Innføring av alternative arbeidstidsordninger et kvalitetsforbedringsprosjekt



Like dokumenter
Endringsreaksjoner i implementeringsarbeid. Kari Annette Os Seniorrådgiver Avdeling kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Evaluering av langturnus og hele stillinger i Bergen kommune

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Innsyn i et stort og samlokalisert bofellesskap for utviklingshemmede

Meld.st.45 ( )

Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende

Teori - forbedringskunnskap som metode. A. Schreiner, Ullevål universitetssykehus


Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Førstelinjelederes arbeid med kvalitetsforbedring i kommunal pleie- og omsorgstjeneste 26. november 2012 Bente Ødegård Kjøs

Status for kvalitet i Helse Nord

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Heretter heter vi Fylkesmannen

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Melding mottatt. Tid for handling!

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Utvalgsleder Osmund Kaldheim. 23. oktober Rettighetsutvalget.

Kvalitetsindikatorer. Oslo,

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Mestring og medvirkning. Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser

Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

P14a Forbedringsverksted

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Hva har BEST betydd for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet? Divisjonsdirektør Cecilie Daae

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Brukermedvirkning i kommunene føringer

BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,

ROP-retningslinjen noen juridiske forhold. Lasse Johnsen (jurist) Høgskolelektor Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold

Alternative arbeidstidsordninger i Bergen kommune. Bjørg Børkje, rådgiver Byrådsavdeling for helse og omsorg

Saksframlegg til styret

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Måling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør Helse- og omsorgsdepartementet for å bidra til mer åpenhet og læring?

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Saksframlegg. Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato:

Tilbakemeldingsskjema

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

Nasjonal Strategigruppe II

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo

Ledelse og samfunnsoppdraget

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Arbeid og helse. Utgangspunkt: Helsedirektoratet jobber for at. Helsedirektoratet informerer om sitt oppdrag fra departementet

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

DPS-leder konferanse...

Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! Informasjons- og utviklingsprogram for politikken for mennesker med utviklingshemming

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Øyer kommune. Tretten sjukeheim

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Et samfunn der alle er like for loven

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN - TROMSØ 23. JANUAR God kvalitet for barn og unge

Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik

Sammen om kvalitet og forbedring

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

Helsedirektoratets rolle

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep.

RVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september

Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Deres ref Vår ref Dato

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Transkript:

"# Innføring av alternative arbeidstidsordninger et kvalitetsforbedringsprosjekt Innledning 1.januar 2012 ble samhandlingsreformen iverksatt. Reformen bygger på en erkjennelse av at helse- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer. Særlig er det pekt på utfordringer knyttet til samhandling mellom nivå og enheter, samt utfordringer knyttet til koordinering av tjenestene. Med samhandlingsreformen ønsker myndighetene og sikre kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene (St.meld. nr. 47 (2008-2009) 2009). Kvalitetsforbedring er ikke noe som skjer av seg selv. De fleste har på et eller annet tidspunkt tenkt at de ønsker å gjøre noe bedre, men det er vanskeligere og faktisk gjennomføre endring. (Langley et al. 2009). Enten dette er noe som skal skje på privat, lokalt eller nasjonalt nivå krever det et systematisk og planlagt arbeid. Kvalitetsforbedring har vært et fokusområde innen helsetjenestene i flere år og særlig helsedirektoratet har satt fokus på dette gjennom Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Hagen-utvalget (NOU 2011:11, 2011) har også satt fremtidens omsorgstjenester i fokus gjennom sin utredning om innovasjon i omsorg. Samhandlingsreformen bygger på flere av de samme prinsippene som den såkalte ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemning gjorde. Fokus på forebygging, kommunalt ansvar, desentralisering, integrering og avinstitusjonalisering er viktige element. Hagen-utvalget presiserer også at fremtidens omsorgstjenester kan se på erfaringene fra ansvarsreformen og at mange av de innovative løsninger og grep som bør tas i den kommunale omsorgstjenesten, kan rett og slett være å overføre erfaringene fra 90-tallets ansvarsreform for mennesker med utviklingshemming til eldreomsorgsområdet (NOU 2011:11, 2011, s. 15). Det har med årene blitt tydelig at situasjonen for personer med utviklingshemning ikke er tilfredsstillende. Intensjonene fra reformen er ikke nådd (Söderström & Tøssebro, 2011). Dette har også medført et styrket fokus for behov for endring, og i løpet av 2013 vil regjeringen legge frem en melding for stortinget som tar for seg den helhetlige situasjonen for personer med utviklingshemning (Regjeringen, 2012).

