti barn var fullbårne >37 uker (et barn født 41 GA). Vi hadde i år totalt 827 hjemmebesøk, i gjennomsnitt 6,4 pr barn. NAST-barn fordelt etter GA 2010-2013 91 88 86 96 18 17 22 22 15 19 6 2 9 10 3 2 <28 28-31/6 34-36/6 >37 2010 2011 2012 2013 Side 54

3E/ Akutt og onkologisk seksjon 3E behandler medisinske barn i alderen 0-14 år, kirurgiske barn i alderen 0-12 år og plastisk-kirurgiske barn 0-10 år. 3E har mottak og poliklinikk i sengeposten. Hovedsakelig er det øyeblikkelig hjelp-innleggelser etter henvisning fra legevakt, fastlege eller direkte fra AMK. Elektive pasienter er onkologiske barn som 3E samarbeider med Helse Bergen, RH eller andre. Innlagte barn: De fleste henviste pasientene som blir innlagt, er barn med infeksjoner som trenger intravenøs behandling. Andre innlagte barn er onkologiske barn til cytostatika kurer og infeksjonsbehandling. Plast kirurgiske barn som er innlagt er brannskader. Barn til utredning for TBC. Alvorlige intoxer som krever observasjoner Andre alvorlig syke barn som krever observasjon og behandling Dagbehandling: Pasienter som får cytostatika kurer. Barn som får antibiotika to ganger i døgnet, og som er hjemme mellom behandlingene. Polikliniske pasienter: Pasienter som henvises som øyeblikkelig hjelp, som ikke trenger innleggelse, og som er mindre enn 5 timer på seksjonen. Pasienter som kommer til kontroll etter infeksjon. Onkologiske barn som kommer inn til enkelte enkle cytostatika-kurer eller til blodprøvetaking og kontroll. Barn som får poliklinisk medisinsk behandling. Hjemmesykehusbesøk i 2013: 187 I tillegg kommer de pasientene som får 2 hjemmebesøk hver dag. De blir registrert som dagpasienter. For 2013 ca 50 besøk Barnepoliklinikken Barnepoliklinikken tar seg av nyhenviste pasienter til utredning / oppfølging og kontrollpasienter i alderen 0-14 år. Hos oppfølging av diabetesbarn er aldersgrensen hevet til 16 år. Barnepoliklinikken er inndelt i Allergologisk -, Kardiologisk - og Generell barnepoliklinikk. Allergologisk poliklinikk: - Utredninger av barn med mistanke om astma og allergi, immunsviktsykdom - Kontroller av barn med astma, allergi, eksem. Kardiologisk barnepoliklinikk: Utredning / kontroller av barn med mistanke om / som har hjertesykdommer, hypertensjon, arytmier, synkope, dyspnoe, bilyd med mer. Generell poliklinikk har flest pasienter og tar seg av resterende henvisninger og kontroller innen: Nyfødte: - Kontroll med forhøyet bilirubin. - Oppfølging av premature barn Side 55

Endokrinologi / metabolisme: - Metabolske sykdommer. - Vekstforstyrrelser. - Opplæring / kontroller av diabetes. Gastroenterologi og ernæring: - Utredning med ph registrering, (mistanke om reflux). - Pasienter som henvises pga magesmerter. - Utredning hos barn med mistanke om sykdom i mage/ tarmregion. - Barn med spisevansker / underernæring / vektstagnasjon - Behandling og oppfølging av barn med obstipasjon / enkoprese Nevrologisk utredninger / kontroller: - Pasienter som henvises til utredning / kontroller ved epilepsi. - Utredninger ved mistanke om nevrologisk sykdom. - Kontroll av barn med nevrologisk sykdom. Nefro-, uro- og reumatologi: - Utredning og kontroll pasienter. - Dag og nattevæting. - Residiverende cystitter. - Refluks. Onkologi: - Kontroll av barn med kreft etter at aktiv behandling er ferdig. 4D / Generell barnemedisinsk seksjon Behandler medisinske barn i alderen 0-14 år, kirurgiske barn i alderen 0-12 år, plast kirurgiske -, ØNH- og øye-barn i alderen 0-10 år. 4D har elektive innleggelser, øyeblikkelig hjelp, dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Innlagte pasienter: Pre og post opr. pleie av ØNH-, kirurgiske- og plast- kirurgiske barn. Pleie og behandling ved akutte skader, hodetraumer, magetraumer og observasjon etter ulykker. Behandling, pleie og opplæring av akutt medisinsk syke barn og deres pårørende i forhold til diabetes, epilepsi, forhøyet bilirubin, hjertepasienter m.m. Pleie og oppfølging av barn med TPN behandling. Pleie av alvorlig syke barn, gjerne over lang tid. Herunder kommer tilrettelegging / oppfølging / undervisning av personell i primærhelsetjenesten. Bredt tverrfaglig samarbeid på SUS. Utredning av barn med ernæringsvansker / tverrfaglig tilnærming. Utredning av epilepsibarn med 12 / 24 timers telemetri. Div. veksthormon-tester. Dagpasienter: Barn til CT, MR og gastroscopi. Barn som får behandling med Remicade, Kiovig, Venofer med mer. Dette er behandlinger som krever overvåkning av en sykepleier. Polikliniske barn: Barn som skal til kontroll etter innleggelse. Ø.hj.-vurderinger Side 56

