Naturundersøkelser langs nordenden av Ulvenvann i Asker og Lier i forbindelse med ny gang- og sykkelvei Kjell Magne Olsen Stiftelsen BioFokus, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Notat 14. september 2016 Oppdraget gikk ut på en kartlegging av flora, sekundært også fauna, langs en strekning av Drammensveien (fra Drammensveien 1012 til Lier kommunegrense), langs bekken fra Padderudvann (opp til der bekken kommer ut av rør) og langs bredden av Ulvenvannet (mellom Drammensveien 300 og utløpet av Grobruelva) (se undersøkelsesområde inntegnet med blå strek på kartet nedenfor). Området ble besøkt av undertegnede 30. august 2016 (og på nytt et svært kort besøk 3. september 2016). Flora ble notert for fire delområder, og det ble samlet en del insekter og andre invertebrater flere steder i området. Det ble, etter avtale, ikke gjort undersøkelser i selve Ulvenvann, ei heller i selve bekken fra Padderudvann. Data fra undersøkelsene legges inn i BioFokus database, som er direkte knyttet opp mot Artskart. Deler av området er sterkt menneskepåvirket, mens andre deler har mer naturlig og opprinnelig vegetasjon og terrengformer. Østre deler av området, langs Drammensveien i Asker kommune, er sterkt påvirket, med veiskjæring på innsiden av veien og fylling ned mot Ulvenvannet på utsiden. 1) Deler av området på innsiden av veien er også hage og oppkjørsel i tilknytning til Drammensveien 1009, 1013 og 1015. Langs innsiden av veien her står delvis noe stedegen flora, men også en lang rekke fremmedarter, som hvitsteinkløver, skvallerkål, kanadagullris, sølvarve, en ubestemt floks (Phlox sp.), en ubestemt rips (Ribes sp.) og hageeple. Ingen interessant vegetasjon, eventuelt med unntak av ask (VU), men denne opptrer her kun som busker og småtrær.
Nordsiden av Drammensveien til høyre. Langs sørsiden av Drammensveien i Asker kommune står også en del fremmedarter, som skvallerkål, taggsalat, pastinakk og en ubestemt asters (Aster sp.). Ask og alm (VU) står også her som busker og småtrær. Sørsiden av Drammensveien til høyre. Alt i alt er områdene langs veien i Asker kommune uten naturverdier. Det er viktig å legge merke til alle fremmedartene som finnes i området, og at det må tas hensyn til dette ved en eventuell omplassering av masser i forbindelse med anlegging av gang- og sykkelsti.
2) Langs nordsiden av Ulvenvannet i Asker kommune, nedenfor/utenfor fyllingen til Drammensveien, er det et bredt parti med fukteng, som gradvis går over i starreng og elvesnellebelte og åpent vann. Her står en del mer eller mindre vanntilknyttet vegetasjon, som mjødurt, hegg, gråor, vassrørkvein, spisslønn, skogsivaks, fredløs, vasshøymol, slyngsøtvier, slakkstarr, engminneblom, gulldusk, gråselje, elvesnelle, sverdlilje, sjøsivaks, klourt, skjoldbærer, flaskestarr, hesterumpe, gulfrøstjerne, sennegras, strandrør, skogselje, myrmaure og bekkekarse. Denne delen ligger allerede innenfor et eksisterende naturtypeområde (Ulven-/Verkens-/Nordvannet, BN 00047851; verdi B). Det ses ingen grunn til å endre status på dette området (områdegrensen er trukket helt opp til Drammensveien, og om noe skulle endres, så kunne det i tilfelle være å trekke grensen ned til bunnen av vei fyllingen). Delområde 2, nordenden av Ulvenvann i Asker kommune. 3) Oppover langs bekken fra Padderudvann, som danner grense mellom Asker i Akershus i øst og Lier i Buskerud i vest, er det i hovedsak gråor-heggeskog i et nokså skarpt søkk, delvis også med en bratt bergvegg på østsiden. I feltsjiktet er det en del bregner og annen høy vegetasjon, som vendelrot og tysbast. Ask (VU) finnes også her, samt noe lind og spisslønn. Omtrent midtveis går et sauegjerde på tvers av dalen/bekken, men det er uvisst om det er aktiv beiting i området nå. Det ligger også noe gammeldags søppel oppover, særlig på vestsiden av bekken. Småfisk observert i bekken like nedenfor betongrøret. Gamle stubber av gran viser at det tidligere har vært andre forhold her. På granstubber står bl.a. issvullsopp og tjærekjuke. På østsiden av bekken, omtrent 50 m nord for Drammensveien, ble det fanget et eksemplar av sikaden Micantulina micantula (VU), sannsynligvis som ny for Buskerud. Nymfene lever på frøstjerne, som ikke ble funnet i dette området, men som finnes i delområde 3, ca. 100 m unna. I tillegg ble det funnet et par stankelbeinarter her som ennå ikke er publisert fra Norge, men som undertegnede også har funnet i andre fylker. Bekkesøkket mellom Ulvenvann og Padderudvann er fra tidligere kartlagt som naturtype (Padderudbekken, BN00047831, verdi B). Det ses ingen grunn til å endre status på dette området.
