2014 Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge Atle Horn, Håvar Hanger og Atle Haugnes Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag 20.06.2014
Innhold Sammendrag... 1 Samarbeidspartnere... 2 Mål... 2 Bakgrunn.... 3 Metode og gjennomføring... 4 Resultater... 5 Konklusjon... 6 Vegen videre... 6 Sammendrag I vekstsesongen 2013 ble det lagt ut 3 felt med storskaladyrking av helsæd i Trøndelag. Avlingene ble pakket i rundballer med 8 lag plast, og det ble testet ut hvordan ensileringsmidlene Ensil + og Ensil Ekstra påvirket kvaliteten til ferdig konservert (ensilert) helsæd. Rundballepresse med fastkammer (Orkel GP 1260) ble brukt på alle feltene. På Ørlandet ble det i tillegg testet ut en rundballepresse med variabelkammer (Feraboli Sprinter 165). Det ble ikke testet ut ensileringsmiddel i kombinasjon med variabelkammerpressa da den manglet doseringsutstyr. Resultatene viser positiv effekt av ensileringsmidlene, men effekten er lavere enn ventet. Forsøksfeltene ble høstet etter en lengre godværsperiode. Tørrstoffprosenten var høy, og feltene ble høstet under forhold som er gunstige for vellykket konservering. Effekten av ensileringsmiddel ville trolig vært høyere under mer fuktige innhøstingsforhold. Rundballene fra variabelkammerpressa har i snitt gitt 44 % tyngre rundballer, enn ved fastkammerpresse. Effekten på kvalitet har ikke gitt statistisk sikkert utslag. 1
Samarbeidspartnere Prosjektet er økonomisk støttet av Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag har hatt prosjektledelse, rapportskriving og aktiv rolle i både forsøksarbeid og ved formidling av resultatene. Prosjektet har hatt bred støtte fra næringen. Følgende samarbeidspartnere har bidratt med økonomisk støtte, arbeidstid, driftsmidler, arealer eller maskiner: Bioforsk Midt-Norge Kvithamar ERA Samdrift DA Felleskjøpet Agri Felleskjøpet fôrutvikling Landbruk Nordvest Meland/Skjenald Samdrift DA Norsk Landbruksrådgiving Namdal Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Regionalt forskningsfond Midt-Norge Skjetlein Inge Skjetlein Videregående skole (Sør-Trøndelag fylkeskommune) TINE SA Orkel AS Mål Med helsæd menes ofte korn og/eller belgvekster der hele planten (stengler, blad, aks og skolmer) blir høstet sammen, og på et senere utviklingstrinn enn grønnfôr. Dette gir et relativt fiberrikt fôr, men gir også betydelige mengder stivelse til fôrrasjonen. I mange av våre naboland er det blitt vanlig å legge helsæden i plansiloer eller stakk. Samtidig anses finsnitting og kanskje «Corn-Cracker» for å være en nødvendighet for å få til god pakking, konservering og fôrutnyttelse av helsæden. Tidligere undersøkelser fra både Sverige og Norge viser derimot at en kan pakke helsæden i rundballer, selv om resultatene fra Trøndelag har vist litt svak konservering. Rundballepressing er en fleksibel og vanlig høstemetode for gras. Utbredelsen til rundballepressene gjør den til et interessant høsteutstyr for helsæd. Vi ønsket derfor å undersøke følgende målsetninger: Hovedmål: Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Produsere helsæd av god hygienisk kvalitet under midtnorske forhold, for kostnadseffektiv optimalisering av fôret til høytytende melkekyr. Undersøke hvorvidt ulike rundballeprinsipp er egnet til produksjon av helsæd av god hygienisk kvalitet. Undersøke hvordan 2 ulike ensileringsmidler påvirker hygienisk kvalitet i helsæd. Formidle resultat og søke om hovedprosjekt gjennom Norges forskningsråd og evt. andre større finansieringskilder, i samarbeid med nasjonale samarbeidspartnere. 2