$% I denne oppgavebesvarelsen vil jeg først peke på viktige faktorer i kvalitetsforbedringsarbeid. Deretter vil jeg skisser et mulig prosjekt for å styrke tjenestene for personer med utviklingshemning. Om kvalitetsforbedring Teoretisk bakteppe Før jeg presenterer et konkret kvalitetsforbedringsprosjekt er det nødvendig å presentere et teoretisk bakteppe for slikt arbeid. Et element som det kan være nyttig å knytte til arbeid med kvalitetsforbedring er en forståelse av kompleksitet. Dagens samfunn og også dagens helsetjenester er i økende grad komplekse (NOU 2004:18, 2004). Det er en lang rekke faktorer som påvirker den enkelte person eller organisasjon, og dette gir blant annet utfordringer knyttet til å forutsi effekten av ulike tiltak. Det kan også være en motsetning mellom en forståelse av samfunnet som komplekst og behovene for å kontrollere omgivelsene (Axelrod & Cohen, 2000). Et større fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid i motsetning til et ensidig fokus på sikring av kvalitet kan bidra til å gjøre tjenesteutøvere og organisasjoner mer robust i møte med kompleksiteten i samfunnet. Man vil i mindre grad søke å kontrollere kompleksiteten, og i større grad utnytte kompleksiteten som en del av det å utvikle gode tjenester. Kvalitetsforbedring innebærer endring, men det er ikke all endring som innebærer at det skjer en kvalitetsforbedring (Batalden & Davidoff, 2007). Langley m.f. (Langley et al., 2009) peker på tre faktorer som kjennetegner endring som fører til forbedring. For det første endres hvordan arbeidet blir gjort eller et produkts sammensetning. For det andre produserer endringen synlige og positive forskjeller i resultatene. For det tredje fører endringen til varig virkning. Kunnskap er et vesentlig begrep knyttet til kvalitetsforbedring. For det første kunnskap om selve området for kvalitetsforbedringen. I det foreslåtte kvalitetsforbedringsprosjektet kan dette eksempelvis være kunnskap om omsorgstjenester, arbeidsliv og levekår for personer med utviklingshemning. Videre, og kanskje særlig viktig i denne sammenhengen, kunnskap om hvordan skape endring som gir forbedring, altså forbedringskunnskap. Slik kunnskap kan oppsummeres som kunnskap om prosess og system, om variasjon, om arbeids- og endringspsykologi og erfaringskunnskap (Langley et al., 2009; Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

$" Demings sirkel er en modell for endring i praksis. Denne er tenkt som et redskap for å gjøre ideer om til handling og knytte lærdom og kunnskap til denne prosessen. Modellen fremhever fire hovedelementer i systematisk forbedringsarbeid. Planlegging handler blant annet om problemidentifisering, faktainnsamling og løsningsforslag. Utføring handler om å teste ut løsningsforslagene i praksis. Kontroll handler om å evaluere om endringene fører til forbedring. Korrigere er det siste hovedelementet i sirkelen og innebærer å justere, standardisere og eventuelt implementere eller forbedre endringene (Langley et al., 2009; Sosial- og helsedirektoratet, 2005). I tillegg til disse elementene legger Langley m.f. (Langley et al., 2009) inn tre spørsmål som sentrale i en kvalitetsforbedringsmodell. Hva er det vi vil oppnå? Hvordan kan vi vite at en forandring er en forbedring? Hvilke forandringer kan vi gjøre som fører til forbedring? Svarene på disse spørsmålene utgjør grunnlaget for forbedringsarbeid. Kvalitetsforbedring i norske helsetjenester Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (Sosial- og helsedirektoratet, 2005) legger et viktig grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid i omsorgstjenestene. Denne sier at god kvalitet i sosial- og helsetjenesten innebærer at tjenestene er virkningsfulle, at de er trygge og sikre, at de involverer brukere og gir dem innflytelse, at de er samordnet og preget av kontinuitet, at de utnytter ressursene på en god måte og at de er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Videre presiserer den at for å sikre god kvalitet i tjenestene er det nødvendig å jobbe i forhold til flere nivåer med ulike tilnærminger og tiltak. Kvalitetsforbedring har fokus på samfunns- og systemnivå, organisasjonsnivå, den enkelte tjenesteutøver og den enkelte tjenestebruker. Skisse til et kvalitetsforbedringsprosjekt Område for kvalitetsforbedring Både regjeringen, gjennom informasjons- og utviklingsprogrammet som barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet gav ut i 2010 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2010), og stortinget, ved sitt enstemmige vedtak i 2011(Stortinget, 2011), viser politisk bekymring for om situasjonen for personer med utviklingshemning er god nok. Nyere forskning viser mangler og utfordringer på en rekke områder. Her kan nevnes utfordringer som er særskilt relevant for det aktuelle kvalitetsforbedringsprosjektet.