Delområde 3, bekken fra Padderudvannet. Micantulina micantula (VU) fra Vinjekilen i Bamble, Telemark. 4) Langs Ulvenvannet sørvestover fra Drammensveien 300 er det et bredt belte med starrsump og annen fuktighetskrevende vegetasjon, dominert av bl.a. elvesnelle i ytre deler. Andre arter er vasshøymol, sverdlilje, fredløs, istervier, vassrørkvein, mjødurt, myrhatt, bukkeblad, gråselje, flaskestarr, andemat, brei dunkjevle, gulfrøstjerne, skogsivaks, sløke, engminneblom, slyngsøtvier, krypsoleie, myrrapp, bekkeblom, mannasøtgras, springfrø, myrkongle, klourt, vassgro, lyssiv, langstarr og, ikke minst, en god bestand av dronningstarr (NT). I kanten av sauebeitet ved Nedre Stabekk står fremmedarten mongolspringfrø, og like på sørsiden av Grobruelvas utløp står en del kornell (alaska- eller sibirkornell). Denne delen ligger allerede innenfor et eksisterende naturtypeområde (Ulven-/Verkens-/ Nordvannet, BN 00047851; verdi B). Det ses ingen grunn til å endre status på dette området.
Delområde 4, sett mot Asker (over) og mot utløpet av Grobruelva i Lier (under).
Rødliste- og fremmedarter. Flere av artene har spredte forekomster, særlig langs Drammensveien, og det er ikke hensiktsmessig å koordinatfeste alle disse. De er kun knyttet til delområde 1 4. VU = såbar, NT = nær truet, LC = livskraftig, SE = svært høy risiko, HI = høy risiko, PH = potensielt høy risiko, LO = lav risiko, NR = ikke reproduserende. Art Status Koordinat/delområde Ask VU 1, 2, 3 Alm VU 1 (sør for veien) Dronningstarr NT 59.818383, 10.350268 (4) Micantulina micantula VU 59.819571, 10.351433 (2) Skvallerkål LC 1 (begge sider av veien) Asters (Aster sp.) Avhengig av art 1 (sør for veien) Taggsalat PH 59.818748, 10.352477 (1, sør) Pastinakk (formodentlig villpastinakk) LO 1 (sør for veien) Hvitsteinkløver SE 1 (nord for veien) Kanadagullris SE 1 (nord for veien) Gravbergknapp SE 59.818829, 10.352522 (1, nord) Filtarve SE 1 (nord for veien) Floks (Phlox sp.) Avhengig av art 1 (nord for veien) Rips (Ribes sp.) Avhengig av art 1 (nord for veien) Hageeple SE (NR) 1 (nord for veien) Mongolspringfrø SE 59.818066, 10.349358 (4) Kornell (alaska- eller sibir-) SE/HI 59.817467, 10.349886 (nær 4) Gravbergknapp (SE) og dronningstarr (NT). Det er i oppdragsbeskrivelsen antydet noe om utfylling i strandsonen, og et ønske om info om sårbarheten i disse områdene, samt ønske om eventuelle forslag til avbøtende tiltak. Generelt er strandsonen, her forstått som helofyttbeltet og de mer eller mindre tørre områdene i helofyttbeltets umiddelbare nærhet, svært artsrike områder som er både oppvekstområde og levested (herunder fødesøksområde i hele eller deler av livssyklusen) til svært mange ferskvannstilknyttede arter. Disse må derfor i størst mulig grad få ligge i fred. Ulvenvann er i tillegg spesielt rik, delvis på grunn av det store kalkinnholdet i berggrunnen rundt og i selve vannet, og det gjør at disse områdene er ekstra viktige å ta vare på. Det er allerede betydelige deler av Ulven-, Verkens- og Nordvannets bredder som er sterkt modifisert, og de resterende delene øker stadig i viktighet. Dermed må det i hvert fall på det sterkeste frarådes å gjøre inngrep i delområde 4, dvs. det store fuktengarealet mellom Drammensveien 300 og Grobruelvas utløp. Sannsynligvis vil en så sterkt som mulig begrenset utfylling i tilknytning til allerede eksisterende fylling nedenfor Drammensveien i Asker kommune ikke ha veldig betydelige konsekvenser. Oppsummering: Nærområdene langs Drammensveien i Asker kommune innehar ingen vesentlige naturverdier, og her vil en gang- og sykkelsti, både på sør- og nordsiden av veien, ikke ha store konsekvenser for biologisk mangfold (forutsatt at en eventuell fylling på sørsiden gjøres så minimal som mulig). Det er imidlertid viktig å ta hensyn til alle svartelisteartene som nå finnes i dette området. Arealene langs bekken fra Padderudvannet må få ligge i fred, og det samme gjelder i høyeste grad fuktengområdene mellom Drammensveien 300 og Grobruelva.