Bakgrunn. I 2012 ble det etablert et demofelt på Gjølme i Orkdal kommune. Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag etablerte feltet i samarbeid med Meland/Skjenald Samdrift DA, Orkel, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Fôrutvikling. Det ble sett på hvordan 2 ulike høstelinjer og ensileringsmidler påvirker kvaliteten til kornhelsæd. Høstelinjene og ensileringsmiddel som ble testet ut var: Tabell 1. Forsøksledd demonstrasjonsfelt 2012. Høstelinje Vanlig slåmaskin og kombipresse Finsnitter og «maispresse» (Kompaktor) Ensileringsmiddel Ensil pluss Melasse Uten tilsetning Ensil pluss Melasse Uten tilsetning Resultatene fra feltet bekrefter tidligere forsøksresultater. Det er mulig å høste kornhelsæd med vanlig høstlinje for rundballer. Finsnitting og økt pakking gjennom kompaktoren synes å gi mindre mugg og bedre opptaksindeks, men tilsetting av ensileringsmiddelet Ensil pluss har gitt vel så stor effekt. Denne effekten skyldes trolig innholdet av propionsyre i ensileringsmiddelet. Opptaksindeks Gjærsopp 95 8 90 85 80 75 Uten finsnitting Med finsnitting 6 4 2 Uten finsnitting Med finsnitting 70 Ensil + Melasse Uten tilsetning 0 Ensil + Melasse Uten tilsetning Figur 1 og 2: Ensileringsmiddelet Ensil + har hatt positiv effekt på opptaksindeks og gjærsopp Den positive effekten til propionsyra var så interessant at vi ønsket å se nærmere på bruk av ensileringsmiddel ved pakking av helsæd i rundball. Høsten 2012 ble det derfor levert inn søknad til Regionalt forskningsfond Midt-Norge om støtte til kvalifiseringsprosjektet «Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge». 3
Metode og gjennomføring I vekstsesongen 2013 ble det lagt ut 3 felt med storskaladyrking av helsæd i kommunene Trondheim, Ørland og Orkdal. Alle feltene ble innsådd med vårhvete Bjarne, høstet med vanlig slåmaskin og pakket i rundballer med 8 lag plast. Feltene skulle høstes ved deigmodningsstadiet. Deigmodningsstadiet defineres på det tidspunkt at kornet er blitt deigaktig som fast brøddeig, kjernen kan klemmes fast mellom 2 fingre. Øvre tredel av strået vil fortsatt være grønnlig, men nederste 2/3 har blitt gult. I Zadoks skala beskrives deigmodningsstadiet i intervallet 80-89, og høsting på tidlig deigmodning anbefales (Zadoks 80-83). Ved dette stadiet er det dannet stivelse i kornet. Bilde 1: Vårhvete Bjarne på deigmodningsstadiet. Det ble testet ut 2 ulike ensileringsmidler og det ble presset rundballer uten ensileringsmiddel for å ha noe å måle resultatene mot. Rundballepresse med fastkammer (Orkel GP 1260) ble brukt på alle feltene. På Ørlandet ble det i tillegg testet ut en rundballepresse med variabelkammer (Feraboli Sprinter 165). Det ble ikke testet ut ensileringsmiddel i kombinasjon med denne pressa da den manglet doseringsutstyr. Tabell 2. Forsøksledd Forsøksledd Rundballepresse Ensileringsmiddel 1 Fastkammer (Orkel GP1260) Uten tilsetning 2 Fastkammer (Orkel GP1260) Ensil + 3 Fastkammer (Orkel GP1260) Ensil Ekstra 4* Variabelkammer (Feraboli Sprinter 165) Uten tilsetning * Forsøksledd 4 ble kun brukt på Ørlandet 4
Resultater Avlingene varierte fra 370 695 kg TS/daa (Tabell 4). Resultatene viser dels lave avlinger og store avlingsvariasjoner mellom feltene. Dette skyldes trolig den sene våren med dyp tele som lå lenge, og en sommer med generelt svake vekstvilkår for korn. Feltet på Leinstrand i Trondheim ga lavest avling med 370 kg TS/daa. Dette var samtidig feltet som ble innsådd tidligst (15.05.13), og som ble høstet ved høyeste utviklingstrinn. Våren 2013 lå telen uvanlig lenge, og det utelukkes ikke at dette feltet ble innsådd mens det fremdeles var tele under plogsjiktet. Værstasjonen (VIPS) på Skjetlein (1,5 km i luftlinje) viste 15.05.13 en midlere jordtemperatur ved 20 cm dybde på 5 C. Telen var nettopp tinet i plogsjiktet. Rundballene fra variabelkammerpressene har i snitt gitt 44 % tyngre rundballer, enn ved fastkammerpresse. Variabelkammerpressen gir tydeligvis bedre pakking, men den har ikke gitt statistisk sikkert utslag på fôrkvaliteten. Tabell 3. Avlingsnivå på forsøksfeltene. Kommune Feltvert Daa Utv.trinn (Zadoks) Avling (Kg TS/daa) Stivelse (g/kg TS) Trondheim Inge Skjetlein 9,6 80-83 370 46 Orkanger Meland/Skjenald Samdrift 11,2 78-82 695 50 Ørlandet Era Samdrift 22,0 78-82 491 62 Stivelsesinnholdet varierte fra 48 75 g/kg TS, også dette er lave verdier. Ved høsting av feltene ble plantenes utviklingstrinn vurdert visuelt til tidlig deigmodningsstadie på samtlige felt. Selv om feltene ble individuellt vurdert, så kan det ha vært variasjoner innad på feltene. De lave stivelsesverdiene kan skyldes vanskelig vekstsesong og/eller at feltene ble høstet litt tidlig. Bilde 2: Helsæd pakket i rundball. Gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet synes å være bra på samtlige ledd. Tilsetning av ensileringsmiddel har gitt små utslag på analysene, men det er signifikant effekt på råprotein, melkesyre, eddiksyre og ammoniakk-n. Sommeren 2013 var forholdsvis varm og tørr, og helsæden ble høstet etter en lengre godværsperiode. Effekten av ensileringsmiddel ville trolig vært større under mer fuktige forhold. 5
Tabell 4. Analyseresultater. Fastkammer Variabelkammer Uten tilsetning Ensil + Ensil Ekstra Uten tilsetning Tørrstoffprosent 37 42 43 31 Råprotein (g/kg TS) 106 93 97 93 NDF (g/kg TS) 519 517 525 544 Stivelse (g/kg TS) 57 48 51 75 Melkesyre (g/kg TS) 48 29 36 45 Eddiksyre (g/kg TS) 14 10 12 12 Ammoniakk N (g/kg N) 63 51 59 58 Gjærsopp (log cfu/g) 2,5 2,4 3,5 2,5 Smørsyresporer (log cfu/g) 1,4 1,2 1,3 1,3 Konklusjon Ved deigmodningsstadiet kan helsæd høstes og ensileres i rundball uten tilsetting av ensileringsmiddel, så fremt høsteforholdene er gode og pressing og pakking blir utført forskriftsmessig. Tilsetning av ensileringsmiddel øker fôrkvaliteten. Etter en varm og forholdsvis tørr sommer var effekten av ensileringsmidlene noe lavere enn ventet. Ensil + har et høyt innhold av maursyre og har vist en positiv effekt på gjæringskvalitet med lavere verdier av melkesyre og ammoniakk. Ensil Ekstra er et konserveringsmiddel som skal egne seg ved høye tørrstoffverdier, og skal motvirke fremvekst av mugg og andre mikroorganismer. Det har et lavere innhold av maursyre, men et langt høyere innhold av propionsyre enn Ensil +. Analyseresultatene gir ikke utslag på mugg på noen av forsøkleddene, og vi kan således ikke finne noen virkning. Ensil Ekstra synes derimot å ha gitt en positiv effekt på innholdet av gjær og smørsyresporer. Vegen videre Interessen for dyrking av helsæd synes å være økende regionalt og nasjonalt i prosjektperioden. Det er fremdeles behov for å bringe fram ny kunnskap om dyrking, konservering og utnytting av helsæd i melkeproduksjonen. Det lykkes ikke i dette prosjektet å dyrke helsæd med høyt stivelsesinnhold til tross for at plantene ble vurdert til å ha nådd deigmodningsstadiet. Resultatene fra dette forprosjektet viser at det er behov for større forståelse for hvordan høstetidspunktet påvirker kvaliteten. Vi erfarte også en del drysstap ved pakking av helsæd i rundball. En uttestesting av høsteutstyr som gir mindre drysstap ville også vært verdifullt å se nærmere på. Økende interesse i næringen for temaet, og behovet for ny kunnskap gjør et større hovedprosjekt aktuelt. Prosjektets styringsgruppe ønsker å gå videre med søknad om støtte til hovedprosjekt med oppstart i 2015. 6