MØTEINNKALLING Kommunestyret

Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 30.05.2013 Tid: 16.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/13 13/11 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 30/13 12/403 Årsmelding / regnskap 2012 31/13 12/53 Forslag til ny felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og Midtre- Gauldal kommuner 32/13 13/429 Energibærer - Sørborgen 33/13 12/312 Detaljregulering for barnehagetomt, Brannåsen 34/13 12/23 Fritak fra politiske verv 35/13 12/23 Søknad om fritak fra politiske verv

I starten av møtet vil det bli orientering om Klæbu industrier. Middag ca kl. 18.00 Klæbu, 23.5. 2013 ordfører

Sak 29/13 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: 30.05.2013 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 29/13 Kommunestyret 30.05.2013 36/13 Formannskapet 16.05.2013 Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling 16.05.2013: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom. 3.5. 2013 Side 3 av 20

Sak 30/13 Årsmelding / regnskap 2012 Kommunestyret Møtedato: 30.05.2013 Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Kommunestyret 30.05.2013 37/13 Formannskapet 16.05.2013 Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap 2012 2. Ubrukte bevilgninger til pågående investeringsprosjekter overføres til 2013 Formannskapet behandling 16.05.2013: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap 2012 2. Ubrukte bevilgninger til pågående investeringsprosjekter overføres til 2013 SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1 : Årsberetning og årsregnskap 2012 Vedlegg 2 : Revisjonsberetning 2012 Vedlegg 3 : Kontrollutvalgets uttalelse / behandling av årsberetning / årsregnskap 2012 Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram årsberetningen og årsregnskapet for 2012 til behandling. Vedlagte dokumenter gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av kommunens virksomhet i 2012. Vurdering For nærmere informasjon om driften og kommunens økonomiske situasjon vises det til vedlagte dokument. Det er i forhold ved regnskapet som krever ytterligere spesifisering : 1. Innbetaling av ekstraordinært innbetalte avdrag på startlån Side 4 av 20

Sak 30/13 Det ble i 2012 innbetalt ekstraordinært avdrag på startlån på 12,2 mill. kr. Dette ekstraordinære innbetalinger av avdrag fra brukerne av startlånsordningen som er innbetalt over flere år og som i 2012 ble benyttet til å nedbetale startlån som kommunen har bidratt med. 2. Avsetning til disposisjonsfond Budsjettert avsetning til disposisjonsfond for 2012 var 9,6 mill. kr., mens det igjennom regnskapet ikke ble funnet rom for å avsette mer enn 8,8 mill.kr. 3. Pensjon og premieavvik a. Kommunen har for 2012 overført til balansen -10 675 235 kr b. Kommunen har betalt for tidligere år 4 897 515 kr = Økt premieavvik i balansen 5 777 720 kr Ved utgangen av 2012 hadde kommunen et premieavvik på 60,9 mill. kr som skal betales ned over tid. Beløp a. virker direkte inn på regnskapet og skal betales tilbake over 10 år, beløp b. amortiseringen av pensjoner fra 2002 til 2012, mens summen av a. og b. er det beløpet som vi øker premieavviket i balansen med. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser Side 5 av 20

Sak 31/13 Forslag til ny felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og Midtre-Gauldal kommuner Kommunestyret Møtedato: 30.05.2013 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 31/13 Kommunestyret 30.05.2013 41/13 Formannskapet 16.05.2013 Formannskapets innstilling Klæbu kommunestyre vedtar, med hjemmel i forurensningslovens 30, forslag til felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner som vedlagt. Dersom eierkommunene ikke enes om felles renovasjonsforskrift som også inkluderer like bestemmelser om hytterenovasjon, ber Klæbu kommune om at det utredes om lik renovasjonsavgift i de tre kommunene er rettferdig, vurdert mot bosettingsmønster og transportavstander. Formannskapet behandling 16.05.2013: Daglig leder i ENVINA Erik Fenstad orienterte. Omforent tilleggsforslag: Dersom eierkommunene ikke enes om felles renovasjonsforskrift som også inkluderer like bestemmelser om hytterenovasjon, ber Klæbu kommune om at det utredes om lik renovasjonsavgift i de tre kommunene er rettferdig, vurdert mot bosettingsmønster og transportavstander. Medlem Ole Horgøien fremmet følgende tilleggsforslag: Renovasjonsavgiften differensieres for de forskjellige kommuner i forhold til utgifter for de enkelte kommuner. Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Ved votering ble Gundersens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Ved votering falt Horgøiens tilleggsforslag med 1 (FrP) mot 8 stemmer. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar, med hjemmel i forurensningslovens 30, forslag til felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner som vedlagt. Side 6 av 20

Sak 31/13 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Saksframlegg ved førstegangs behandling 2. Høringsuttalelser 3. Forslag til ny felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner Saksopplysninger Formannskapet i Klæbu vedtok 14.03.13 at forslaget til felles renovasjonsforskrift skal legges ut på høring med frist 19. april 2013. Vedtaket ble annonsert på kommunenes hjemmeside, i lokal presse, og hos Envina. Det er Envina som IKS som har mottatt og behandlet høringsuttalelsene. Da kommunestyrene tidligere har vedtatt at man skal ha en felles forskrift, så må eventuelle endringer utover det som har kommet gjennom høringsrunden, koordineres med de andre kommunene før endelig vedtak. Bakgrunn Ved opprettelsen av Envina som et interkommunalt selskap for renovasjon i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal ble det vedtatt at man skal tilby det samme tjenestenivået til alle innbyggere til samme pris. Gjennom de endringer som er foreslått vil man oppnå dette. Endringene er beskrevet i vedlagte saksfremlegg fra mars 2013. Viktigste endringer De viktigste endringene er, som omtalt ved førstegangs behandling innenfor følgende områder. - Endringene er begrunnet i vedlagte saksfremlegg fra mars 2013: Henteavstand fra veikant på tømmedag Definisjon av abonnent Definisjon av kjørbar vei Fritidsrenovasjon Høringsuttalelser Det har kommet inn 7 høringsuttalelser, enten per brev/mail eller per telefon. I tillegg har Envina ett endringsforslag. John Helge Sandberg, 7298 Budalen: Sandberg vil beholde plasseringen av søppeldunken på 10 meter, og mener at det ikke bør være vanskelig å gå 10 meter. Han begrunner dette med at ny plassering enten da blir på fylkesvei, eller midt på gårdsveien. Han påpeker også det estetiske ved at dunkene blir stående alene, og ikke ved siden av bygninger, postkasseanlegg, etc. som vil dempe inntrykket av dem. Kåre Jon Langberg, 7290 Støren: Langberg uttaler seg på vegne av beboerne på Grindahaugen. De er bekymret med tanke på å måtte bringe fram avfallet ned til krysset. De mener at det legges for stor vekt på stigningsforhold og at det skal være snuplass ved enden av veien. Det er 6 husstander som sokner til denne veien. De ber om tilbakemelding om dette vil få konsekvenser for dem. Side 7 av 20

Sak 31/13 Atle Midtlyng, Lundamo: Midtlyng har hytte ved Håen og bor selv på Lundamo. Han er bekymret med tanke på hvor hyttecontaineren blir plassert, og at det er kortere vei hjem enn til denne. Han mener at dette må dekkes av husholdningsabonnementet som han har privat. Harald Sommervold, Singsås: Sommervold mener at innføring av 5 meters henteavstand forringer renovasjonstilbudet fordi man ikke kan bruke det som er støpt av «søppelhus». En flytting kan også komme i konflikt med busslommer, brøyting, etc. Per Erik Gaustad, Melhus: Gaustad mener at dunkene, som i dag for han står på 8 meter, er lett tilgjengelig. En plassering nærmere veien vil gjøre det vanskelig om vinteren på grunn av brøyting. Formannskapet i Midtre Gauldal kommune: Midtre Gauldal kommune innfører fritidsrenovasjon i f. eks. større hyttefelt, men det skal fattes særskilt vedtak på hvordan ordningen skal fungere. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Fylkesmannen har primært sett på fritidsrenovasjon. Kommunen kan med hjemmel i Forurensingslovens 30 innføre renovasjon for fritidshus. Hvis dette innføres kan det ikke gjøres frivillig (jfr 34, fjerde ledd). Fritidshus som ikke har behov for ordningen må søke om særskilt fritak (jfr 30, annet ledd). Hensynet til likebehandling, særlig ut fra tilgjengelighet, er viktig. Det kan differensieres i tilbudet så lenge det gjenspeiler tjenestenivået/kostnaden ved å administrere tjenesten. Fylkesmannen har vedlagt aktuelle utdrag fra Klif. Endringsforslag fra Envina: I 3 definisjoner, og i teksten ellers, endres begrepet «miljøstasjon» til «gjenvinningsstasjon». Dette begrunnes med at man nasjonalt bruker dette om bemannede mottaksplasser. Vurderinger av uttalelser Tre av høringsuttalelsene gjelder henteavstand på tømmedag. De som har uttalt seg mener at ny henteavstand på 5 meter i stedet for 10 meter vil være upraktisk med tanke på at mange har investert i egne «hus» for avfallsdunkene. Envina presiserer at dagens «hus» gjerne må få stå, men at henteavstanden gjelder plassering av avfallsdunk på tømmedag. Videre er mange bekymret med tanke på snøbrøyting og plassering langs fylkesvei. Det viktigste om vinteren er at avfallsdunken er tilgjengelig med tanke på brøyting/strøing. Erfaringen til Envina er at de fleste kunder er flinke til nettopp dette, og at de også plasserer dunken i henhold til henteavstand. I de tilfeller der dette er helt umulig, så vil Envina sammen med kunden finne praktiske løsninger innenfor etablerte ordninger slik som «henteservice». Envina betjener 9.700 kunder, og forskjellen på 5 meter utgjør relativt mye totalt sett. Renovatøren henter og setter dunken tilbake, så forskjellen utgjør 20 meter per avfallsdunk. Envina skal drive kostnadseffektivt, og tilby det samme tjenestenivået til lik pris for alle innbyggere i kommunene. Klæbu har 5 meter i dag. Envina anbefaler at man innfører 5 meter som henteavstand i alle kommuner. En uttalelse går på definisjon av kjørbar vei. Det må bero på en misforståelse at vi stiller krav til maksimum stigningsforhold. Det er nettopp det Envina ønsker å ta bort fra forskriften. Side 8 av 20

Sak 31/13 Dette fordi stigningsforholdet alene ikke er avgjørende for at en renovasjonsbil kan kjøre på en vei. Det som er viktig er sikt i forbindelse med svinger og eventuelt møtende biler. Videre har man et krav om at renovasjonsbilen må kunne snu innerst ved siste abonnent. Det er ikke forsvarlig å rygge med slike biler ut av et boligfelt. Envina setter sikkerheten til andre trafikanter, og egne sjåfører høyt. Envina har ikke vært på befaring spesielt på Grindahaugen i forbindelse med ny forskrift. Vi kjenner veien, og så lenge den er kjørbar med tanke veibredde og sikt, har bæreevne, og at det er snuplass i enden av veien, så vil Envina selvsagt fortsette å kjøre på den. De andre høringsuttalelsene går på innføring av fritidsrenovasjon. Fylkesmannen uttaler at innføring av fritidsrenovasjon er hjemlet i forurensningsloven. Enkelt abonnenter kan søke om fritak, og at gebyret på denne tjenesten kan differensieres med tanke på tilbudets nivå, og hva det koster å produsere denne tjenesten. Det er ikke mulig å differensiere på om kunden bor innenfor eller utenfor aktuell kommune. Midtlyng uttaler det mange nok vil mene hvis container for fritidsrenovasjon ikke kan plasseres nært nok fritidsboligen. Envina har ikke startet arbeidet med tanke på hvor og hvordan man konkret plasserer ut containerne. Envina må ha en godkjenning før dette arbeidet kan starte. Det er først ved utrullingen at man kan si noe om tilbudet til den enkelte fritidseiendom. Med bakgrunn i muligheten loven gir med tanke på differensiering, og Midtlyng sin naturlige bekymring om plassering, så ønsker Envina i første omgang å få vedtatt de forskjellige tjenestenivåene man kan innføre. Så vil neste steg være å knytte de enkelte abonnentene opp mot disse nivåene. Midtre Gauldal har også gjennom sin uttalelse bedt om at det er de større hyttefelt som blir prioritert. Det er naturlig at man prioriterer disse også fordi det er her det er størst sannsynlighet for forurensing ut fra konsentrasjonen av antall hytter. Envina foreslår derfor at man tar med et tillegg i 7 om fritidsbebyggelse: «Servicegraden på avfallsordningen for fritidsbebyggelse skal differensieres ut fra type område og bebyggelse. Det skilles mellom servicegradene 1-4: 1. Servicegrad 1 omfatter permanent oppstilte campinghytter og vogner innenfor godkjente plasser. 2. Servicegrad 2 omfatter frittliggende hytter som har bringeordning hvor avfallet leveres til felles returpunkt/avfallscontainer for fritidshus. 3. Servicegrad 3 omfatter hyttefelt hvor man kan tilby en kildesorteringsløsning hvor abonnentene bringer de ulike fraksjonene til en felles oppsamlingsplass for hyttefeltet. 4. Servicegrad 4 omfatter fritidseiendommer som, innenfor avgrensede områder med karakter av tettbebyggelse, skal ha samme sorteringsordning og gebyrdifferensiering som vanlige husholdningsabonnenter. Andre fritidseiendommer kan også be om samme sorteringsordning som fastboende hvis det er gjennomførbart for kommunen.» Gebyret for fritidsrenovasjon vil bli differensiert i forhold til servicegrad. For å presisere fritaket som ligger i forskriftens 5 så endres teksten til følgende: «Setre, gjeterhytter og skogshusvær, som hele eller deler av året nyttes i tilknytning til stedbunden næring (reindrift, jord- og skogbruk), kan etter søknad helt eller delvis gis fritak fra ordningen.» Ved vurdering av slike søknader er det anbefalt at man bruker veileder T-1443 fra Landbruks- og matdepartementet og Miljødepartementet. Side 9 av 20