$$ Det er mangel på kompetanse i situasjoner der en bruker tvang og makt. I omtrent 80 % av vedtakene som fattes om bruk av tvang og makt trengs det dispensasjon fra kompetansekravene i lovverket (Ellingsen, Berge & Lungwitz, 2011). Det er stor grad av deltidsstillinger i tjenestene, og det er også stor utskiftning av personell. Sykefraværet i omsorgstjenestene er stort (Moland & Bråthen, 2012). Graden av selvbestemmelse har minket, og det har vært en økning av tilfeller der dette begrunnes i organisatoriske forhold (Söderström & Tøssebro, 2011). Begreper som inkludering, deltakelse, selvbestemmelse og normalisering har vært viktige føringer for utviklingen av tjenestene til personer med utviklingshemning. Personer med utviklingshemning skal så langt som mulig kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Forskningen som her er referert til gir grunn til å stille spørsmål ved om disse målsettingene er oppnådd, og de indikerer et behov for nytenkning og videreutvikling for å nå målene fra reformen. Mål som også i senere tid er bekreftet som førende for politikken overfor personer med utviklingshemning (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2010). Hvordan man organiserer omsorgstjenestene til personer med utviklingshemning kan ha stor innvirkning på en lang rekke forhold. Eksempelvis vil hvordan vaktskifter er organisert ha innvirkning på i hvor stor grad personer med utviklingshemning har mulighet til deltakelse i fritidsaktiviteter som overskrider rammen for personalets arbeidstid. Organisering påvirker også rekruttering av personell med formell kompetanse, det påvirker sykefravær og det påvirker andel hele stillinger. Alt dette er faktorer som både direkte og indirekte påvirker situasjonen for personer med utviklingshemning. Flere steder er det blitt prøvd ut ulike former for såkalt alternative arbeidstidsordninger. Ordningene er også blitt omtalt som komprimert arbeidstid og/ eller langturnus. Det er en lang rekke ordninger som inngår i disse begrepene, men felles for de fleste er at man går lange vakter med lengre friperioder mellom arbeidsperiodene. Oftest fraviker slike ordninger også arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven (Moland & Bråthen, 2012). Bergen kommune har de siste årene prøvd ut ulike former for alternative arbeidstidsordninger. FAFO har fulgt disse forsøkene og kom i slutten av 2012 med sin sluttrapport(moland & Bråthen, 2012). Den viser overveiende positive resultater. Rapporten peker på økt brukerstyring, økt andel hele stillinger, økt rekruttering av fagpersonale, lavere turnover,

$& lavere sykefravær og økt generell tjenestekvalitet. Avslutningsvis peker rapporten på at det er behov for å se om de samme effektene vil oppnås i forhold til tjenestebrukere som har andre tjenestebehov enn de som inngår i forsøkene i Bergen kommune. Mål for prosjektet Prosjektet som her skisseres skal altså ha fokus på arbeidstidsordningene til ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemning. Hva ønsker vi å oppnå med et slikt prosjekt? Et overordnet mål vil være å bedre sammenhengen i tjenesteytingen og dermed øke tjenestebrukernes selvbestemmelse og deltakelse. Med et slikt prosjekt som skissert er det ønskelig å kunne analysere om endringer i arbeidstidsordningene kan bidra til å rekruttere flere fagfolk i tjenestene, forhindre stor grad av turnover, minske sykefravær og øke stillingsandelene. Siden slike arbeidstidsordninger bryter med arbeidsmiljøloven er de blitt møtt med betydelig skepsis, særlig i fagforeningene. Et prosjekt som følger opp funnene fra forsøkene i Bergen kommune ved å utvide til andre kommuner og et bredere spekter av tjenestebrukere, vil kunne gi et bedre grunnlag for eventuell implementering av alternative arbeidstidsordninger som noe annet enn alternativer i kommunenes tjenesteorganisering. I kvalitetsforbedringsarbeid legges det vekt på viktigheten av å teste ut ideer i mindre skala før implementering som en standard (Langley et al., 2009). Før iverksettelse av prosjektet vil være viktig å operasjonalisere disse overordnede målene til mål som er konkrete og målbare slik at evaluering av prosjektet er mulig. Tiltak for å skape forbedring Et kvalitetsforbedringsprosjekt med fokus på arbeidstidsordninger kunne vært styrt fra landets helsemyndigheter med et tett samarbeid med arbeidslivets parter. Ulike tjenestesteder i ulike kommuner bør velges ut. Siden dette berører ulike parter er man avhengig av tett samarbeid med både brukerorganisasjoner og fagforeninger på overordnet nivå, samt ansatte og enkeltbrukere på de enkelte tjenestestedene. Forsøkene fra Bergen viser at dette er viktige suksessfaktorer. Måling/ evaluering For å kunne evaluere kvalitetsforbedringsarbeidet vil det være viktig å innhente baselinedata. Dette gjelder særlig forhold som er enkle å måle for å kunne sammenligne data før og etter gjennomføring. Dette gjelder forhold som andel fagpersonell, sykefravær, stillingsstørrelse,