9.6.1.1 DRG DRG totalt Barnekli n. 2005 2006 2007 2008 2009 * 3258,7 4 3442,8 3 3703,7 7 3357,1 6 3408 4290,54 5 2010 2011 201 2 4188,78 6 4334 3 99 6 2013 Endrin g 2012-2013 En får ikke ISF-inntekter for polikliniske ambulante konsultasjoner i NAST (Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste). Det er i 2012 registrert 122 polikliniske konsultasjoner på 3D, hvorav de fleste er NAST-konsultasjoner. 9.6.1.2 Antall pasienter -338 Antall utskrivelser 2013 3500 3000 3110 2500 2000 1500 1000 500 585 1345 1180 0 3D 3E 4D Totalt Antall utskrivelser pr måned/ seksjon 2013 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 184 157 142 110 103 107 112 121 113 105 94 95 94 81 85 81 58 61 62 52 55 48 46 49 37 41 43 33 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 3D 3E 4D *Ekslusiv kirurgiske pasienter. Side 57

9.6.2 Poliklinisk virksomhet Antall polikliniske pasienter fra Dips seksjonsvis / fagområder 16000 14000 13653 12000 10000 8000 6000 5891 4000 2000 0 2268 1327 2044 1128 961 30 4 Generell pol 6600 6400 6200 6000 5800 5600 5400 5200 5000 2009 2010 2011 2012 2013 Generell pol 5586 6189 6454 5764 5891 Side 58

Allergipol 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 Allergipol 2981 2678 2583 2274 2268 Kardiopol 1500 1450 1400 1350 1300 1250 1200 1150 1100 2009 2010 2011 2012 2013 Kardiopol 1422 1230 1467 1256 1327 10600 10400 10200 10000 9800 9600 9400 9200 9000 8800 8600 Totalt Barnepol 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt Barnepol 9989 10097 10504 9294 9486 Side 59

TommelEKG 12 ph registrering 2013 30 10 25 8 Pas 20 15 10 6 4 Barnepol 4D 3E Mislykket Avlyst 5 2 Ikke møtt 0 2011 2012 2013 Antall 14 24 17 Positive 3 2 1 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Barnepol 8 8 4 10 7 9 5 5 10 10 11 10 4D 4 5 3 2 2 2 4 3 1 6 3E 1 Mislykket 1 Avlyst 2 1 1 Ikke møtt 1 2009 2010 2011 2012 2013 Svettetest 51 58 71 59 49 Kutantest 2183 1990 1856 1251 1123 Antall vaksinasjoner 623 428 358 257 305 Spirometri inkl. TFV 574 656 756 681 676 Spirometri m /rev 160 210 220 237 229 PD20 129 39 83 60 58 EIA test 45 40 47 55 45 Ergo spirometri 8 8 8 10 7 Måling av Nitrogenmonosyd i exp luft 355 123 75 44 12 Body box 12 7 57 17 2 Diffusjon 10 1 26 15 2 Peroral allergenprovokasjon 29 20 Provokasjonstest legemidler 12 18 Opplæring / egenmestring 11 Individuell rådgivning 57 Utførte prosedyrer 3125 2701 2462 2727 2636 Antall legekonsultasjoner 1358 1543 1908 1510 Antall sykepl konsultasjoner 1149 972 932 688 Oppsummering fra diabetes poliklinikk 2013: 22 Nyoppdagede med diabetes. 8 av disse er førskolebarn; født etter 2007 2 av disse har Mody 1 har type 2-diabetes Skolebesøk/barnehagebesøk og opplæring: 60 besøk med opplæring. 6 besøk i ungdomsskole. 33 besøk i barneskolen som også inkluderer SFO. 21 besøk med opplæring av personalet i barnehage. Pumpeopplæring: Side 60

Opplæring med konvensjonell insulinpumpe, 9 stk. med oppfølgingstime ca. 10 dager etter. Opplæring med OmniPod slangeløse pumpe 14 stk. med oppfølgingstime ca. 10 dager etter. CGM-opplæring (kontinuerlig glucosemonitorering). 4 stk. Undervisning på LMS for foreldre til 12-åringer. 1 gang. MIDIA Tatt blodprøver på 3 barn som er med i prosjekt for personer med risiko for utvikling av diabetes. 9.6.3 Økonomiske resultater Underskudd på totalt 19 721 106 for 2013 skyldes hovedsakelig lønnskostnad og lavere inntjening enn budsjettert. Barneklinikken har ca 90 % øyeblikkelig hjelp pasienter. Høyt sykefravær og behov for innleie, samt ubesatte legestillinger på Nyfødtintensiv er bakenforliggende årsak på lønnskostnadssiden. 9.6.4 Investeringer Nyfødtintensiv fikk innvilget innkjøp av en transportkuvøse og 3 CPAP-er. 4D og 3E fikk et overvåkningsascop hver. 9.6.5 Forskning/vitenskapelig produksjon/fagutvikling Publikasjoner: Avdelingen hadde i 2013 7 publikasjoner i internasjonale tidsskrift, og 2 abstract på internasjonale kongresser. I tillegg har flere av de pågående forskningsprosjektene publikasjoner som innsendt til vurdering. Ansatte stillinger knyttet til forskning og undervisning Side 61

Avdelingen har: 2 leger med PhD. En lege er forskningsleder med ca 50 % av arbeidstiden til forskning, forskningsveiledning og administrasjon. I 2013 hatt to D-stillinger der 50 % av tiden er benyttet til forskning (PhD) 2 x universitetslektor 20 % og en professor 20 % knyttet til UiB for undervisning av medisinerstudenter. Prosjekter Pågående PhD-prosjekter: 5 av avdelingens leger er opptatt i PhD-programmet, 4 overleger og en LIS. 2 av disse forventes å disputere i 2014. Avdelingen er via veiledning og samarbeid knyttet til ytterligere 3-4 PhD-prosjekt En sykepleier har startet et PhD-prosjekt i samarbeid med UiS. Andre prosjekter: det pågår i tillegg flere større og mindre forskningsprosjekter, inklusiv oppdragsforskning. Noen prosjekter er samarbeidsprosjekter med andre avdelinger ved SUS, eller barneavdelingen ved HUS. Prosjekter med LIS 2-3 av avdelingens LIS er involvert i forskningsprosjekter med veiledning, en av disse som del av ph.d prosjekt, og en som planlagt PhD-prosjekt. 1-2 andre LIS planlegger oppstart av prosjekter. Det er fra 2011 har forskningsavdelingen ved SUS startet felles organisert bidrag til undervisning i forskningsmetodikk for gruppe-1 kandidater. Avdelingen følger systematisk opp alle LIS med tanke på at det i de nye spesialistreglene kreves gjennomføring av et prosjekt. 2 LIS har gjennomført/fullført slike prosjekt i 2012 og 2013. Forskningsstrategi Avdelingen har som målsetning fortsatt å øke forskningsaktiviteten, også ved å legge forholdene til rette for at utdanningskandidatene kan gå inn i prosjekter. Avdelingen regner med å ila 2 år ha 3-4 nye leger med PhD Det er utarbeidet en strategiplan for videre økt forskningsaktivitet. Avdelingens leger med PhD-prosjekt er organisert i Kvinne- og barnedivisjonens Forskningsgruppe der det er regelmessige møter med undervisning i og diskusjon rundt forskningsspørsmål og prosjekter. Konklusjon Flere av LIS er involvert i forskningsprosjekter under veiledning, inkludert PhD-prosjekt og planlagt PhD-prosjekt. Den formelle veiledningskompetansen ved avdelingen har økt de siste årene og vil fortsette å øke betydelig de neste årene. Det er derfor all grunn til å videreføre avdelingen som gruppe I-avdeling. 9.6.6 Medisinske resultater Se for øvrig kap. 6.1. Aktivitet og behandling, og kap 3.6 Medisinske indikatorer for Nyfødt-intensiv Side 62

9.6.7 Resultat fra tverrfaglige tjenester Tverrfaglig gruppe har hatt 9 interne møter. Inkludert besøk på barnepsykiatrisk avdeling i november med omvisning og introduksjon av Lars Konrad Moe, leder ved barnepsykiatrisk. Medlemmene av gruppen deltar på ukentlige tverrfaglige pre-visitter på 4D,og på månedlige tverrfaglige onkologimøter på 3E. De deltar aktivt på tema- og fagdager og de tar initiativ til, leder/deltar aktivt på pasientmøter etter behov. Tilbudet ved leke- og aktivitetsrommet. Vi hadde 25 kulturarrangement av ulikt slag på lekerommet utenom den daglige aktiviteten. Vi har fremdeles kontakt med Viking fotball i samarbeid med skolen og vi har besøk av spillere fra Stavanger Oilers. Pasienter fra barneklinikken har og deltatt på kamper i DNB arena. Vi har og startet et samarbeid med «fantasitantene»- to damer som med fantasi og humør møter barna på en fin måte. Artistene Carpe Diem besøkte lekerommet i forbindelse med kreftforeningens kampanje, Vinterlyd Fra prestetjenesten: Elleve barn ble døpt på SUS, alle på 3D. En ung pasient ble konfirmert i Kirkesalen på SUS. Gudstjeneste i samarbeid med skolen før jul. Fire veiledningsgrupper for personalet. Tre perinatale sorggrupper og en gruppe for foreldre som mistet sitt barn i sykdom eller ulykke. Med om fire debriefingsmøter for ansatte. Undervisning på Perinataldagene i Haugesund. Uformelle samtaler med barn/-foreldre i forbindelse med besøk på avdelingen. Avtalte samtaler med foreldre på kontoret. Deltatt på pre-visitter, onkologi-møter og tverrfaglige møter. Sosionomtjenesten Prioriterte arbeidsoppgaver i 2013. Side 63