Sak 31/13 Envinas forslag til endringer er innarbeidet i vedlagte forslag til ny renovasjonsforskrift (vedlegg 3). Side 10 av 20

Sak 32/13 Energibærer - Sørborgen Kommunestyret Møtedato: 30.05.2013 Saksbehandler: Tor Loraas Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 32/13 Kommunestyret 30.05.2013 33/13 Formannskapet 02.05.2013 Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret vedtar at varmeleveranse for Sørborgenområdet basert på bioenergi, så vel som bygging og drift, utlyses med målsetting om å inngå avtale med ekstern leverandør. Prosjektet legges ut som offentlig anbud på Doffin. 2. Kommunestyret bevilger kr 150 000,- til nødvendig prosjektering og utarbeiding av anbudsdokumenter, samt gjennomføring av anbudsprosessen. Formannskapet behandling 02.05.2013: Rådmannen endret innstillingen i møtet: 1. Kommunestyret vedtar at varmeleveranse for Sørborgenområdet basert på bioenergi, så vel som bygging og drift, utlyses med målsetting om å inngå avtale med ekstern leverandør. Prosjektet legges ut som offentlig anbud på Doffin. 2. Kommunestyret bevilger kr 150 000,- til nødvendig prosjektering og utarbeiding av anbudsdokumenter, samt gjennomføring av anbudsprosessen. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at varmeleveransen for Sørborgenområdet, så vel som bygging og drift, utlyses med målsetting om å inngå avtale med privat leverandør. Prosjektet legges ut som offentlig anbud på Doffin. 2. Kommunestyret bevilger kr 150 000,- til nødvendig prosjektering og utarbeiding av anbudsdokumenter, samt gjennomføring av anbudsprosessen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) Varmeplan Forprosjekt for Sørborgenområdet i Klæbu Side 11 av 20

Sak 32/13 Saksopplysninger Etter en interpellasjon til kommunestyret 30.08.2012 ble det fattet vedtak om at Rådmannen skulle utrede hvilke kostnader og miljømessige besparelser en alternativ energibærer for Sørborgenområdet har for Klæbu kommune. Området består av Sørborgen skole, Klæbu ungdomsskole, og Klæbuhallen. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et forprosjekt av Siv.ing. Kjell Gurigard AS, som også var behjelpelig i forberedelsene av EPC Prosjektet. Gurigard har erfaring fra flere tilsvarende prosjekter, blant annet for Noresund sentrum, Krødern sentrum, Veggli sentrum, og er en ressurs i Norge innen energiøkonomisering og planlegging. Det er sett på tekniske/økonomiske forhold rundt alternativ varmeforsyning i form av varmepumpe og bioenergi. Vurdering Grunnforholdene i området er slik at varmepumpe for grunnvann/bergvarme som varmekilde kan være problematisk. Luft til vann varmepumpe kan i prinsippet være aktuelt, men varmeanlegget har krav til turtemperatur på 80 grc ved dimensjonerende forhold, altså på årets beregnet kaldeste dag. Med tap i varmeledningen samt temperaturfall i varmeveksler blir også disse varmepumpene vurdert som uaktuelle. Bioenergi er derfor det alternativet som vurderes som mest aktuelt i forhold til dagens oljefyring. Varmeproduksjonskostnaden ved et bioenergianlegg er beregnet til 76 øre/kwh. Dette er i samme prisleie som en kan fyre eksisterende el-oljekjeler med i dag. (70-75 øre/kwh). Det er noen forhold som er positive for kommunen ved å velge biovarme i stede for å drive som i dag: Det kan forventes investering ved nødvendig fornyelse av eksisterende kjeler og oljetanker de nærmeste årene. Dette slipper man ved å kjøpe varme. Bruk av bioenergi fra lokale leverandører gir flere lokale arbeidsplasser og økt verdiskaping i lokalsamfunnet gjennom hele logistikkjeden fra skogen til levering av varme til kunde. Med lokalt uttak av mindreverdig biovirke vil dette kunne føre til rydding langs veger, vassdrag og kraftlinjer og på den måten hindre eller redusere gjengroingsproblemet. Dette kan være positivt for andre næringer. Biologisk materiale er en fornybar energikilde. Trevirke binder Co2 under vekst, og frigjør tilsvarende Co2-mengde ved fyring. Altså et miljømessig nullspill. Når det gjelder valget mellom å drifte et slik anlegg i kommunal regi kontra å kjøpe ferdig varme av en ekstern aktør, er det viktig å ta hensyn til at dette er et relativt komplisert anlegg. Det må sikres langsiktige leveranser av råstoff av riktig kvalitet og til riktig tid Andre fordeler ved privat drift som det bør legges vekt på er: Side 12 av 20

Sak 32/13 Driftspersonell kan utføre andre oppgaver i den tida som i dag går med til å drive eksisterende energisentraler. Å kjøpe varme blir som å kjøpe elektrisitet. Ingen investeringskostnader for kommunen Ingen driftskostnader for kommunen Mindre risiko ved driftsproblemer Konklusjon: Rådmannen mener konklusjonen i rapporten er tilstrekkelig til å beslutte at videre utarbeiding av anbudspapirer og registrering i Doffin bør gjøres. Klæbu kommune bør derfor lyse dette prosjektet ut på Doffin og be om pris på levert varme for å se hva markedet er villig til å produsere varme for på Sørborgen. Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader til prosjektering og anbudsinnhenting: Kr 150 000,- Prosjektet har ingen administrative konsekvenser. Side 13 av 20

Sak 33/13 Detaljregulering for barnehagetomt, Brannåsen Kommunestyret Møtedato: 30.05.2013 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 33/13 Kommunestyret 30.05.2013 42/13 Formannskapet 16.05.2013 Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 og 12-14 forslag til detaljregulering med bestemmelser for barnehagetomt, Brannåsen, datert 07.03.2013, med følgende endring: 1. Renovasjonsløsning inkluderes i reguleringsbestemmelsenes 2 a Formannskapet behandling 16.05.2013: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 og 12-14 forslag til detaljregulering med bestemmelser for barnehagetomt, Brannåsen, datert 07.03.2013, med følgende endring: 1. Renovasjonsløsning inkluderes i reguleringsbestemmelsenes 2 a SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart dat. 07.03.2013 2. Reguleringsbestemmelser, dat. 07.03.2013 3. Planbeskrivelse, dat. 07.03.2013 4. Uttalelser Saksopplysninger: Bakgrunn Foreliggende forslag til detaljregulering er utarbeidet av kommunen. Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av barnehage. I tillegg ønskes satt av et parkeringsareal som kan benyttes av reisende med buss (park & ride). Side 14 av 20

Sak 33/13 Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i april 2012. Forslag til plan ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring ved rådmannens vedtak 20.03.2013, med uttalefrist 03.05.2013. Saken er nå klar for sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret. Beskrivelse av planområdet, planforslaget og prosessen Forslag til plankart og bestemmelser framgår av vedlegg 1 og 2. Opplysninger om området og planforslaget, bakgrunn for forslaget, og vurderinger av bl.a. virkninger av planen, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 3. Gjennomgang av uttalelser: Det har kommet inn i alt 5 uttalelser til planforslaget: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat. 26.03.2013 2. TrønderEnergi Nett AS, e-post dat. 23.04.2013 3. Statens vegvesen, brev dat. 22.04.2013 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat. 26.04.2013 5. Envina IKS, brev dat. 06.05.2013 Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen uttaler at forslaget ikke synes å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og det er relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Fylkeskommunen minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Ifølge uttalelsen synliggjør planbeskrivelsen forholdet til ny Fv 704 på en tilfredsstillende måte. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen med bestemmelser. 2. TrønderEnergi Nett AS TrønderEnergi Nett gjør oppmerksom på at strømforsyningen fram til tomta er begrenset, og at det kan være nødvendig å innregulere ny nettstasjon i området. De ber om et møte der plassering kan diskuteres og løses. Kommentar Møte ble gjennomført 03.05.2013. Her kom det fram at det er to alternative løsninger, begge fra eksisterende trafoer. Den ene ligger mellom Fosshåggåvegen 6 og 8, mens den andre ligger ved Fv 704, ved Flatheim. Begge alternativene ligger med andre ord utenfor reguleringsområdet, og medfører ikke behov for å endre reguleringsplanen. Det første alternativet vil kun være knyttet til barnehagen, mens det andre innebærer et samarbeid med utbygger av Flatheim B4. 3. Statens vegvesen Ingen merknader. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen er enig i kommunens vurdering om at plasseringen er god, men mener at ny barnehage må ses i sammenheng med omlegging/oppgradering av Fv 704, og at det er viktig å sikre at utearealene ikke blir støyutsatt. Det burde ifølge uttalelsen ha vært utarbeidet et støysonekart som viser både nåsituasjon og framtidig situasjon. Fylkesmannen er kritisk til å Side 15 av 20

Sak 33/13 ta utgangspunkt i eksempler fra Miljøverndepartementets støyveileder, og mener at disse ikke kan overføres direkte til andre områder. Støysonenes utstrekning vil avhenge av mange faktorer som topografi, markdekke og hvor støykilden er plassert (høyt eller lavt). Fylkesmannen oppfordrer til at de anbefalte støygrensene i departementets retningslinje blir tallfestet og gjort juridisk bindende i bestemmelsene, f.eks. slik: Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål skal ikke overstige L den 55 db. Kommentar Selv om det ikke foreligger en støyberegning, mener rådmannen fortsatt at avstanden til fylkesvegen gjør det svært lite sannsynlig at aktuell støygrense vil bli overskredet.rådmannen ser derfor ikke behov for endring av bestemmelsene på dette punktet. Støy og behovet for skjerming vil ellers bli vurdert i forbindelse med reguleringen av Fv 704. Envina IKS Envina IKS viser til sine krav til teknisk løsning for renovasjon, og konkluderer med at det må settes av et område sør på parkeringsplassen (for park&ride) til 4 nedgravde containere, hver med størrelsen 2x2 meter. Det skal inngås egen avtale mellom byggherren og Envina IKS om den tekniske løsningen. Det bes om at renovasjonsløsning inkluderes i bestemmelsenes 2 a. Kommentar Det er for så vidt mulig å sette av plass til containere sør for den nevnte parkeringsplassen, på areal som er foreslått til annen veggrunn. Dette er likevel ikke en god løsning dersom det i løpet av få år blir aktuelt å føre en veg gjennom området fram til nytt kryss med Fv 704. Rådmannen mener derfor at det heller bør finnes plass innenfor avsatt barnehagetomt, men at endelig plassering ikke fastsettes i reguleringsplanen, men avklares og avtales i det prosjektarbeidet som nå er i gang. Derimot bør det gjennom reguleringsbestemmelsene sikres at renovasjonsløsning blir ivaretatt. Samlet vurdering, konklusjon: Forslaget til detaljregulering er utarbeidet med grunnlag i tidligere politiske vedtak, og det er av stor betydning for framdriften i barnehageprosjektet at planen vedtas snarest mulig. Det har kommet svært få merknader til forslaget ved høringen. Rådmannen anbefaler at forslaget vedtas slik det foreligger, men at renovasjonsløsning innarbeides i reguleringsbestemmelsenes 2 a. Side 16 av 20

Sak 34/13 Fritak fra politiske verv Kommunestyret Møtedato: 30.05.2013 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 34/13 Kommunestyret 30.05.2013 4/13 Valgnemnda 16.05.2013 Valgnemndas innstilling Kommunestyret avslår søknad fra Arild Kraft om permisjon fra sine politiske verv. Valgnemnda behandling 16.05.2013 Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Kommunestyret avslår søknad fra Arild Kraft om permisjon fra sine politiske verv. Medlem Ole Horgøien fremmet følgende forslag: Kommunestyret innvilger Arild Krafts søknad om permisjon fra sine politiske verv. Ved votering ble Gundersens forslag vedtatt med 8 mot 1 (FrP) stemme. Rådmannens innstilling Kommunestyret avslår søknad fra Arild Kraft om permisjon fra kommunestyret. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad om permisjon fra Arild Kraft, datert 23.4. 2013 Saksopplysninger Arild Kraft søker i e-post av 23.4.2013 om permisjon fra sine politiske verv med virkning fra dags dato, og til 1. september 2014. Kraft begrunner søknaden med sin arbeidssituasjon økt arbeidsmengde og mere reising i jobben. Arild Krafts verv: 1. Kommunestyrerepresentant (H) 2. 2. vararepresentant til formannskapet (felleslisten H/FrP) 3. Medlem i utvalg for helse og omsorg (felleslisten H/V) 4. Vara til Klæbu Næringsforum AS Side 17 av 20

Sak 34/13 Vurdering Kommuneloven 15 pkt. 2: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Et evt. fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I kommentarer til kommuneloven står det: Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefylt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forarbeidene gir rettledning om forståelsen, se Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) s. 271: Det som det her siktes til er i første rekke sykdom og andre sterke velferdsgrunner. Det skal imidlertid mye til før fritak kan gis, jf. uttrykket uforholdsmessig. Og selv om det er tale om uforholdsmessighet, er det ikke dermed gitt at vedkommende har krav på fritak, jf. lovens uttrykk kan. I prinsippfråsegn/fortolkning om å frita folkevalgte for verv brev fra KRD til fylkesmannen i Møre og Romsdal av 8.5.2012: Å gje fritak for verv er ei alvorleg avgjerd: Innbyggjarane har vald sine folkevalde. Med andre ord er samansetjinga også personsamensetjinga resultat av vurderinga og stemmegjevinga til innbyggjarane. Kontroll- og konstitusjonskomitéen på Stortinget har uttalt: Komiteen ønsker også å presisere at det å stille til valg innebærer visse forpliktelser når man først er innvalgt i et kommunestyre eller fylkesting. Erfaringer fra flere kommuner og fylkesting tyder på at kommunelovens bestemmelser om fravær, fritak og permisjoner praktiseres for vilkårlig. (Innst.O. nr. 81 (2001-2002) side 20). Forarbeidene til kommuneloven sier at det skal sterke velferdsgrunner og mye til før fritak kan gis. På denne bakgrunn finner rådmannen ikke å kunne tilrå permisjon fra kommunestyret som er direkte valgt av innbyggerne, men overlater til valgnemnda å ta stilling til permisjonssøknaden for øvrige verv. Ved en eventuell innvilgelse av søknaden helt eller delvis, vises til kommunelovens bestemmelser i 16 pkt 2. Regelen er da at oppnevnte varamedlemmer innkalles i permisjonstiden. For vervet som vara til Klæbu næringsforum AS, er Kraft personlig vara for Geir Liang og det må da velges ny vara i permisjonstiden. Side 18 av 20

Sak 35/13 Søknad om fritak fra politiske verv Kommunestyret Møtedato: 30.05.2013 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 30.05.2013 3/13 Valgnemnda 16.05.2013 Valgnemnda innstilling: Kommunestyret gir Rolf Arne Borgen fritak fra sitt verv som 3. vara fra felleslisten SP/H/V/FrP til kontrollutvalget. Som 3. vara fra felleslisten SP/H/V/FrP til kontrollutvalget oppnevnes Einar Skei. Valgnemnda behandling 16.05.2013: Medlem Paal Christian Bjønnes fremmet følgende forslag: Som 3. vara fra felleslisten SP/H/V/FrP til kontrollutvalget oppnevnes Einar Skei. Ved votering ble Bjønnes forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret gir Rolf Arne Borgen fritak fra sitt verv som 3. vara fra felleslisten SP/H/V/FrP til kontrollutvalget. Som 3. vara fra felleslisten SP/H/V/FrP til kontrollutvalget oppnevnes.. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Administrasjonen har blitt underrettet om at Rolf Arne Borgen har flyttet fra Klæbu kommune. Borgen har følgende verv i kommunen: - 3. vara til kontrollutvalget for felleslisten SP/H/V/FrP Kontrollutvalget 2011-2015 Navn Stilling Liste Side 19 av 20

Sak 35/13 Jomar Aftret leder felleslisten SP/H/V/FrP Bjørn Lervold medlem Ivar Skei nestleder felleslisten AP/SV Johan L. Borgen medlem Britt Hukkelås Vara: 1.Arnt Inge Torvik vara felleslisten SP/H/V/FrP 2.Ove Lysklett 3.Rolf Arne Borgen 1.Jorun Hovdar Felleslisten AP/SV 2.Ann Kristin Grendstadbakk Vurdering Kommuneloven 15. Uttreden. Suspensjon. Nr. 1 Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Utelukket fra valg er: (kommuneloven 77 nr.2) - Ordfører og varaordfører - Medlemmer og varamedlemmer av formannskap - Medlemmer og varamedlemmer av kommunal nemnd med beslutningsmyndighet - Ansatte i kommunen Kommuneloven 16. Opprykk og nyvalg. Nr. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Ved registreringspliktig flytting fra kommunen er hovedregelen at en trer ut av sine offentlige tillitsverv. Forholdet for søker vil her være at han taper valgbarhet pga flytting og folkeregistrering i en annen kommune. Ny oppnevning pga fritak, kommer inn under bestemmelsene i kommuneloven 16 nr. 3. Det skal suppleres fra den samme gruppen som den uttrådte tilhørte dvs. felleslisten SP/H/V/FrP. Side 20 av 20

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/11-10 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom. 3.5. 2013

REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: -03.05.2013 Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/298-4 04.04.2013 RÅD/RÅD/SLI X01 3148/13 Forsvarsdepartement Veteranmottagelse 8. mai 13/420-3 26.04.2013 RÅD/RÅD/SLI 033 3611/13 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den 24.04.2013. 13/293-9 07.05.2013 RÅD/RÅD/SLI 033 3967/13 Kontrollutvalget Møteprotokoll - den 2.05.2013.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/403-9 Årsmelding / regnskap 2012 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap 2012 2. Ubrukte bevilgninger til pågående investeringsprosjekter overføres til 2013 SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1 : Årsberetning og årsregnskap 2012 Vedlegg 2 : Revisjonsberetning 2012 Vedlegg 3 : Kontrollutvalgets uttalelse / behandling av årsberetning / årsregnskap 2012 Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram årsberetningen og årsregnskapet for 2012 til behandling. Vedlagte dokumenter gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av kommunens virksomhet i 2012. Vurdering For nærmere informasjon om driften og kommunens økonomiske situasjon vises det til vedlagte dokument. Det er i forhold ved regnskapet som krever ytterligere spesifisering : 1. Innbetaling av ekstraordinært innbetalte avdrag på startlån Det ble i 2012 innbetalt ekstraordinært avdrag på startlån på 12,2 mill. kr. Dette ekstraordinære innbetalinger av avdrag fra brukerne av startlånsordningen som er innbetalt over flere år og som i 2012 ble benyttet til å nedbetale startlån som kommunen har bidratt med. 2. Avsetning til disposisjonsfond Budsjettert avsetning til disposisjonsfond for 2012 var 9,6 mill. kr., mens det igjennom regnskapet ikke ble funnet rom for å avsette mer enn 8,8 mill.kr. 3. Pensjon og premieavvik a. Kommunen har for 2012 overført til balansen -10 675 235 kr b. Kommunen har betalt for tidligere år 4 897 515 kr = Økt premieavvik i balansen 5 777 720 kr Ved utgangen av 2012 hadde kommunen et premieavvik på 60,9 mill. kr som skal betales ned over tid. Beløp a. virker direkte inn på regnskapet og skal betales tilbake over 10 år, beløp b. amortiseringen av pensjoner fra 2002 til 2012, mens summen av a. og b. er det beløpet som vi øker premieavviket i balansen med.

Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: M50 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/53-22 Forslag til ny felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og Midtre-Gauldal kommuner Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar, med hjemmel i forurensningslovens 30, forslag til felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner som vedlagt. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Saksframlegg ved førstegangs behandling 2. Høringsuttalelser 3. Forslag til ny felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner Saksopplysninger Formannskapet i Klæbu vedtok 14.03.13 at forslaget til felles renovasjonsforskrift skal legges ut på høring med frist 19. april 2013. Vedtaket ble annonsert på kommunenes hjemmeside, i lokal presse, og hos Envina. Det er Envina som IKS som har mottatt og behandlet høringsuttalelsene. Da kommunestyrene tidligere har vedtatt at man skal ha en felles forskrift, så må eventuelle endringer utover det som har kommet gjennom høringsrunden, koordineres med de andre kommunene før endelig vedtak. Bakgrunn Ved opprettelsen av Envina som et interkommunalt selskap for renovasjon i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal ble det vedtatt at man skal tilby det samme tjenestenivået til alle innbyggere til samme pris. Gjennom de endringer som er foreslått vil man oppnå dette. Endringene er beskrevet i vedlagte saksfremlegg fra mars 2013. Viktigste endringer De viktigste endringene er, som omtalt ved førstegangs behandling innenfor følgende områder. - Endringene er begrunnet i vedlagte saksfremlegg fra mars 2013: Henteavstand fra veikant på tømmedag Definisjon av abonnent Definisjon av kjørbar vei Fritidsrenovasjon Høringsuttalelser Det har kommet inn 7 høringsuttalelser, enten per brev/mail eller per telefon. I tillegg har Envina ett endringsforslag.

John Helge Sandberg, 7298 Budalen: Sandberg vil beholde plasseringen av søppeldunken på 10 meter, og mener at det ikke bør være vanskelig å gå 10 meter. Han begrunner dette med at ny plassering enten da blir på fylkesvei, eller midt på gårdsveien. Han påpeker også det estetiske ved at dunkene blir stående alene, og ikke ved siden av bygninger, postkasseanlegg, etc. som vil dempe inntrykket av dem. Kåre Jon Langberg, 7290 Støren: Langberg uttaler seg på vegne av beboerne på Grindahaugen. De er bekymret med tanke på å måtte bringe fram avfallet ned til krysset. De mener at det legges for stor vekt på stigningsforhold og at det skal være snuplass ved enden av veien. Det er 6 husstander som sokner til denne veien. De ber om tilbakemelding om dette vil få konsekvenser for dem. Atle Midtlyng, Lundamo: Midtlyng har hytte ved Håen og bor selv på Lundamo. Han er bekymret med tanke på hvor hyttecontaineren blir plassert, og at det er kortere vei hjem enn til denne. Han mener at dette må dekkes av husholdningsabonnementet som han har privat. Harald Sommervold, Singsås: Sommervold mener at innføring av 5 meters henteavstand forringer renovasjonstilbudet fordi man ikke kan bruke det som er støpt av «søppelhus». En flytting kan også komme i konflikt med busslommer, brøyting, etc. Per Erik Gaustad, Melhus: Gaustad mener at dunkene, som i dag for han står på 8 meter, er lett tilgjengelig. En plassering nærmere veien vil gjøre det vanskelig om vinteren på grunn av brøyting. Formannskapet i Midtre Gauldal kommune: Midtre Gauldal kommune innfører fritidsrenovasjon i f. eks. større hyttefelt, men det skal fattes særskilt vedtak på hvordan ordningen skal fungere. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Fylkesmannen har primært sett på fritidsrenovasjon. Kommunen kan med hjemmel i Forurensingslovens 30 innføre renovasjon for fritidshus. Hvis dette innføres kan det ikke gjøres frivillig (jfr 34, fjerde ledd). Fritidshus som ikke har behov for ordningen må søke om særskilt fritak (jfr 30, annet ledd). Hensynet til likebehandling, særlig ut fra tilgjengelighet, er viktig. Det kan differensieres i tilbudet så lenge det gjenspeiler tjenestenivået/kostnaden ved å administrere tjenesten. Fylkesmannen har vedlagt aktuelle utdrag fra Klif. Endringsforslag fra Envina: I 3 definisjoner, og i teksten ellers, endres begrepet «miljøstasjon» til «gjenvinningsstasjon». Dette begrunnes med at man nasjonalt bruker dette om bemannede mottaksplasser. Vurderinger av uttalelser Tre av høringsuttalelsene gjelder henteavstand på tømmedag. De som har uttalt seg mener at ny henteavstand på 5 meter i stedet for 10 meter vil være upraktisk med tanke på at mange har investert i egne «hus» for avfallsdunkene. Envina presiserer at dagens «hus» gjerne må få stå, men at henteavstanden gjelder plassering av avfallsdunk på tømmedag. Videre er mange

bekymret med tanke på snøbrøyting og plassering langs fylkesvei. Det viktigste om vinteren er at avfallsdunken er tilgjengelig med tanke på brøyting/strøing. Erfaringen til Envina er at de fleste kunder er flinke til nettopp dette, og at de også plasserer dunken i henhold til henteavstand. I de tilfeller der dette er helt umulig, så vil Envina sammen med kunden finne praktiske løsninger innenfor etablerte ordninger slik som «henteservice». Envina betjener 9.700 kunder, og forskjellen på 5 meter utgjør relativt mye totalt sett. Renovatøren henter og setter dunken tilbake, så forskjellen utgjør 20 meter per avfallsdunk. Envina skal drive kostnadseffektivt, og tilby det samme tjenestenivået til lik pris for alle innbyggere i kommunene. Klæbu har 5 meter i dag. Envina anbefaler at man innfører 5 meter som henteavstand i alle kommuner. En uttalelse går på definisjon av kjørbar vei. Det må bero på en misforståelse at vi stiller krav til maksimum stigningsforhold. Det er nettopp det Envina ønsker å ta bort fra forskriften. Dette fordi stigningsforholdet alene ikke er avgjørende for at en renovasjonsbil kan kjøre på en vei. Det som er viktig er sikt i forbindelse med svinger og eventuelt møtende biler. Videre har man et krav om at renovasjonsbilen må kunne snu innerst ved siste abonnent. Det er ikke forsvarlig å rygge med slike biler ut av et boligfelt. Envina setter sikkerheten til andre trafikanter, og egne sjåfører høyt. Envina har ikke vært på befaring spesielt på Grindahaugen i forbindelse med ny forskrift. Vi kjenner veien, og så lenge den er kjørbar med tanke veibredde og sikt, har bæreevne, og at det er snuplass i enden av veien, så vil Envina selvsagt fortsette å kjøre på den. De andre høringsuttalelsene går på innføring av fritidsrenovasjon. Fylkesmannen uttaler at innføring av fritidsrenovasjon er hjemlet i forurensningsloven. Enkelt abonnenter kan søke om fritak, og at gebyret på denne tjenesten kan differensieres med tanke på tilbudets nivå, og hva det koster å produsere denne tjenesten. Det er ikke mulig å differensiere på om kunden bor innenfor eller utenfor aktuell kommune. Midtlyng uttaler det mange nok vil mene hvis container for fritidsrenovasjon ikke kan plasseres nært nok fritidsboligen. Envina har ikke startet arbeidet med tanke på hvor og hvordan man konkret plasserer ut containerne. Envina må ha en godkjenning før dette arbeidet kan starte. Det er først ved utrullingen at man kan si noe om tilbudet til den enkelte fritidseiendom. Med bakgrunn i muligheten loven gir med tanke på differensiering, og Midtlyng sin naturlige bekymring om plassering, så ønsker Envina i første omgang å få vedtatt de forskjellige tjenestenivåene man kan innføre. Så vil neste steg være å knytte de enkelte abonnentene opp mot disse nivåene. Midtre Gauldal har også gjennom sin uttalelse bedt om at det er de større hyttefelt som blir prioritert. Det er naturlig at man prioriterer disse også fordi det er her det er størst sannsynlighet for forurensing ut fra konsentrasjonen av antall hytter. Envina foreslår derfor at man tar med et tillegg i 7 om fritidsbebyggelse: «Servicegraden på avfallsordningen for fritidsbebyggelse skal differensieres ut fra type område og bebyggelse. Det skilles mellom servicegradene 1-4: Servicegrad 1 omfatter permanent oppstilte campinghytter og vogner innenfor godkjente plasser. Servicegrad 2 omfatter frittliggende hytter som har bringeordning hvor avfallet leveres til felles returpunkt/avfallscontainer for fritidshus.

Servicegrad 3 omfatter hyttefelt hvor man kan tilby en kildesorteringsløsning hvor abonnentene bringer de ulike fraksjonene til en felles oppsamlingsplass for hyttefeltet. Servicegrad 4 omfatter fritidseiendommer som, innenfor avgrensede områder med karakter av tettbebyggelse, skal ha samme sorteringsordning og gebyrdifferensiering som vanlige husholdningsabonnenter. Andre fritidseiendommer kan også be om samme sorteringsordning som fastboende hvis det er gjennomførbart for kommunen.» Gebyret for fritidsrenovasjon vil bli differensiert i forhold til servicegrad. For å presisere fritaket som ligger i forskriftens 5 så endres teksten til følgende: «Setre, gjeterhytter og skogshusvær, som hele eller deler av året nyttes i tilknytning til stedbunden næring (reindrift, jord- og skogbruk), kan etter søknad helt eller delvis gis fritak fra ordningen.» Ved vurdering av slike søknader er det anbefalt at man bruker veileder T- 1443 fra Landbruks- og matdepartementet og Miljødepartementet. Envinas forslag til endringer er innarbeidet i vedlagte forslag til ny renovasjonsforskrift (vedlegg 3).

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: M50 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/53-14 Felles renovasjonsforskrift Rådmannens innstilling Med hjemmel i forvaltningslovens 37, jf. forurensningslovens 30, vedtar formannskapet å legge forslag til felles renovasjonsforskrift for Klæbu, Melhus og midtre Gauldal ut til offentlig ettersyn fram til 19. april 2013. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til ny felles renovasjonsforskrift for Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal kommuner 2. Gjeldende renovasjonsforskrift for Klæbu 3. Underlag, Fritidsrenovasjon Saksopplysninger Innledning Ved opprettelse av Envina IKS som et interkommunalt avfallsselskap for kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal ble det skrevet en stiftelsesavtale. I denne heter det i punkt 1 at «felles renovasjonsforskrift skal innføres for regionen». Med region menes eierkommunene. I Envina sitt representantskap 7. november 2012 ble budsjettet for 2013 vedtatt. I dette ligger et handlingsprogram hvor punkt 1 heter «felles forskrift». Der står det: I stiftelsesdokumentet står det at man skal ha en felles renovasjonsforskrift for alle kommunene. Dette er ikke blitt gjennomført, og har medført at man drifter kommunene forskjellig. Med bakgrunn i dette, og at det generelt er behov for å tilpasse forskriften til den teknologiske utviklingen som har vært, vil man utarbeide forslag til en ny felles forskrift. Den generelle hjemmelen til dette arbeidet ligger i forurensingslovens 30. Saksgang Oppstart av arbeidet med en felles forskrift ble annonser i Gauldalsposten og Klæbuposten 28. november 2012, og i Trønderbladet 29. november 2012. Annonsen ble også lagt ut på våre hjemmesider. Forskriften har vært diskutert på møte i kontaktutvalget mellom eierkommunene og Envina 12. februar 2013. Vurdering

Dagens gjeldende tre forskrifter er bygd opp over samme mal, og det er ingen store forskjeller mellom kommunene. Alle tre forskriftene er noe foreldet når det gjelder definisjoner i forhold til endringer i forurensningsloven fra 2003. På 4 områder er det er noe avvik mellom kommunene: 1. Henteavstand fra veikant 2. Definisjonen av abonnent 3. Definisjon av kjørbar vei 4. Fritidsrenovasjon Henteavstand I dagens forskrifter har Melhus og Midtre Gauldal inntil 10 meter henteavstand fra veikant til oppsamlingsenhet på tømmedag. Klæbu har 5 meter. Forslag til felles henteavstand er 5 meter. Man understreker at dette gjelder på tømmedag, det vil si at abonnenter som har satt opp egne skur til sine dunker ikke må flytte disse. Videre er det tatt inn en setning om «kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand». Med dette menes at ved innføring av for eksempel enmannsbetjente biler med sidelaster, så kan henteavstanden bli redusert på tømmedag på enkelte ruter. Dette vil ikke være en aktuell problemstilling enda da Envina ikke har investeringsplaner for slike biler. Envina vil praktisere 5 meter-regelen ovenfor nye kunder fra forskriftens iverksettelse, mens man for eksisterende kunder vil ha en gradvis innføring frem mot 1.1.2014. Definisjon av abonnent Alle kommunene har følgende definisjon av abonnent: «Som abonnent regnes eier eller fester av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer». Melhus har et tillegg hvor det står: «Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC.» I forslaget til felles forskrift har man tatt med tillegget fra Melhus. Da vil også selvstendige leiligheter utvetydig bli omfattet av forskriften. Definisjon av kjørbar vei Melhus har i sin forskrift krav til at det ikke skal henge trær/busker ut over veien i renovasjonsbilens høyde og bredde. Videre er det et krav om maks stigningsforhold 1:10. Midtre Gauldal har samme krav til trær/busker, men har ikke målsatt stigningsforholdet. Klæbu har krav til at trær/busker ikke skal henge utover veien i bilens høyde, men ikke bredde. Klæbu har også målsatt stigningsforholdet til 1:10. I forslaget til ny felles forskrift har man tatt inn følgende formulering: «Som kjørbar veg regnes offentlig og privat veg som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. Vurdering av kjørbarhet baseres på lastebil i henhold til kjøretøyforskriften kategori N3 (bil med totalvekt mer enn 12 tonn), og renovasjonsbilens behov for hyppig start og stopp.» Videre har man tatt inn krav om kjørebanebredde på 3,5 meter og fri høyde på 4,0 meter i hele vegens bredde. Man har også tatt inn et krav til snuplass. Ved innføring av ny forskrift vil Envina ha en systematisk gjennomgang av kjøring på private veier, og inngå skriftlige avtaler om dette. Innen dette er gjort kjøres rutene som tidligere. Fritidsrenovasjon

Klæbu har i sin forskrift innført fritidsrenovasjon fra 1.1.2003. Midtre Gauldal og Melhus har vedtatt at man ikke har fritidsrenovasjon (hhv fra 1.9.2002 og 1.5.2003). Dette punktet bør behandles i to steg: (1) Definisjon av fritidseiendommer og campingvogn, og hvordan innsamlingen skjer hos disse, og (2) vedtak om det skal innføres fritidsrenovasjon. Til steg (1): Dagens tre forskrifter har i dag definert hytte/fritidshus slik: «Som hytte- og fritidseiendom regnes bebygd eiendom med grunnflate >15m2 som ikke bebos mer enn 6 måneder i året, men samtidig er innredet for hvile og stell.» I forslag til ny forskrift har man tatt ut byggets størrelse. I forslaget har man tatt inn campinghytter og -vogner. Forslaget er: «Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom, herunder campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser, hvor det ikke er fast helårig bosetting, men samtidig er innredet for hvile og matstell.» Klæbu har i sin 4 om tvungen renovasjonsordning et unntak: «Skogskoier, seterhus o.a. som benyttes i næringsøyemed er fritatt for å delta i [tvungen kommunal] renovasjonsordning». Det betyr ikke at man er fritatt fra Forurensningsloven, men at det blir definert som næringsavfall. Dette legges også inn i den nye forskriftens 5. Til steg (2): For Envina vil det være en driftsmessig fordel at man kan kombinere fritidsrenovasjon og husholdningsrenovasjon på de rutene man betjener utenfor sentrumsområdene. Da får man et større antall abonnenter, og man kan lettere få til et felles logistikksystem, noe som vil øke servicegraden for begge. Man tenker da på flere containere/hentesteder, hyppigere tømminger og dermed mer kontroll på «eierløst søppel» på hentestedene. Prisen på fritidsabonnement kan dermed fortsatt holdes lavt. I dag er det typisk på 1/3 av et normalabonnement. I forhold til lovverket, så er argumentene for fritidsrenovasjon som følger (se dokumenter, vedlegg 3): 1. Odelstingsproposisjon Ot.prp.nr 87 fra 2001-2002 (forarbeidet til endring av forurensningsloven), trekker grensen mellom husholdningsavfall og næringsavfall: «Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus, etc». 2. Kommunene skal sørge for at det er et system for innsamling av husholdningsavfall iht. forurensningslovens 30, og husholdningsavfall omfatter avfall fra hytter/fritidshus. Kommunen kan med hjemmel i lovens 30 etter søknad unnta bestemte eiendommer. 3. Det er ikke anledning til generelt å frita bestemte brukergrupper fra ordningen. Det vil således ikke være anledning til å unnta hytteeiere som gruppe, selv om bestemte eiendommer kan unntas med hjemmel i 30. 4. Det er objektive trekk ved eiendommen som kan gi grunnlag for fritak i enkelte tilfelle, og ikke spesielle forhold ved den enkelte eier eller bruker av eiendommen (Sivilomb). 5. Eier må betale gebyr for alle de eiendommer han eier som er underlagt offentlig avfallshåndtering. Kostnadene ved å håndtere avfall fra en eiendom er uavhengig av hvem som eier den. Det betyr at gebyret følger eiendommen, ikke eieren (Brev fra SFT) Med dette anbefaler Envina at man innfører fritidsrenovasjon i Melhus og Midtre Gauldal, på lik linje som i Klæbu, fra 1.1.2014.

Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Vedlegg 3: Forslag til ny felles renovasjonsforskrift Forskrift for husholdningsavfall, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal kommuner, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Melhus kommunestyre xxx, Klæbu kommunestyre xxx, Midtre Gauldal kommunestyre xxx med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven), kap. 5, 10 og 11. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1 Mål for avfallssektoren Kommunen har som målsetting å redusere avfallsmengden ved å hindre at avfall oppstår, å fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Videre sikre en miljømessig og økonomisk forsvarlig innsamling, transport og sluttbehandling av husholdningsavfallet. Dette er i tråd med nasjonale målsettinger og strategier innen avfallssektoren. 2 Virkeområde Forskriften gjelder i hele kommunen, og omfatter husholdnings-, nærings- og spesialavfall. Forskriften gjelder også for hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Den kommunale renovasjonen gjelder all permanent og midlertidig bebygget eiendom, også ubebygget eiendom når det på disse foregår avfallsskapende virksomhet. Enkelte eiendommer kan fritas fra den kommunale renovasjon når særlige grunner foreligger. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. 3 Definisjoner Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven ( 27) deler avfall inn i følgende tre kategorier: Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus og lignende. Om en bolig skal defineres som en privat husholdning, avhenger av om boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Dette vil omfatte både vanlige boligeiendommer, men også for eksempel fritidsboliger og andre eiendommer hvor bofunksjonen er det sentrale. Unntak er hoteller og pleieinstitusjoner, hvor hvile og matstell gis som en del av en virksomhet, med høy grad av fellestjenester. Avfall fra slike institusjoner må anses som næringsavfall. Side 1

Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av avfallsordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer i kommunen. Som husholdningsabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC. Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom, herunder campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser, hvor det ikke er fast helårlig bosetting, men samtidig er innredet for hvile og matstell. Med oppsamlingsenhet for avfall menes container, beholder eller lignende. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Med kildesortering menes inndeling av avfall i ulike kategorier og/eller komponenter etter hvert som det oppstår. Avfallet legges deretter i ulike oppsamlingsenheter, én for hver kategori/komponent. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, tekstiler, osv. Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av sortert avfall. Disse er som regel betjent. Med henteløsning menes en ordning der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler hos eller nær ved avfallsbesitter. Med bringeløsning menes en ordning som innebærer at publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg, avfallsdeponi eller annen sluttbehandling. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, bleier og vått husholdningspapir. Med risikoavfall menes avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, som smitteførende avfall, blodige bandasjemateriell, sprøytespisser og andre skarpe gjenstander. Med farlig avfall menes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med husholdning- og næringsavfall, fordi det har egenskaper som blant annet kan medføre alvorlig forurensning eller skader på mennesker eller dyr. 4 Avfall som ikke omfattes av kommunal henteløsning Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteløsning for husholdningsavfall uten at det er fattet spesielt vedtak om dette. Side 2

Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Giftig og miljøfarlig avfall fra husholdninger omfattes ikke av den kommunale henteløsningen. Videre gjelder at flytende avfall, større metallstykker, risikoavfall, varm aske, større mengder dyre- /fiskeavfall, etsende, asbest, eksplosivt eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsamlingsenhetene. Abonnenten må selv sørge for å bringe slikt avfall til godkjent mottaksanlegg. Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal henteløsning. Slikt avfall skal bringes til lovlig mottaksanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent mottaksanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling hvis det ikke er godkjent henteløsning. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den kommunale avfallsordningen, tilbyr kommunen mottak på gjenvinningsstasjon. Kommunen kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall mv. som faller utenfor den kommunale innsamlingen. 5 Avgiftsplikt I utgangspunktet omfattes alle boliger og all fritidsbebyggelse som skal brukes til beboelse, av ordningen med tvungen innsamling av husholdningsavfall og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Avgiftsplikten omfatter også permanente godkjente oppsatte campingvogner. Hver bebodd eiendom/leilighet utgjør minst et husholdningsabonnement. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller når bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Hver bebygd eiendom/enhet hvor det ikke er fast helårlig bosetting utgjør minst ett fritidsabonnement. Eiendommer som har stått ubebodd i 6 måneder, kan etter søknad omklassifiseres til fritidsabonnement. Eventuell avgiftsplikt inntrer senest etter 6 måneder fra det tidspunktet byggetillatelse gis eller søknad innvilges. Kommunen kan, etter at den lokale helsemyndighet har uttalt seg, frita bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen. Setre, gjeterhytter og skogshusvær, som hele eller deler av året nyttes i tilknytning til stedbunden næring (reindrift, jord- og skogbruk), kan etter søknad helt eller delvis gis fritak fra ordningen. Kapittel 2 Innsamling av husholdningsavfall 6 Kildesortering av husholdningsavfall Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av husholdningsavfallet for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Kommunal innsamling gjelder alle eiendommer med fast bosetting og fritidseiendommer. De fraksjoner av husholdningsavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv sørge for borttransport av. Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente mottaksanlegg. Side 3

Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjente mottaksanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjente anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge husholdningsavfall o.l. i naturen. Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. Fraksjoner som omfattes av en henteløsning skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som står hjemme hos hver abonnent. Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av henteløsning skal bringes til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenheten hjemme hos abonnenten, kan leveres til gjenvinningsstasjon. 7 Fritidsbebyggelse Husholdningsavfall fra fritidsbebyggelse skal sorteres i den utstrekning kommunen bestemmer. Som fritidsbebyggelse regnes også permanent lovlig oppsatt campingvogn, jf. 3 og 5. Kommunen skal med utgangspunkt i reguleringsbestemmelsene og i samarbeid med grunneier, bestemme hvor mange campingvogner som kommer inn under ordningen. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Servicegraden på avfallsordningen for fritidsbebyggelse skal differensieres ut fra type område og bebyggelse. Det skilles mellom servicegradene 1-4: Servicegrad 1 omfatter permanent oppstilte campinghytter og vogner innenfor godkjente plasser. Servicegrad 2 omfatter frittliggende hytter som har bringeordning hvor avfallet leveres til felles returpunkt/avfallscontainer for fritidshus. Servicegrad 3 omfatter hyttefelt hvor man kan tilby en kildesorteringsløsning hvor abonnentene bringer de ulike fraksjonene til en felles oppsamlingsplass for hyttefeltet. Servicegrad 4 omfatter fritidseiendommer som, innenfor avgrensede områder med karakter av tettbebyggelse, skal ha samme sorteringsordning og gebyrdifferensiering som vanlige husholdningsabonnenter. Andre fritidseiendommer kan også be om samme sorteringsordning som fastboende hvis det er gjennomførbart for kommunen. 8 Avfall fra næringsvirksomhet Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning, jf. forurensningslovens 32. Slikt avfall skal bringes til lovlig mottaksanlegg med mindre det ikke gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Side 4

Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. 9 Oppsamlingsenheter For de fraksjoner av husholdningsavfallet som kommunen samler inn, skal kommunen holde oppsamlingsenheter. Oppsamlingsenheten følger eiendommen. Kommunen har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsenhet som skal benyttes, enhetene skal være av en slik type at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Oppsamlingsenheten er utlånt til abonnenten, men abonnenten er ansvarlig for den og må erstatte den hvis den blir skadet, ødelagt eller kommer bort. Abonnenten er også ansvarlig for rengjøring. Hvis skaden oppstår ved tømming, så er kommunen ansvarlig. Kommunen er selv ansvarlig for å skifte ut abonnentens oppsamlingsenhet hvis kommunen endrer funksjonskrav til beholderen. Kommunen kan bestemme at flere abonnenter skal benytte felles beholdere/container. For nedgravde containere skal det inngås egne avtaler med sameiet/velforeningen. Kommunen kan også fastsette minimumsstørrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge størrelse utover minimumsstørrelsen. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper kan unngås. Vekten må ikke overstige de grenseverdier som kommunen fastsetter som maksimum for den respektive oppsamlingsenhetens volum. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. 10 Plassering av oppsamlingsenhetene Alle oppsamlingsenheter må plasseres på et plant underlag, og slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til annen sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen, og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på oppsamlingsenhetene bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter. Oppsamlingsenheten skal være klargjort for henting og plassert åpent/uhindret slik at avstanden til kjørbar veg på tømmedagen ikke overstiger 5 meter, målt fra vegkanten. Ved tvilstilfeller fastsetter kommunen fra hvilket punkt avstanden skal regnes fra. Kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta. Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Side 5

Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Hvis oppsamlingsenheten må stå på annen manns eiendom, er abonnenten selv ansvarlig for nødvendige avtaler om dette. Kommunen kan bestemme at en eller flere abonnenter skal bringe avfallet fram til returpunkt eller benytte særlige ordninger. Dette mot et eget bringefradrag. Vinterstid skal adkomsten være ryddet og om nødvendig sandstrødd. Den som samler inn avfall på vegne av kommunen skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl. 06.00-21.00. 11 Krav til kjørbar veg I hovedsak skal det kjøres etter offentlig veg, kjøring av private veger skjer kun etter skriftlig avtale. Som kjørbar veg regnes offentlig og privat veg som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. Vurdering av kjørbarhet baseres på lastebil i henhold til kjøretøyforskriften kategori N3 (bil med totalvekt over 12 tonn), og renovasjonsbilens behov for hyppig start og stopp. Vegen må ha tilstrekkelig bæreevne, ha kjørebanebredde på minimum 3,5 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter i hele vegens bredde. Samtidig må det bo minimum 3 abonnenter langs vegen og det må være tilfredsstillende snuplass, utenom gårdsplassen, ved siste abonnent. Abonnentene er ansvarlig for vedlikehold, brøyting og strøing av private veger som omfattes av kjøreruta. Brøyting og sandstrøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. Kapittel 3 Hjemmekompostering av våtorganisk avfall 12 Kompostering m.m. Abonnenter som har eget hageareal, og det er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, slik som levering til eget gjødsellager, kan likestilles med hjemmekompostering. Bruk av gjødsellager forutsetter at dette er i aktiv bruk og at det er utført på forskriftsmessig måte. Bruk av avfallskvern er forbudt med mindre kommunen har gitt spesiell tillatelse til dette via egen kommunal forskrift. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe beholder. De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Eventuelle anvisninger fra kommunene skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til kommunens mottaksplass for hageavfall. 13 Kompostbingen og drift Kompostbingen må være godkjent av kommunen i henhold til bestemmelsene i Folkehelseloven (24. juni 2011, nr 29), jf. forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern. Side 6

Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Kompostbingen må være slik at komposteringen kan foregå uavhengig av årstidsvariasjonene. Komposteringen, i binge og gjødsellager, skal drives hele året i form av varm- eller markkompostering. Det komposterbare avfallet må være fri for helse- og miljøgifter. Ikke nedbrytbart materiale må ikke legges i beholderen. Det må tilsettes tørt strø i form av bark, lauv, flis, halm e.l. Det må tilstrebes et riktig forhold mellom våtorganisk avfall og strø. Strø og avfall må blandes godt. Kapittel 4 Avfallsgebyr m.m. 14 Renovasjonsgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år i et eget gebyrregulativ. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de primært er ment å fremme avfallsreduksjon, kildesortering, gjenvinning og ombruk. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg. Den mengdeavhengige delen av gebyret differensieres etter størrelsen på restavfallsbeholderen (oppsamlingsenhet). 15 Renovasjonsavgifter Gjenvinnbare fraksjoner av husholdningsavfall vil kunne leveres til returpunkt avgiftsfritt. Ved levering av husholdningsavfall og næringsavfall til gjenvinningsstasjon, må det betales en avgift som er fastsatt av kommunen. Restavfall kan ikke leveres til gjenvinningsstasjon. 16 Kommunens plikter Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Avfall utover dette tas med mot den tilleggsavgiften som er fastsatt av kommunen (jfr ekstra sekk). Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen. Ved force majeure vil avfall hentes senest på neste ordinære tømmedag. Kommunen skal varsle abonnenten om årsak og nytt tømmetidspunkt. Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid, og på en hensiktsmessig måte. 17 Innkreving, renter, mv. Side 7

Envina IKS: Felles renovasjonsforskrift Avfallsgebyr med påløpte renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant jf. forurensningslovens 34. Tilsvarende gjelder med hensyn til inndriving av avfallsgebyr og renteplikt ved for sen betaling. Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser 18 Delegering av myndighet Forurensningsmyndigheten etter denne forskrift tillegger kommunen, som delegerer sin myndighet til Envina IKS, med unntak av kommunestyrets plikt til å fastsette avfallsgebyr, jf. 14. 19 Klage Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet med hjemmel i disse forskrifter, kan påklages til Envina IKS sitt styre og klagenemnd. 20 Sanksjoner og straff Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle hygieniske problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd, kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens 79. 21 Forhold til helseforskrifter All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato (dato her). Fra samme tid oppheves forskrift (Melhus, xxx), (Klæbu, yyy) og (Midtre Gauldal zzz). Fritidsrenovasjon innføres fra 1.1.2014. Side 8

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Loraas Arkiv: S01 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/429-1 Energibærer - Sørborgen Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar at varmeleveransen for Sørborgenområdet, så vel som bygging og drift, utlyses med målsetting om å inngå avtale med privat leverandør. Prosjektet legges ut som offentlig anbud på Doffin. 2) Kommunestyret bevilger kr 150 000,- til nødvendig prosjektering og utarbeiding av anbudsdokumenter, samt gjennomføring av anbudsprosessen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) Varmeplan Forprosjekt for Sørborgenområdet i Klæbu Saksopplysninger Etter en interpellasjon til kommunestyret 30.08.2012 ble det fattet vedtak om at Rådmannen skulle utrede hvilke kostnader og miljømessige besparelser en alternativ energibærer for Sørborgenområdet har for Klæbu kommune. Området består av Sørborgen skole, Klæbu ungdomsskole, og Klæbuhallen. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et forprosjekt av Siv.ing. Kjell Gurigard AS, som også var behjelpelig i forberedelsene av EPC Prosjektet. Gurigard har erfaring fra flere tilsvarende prosjekter, blant annet for Noresund sentrum, Krødern sentrum, Veggli sentrum, og er en ressurs i Norge innen energiøkonomisering og planlegging. Det er sett på tekniske/økonomiske forhold rundt alternativ varmeforsyning i form av varmepumpe og bioenergi. Vurdering Grunnforholdene i området er slik at varmepumpe for grunnvann/bergvarme som varmekilde kan være problematisk. Luft til vann varmepumpe kan i prinsippet være aktuelt, men varmeanlegget har krav til turtemperatur på 80 grc ved dimensjonerende forhold, altså på årets beregnet kaldeste dag. Med tap i varmeledningen samt temperaturfall i varmeveksler blir også disse varmepumpene vurdert som uaktuelle. Bioenergi er derfor det alternativet som vurderes som mest aktuelt i forhold til dagens oljefyring. Varmeproduksjonskostnaden ved et bioenergianlegg er beregnet til 76 øre/kwh. Dette er i samme prisleie som en kan fyre eksisterende el-oljekjeler med i dag. (70-75 øre/kwh).

Det er noen forhold som er positive for kommunen ved å velge biovarme i stede for å drive som i dag: Det kan forventes investering ved nødvendig fornyelse av eksisterende kjeler og oljetanker de nærmeste årene. Dette slipper man ved å kjøpe varme. Bruk av bioenergi fra lokale leverandører gir flere lokale arbeidsplasser og økt verdiskaping i lokalsamfunnet gjennom hele logistikkjeden fra skogen til levering av varme til kunde. Med lokalt uttak av mindreverdig biovirke vil dette kunne føre til rydding langs veger, vassdrag og kraftlinjer og på den måten hindre eller redusere gjengroingsproblemet. Dette kan være positivt for andre næringer. Biologisk materiale er en fornybar energikilde. Trevirke binder Co2 under vekst, og frigjør tilsvarende Co2-mengde ved fyring. Altså et miljømessig nullspill. Når det gjelder valget mellom å drifte et slik anlegg i kommunal regi kontra å kjøpe ferdig varme av en ekstern aktør, er det viktig å ta hensyn til at dette er et relativt komplisert anlegg. Det må sikres langsiktige leveranser av råstoff av riktig kvalitet og til riktig tid Andre fordeler ved privat drift som det bør legges vekt på er: Driftspersonell kan utføre andre oppgaver i den tida som i dag går med til å drive eksisterende energisentraler. Å kjøpe varme blir som å kjøpe elektrisitet. Ingen investeringskostnader for kommunen Ingen driftskostnader for kommunen Mindre risiko ved driftsproblemer Konklusjon: Rådmannen mener konklusjonen i rapporten er tilstrekkelig til å beslutte at videre utarbeiding av anbudspapirer og registrering i Doffin bør gjøres. Klæbu kommune bør derfor lyse dette prosjektet ut på Doffin og be om pris på levert varme for å se hva markedet er villig til å produsere varme for på Sørborgen. Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader til prosjektering og anbudsinnhenting: Kr 150 000,- Prosjektet har ingen administrative konsekvenser.

Varmeplan - forprosjekt for Sørborgen-området i Klæbu Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs April 2013 Torvald Lindsv. 8, 2614 Lillehammer Tlf: 905 20861 epost: kjell@gurigard.com ============================

Innhald 1 Samandrag... 3 2 Innleiing... 5 2.1 Bakgrunn... 5 2.2 Målsetjing... 5 3 Marknad og verdikjede... 5 3.1 Elektrisitet... 5 3.2 Olje/gass... 6 3.3 Lokal næringsutvikling og pleie av kulturlandskap... 7 3.4 Varmemerknaden... 7 3.5 Utvikling i el- og oljepris... 7 4 Kundegrunnlag... 8 4.1 Beskrivelse av varmekundane... 8 5 Brensel og logistikk... 10 5.1 Eigenskapar ved bruk til energiformål... 10 5.2 Ressurstilgang og prisar på råstoff... 12 6 Sørborgen Økonomianalyse varmeleveranse... 13 6.1 Brenselsbehov... 13 6.2 Beskrivelse av anlegg... 14 6.3 Kostnadsoverslag... 16 7 Varmepris produksjon... 17 7.1 Varmepris... 17 8 Varmepris... 18 8.1 Mogelege finansieringsplan... 19 9 Organisering av biovarmeleveranse... 20 10 Generelt om finansiering... 21 10.1 Offentlige støttemidler... 21 10.1.1 Enova... 21 10.1.2 Innovasjon Norge... 21 10.2 Eigenkapital og lånefinansiering... 22 11 Konklusjon og tilråingar... 24 12 Bilete... 25 Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 2

1 Samandrag RAPPORT Varmeplan/forprosjekt for Sørborgen-området i Klæbu. Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs Torvald Lindsv. 8, 2614 Lillehammer Tlf: 905 20861 SAKSBEHANDLAR Kjell Gurigard OPPDRAGSGJEVAR Klæbu kommune OPPDRAGSGJEVARS REF. Epost: kjell@gurigard.com Tor Loraas - 95131291 Foretaksnummer: Orgnr.: NO 988 861 685 MVA DATO 13.04.2013 SIST REVIDERT 17.04.2013 KONTROLL/DATO PROSJEKTNR. ANTALL SIDER 26 SAMANDRAG Det er sett på teknisk/økonomske forhold rundt alternativ varmeforsyning for Sørborgen - området i Klæbu kommune. Det er vurdert løysingar både med varmepumpe og bioenergi. Oversikt over bygningsmasse: Sørborgen Bygg/eigedom Oppv areal, vassbasert - eksisterande, m2 Sum totalt aktuelt varmeforbruk [kwh/år], gj.snitt siste tre år Sum totalt aktuelt varmeforbruk etter 20% enøk Sum bioprodusert varmeforbruk [kwh/år], gj.snitt siste tre år Sum varmeeffekt - bio[kw] Sørborgen skole Bygg 1 3500 634750 507800 431630 154 Klæbu undomsskole, Bygg 2 5800 630000 504000 428400 153 Klæbuhallen Bygg 3 2549 450000 360000 306000 109 Sum Sørborgen-området 11849 1714750 1371800 1166030 416 I tillegg har desse bygningane om lag 3200 m2 med elektrisk oppvarming. Det er også vurdert varmeproduksjon via varmepumper. Grunnforholda i området er slik at grunnvatn/bergvarme som varmekjelde kan vere problematisk. Luft til vatn varmepumper kan i prinsippet vere aktuelt men alle varmeanlegga i tabellen over har krav om turtemperaturar i varmeanlegga på 80 grc ved dimensjonerande forhold. Med tap i varmeledning samt temperaturfall i varmevekslar/kundesentral blir desse varmepumpene også vurdert som uaktuelle. Utrekningane viser at det kan produserast varme med flisfyrt anlegg for rundt 76 øre/kwh eks mva med flis som brensel. Varmeproduksjonskostnaden er i same prisleie som ein kan fyre eksisterande elkjelar i dag, dvs 70-75 øre/kwh. Det er eit par forhold som er positive for kommunen ved å kjøpe varme i staden for å drive som i dag: Det kan forventast investering i eksisterande kjelar og oljetankar dei næraste åra. Dette Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 3

slepp ein ved å kjøpe varme Driftspersonell kan utføre andre oppgåver i bygningane i den tida som har gått med til å drive eksisterande energisentralar. Å kjøpe varme blir som å kjøpe elektrisitet Bruk av bioenergi frå lokale leverandørar gir fleire lokale arbeidsplassar og auka verdiskaping i lokalsamfunnet i heile logistikkjeda frå skogen til levering av varme til kunde. Med lokalt uttak av mindreverdig biovirke vil det kunne føre til rydding langs vegar, vassdrag og kraftlinjer og på den måten hindre eller redusere attgroingsproblemet. Dette kan vere positivt for andre næringar. Klæbu kommune bør difor lyse dette prosjektet ut på Doffin og be om pris på levert varme for å sjå kva marknaden vil levere varme for på Sørborgen-området April 2013 Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 4

2 Innleiing 2.1 Bakgrunn Klæbu kommune har gjennomført arbeid med klima- og energiplan, har hatt politisk behandling av denne og har fått støtte fra Enova til å gjennomføre denne prosessen. Klæbu kommune også er i gang med et større energispareprosjekt i 3 kommunale bygg. En av målsettingene i Energi og Klimaplanen er å Fase ut eksisterende oljekjeler på Sørborgen skole og ungdomsskolen, og ta i bruk fomybar energi fra fjemvarmeanlegg eller lokale energisentraler basert på ny fornybar energi. Klæbu kommune ønsket derfor å lage en varmeplan for området Sørborgen. Denne rapporten er en teknisk/økonomisk analyse av muligheter for oppvarming av både eksisterende og evt. nye bygg på området. Siv ing Kjell Gurigard AS er innleigd som utførande for utredninga, som er gjort i nært samarbeid med Tor Loraas i Klæbu kommune. Enova har støttet prosjektet økonomisk 2.2 Målsetjing Hovedmålet for prosjektet er å: Konkretisere energiutredninger og få gjennomført varmeprosjekter med alternative energikilder for Sørborgen-området. Tilrettelegge for varmeleverandører slik at det kan utvikles nærvarmeprosjekt dersom beregningene viser at det er god økonomi i prosjektene. Resultatmål for prosjektet Lage forposjekt for Sørborgen gjennom å dokumentere eksisterende bygg og energibruk samt planlagte prosjekter. Generell kompetanseheving i kommunen, blant potensielle varmeleverandører gjennom deltagelse i prosjektet Kommunen har andre målsetjingar som gjer bioenergi til eit foretrekt alternativ og det er lagt fokus på det i prosjektet 3 Marknad og verdikjede Ein bioenergifyrt energisentral vil måtte konkurrere med eksisterande og evt. nye anlegg basert på olje, gass eller elektrisitet. Framover kan det også forventast at gass vil kunne konkurrere i enkelte områder. Dette gjeld også her. Hovudspørsmålet blir kva energiprisar som kan forventast for dei ulike alternativa framover. 3.1 Elektrisitet Den nordiske kraftbørsen Nord Pool oppgir både spotpris og pris på kontrakter for straumleveranse fleire år frem i tid. I tillegg til inngåtte kontrakter er estimat basert på ei rekke parametrar og kan fluktuere kraftig. Forventning om låge kraftprisar i Norge framover Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 5

er oftast begrunna i håp om store nedbørsmengder, nok kabelkapasitet til utlandet for høg import og lågare prisar i Europa. Vinteren 2002/03 er eit eksempel på nivå strømprisen kan oppnå, når det ikkje er samsvar mellom etterspørsel og produksjon. NVE anslo i 2002 ei årleg auke i elforbruket på 1,2 % frem mot år 2015. Etterspørsel etter elektrisitet vil øke meir enn tilgang på ny kraft, noe som vil bidra til høgare straumprisar og høgare belastning av overføringsnettet (NVE, 2002). Ved bygging gasskraftverk vil importbehovet bli redusert, men desse kraftverka blir neppe bygd før prisen er høgare enn i dag. Utbygging av overføringsnettet til utlandet kan også bidra i same retning. Det er ein felles nordisk el-marknaden. Denne marknaden blir utvida til å omfatte heile Europa innan kort tid. Det er aukande etterspørsel etter fornybar kraft produsert av norske vasskraft-produsentar. Vurdering av økonomien i prosjektet har forutsatt ein spotpris på elektrisitet på 35 øre/kwh 3.2 Olje/gass Oljeprisen varierer mykje, blant anna avhengig av konjunkturar og verdenssituasjonen. Dermed varierer også alle relaterte oljeprodukt, blant anna lett fyringsolje. Det går mot slutten av kjente oljereservar, og det er spådd auka etterspørsel i næraste åra. Til tross for at det truleg blir funne nye oljefelt er det sannsynleg at forbruket vil auke relativt sett meir og prisane vil halde seg på eit høgt nivå. Prising av gass har variert mykje. Det er endå større usikkerheit rundt prising av gass og kor tilgjengeleg gass vil bli framover. I denne utredninga er det ikkje gjort spesiell vurdering av gass. Figuren under viser utviklinga av oljeprisen levert tankbil i 0- sone til bedriftskunde Her er det ikkje teke omsyn til virkningsgrad. Kjelde er Energirapporten Med 80% årsvirkningsgrad vil for eksempel 60 øre/kwh før virkningsgrad bli 70,5 øre/kwh i varmepris etter virkingsgrad. Denne blir samanliknbar med andre varmeprisar i notatet Figur 3-2 Oljeprisutvikling frå 2005 (ikkje korr for virkningsgrad) Olje og gass blir ikkje vurdert som aktuelle energivare som grunnlast i dette tilfellet og er med som supplerande opplysning for energiprisnivå samt som grunnlag for kostnad på reserve/spisslast Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 6

3.3 Lokal næringsutvikling og pleie av kulturlandskap Bruk av bioenergi frå lokale leverandørar gir fleire lokale arbeidsplassar og auka verdiskaping i lokalsamfunnet i heile logistikkjeda frå skogen til levering av varme til kunde. Med lokalt uttak av mindreverdig biovirke vil det kunne føre til rydding langs vegar, vassdrag og kraftlinjer og på den måten hindre eller redusere attgroingsproblemet. Dette kan vere positivt for andre næringar. 3.4 Varmemerknaden Varmemarknaden i Norge er på ca 55 TWh. Av dette står el. brukt til panelovnar for heile 35 TWh. I Norge er det lite tilrettelagt for konkurranse frå alternative energikjelder, i motsetning til situasjonen i for eksempel Sverige, Finland og Danmark. No er det derimot sterke politiske signal på at det er mål om auka bruk av bioenergi. At det er realistisk og teknisk mogeleg viser f.eks Sverige og Finland som har eit årleg bioenergiforbruk på over 100 TWh/år. 3.5 Utvikling i el- og oljepris Fossile brensel, som olje og gass, er vurdert som lite aktuelle alternativ som grunnlastkjelde framover. Det er elektrisitet som er det mest aktuelle alternativet. Det er brukt to kjelder for å vurdere elprisen framover: 1. Nordpool si oversikt over inngåtte kontrakter framover i tid 2. Fastpristilbod for 1-2 og 3 år framover i tid hjå eit par store kraftselskap Konklusjon: det blir rekna med ein elspot-pris lik 35-40 Øre/kWh. Sum for effekttariff på elkjel i Klæbu: Nettleige: Effektpris pr kw 410 kr/kw Brukstid 2500 h gir energiforbr 2500 Eff.ledd belastar kwhpris 16,4 øre/kwh Energiledd 5,3 øre/kwh Forbr.avg 11,6 øre/kwh Sum effekttariff 33,3 øre/kwh Spotpris: 35-40 øre/kwh Påslag: 2 - - Totalpris til elkjel: 70-75 øre/kwh For bioenergi er trevirke ein viktig innsatsfaktor. Prisane vil kunne vere meir stabile enn elektrisitet og olje/gass utan store påvirkningar frå internasjonale forhold og konjunkturar i same grad som prisar på el og olje/gass. I forhold til olje/gassprisar har varmeprisen på bioenergi relativt sett betra seg siste åra. Eg vurderer at denne utviklinga vil fortsetje. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 7

4 Kundegrunnlag 4.1 Beskrivelse av varmekundane Det er sett på kundegrunnlag for tre bygningar i Sørborgenområdet. Tabellen under viser aktuelt forbruk pr i dag. I tillegg er det om lag 3200 m2 areal som er elektrisk oppvarma i desse bygga. Dette kan ein sjå på som eit potensiale for meir biobasert varmeproduksjon i framtid dersom arealet blir konvertert. Det er ikkje avdekka konkrete planar om nybygg på området. Sørborgen Bygg/eigedom Oppv areal, vassbasert - eksisterande, m2 Sum totalt aktuelt varmeforbruk [kwh/år], gj.snitt siste tre år Sum totalt aktuelt varmeforbruk etter 20% enøk Sum bioprodusert varmeforbruk [kwh/år], gj.snitt siste tre år Sum varmeeffekt - bio[kw] Sørborgen skole Bygg 1 3500 634750 507800 431630 154 Klæbu undomsskole, Bygg 2 5800 630000 504000 428400 153 Klæbuhallen Bygg 3 2549 450000 360000 306000 109 Sum Sørborgen-området 11849 1714750 1371800 1166030 416 I kostnadsoverslag er det brukt røyrtraseen og plassering av energisentralen som vist i figuren og biletet under. Figur: Kartskisse aktuelt fjernvarmenett Sørborgen. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 8

Bilete: Aktuell plassering av energisentral. I evt detaljprosjektering må både plassering av energisentral og endeleg grøftetrase vurderast nærare Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 9

5 Brensel og logistikk 5.1 Eigenskapar ved bruk til energiformål Brennverdier Brennverdien for alle treslag er lik i forhold til vekt og fuktinnhold, sjå figuren under: 6 Brennverdi per kg råvekt Brennverdi (kwh/kg) 5 4 3 2 1 0 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % Relativ fuktighet (av totalvekt) Figur 6-1 Brennverdi for trebrensler som funksjon av fuktinnhald Ved berekning av brennverdi i forhold til fastkubikk (fm 3 ) er basisdensiteten ein avgjerande størrelse. Basisdensiteten er forholdet mellom den absolutt tørre massen og rått, ukrympa virke. Til større basisdensitet, desto høgare brennverdi per volum som virket vanlegvis blir prisa etter. Basisdensiteten varierer mykje mellom ulike treslag og innanfor treslag, og av kvaliteten på virket (råte). Basisdensiteten er avhengig av jordsmonn og klimatiske forhold. Basisdensiteten for gran og furu varierer frå 320-490 kg/fm3. Som eksempel er det vanleg å bruke verdiar hhv 430 kg/fm 3 og 440 kg/fm 3 for desse to treslaga. Dersom virket er i ferd med å bli bryte ned (virke av dårlig kvalitet, f eks råte), vil basisdensiteten vere lågare. Det er ikkje funne dokumenterte tal på kor mykje dette påverkar nyttbart energiinnhald. Enkelte meiner at det ikkje er reelt med meir enn 10 % reduksjon ved virke som det i det heile er aktuelt å flise opp. Sjå figuren under for variasjon av brennverdi som funksjon av ulike basisdensitetar ved gitt fuktinnhald (30 %). Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 10

Effektiv brennverdi for fast volum. Varierende fuktighet relativt totalvekt. Brennverdi (kwh/fm3) 2700 2600 2500 2400 2300 2200 2100 2000 1900 1800 1700 1600 30 % 25 % 20 % 320 340 360 380 400 420 440 460 480 500 Basisdensitet (kg/fm3) Figur 6-2: Brennverdi som funksjon av ulike basisdensitetar for fast volum. Fuktighet relativt totalvekt varierer fra 20-30 %. Ved berekning av brennverdi i forhold til laust volum (lm 3 ) må ein ta omsyn til fastmasseandelen (FM), som er forholdet mellom volumet av ein gitt masse fast trevirke og volumet av den same massen trevirke etter oppflising (dvs kor mykje luft det er i flislasset). Denne verdien er avhengig av kor komprimert flisa blir. Verdiar mellom 0,35 til 0,40 er vanleg. Figuren under viser variasjon av brennverdiar som funksjon av fukt for ulike fastmasseandelar. Eff brennverd. Basisdens=440kg/fm3, FM fra 0,3-0,45 Brennverdi (kwh/lm3) 1150 1050 950 850 750 650 0,3 0,35 0,4 0,45 550 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % Fuktighet relativ totalvekt Figur 6-3 Eksempel: Effektiv brennverdi i laust volum for furu med basisdensitet 440 kg/fm 3 som funksjon av fukt for ulike fastmasseandelar (FM). Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 11

Tabell oppsummerer eigenskapar og brennverdiar for fast og laust volum ved ulik fuktinnhald for vanleg verdi av basisdensitet for relevante treslag ved fastmasseandel FM = 0,40 ved 20 % og 30 % fuktig relativt totalvekt. Tabell: Basisdensitet og brennverdiar for bjørk,furu, gran, osp og gråor ved FM = 0,40. Treslag Basisdensitet Kg/fm 3 Effektiv brennverdi (fast volum) 20 % fukt kwh/fm 3 Effektiv brennverdi (løst volum) 20 % fukt kwh/lm 3 Effektiv brennverdi (fast volum) 30 % fukt kwh/fm 3 Bjørk 510 2 624 1 050 2 560 1 024 Furu 440 2 264 906 2 209 884 Selje 430 2 212 885 2 159 863 Gran og Osp 405 2 084 833 2 033 813 Gråor 360 1 852 741 1 807 723 Effektiv brennverdi (løst volum) 30 % fukt kwh/lm 3 Ved overgang fra vekt til volum må ein gjere anslag på parametrane basisdensitet og fastmasseandel, noko som inneber betydeleg usikkerheit. Ved kjøp og salg av biobrensel (etter brennverdi) er derfor den sikraste måten å berekne brennverdi ved avregning etter vekt og fuktinnhald. Eitt tonn trevirke har brennverdi på 4100 kwh per tonn v. 20 % fukt og 3 500 kwh per tonn ved 30 % fukt. Lagring Brenselet kan produserast i ein eller fleire omgangar i løpet av fyringssesongen. Det er difor behov for å lagre brenselet. Generelt ynskjer ein så tørt brensel som mogeleg. Ved lagring av rundstokk, er denne lagerstabil under 30 % fukt (relativt totalvekt), mens lagerstabil flis må være tørrare enn om lag 25%. Er flisa råare enn dette, bør den ikkje lagrast meir enn i nokre veker pga risiko for å nedbrytning, som medfører tap av substans (lågare brennverdi) og ugunstig arbeidsmiljø pga soppsporar. 5.2 Ressurstilgang og prisar på råstoff Flis: Ein bør unngå å måtte tørke flisa kunstig. Tørkekostnad blir lett for høg. I rapporten er det forutsett ei blanding av gran og or til flisproduksjon, det er brukt ein forventa flispris i området. Erfaringar frå andre varmeprosjekt tilseier at ein vil kunne få levert flis med 30 % fuktinnhald i flissilo til omlag 26 øre/kwh før virkningsgrad, 31 øre inkl 85 % virkningsgrad. Pellets: Pellets kan vere aktuelt brensel. Pr våren 2013 vil det truleg kunne leverast pellets i Klæbu til om lag 1600 kr/t dvs 37,2 øre/kwh inkl virkningsgrad. Det er forutsett flis som brensel vidare i rapporten Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 12

6 Sørborgen Økonomianalyse varmeleveranse 6.1 Brenselsbehov Tabellane under viser forutsetningar og berekningar for nødvendig brenselmengde ved alternativa. Sørborgen Alternativ med flis Varmebehov - totalt 1 714 750 kwh/år Tap i nettet, rekna 8% 137 180 kwh/år Varmeproduksjon, inkl tap i nettet 1 851 930 kwh/år Biokjele, effekt 416 kw Bioandel 85 % Produsert biovarme 1 574 141 kwh/år Produsert spiss/reserve (olje) 277 790 kwh/år Virkningsgrad fliskjele 85 % Brennverdi blanding (50/50 gran og or - 30% fukt) 1920 kwh/fm3 Årlig virkesbehov 965 fm3 FM 0,35 lm3/fm3 Brennverdi løst volum (30% fukt) 672 kwh/lm3 Årlig flisbehov 2756 lm3 For dimensjonering av silo: Full last i ein time gir forbrukt flismengde på 0,62 lm3 5 døgn på full last gir forbruk på 74 lm3 Tabell 7-1: Brenselbehov flis, Sørborgen Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 13

6.2 Beskrivelse av anlegg Nokre av bygga har el- og/eller olje-kjelar i dag. I prinsippet kan dei brukast som spiss- /reservekjelar til varmenettet. Tilstanden er varierande. Enten kan ein ny biofyrt varmesentral levere berre grunnlast, eller så kan sentralen levere heile varmebehovet til bygningane. I det fyrste tilfellet må eksisterande kjelar drivast og vedlikehaldast av kommunen. I forprosjektet vidare er det rekna med at ein evt ny varmesentral skal dekkje både grunnlast og reserve/spisslast. Varmesentralen blir altså totalleverandør av varmeenergi til kundane og er i utgangspunktet tenkt å levere varme heile året i dei utrekningane som er gjort. Det er også vurdert varmeproduksjon via varmepumper. Grunnforholda i området er slik at grunnvatn/bergvarme som varmekjelde kan vere problematisk. Luft til vatn varmepumper kan i prinsippet vere aktuelt men alle varmeanlegga i tabellen over har krav om turtemperaturar i varmeanlegga på 80 grc ved dimensjonerande forhold. Med tap i varmeledning samt temperaturfall i varmevekslar/kundesentral blirdesse varmepumpene også vurdert som uaktuelle. Det blir greve grøfter med preisolerte stålrøyr (tur+retur) fram til kvar kunde. I ei evt konkurransutsetjing av varmeleveransen kan ein sjå nærare på om det kan brukast plastrøyr, men med opplysningar som foreligg ser det ut som temperturkravet i bygningane er så høgt at plastrøyr ikkje kan brukast. Val av brensel. Det er valgt flis som aktuelt brensel. Flisanlegg er dyrare enn pelletsanlegg, men brenselet er billegare. Driftsmessig går det i favør pellets. Investeringskostnad for anlegg er proporsjonal med maksimal avgitt effekt. Basert på klimatiske forhold, inneklima, byggets tekniske tilstand og bruken av bygg, kan varme- og effektbehovet gjennom året bereknast i et såkalla varigheitsdiagram. Maksimalt effektbehov trengs berre nokre få dagar per fyringssesong. Mesteparten av fyringssesongen vil anlegget gå langt under maksimalt effektbehov. Eit biobrenselanlegg har reinast forbrenning, og dermed best fyringsøkonomi, nær maksimaleffekt. Ved forbrenning ved låge effektar (typisk ca 20 % av maksimal effekt) vil utsleppa bli større og brenselforbruket aukar. Ein tommelfingerregel for dimensjonering seier at ved å dimensjonere biobrenselanlegget til 40-60 % av maksimalt effektbehov, kan 80-90 % av varmebehovet gjennom eit år dekkjast. Det er forutsett anlegg med automatisk opptenning og slokking. Matesystem Flisfyringsanlegget bør ha eit to-matesystem. Det vil si at flisa transporterast horisontalt ut frå flissiloen og får deretter eit dropp ned til ein underliggjande flisskruve før den blir transportert inn i fliskjelen. På den måten unngår ein lettare bakbrann, noko som lettast oppstår ved låglastfyring. SMS kan i dag benyttast som varslingssystem ved driftstans. Røykgassrensning er ei anna teknisk løysing som kan være aktuell å installere, avhengig av utslippskrav. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 14

Utslepp Basert på erfaring frå andre plassar blir det ikkje krav utover eit syklonfilter på slike anlegg. Dette er medteke i investeringsoverslaget. Ved gjennomføring bør det haldast kontakt mot fylkesmannen i dette spørsmålet Figur 6-1 Prinsippskisse for flisfyringsanlegg Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 15

6.3 Kostnadsoverslag Sørborgen Investeringskostnader Flisterminal kr 0 Flishoggar kr 0 Varmesentral kr 4 300 000 Framlegging vann og strøm. kr 30 000 Varmesentral, komplett inkl 420 kw fliskjele og 1000 kw oljekjele som spriss/reserve. Inkl flissilo, oljetank og alle arbeider inne i energisentral. Bygg og silo med lokk og mating inkl. kr 4 200 000 Tomtekjøp kr 0 Grunnarbeid på tomt kr 70 000 Ekstra kostander estetikk kr 0 Fjernvarmenett og kundesentralar kr 1 140 000 Tur/retur - varmerøyr inkl graving 450 lm grøft kr 900 000 Kundesentralar, 3 stk a 80000 kr kr 240 000 Adm, prosjektering, reserve kr 550 000 Div adm/prosjektstyring kr 50 000 Prosjektering kr 100 000 Reserve kr 400 000 Sum kr 5 990 000 For alternativa over kan ein søkje om inntil 35 % i støtte hjå Innovasjon Norge dersom søkjaren har minst 50% eigarandel frå jord-/skogbruk. Dersom dette ikkje er tilfelle så kan det søkjast om støtte frå Enova. Vanlegvis er støtteandelen lågare i dette tilfellet. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 16

7 Varmepris produksjon Meir om økonomisk støtte i kap 9 Tabellane under viser kostnaden for å varmeproduksjon oppdelt i kapitalkostnad + brenselkostnad + driftskostnad. 7.1 Varmepris Sørborgen Inputdata Årlig virkningsgrad 85 % Effekt fliskjel 416 kw Total varmeprod. (inkl tap i nett, inkl spiss/reserve) 1851930 kwh/år Total varmeprod. med bio (inkl tap i nett) 1574141 kwh/år Tot varmeprod med reservekjele (inkl tap) 277790 kwh/år Varmesalg - totalt 1714750 kwh/år Virkebehov 965 fm3/år Flisbehov 2756 lm3/år Parameter Verdi Enhet Avskrivning Kalkrente Annuitetsfaktor Kostnad pr selt kwh varme År Øre/kWh kr/år Kapitalkostnader 32,58 kr 558 737 Investering utstyr til avvirkning 0 kr 10 5 % 0,1295 0,00 kr - Investering i terminal 0 kr 20 5 % 0,0802 0,00 kr - Investering hoggeutstyr 0 kr 20 5 % 0,0802 0,00 kr - Investering varmesentral 4300000 kr 15 5 % 0,0963 24,16 kr 414 272 Investering energidistribusjon 1140000 kr 20 5 % 0,0802 5,33 kr 91 477 Adm, prosj, reserve 550000 kr 15 5 % 0,0963 3,09 kr 52 988 Investeringssum: 5990000 Energikostnad. /Flis levert i silo, til pris 26 øre/kwh. Gir varmepris 30,6 øre/kwh etter virkningsgrad) 30,6 påverkar totalsalget inkl øre/kwh tap: 28,09 kr 481 687 Energikost. spiss/res (olje/gass). 85 Øre/kWh for 15 % av forbr 85 øre/kwh påverkar totalsalget: 13,77 kr 236 121 Tomteleige energisentral 0 kr - Arbeid, drift, vedl.hald energisentral og flisterminal 10 øre/kwh 10,00 kr 185 193 Støtte: -9,28 kr (159 206) Investeringstilskot -flisterminal 0,00 kr - Investeringstilskot - varmesentral 35% av invest 0,00 kr - Investeringstilskot - distribusjon 35% av invest -7,04 kr (120 765) Investeringstilskot - Prosj.og reserve 35% av invest -2,24 kr (38 441) Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, inkl støtte 76,0 kr 1 302 532 Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, eksl støtte 85,2 kr 1 461 738 Endring av føresetnader konsekvensar ( inkl 35 % i støtte) Aukar investeringskostnaden med 100000 kr så går energiprisen opp ca 2,7 øre/kwh 1 % renteauke- eller nedgang endrar varmeprisen +/- 1,5 øre/kwh Med unntak av reservepost på 400000 kr som ligg inne i kostnaden Adm, prosj, reserve er dette produksjonsprisar utan fortjeneste. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 17

8 Varmepris I dette tilfellet vil varmeselskapet måtte setje varmeprisen ut frå kapital-drifts-og brenselkostnader, samt fortjeneste. Potensielle kundar er eksisterande bygg og varmeprisen må konkurrere med den varmeprisen dei ulike bygga har i dag, - og den varmeprisen den enkelte ser for seg framover i tid. Det finst her mange moglege løysingar å regulere varmeprisen etter som tida går. Ein kan velgje fastledd og variabelt ledd eller ein kan ha ein fast varmepris i året (øre/kwh) som blir indeksregulert årleg. Indeksen som skal brukast må partane bli enige om men det er vanleg å regulere varmeprisen etter ei form for energiprisindeks. Denne kan for eksempel baserast på et snitt av indeksen for elektrisitet, flytande brensel og fast brensel. Prisane i denne rapporten er produksjonspris, i tillegg bør ein varmeleverandør ha moglegheit til å hente ut ei forteneste på for eksempel 5 øre/kwh + et usikkerheitstillegg på 3-4 øre/kwh. Fortjenesta kan takast ut i form av auka arbeidsvederlag, auka råstoffverdi (dersom ein brukar eige råstoff) eller auka forrenting av kapital. Ved å være ansvarleg for heile verdikjeda påtek ein seg meir ansvar og bind meir kapital. Generelt trur eg ein bør finne ein modell der varer og tenester kjøpt frå investorar i eit selskap blir betalt med marknadsprisar og evt. fortjeneste blir teke ut som utbytte frå sjølve selskapet i stadenfor å leggje høgare fortjeneste på del-leveransar undervegs i verdikjeda. Det er også ryddig i forhold til finansiering og evt andre investorar og potensialet for konflikt blant initiativtakarane som i ulik grad leverer varer og tenester inn til selskapet blir mindre. Varmepris utan fortjeneste og risikotillegg med flis som brensel er for dei to alternativa: 76 øre/kwh eks mva Tidlegare i rapporten er det vist at samanliknbar pris med bruk av elkjelar er 70-75 øre/kwh Med forutsett ekstern varmeleveranse på ca 1,71 GWh/år vil kvart øre /kwh i overskot utgjere om lag 17.100 kr overskot pr år, evt i tillegg til fortjeneste på andre ledd i verdikjeda. Med 5 øre/kwh blir overskotet, eller driftsmarginen, ca 85.500 kr/år. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 18

8.1 Mogelege finansieringsplan Meir generelt om finansiering i kap 10 I tillegg til investeringskostnaden bør ein kanskje i tillegg rekne 0,5 Mkr i driftskapital fyrste tida. Eksempel på oppbygging av dette finansieringsbehovet blir då Sørborgen Investeringsbehov kr 5 990 000 Driftskapital kr 500 000 Kapitalbehov kr 6 490 000 Finansiering: Aksjekapital kr 500 000 7,7 % Tilknytningsavgift kr 0 0,0 % Investeringsstøtte kr 2 096 500 32,3 % Lån kr 3 893 500 60,0 % Sum finansiering kr 6 490 000 100,0 % Tabell: Eksempel på finansiering av prosjekt Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 19

9 Organisering av biovarmeleveranse Mi vurdering: Kommunen har tre alternativ: 1. Bygge og drive varmesentralen sjølv. Selje varme dersom andre kundar er interessert i kjøp 2. Lyse ut varmeleveransen på Doffin og be om pris levert varme. 3. Ein kombinasjon der kommunen går inn på eigarsida i eit varmeselskap i pkt 1. Dette er diskutert i prosjektet og totalvurderinga går i retning av å lyse ein varmeleveranse ut på innkjøpsdatabase Doffin og be om pris på levering av varme. Ei utlysing vart gjort som del av EPC-prosjektet for eit par år sidan, men det kom berre eit reelt tilbod. Truleg fordi tradisjonelle EPC-leverandørar ikkje er innretta for varmelevering og aktuelle varmeleverandørar ikkje driv med energitiltak i bygg Ei ny rein biovarmeutlysing vil truleg vere interessant fir fleire, kanskje også lokale leverandørar Dersom alt 3 over blir valt er etter mi vurdering er truleg aksjeselskapsforma den mest aktuelle organiseringa i eit eksternt varmeselskap. I dette selskapet bør roller, ansvar, risiko, økonomi osv i størst mulig grad vere diskutert før beslutning om satsing. Det blir henvist til Manual for ferdig varme leveranser utarbeida av Norsk Bioenergiforening (NoBio). Nokre forhold er viktig å avklare så tidleg som mulig. Etablering inneber investeringar og dermed risiko for innsett kapital. Det er heilt nødvendig å sikre selskapet ei langsiktig (minst 10-15 år) varmeleveranse gjennom klare avtaler. Ei nøktern vurdering av kostnader hjå kvar enkelt kunde for å kunne ta mot varme. I investeringsoverslaga er det teke med kostnader fram til og med varmevekslar hjå kvar kunde Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 20

10 Generelt om finansiering Finansiering av liknande prosjekter skjer vanlegvis gjennom ei fordeling av offentlege støttemiddel, eigenkapital og lånefinansiering. 10.1 Offentlige støttemidler Både Enova og Innovasjon Norge har program som gir støtte til bioenergiprosjekt. Dei samordnar offentleg støtte til slike anlegg. I dette tilfellet er nok mest aktuelt å søkje Innovasjon Norge om økonomisk støtte, dei har beste ordninga til slike anlegg. IN støttar berre søkjarar med minst 50% eigarskap frå jord-eller skogbruk. Dersom det skal vurderast pellets som brensel er det berre Enova som gir investeringsstøtte. 10.1.1 Enova Det mest aktuelle støtteprogrammet til Enova heiter Program varmesentral bygg. Målet med programmet er.. er ment å utvikle markedet for de mindre energisentralene. Sentraler som henter varme fra fast biobrensel, varmepumper, termisk solvarme og spillvarme, er typiske installasjoner vi gjerne støtter. I tillegg til at sentralen skal være basert på fornybare energikilder,er det en forutsetning at investeringsstøtten skal være utløsende for prosjektet. Innkomne søknader blir rangert rangeres etter kostnadseffektivitet som er utmålt støtte pr kwh (kr/kwh). 10.1.2 Innovasjon Norge Innovasjon Norge støttar gjennom Bioenergiprogrammet tiltak for verdiskaping innan bioenergi frå norsk landbruk. Formålet er: Programmet gir tilskot innan fleire område. Ei samanstilling er vist her: Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 21

Oppsummering Støttesatser IN Prosjekttype: Maks Maks tilskudds Sats % Investering: Anlegg for varmesalg 35 6 mill kr. og 2 MW effekt Gårdsvarmeanlegg til 30 kr 300 000 næringsformål Gårdsvarmeanlegg til boligformål (totalinv. > 150.000 kr) Ved:kr 30.000 Flis:kr 40.000 Veksthus 35 1 MW effekt Biogass anlegg 40 Utredning og kompetanse: Forstudier 50 kr 40 000 Forprosjekter 50 kr 150 000 Fylkesvise informasjonsmidler 50 kr 100 000 Sentrale kompetanse - informasjonstiltak Etter nærmere vurdering Brenselproduksjon kr 1 800 000 Fylkesvise informasjonsmidler 50 kr 100 000 Utredningstiltak Etter vurdering Investeringsstøtte 25 Kompetanse og utviklingstiltak 50 Innovasjon Norge gir inntil 35 % støtte til anlegg for produksjon og salg av brensel, dvs alternativ 2. Dette omfattar produksjonsutstyr, lagerløysinger, tørkesystem og bygningar for produksjon av biobrensel basert på GROT, heiltre, tynnings- og rundvirke. Organisering og etablering av avtaler, produksjon, logistikk med meir. http://www.innovasjonnorge.no/satsinger/landbruk/bioenergiprogrammet/ 10.2 Eigenkapital og lånefinansiering Bankar og offentlege bidragsyterar vil vanlegvis krevje at selskap av denne type har ein eigenkapital på minimum 30-35 % av totalt kapitalbehov. Eigenkapital på dette nivået viser at eigarane er seriøse, at de har tru på prosjektet og er dermed viljuge til å ta den risikoen som krevs for å få prosjektet etablert. Erfaring frå andre prosjekt viser at i eit tilfelle stilte banken krav om 20-40% eigenkapital, der både aksjekapital og økonomisk støtte blir rekna inn i eigenkapitalbegrepet. I eit anna tilfelle var det krav om 15% aksjekapital (ekskl off.støtte). Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 22

Andel lånefinansiering kan variere, men høg lånefinansiering vil påverke i betingelsane gjennom rente og eventuell pant. Vanlegvis kan ein forutsetje 50 % lånefinansiering, resten som ein miks av eigenkapital/aksjekapital, evt. tilknytningsavgift og offentlege støttemiddel til slike prosjekt. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 23

11 Konklusjon og tilråingar Konklusjon: Varmeproduksjonskostnaden er berekna til 76 øre/kwh. Dette er i same prisleie som ein kan fyre eksisterande elkjelar med i dag ( 70-75 øre/kwh). Det er eit par forhold som er positive for kommunen ved å kjøpe varme i staden for å drive som i dag: Det kan forventast investering i eksisterande kjelar og oljetankar dei næraste åra. Dette slepp ein ved å kjøpe varme Driftspersonell kan utføre andre oppgåver i bygningane i den tida som har gått med til å drive eksisterande energisentralar. Å kjøpe varme blir som å kjøpe elektrisitet Bruk av bioenergi frå lokale leverandørar gir fleire lokale arbeidsplassar og auka verdiskaping i lokalsamfunnet i heile logistikkjeda frå skogen til levering av varme til kunde. Med lokalt uttak av mindreverdig biovirke vil det kunne føre til rydding langs vegar, vassdrag og kraftlinjer og på den måten hindre eller redusere attgroingsproblemet. Dette kan vere positivt for andre næringar. Klæbu kommune bør difor lyse dette prosjektet ut på Doffin og ber om pris på levert varme for å sjå kva marknaden vil produsere varme for på Sørborgen. April 2013 Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 24

12 Bilete Klæbuhallen eksisterande fyrrom Klæbuhallen eksisterande fyrrom Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 25

Sørborgen skole eksisterande fyrrom Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf 90520861 26

SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/312-14 Detaljregulering for barnehagetomt, Brannåsen Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 og 12-14 forslag til detaljregulering med bestemmelser for barnehagetomt, Brannåsen, datert 07.03.2013, med følgende endring: Renovasjonsløsning inkluderes i reguleringsbestemmelsenes 2 a SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart dat. 07.03.2013 2. Reguleringsbestemmelser, dat. 07.03.2013 3. Planbeskrivelse, dat. 07.03.2013 4. Uttalelser Saksopplysninger: Bakgrunn Foreliggende forslag til detaljregulering er utarbeidet av kommunen. Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av barnehage. I tillegg ønskes satt av et parkeringsareal som kan benyttes av reisende med buss (park & ride). Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i april 2012. Forslag til plan ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring ved rådmannens vedtak 20.03.2013, med uttalefrist 03.05.2013. Saken er nå klar for sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret. Beskrivelse av planområdet, planforslaget og prosessen Forslag til plankart og bestemmelser framgår av vedlegg 1 og 2. Opplysninger om området og planforslaget, bakgrunn for forslaget, og vurderinger av bl.a. virkninger av planen, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 3. Gjennomgang av uttalelser: Det har kommet inn i alt 5 uttalelser til planforslaget: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat. 26.03.2013 2. TrønderEnergi Nett AS, e-post dat. 23.04.2013 3. Statens vegvesen, brev dat. 22.04.2013 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev dat. 26.04.2013 5. Envina IKS, brev dat. 06.05.2013 Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar.

1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen uttaler at forslaget ikke synes å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og det er relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Fylkeskommunen minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Ifølge uttalelsen synliggjør planbeskrivelsen forholdet til ny Fv 704 på en tilfredsstillende måte. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen med bestemmelser. 2. TrønderEnergi Nett AS TrønderEnergi Nett gjør oppmerksom på at strømforsyningen fram til tomta er begrenset, og at det kan være nødvendig å innregulere ny nettstasjon i området. De ber om et møte der plassering kan diskuteres og løses. Kommentar Møte ble gjennomført 03.05.2013. Her kom det fram at det er to alternative løsninger, begge fra eksisterende trafoer. Den ene ligger mellom Fosshåggåvegen 6 og 8, mens den andre ligger ved Fv 704, ved Flatheim. Begge alternativene ligger med andre ord utenfor reguleringsområdet, og medfører ikke behov for å endre reguleringsplanen. Det første alternativet vil kun være knyttet til barnehagen, mens det andre innebærer et samarbeid med utbygger av Flatheim B4. 3. Statens vegvesen Ingen merknader. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen er enig i kommunens vurdering om at plasseringen er god, men mener at ny barnehage må ses i sammenheng med omlegging/oppgradering av Fv 704, og at det er viktig å sikre at utearealene ikke blir støyutsatt. Det burde ifølge uttalelsen ha vært utarbeidet et støysonekart som viser både nåsituasjon og framtidig situasjon. Fylkesmannen er kritisk til å ta utgangspunkt i eksempler fra Miljøverndepartementets støyveileder, og mener at disse ikke kan overføres direkte til andre områder. Støysonenes utstrekning vil avhenge av mange faktorer som topografi, markdekke og hvor støykilden er plassert (høyt eller lavt). Fylkesmannen oppfordrer til at de anbefalte støygrensene i departementets retningslinje blir tallfestet og gjort juridisk bindende i bestemmelsene, f.eks. slik: Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål skal ikke overstige L den 55 db. Kommentar Selv om det ikke foreligger en støyberegning, mener rådmannen fortsatt at avstanden til fylkesvegen gjør det svært lite sannsynlig at aktuell støygrense vil bli overskredet.rådmannen ser derfor ikke behov for endring av bestemmelsene på dette punktet. Støy og behovet for skjerming vil ellers bli vurdert i forbindelse med reguleringen av Fv 704. Envina IKS Envina IKS viser til sine krav til teknisk løsning for renovasjon, og konkluderer med at det må settes av et område sør på parkeringsplassen (for park&ride) til 4 nedgravde containere, hver med størrelsen 2x2 meter. Det skal inngås egen avtale mellom byggherren og Envina IKS om den tekniske løsningen. Det bes om at renovasjonsløsning inkluderes i bestemmelsenes 2 a.

Kommentar Det er for så vidt mulig å sette av plass til containere sør for den nevnte parkeringsplassen, på areal som er foreslått til annen veggrunn. Dette er likevel ikke en god løsning dersom det i løpet av få år blir aktuelt å føre en veg gjennom området fram til nytt kryss med Fv 704. Rådmannen mener derfor at det heller bør finnes plass innenfor avsatt barnehagetomt, men at endelig plassering ikke fastsettes i reguleringsplanen, men avklares og avtales i det prosjektarbeidet som nå er i gang. Derimot bør det gjennom reguleringsbestemmelsene sikres at renovasjonsløsning blir ivaretatt. Samlet vurdering, konklusjon: Forslaget til detaljregulering er utarbeidet med grunnlag i tidligere politiske vedtak, og det er av stor betydning for framdriften i barnehageprosjektet at planen vedtas snarest mulig. Det har kommet svært få merknader til forslaget ved høringen. Rådmannen anbefaler at forslaget vedtas slik det foreligger, men at renovasjonsløsning innarbeides i reguleringsbestemmelsenes 2 a.

Y 572100 Y 572000 Y 571900 Y 571800 TEGNFORKLARING Plandata BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1) Barnehage SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2) X 7020700 Veg Annen veggrunn - grøntareal Parkering JURIDISKE LINJER OG PUNKT Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel Utkjøring X 7020600 Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 N Ekvidistanse 1m Kartmålestokk 1:1000 0 10 20 REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Barnehagetomt Brannåsen Klæbu kommune m MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 30 40 m Arealplan-ID 1662K2012005 Forslagstiller Klæbu kommune Kartprodusent: Klæbu kommune SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon X 7020500 Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til... 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til... 1. gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune 07.03.2013 K2012005 GSU