$' turnover o.l. Avhengig av planlagt varighet for prosjektet kan man sammenligne disse forholdene med situasjonen før innføring av alternativ arbeidstid, eller man kan sammenligne med situasjonen i utvalgte tjenester der slik arbeidstid ikke er innført. Videre kan det også være viktig med en mer kvalitativ evaluering av kvalitetsforbedringsprosjektet. Her vil en brukerundersøkelse og en undersøkelse blant ansatte kunne gi viktig informasjon. Til slutt ville det kunne være aktuelt å utarbeide kvalitetsindikatorer som omhandler tema som inkludering og deltakelse i tjenestene til personer med utviklingshemning. Kvalitetsindikatorer er indirekte mål på kvalitet, og vil i dette tilfelle kunne bidra til vurderingen av effekten ulik organisering av tjenestene har på oppnåelse av intensjonene i ansvarsreformen. Avsluttende kommentarer I denne oppgavebesvarelsen har jeg pekt på viktige elementer i kvalitetsforbedringsarbeid. Videre har jeg omtalt et aktuelt område for et slikt prosjekt og kort skissert tiltak for gjennomføring. Rammene for oppgaven gir ikke mulighet til å gi en mer detaljert beskrivelse av hvordan et slikt prosjekt kunne sett ut. Arbeidstidsordninger er et brennbart politisk område. Derfor er det kanskje særskilt viktig med ytterligere forbedringsarbeid på området. Dette vil kunne gi nye problemstillinger og/ eller større trygghet for om dette er noe som kan og bør implementeres i større skala enn det blir gjort i dag. I et slikt kvalitetsforbedringsprosjekt er det viktig å også ha fokus på the human side of change. Det er rett og slett viktig å ha kunnskap om hvordan endring virker på folk, samt ta hensyn til dette i forbedringsarbeidet (Langley et al., 2009). Viktige moment vil alltid være å informere tidlig om hvorfor endring er nødvendig, la de involverte komme med innspill, kontinuerlig informasjon om videre fremdrift og løpende resultater, samt dele informasjon om hvordan endringene vil berøre de involverte etter implementering. Dette er viktige moment både i forhold til ansatte og tjenestebrukere.

$( Litteraturliste Axelrod, R., Cohen, M.D. (2000). Harnessing complexity: Organizational implications of a scientific frontier. New York: Basic Books Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2010). Informasjons og utviklingsprogram for mennesker med utviklingshemming: Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres. Oslo: Departementet Batalden, P.B., Davidoff, F. (2007). What is «quality improvement» and how can I transfer into healthcare?. Qual Saf Health Care, 16:2-3. doi:10.1136/qshc.2006.022046 Ellingsen, K.E., Berge, K., Lungwitz, D. (2011). Rule of law wishful thinking? Exemptions from educational requirements and the use of coercion against people with intellectual disability. Scandinavian Journal of Disability Research 01/2011, 13,151-166. doi:10.1080/15017419.2010.490755. Langley, G.J., Moen, R.D., Nolan, K.M., Nolan, T.W., Norman, C.L., Provost, L.P. (2009). The improvement guide: A practical Approach to Enhancing Organizational Performance. San Francisco: Jossey-Bass. Moland, L.E., Bråthen, K. (2012). Langturnus og hele stillinger i Bergen kommune: Arbeidstid i tjenester for utviklingshemmede og psykisk syke. (Fafo-rapport 2012:60) Oslo: Fafo. NOU 2004:18. (2004). Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene: Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2011:11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet Regjeringen. (2012). Stortingsmelding om utviklingshemmedes levekår. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/aktuelt/nyheter/2012/stortingsmelding-om- utviklingshemmedes-l.html?id=681055

$) Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Og bedre skal det bli: Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten. Oslo: Direktoratet. St.meld. nr. 47 (2008-2009) 2009 Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet Stortinget. (2011). Representantforslag om å nedsette et offentlig utvalg som skal følge opp ansvarsreformen. Hentet fra http://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/saker/sak/?p=50222 Söderström, S., Tøssebro, J. (2011). Innfridde mål eller brutte visjoner?: Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS