Sårbehandling via MMS - et kompetanse og utviklingsprosjekt Sørlandet sykehus HF Farsund kommune Lyngdal kommune Flekkefjord kommune Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Sirdal kommune
1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I Listerregionen samarbeider Sørlandet sykehus avdeling Flekkefjord med kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal i helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister ble etablert av Listerrådet høsten 2008 og har siden da samarbeidet om følgende: Utvikle nettverket som en arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling Identifisere samarbeidsområder og øke robustheten innen helse og omsorg Møte samhandlingsreformen på en offensiv og strukturert måte Sørlandet sykehus HF samarbeider også med kommunene i Lister gjennom Overordnet strategisk samarbeidsutvalg. Helsenettverkssamarbeidet har bidratt til et godt samarbeidsklima mellom nivåene og det er identifisert en rekke samarbeidsområder, hvor kommuner og sykehus samhandler for å øke robustheten på tjenestetilbudet til regionens innbyggere. Per dags dato samarbeider SSF og kommunene om 9 prosjekt med til sammen over 6 millioner kroner i prosjektportefølje og 11 årsverk i en region med ca 35 500 innbyggere. Dette viser at aktivitetsnivået er høyt og at viljen og evnen til å forberede og innovere tjenestene er stor. 1.2 Utfordringsbildet Helsesektoren er en sektor i rask utvikling, og utfordringene man står ovenfor fremover som følge av at antallet eldre og kronikere vil øke, samtidig som vi vil oppleve en mangel på personell, både faglært og ufaglært. I St.meld nr 47 Samhandlingsreformen, fremholdes det at vi lever lenger og dermed også vil leve med flere og mer sammensatte lidelser. Pasienter med kroniske lidelser vil ofte ha et langt forløp med mange innleggelser i sykehus som følge av forverringer i sin tilstand. Psykiske lidelser, rusavhengighet, kols, hjertesvikt, diabetes, sykelig overvekt, er eksempler på kroniske lidelser man kan få i ung alder og leve lenge med. For mennesker med kroniske lidelser vil det være viktig at kommunehelsetjenesten, hvor pasienten/brukeren bor, og spesialisthelsetjenesten, som vil være ansvarlig for å behandle alvorlige komplikasjoner/forverringer i tilstanden, samarbeider for å unngå at lidelsen forverres og at det vil oppstå situasjoner som vil medføre unødvendig stor lidelse, og om alvorlig nok, risiko for miste livet. Med en stadig økende andel eldre i befolkningen og et økende antall livsstilsrelaterte sykdommer, herunder diabetes, vil også antallet ikke-helende sår øke i framtiden. Ikke - helende sår representerer en betydelig økonomisk byrde for samfunnet og en anslår at det koster den norske staten ca 2 milliarder kroner per år for behandling av trykksår og ca 500 millioner kroner per år for behandling av venøse leggsår. Det foreligger ellers ikke noen særlig gode studier som beskriver kostnader over for eksempel diabetisk fotsår. Imidlertid er det sannsynligvis et stort potensial i å få ned disse kostnadene ved bedre profylakse, men også ved bedre behandling.
Behandlingskvaliteten ved ikke-helende sår i Norge er ikke optimal. Det er lite kunnskap om kroniske sår blant leger. Dette gjelder både primærhelsetjenesten og også i stor grad spesialisthelsetjenesten. Det finnes dedikerte sykepleiere. Imidlertid er deres mulighet til å behandle sår begrenset hvis ikke legen stiller diagnose og setter i gang behandling. Det er også manglende kunnskap i pleiegruppen, noe som resulterer i veldig lite konsekvent behandling. Dette fører til en unødvendig forlengelse av sykdomsforløpet og dermed også til økte kostnader. Man må også være klar over at ikke-helende sår påfører pasienten unødvendig lidelse. En del pasienter opplever å miste legemsdeler på grunn av dårlig sårbehandling. Et antall pasienter dør også grunnet komplikasjoner som skyldes ikke-helende sår. 1.3 Behov Sørlandet Sykehus HF Flekkefjord etablerte en sårpoliklinikk allerede i 2001. Sårpoliklinikken drives av en lege og en sykepleier. Det henvises pasienter fra kommunene som SSHF Flekkefjord er lokalsykehus for. Det kommer imidlertid også et ikke ubetydelig antall pasienter fra andre kommuner fra en kyststrekning fra Stavanger til Kristiansand. Sårpoliklinikken behandler alle typer ikke-helende sår som kronisk venøse leggsår, diabetesfotsår, liggesår, postoperative og posttraumatiske sår og i noe mindre grad sår av mer sjeldne årsaker. Sårpoliklinikken har satset på systematisk utdanning og samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er blitt avholdt såkalte sårkontaktkurs der personalet fra primærhelsetjenesten er blitt undervist i sykehusprinsippet om sårbehandling. Dette har gitt gode ringvirkninger. Ser man på sårbehandlingen generelt i vårt område, er man langt foran andre områder idet det er etablert allerede ganske gode samarbeidsrutiner mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Imidlertid er situasjonen her ikke helt optimal. Det mangler felles verktøy med tanke på dokumentasjon. Siden sårpoliklinikken kun drives 2 dager i uken, er det også i blant meget tungvint for primærhelsetjenesten å få kontakt med de ansatte på sårpoliklinikken. Dette kan føre til forsinkelser i behandlingen. Ventetiden kan i blant være opp i 2 måneder. En effektivisering av pasientforløpene er ønskelig. Prinsipielt ser man at hjemmesykepleien etter opplæring klarer behandling også av vanskelige, ikke-helende sår med avanserte metoder. Det er imidlertid behov for å forbedre kommunikasjonen mellom primærhelsetjenesten og sårpoliklinikken. Sårjournalen som er utviklet av Dansk telemedisin er en løsning som er prøvd ut i Danmark med gode resultater. Løsningen innebærer at pasienten blir undersøkt av primærhelsetjenesten, og at bilder samt målinger fra sår overføres via bærbar telefon via et nettverk til sykehusets server. Legen kan da foreta vurdering og justeringer i behandling. Dette har ført til at primærhelsetjenestens posisjon innen behandling av ikke-helende sår er blitt styrket og at det er blitt bedre og effektive behandlingsforløp. Se https://www.pleje.net/login.asp?id=657451 http://www.tvsyd.dk/artikel/85026:saarpatienter-kan-undgaa-amputationer
http://www.telemed.no/saarbehandling-med-mms.4610544-117531.html Fra 1.1.2012 fikk kommunene medfinansieringsansvar for somatiske pasienter ved innleggelse i sykehus og ved polikliniske utredninger og behandling. En poliklinisk behandling av kroniske sår vil utløse 0,023 DRG poeng som betyr at en slik konsultasjon er stipulert til å utløse utgifter tilsvarende kr 850 i spesialisthelsetjenesten. Kommunene skal betale 20 % av denne kostnaden, altså kroner 170.- Det vil være et viktig spørsmål i prosjektet å klargjøre i hvilken grad sårbehandling via MMS vil utløse en tilsvarende medfinansieringsplikt eller om det finnes gode refusjonssatser som dekker telemedisinske konsultasjoner, eller om innføring av sårjournalen vil redusere inntektene til SSF 1.4 Begrepsavklaringer Telemedisin er bruk av IKT til samhandling om helseformål. Det handler om å forflytte eller utveksle pasientinformasjon istedenfor pasienten. Telemedisin kan også gi pasienter mulighet for å ha direkte kontakt med helsepersonell fra eget hjem via datamaskin, mobiltelefon eller TV 2. PROSJEKTBESKRIVELSE/METODIKK Prosjektet sårbehandling via MMS har som hovedmål å implementere en helhetlig behandlingslinje for pasienter med ikke-helende sår på Agder ved hjelp av telemedisin. Behandlingslinje i dag: I Listerregionen er det avdekket et behov for lettere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht oppfølging og diagnostisering av ikke helende sår. For fagpersonell i sykehuset er det viktig å holde ventetiden nede, samtidig som det er ønskelig med en tett og strukturert oppfølging av alle pasienter For fagpersoner i primærhelsetjenesten er det behov for økt kunnskap om behandling og oppfølging av pasienter med ikke-helende sår, noe som forutsetter mulighet for å kunne konsultere spesialist ved endringer/forverringer For pasienter er det viktig at sår utvikling og endringer i ikke-helende sår følges nøye opp av helsepersonell for å unngå komplikasjoner i form av amputasjoner eller dødsfall Dansk telemedisin har utviklet en sårjournal, som kan være en mulig løsning på behovet som er avdekket i Listerregionen. De har utviklet en elektronisk sårjournal som har vist seg å ha svært gode dokumenterte resultater, både med hensyn til samfunnsøkonomisk bruk av ressurser, økt kompetanse blant personell og mindre lidelser og varige komplikasjoner blant pasienter og brukere. Kommunene Farsund og Lyngdal har sammen med Sørlandet sykehus Helseforetak investert i sårjournalen fra Dansk Telemedisin. Anskaffelse av en elektronisk sårjournal utgjør maks 20 % av kostnadene knyttet til implementering, de resterende 80 % er
administrative og organisatoriske utfordringer knyttet til hvordan man anvender journalen i praksis og hvordan den implementeres i arbeidsrutiner mv Sørlandet sykehus Helseforetak og kommunene Farsund og Lyngdal har anskaffet seg tilgang til sårjournalen og alle er veldig motivert for å ta systemet i bruk. Andre kommuner ønsker også å ta i bruk systemet. Utfordringen og årsaken til at det søkes om prosjektmidler er at det vil være behov for ressurser til å dokumentere resultater og evaluere i hvilken grad sårjournalen svarer til forventningene. Det søkes derfor om midler til prosjektet Sårbehandling via MMS 2.1 Hovedmål Utvikle og implementere en helhetlig behandlingslinje for pasienter med ikke-helende sår på Agder ved hjelp av telemedisin. Det arbeides parallelt med å utvikle en valgfritt emnestudium i sårpleie til desentralisert sykepleie utdanning gjennom Lister kompetanse. Innføring av sårbehandling via MMS vil åpne for spennende praksisplasser i kommunene. Resultatene vil antas å ha overføringsverdi for pasienter, helseforetak og kommuner i hele landet. Prosjektet skal dokumenteres og evalueres. 2.2 Delmål: 1. Utarbeide og Implementere felles prosedyrer for behandling av sår (behandlingslinje) 2. Utrede administrative, økonomiske og organisatoriske utfordringer knyttet til å ta i bruk sårjournalen i eksisterende organisasjon, både i primær- og spesialisthelsetjenesten 3. Gjennomføre nødvendige justeringer mht. organisering og nye arbeidsrutiner 4. Ta i bruk sårjournalen inntil 20 aktive brukere fordelt på to kommuner innen 1.8.2012 5. Sikre kompetanseheving økt kunnskap om ikke helende sår og telemedisin 6. Evaluere og dokumentere resultatene og kost-nytteverdi. 7. Utvide prosjektet til å omfatte de øvrige 4 kommunene i Lister 2.3 Resultatmål: a) Pasienter med ikke-helende sår et bedre tilbud mht kortere ventetid og færre reiser og/eller konsultasjoner/innleggelser i sykehus. Dette vil igjen kunne resultere i mindre lidelser, færre amputasjoner og mindre risiko for dødsfall som følge av komplikasjoner. b) Økt kompetanse og en mer hensiktsmessig bruk av ressurser både i spesialist- og primærhelsetjenesten gjennom å implementere en telemedisinsk løsning som åpner for bedre kommunikasjon på tvers av nivå. For primærhelsetjenesten betyr dette raskere tilgang på medisinskfaglig kompetanse i spesialisthelsetjenesten for veiledning og dermed økt kompetanse mht sårbehandling. For spesialisthelsetjenesten betyr det at antall polikliniske konsultasjoner vil reduseres og at man dermed vil få frigjort tid til oppfølging av flere pasienter mer inngående og dermed vil kunne ta i mot nye og vanskelige pasienter og å drive med mer avansert sårbehandling
c) Samfunnsøkonomisk bruk av ressurser gjennom en mer hensiktsmessig organisering av arbeidet knyttet til diagnostisering, utredning og oppfølging av sårpasienter ved at spesialistheletjenesten kan behandle og følge opp flere pasienter, samtidig som transportkostnadene reduseres. For hjemmesykepleierne i kommunene vil innføring av telemedisinske løsninger for sårbehandling kunne redusere antall timer man bruker til å følge pasienter/brukere til konsultasjoner og oppfølging i sykehus Fro helseforetaket vil bruk av sårjournalen kunne redusere transportutgifter til polikliniske kontroller betydelig. Fro pasienten betyr det at man kan spare masse tid i reise til polikliniske kontroller, om pasienten arbeider vil det bety lavere fravær fra jobb. d) Forebygge alvorlige forverringer i tilstanden. Behandlende lege kan følge utviklingen av såret over tid ved hjelp av billedmateriale som sendes via MMS fra primærhelsetjenesten. Dette vil igjen føre til lavere risiko for forverringer, og dermed også lavere antall amputasjoner og færre som blir varig ufør som følge av amputasjoner mv. e) Konsolidere Sørlandet sykehus sin posisjon som ett av landets ledende fagmiljø innen behandling av ikke-helende sår. Bruk av elektronisk sårjournal gjør det mulig for fagmiljøet ved SSF å følge opp pasienter fra hele landet og således kunne ivareta områdefunksjon for hele Helse Sør-Øst og deler av Helse-Vest. Sårjournal:
4. NYTTEVERDI FOR PASIENT/BRUKER Generelt får pasienten bedre behandlingskvalitet og et mer effektivt system som langsiktig sannsynligvis vil gi raskere tilheling og forkorte behandlingstid Pasient/bruker slipper å reise til helseforetaket for kontroller og dermed også unødvendig ventetid. Dersom pasienten arbeider vil han/hun slippe å være borte fra jobben mer enn nødvendig. De pasientene som ønsker det kan selv ta bilder av såret og sende det inn til kontroll. 5. PLAN FOR IMPLEMENTERING I DRIFT Sørlandet sykehus Helseforetak og kommunene Farsund og Lyngdal har anskaffet seg tilgang til sårjournalen og dersom man gjennom prosjektet kan dokumentere at bruk av sårjournalen er hensiktsmessig og bidrar til bedre tilbud til pasienter og brukere vil det tas i bruk både i sykehus og kommuner, samtidig som de øvrige kommunene i Lister også vil ønske å ta del i systemet. Prosjektet har fokus på utvikling av behandlingslinje for sårbehandling via MMS. Det er en sentral del av prosjektet at denne utvikles og implementeres i drift. Prosjektrapport og behandlingslinjer vil bli lagt frem for og behandlet i Helsenettverk Lister. 6. OVERFØRINGSVERDI Bruk av telemedisin er utbredt i Nord-Norge, men kommunene i resten av landet har ikke vært like opptatt av dette. Som følge av Samhandlingsreformen har kommunene fått økt fokus på telemedisin, men det er fremdeles utfordringer knyttet til avklaringer rundt takster og personvern som må avklares. Norsk Senter for telemedisin avslutter i 2012 et prosjekt som utreder de juridiske begrensninger knyttet til sårjournalen, samt utfordringer knyttet til pasientsikkerhet. http://www.telemed.no/saarsamhandling.4797538-247951.html Prosjektet Sårbehandling via MMS vil gi verdifull erfaringer mht. hvordan implementere sårjounalen i helseforetak og kommuner. 7. SØKERORGANISASJON Sørlandet sykehus ved Avdelingsleder Marcus Gurgen medisinsk avdeling Flekkefjord 8. PROSJEKTANSVARLIG Marcus Gurgen, avdelingsleder kirurgisk avdeling SSF 8.1 Styringsgruppe: Helsenettverk Lister 8.2 Prosjektgruppe: Marcus Gurgen Sårsykepleier SSF 2-3 fagpersoner fra pilotkommunen/pilotkommunene 2-3 fagpersoner fra øvrige kommuner i Lister Brukerrepresentant
8.3 Referansegruppe: Norsk senter for telemedisin Lister brukerutvalg Lister legeutvalg Prosjektet evalueres og justeres underveis. 9. PLAN FOR EVALUERING Prosjektleder utarbeider prosjektrapport som behandles i det regionale samarbeidsutvalget Helsenettverk Lister. 10.BUDSJETT Beskrivelse Beskrivelse Sum Lønn/frikjøp prosjektleder inkl. 20 % stilling fremdrift, dokumentasjon, 120 000 sosiale utgifter evaluering mv. Honorarer brukerrepresentant Deltakelse i arbeidsgruppe møter 4 møter 4 000 a 500 kr + reiseutgifter 4 møter a 500kr Veiledning/faglig bistand Veiledning fra Nasjonalt Senter for 16 000 eksterne Telemedisin miniseminar og erfaringsutveksling Reiseutgifter prosjektleder Kjøregodtgjørelser 10 000 Egeninnsats frikjøp arbeidsgruppen 4 møter X 1000 kr frikjøp X 6 representanter + kjøring 40 000 Egeninnsats Frikjøp ansatte gjennomføring 50 000 kompetanseheving behandlingslinje og bruk av sårjournal Egeninnsats SSHF Veiledning og gjennomføring av kurs 50 000 Totalt budsjett 290 000 Egeninnsats 140 000 Søknadssum 150 000